12 Lovens virkning på Svalbard

12.1 Svalbard

12.1.1 Gjeldende rett

Fra hundelovens forarbeider, Ot.prp. nr. 48 (2002–2003) side 213, fremgår det at «loven vil bare gjelde for Svalbard dersom Kongen fastsetter det særskilt. Det kan bestemmes at bare visse bestemmelser skal gjelde der, og at vedtak etter loven skal treffes av andre instanser – særlig Sysselmannen [Sysselmesteren] – enn loven angir.»

Bestemmelsen lyder:

§ 29 Svalbard

Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold, herunder at forskrifter og enkeltvedtak etter loven skal kunne vedtas av andre instanser enn ellers.

Det har ennå ikke blitt fastsatt en forskrift med hjemmel i hundeloven § 29.

12.1.2 Behovet for lovendring

Hundehold på Svalbard har utviklet seg, og hundeholdet har økt blant annet som følge av den økende turistnæringen. Lokalstyret på Svalbard har påpekt at da hundeloven ble vedtatt var det en forutsetning at lokale regler om hundehold skulle gis med hjemmel i hundeloven og ikke i politivedtekter. Siden hundeloven ikke er gjort gjeldende på Svalbard hersker det usikkerhet rundt adgangen til å regulere hundehold. Båndtvang er imidlertid fastsatt med hjemmel i Svalbardmiljøloven § 35 og Svalbardloven (lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard) § 4.

12.1.3 Forslaget i høringsnotatet

Hjemmelen til å fastsette særskilt forskrift for hold av hund på Svalbard etter hundeloven § 29 er ikke tatt i bruk, og hundeloven har per i dag ikke virkning på Svalbard. Departementet ser at det kan være hensiktsmessig at forhold som regulerer sikkerhetsaspektet knyttet til hundehold også på Svalbard blir regulert i hundeloven. Dersom hundeloven får virkning på Svalbard, vil Sysselmesteren kunne forebygge problematiske hundehold med opptrappende virkemidler.

Dagens regulering av hold av hund på Svalbard omfatter båndtvangsbestemmelser i forskrift 28. juni 2002 nr. 651 om båndtvang for hund på Svalbard som er gitt med hjemmel i Svalbardmiljøloven § 35 og Svalbardloven (lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard) § 4. Forskriftens formål er etter § 1 å beskytte mennesker og fauna på Svalbard mot hund som går løs. Etter forskrift om båndtvang for hund på Svalbard § 2 er det helårs båndtvang for polarhunder, og båndtvang fra 15. mai til 15. august for andre hunderaser. Etter forskriftens § 5 kan Sysselmesteren kreve avlivet, eller selv avlive, hund som går løs i strid med bestemmelsene i forskriften, eller dersom de representerer fare for mennesker eller dyr på Svalbard.

Departementet foreslo å la hundeloven § 29 bli stående uten endringer ved den pågående lovrevisjonen, og senere fastsette forskrift om hold av hund på Svalbard med særskilte regler som er tilpasset de stedlige forhold.

Et høringsforslag vil bli utarbeidet i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet og aktører på Svalbard. Det inviteres i denne høringen til å gi innspill om hva som bør reguleres i en særskilt forskrift om hundehold på Svalbard.

12.1.4 Høringsinstansens innspill

Sysselmesteren på Svalbard vurderer det som hensiktsmessig med en egen forskrift i medhold av hundeloven der det både kan inntas bestemmelser direkte fra loven, samt egne bestemmelser særskilt tilpasset de lokale forholdene på Svalbard. Hvilke bestemmelser som konkret skal inntas i en slik forskrift vil vi måtte komme tilbake til, men det vil blant annet være naturlig å innta de bestemmelser om båndtvang som i dag er regulert gjennom forskrift i medhold av svalbardmiljøloven § 35.

Sysselmesteren er også åpen for at det i en slik forskrift kan gis myndighet til Longyearbyen lokalstyre i samme utstrekning som kommuner er gitt myndighet gjennom loven på fastlandet når det gjelder utarbeiding av egen forskrift av hensyn til ro og orden jf. hundeloven § 11.

Mattilsynet anbefaler at det blir fastsatt en egen hundeforskrift for Svalbard, som erstatter forskrift 28. juni 2002 nr. 651 om båndtvang for hund på Svalbard. Mattilsynet ønsker at regelverket om dyr på Svalbard blir mest mulig likt tilsvarende regelverk på fastlandet. Forskriften bør inneholde alle relevante bestemmelser fra hundeloven med noen særlige tilpasninger for Svalbard.

12.1.5 Departementets vurderinger

Departementet fastholder at regulering av hundelovens virkning på Svalbard fastsettes i forskrift. Departementet ser imidlertid at det er mer naturlig at forskriftshjemmelen tas inn i endringsforslagets § 1 a om lovens geografiske virkeområde.

Departementet foreslår at forskriftshjemmelen flyttes til § 1 a og at § 29 derved oppheves. Det vises til omtale av § 1 a under punkt 5.2.