14 Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet har ikke kvantifisert politiets ressursbruk knyttet til håndheving av nåværende lov. Det kan derfor være vanskelig å kvantifisere endringer i ressursbruk.

Departementet mener likevel at ved å tydeliggjøre bestemmelser om opptrappende virkemiddelbruk, og ved å klargjøre skjønnsmessige begreper bør dette kunne medføre enklere saksbehandling for politiet. Dette kan føre til at politiet må, eller vil, fatte flere vedtak for mindre overtredelser av loven for å kunne forebygge større hendelser. Forebyggende tiltak vil imidlertid også kunne redusere behovet for å bruke avliving som virkemiddel. Avlivingsvedtak er av erfaring ofte resurskrevende siden hunden må tas i forvaring og det er høy sannsynlighet for at svært mange av vedtakene påklages. Ved å fatte mindre inngripende vedtak på et tidligere tidspunkt kan man redusere ressurser til klagebehandling og rettslig prøving.

Politiet viser til at nye virkemidler også vil kunne medføre økt ressursbruk både knyttet til kompetanseutvikling og saksbehandling. Departementet er enig i at det vil kunne kreve mer i en overgangsfase, men tenker at gode veiledere og maler vil gjøre det enklere å ta disse virkemidlene i bruk.

Dersom andre enn politiet får myndighet til å føre tilsyn med etterlevelsen av båndtvangsbestemmelser og å utstede overtredelsesgebyr, vil disse myndighetene få økt ressursbruk. Slik myndighet vil ikke bli delegert i loven, men i forskrift.

For hundeholderen vil kompetansekravet kunne representere en kostnad knyttet til kurs eller andre kompetansetiltak. Men siden dyrevelferdsloven allerede har et kompetansekrav anser departementet at dette ikke vil være en vesentlig kostnadsøkning.

Departementet tar også sikte på å utarbeide en veileder til støtte for både politiet, kommuner, statsforvalter og hundeholdere.