12 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til lov om gjennomføring av tilleggsavtale mellom Norge og USA om forsvarssamarbeid av 16. april 2021 (forsvarssamarbeidsloven)

Til § 1

Bestemmelsen lovfester personlige skattefritak som følger av SDCA artikkel XVII nr. 2 og 3, skattefritak for virksomheter og organisasjoner som følger av SDCA artikkel XXI nr. 3, og skattefritak for amerikanske kontraktører som følger av SDCA artikkel XXVI nr. 2 annet til fjerde punktum. Siden det i lovteksten bare er henvist til avtalen, må man gå til avtaleteksten for å få svar på de spørsmål som skattefritakene kan reise og for å avklare rekkevidden av fritakene. Verken hensynet til private parter eller andre skulle her tilsi at det trengs en mer detaljert regulering i loven.

Til § 2

Bestemmelsen fastsetter unntak fra arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og ferieloven for amerikanske kontraktører i den grad bestemmelser i eller i medhold av disse lovene ikke er forenlige med de amerikanske styrkenes militære behov.

Unntaket retter seg mot amerikanske kontraktører som definert i SDCA artikkel II nr. 4. Dette er rettssubjekter som verken er stiftet eller til vanlig hjemmehørende i Norge i henhold til norsk lov. Videre vil deres arbeidstakere verken være norske statsborgere eller til vanlig bosatt i Norge. Disse rettssubjektene vil være til stede på norsk territorium i henhold til kontrakt eller underkontrakt med det amerikanske forsvarsdepartementet for å levere varer og tjenester i forbindelse med aktiviteter i henhold til SDCA. En amerikansk kontraktør kan dermed komme fra et hvilket som helst land utenfor Norge, og kommer ikke nødvendigvis fra USA.

Med amerikanske styrker menes de amerikanske væpnede styrkene som er til stede på norsk territorium. Begrepet «amerikanske styrker» er definert i SDCA artikkel II nr. 1 og 2 og forstås som enheten som omfatter både de væpnede styrkene og det sivile elementet av disse. Begrepet «styrke» i SDCA artikkel II nr. 2 har samme innhold som begrepet «styrke» i NATO SOFA artikkel 1 nr. 1, som viser til personell tilhørende land-, sjø- eller luftstridskrefter når personellet i tjenesteøyemed oppholder seg på en annen kontraherende parts territorium. Det er dermed de amerikanske styrkenes militære behov i Norge det må tas utgangspunkt i og ikke det som kan være militære behov for amerikanske styrker i USA eller i andre allierte land.

Militære behov som begrunner nødvendige unntak fra norsk arbeidsrett kan eksempelvis være knyttet til operative eller sikkerhetsmessige hensyn de amerikanske kontraktørene bidrar til, har ansvar for eller inngår i. Det kan for eksempel være behov for å opprettholde eller etablere korte klartider på personell og materiell, behov for å få gjennomført tidskritiske arbeidsoppgaver i tilknytning til vedlikehold, øvelse og trening, logistikk, mottak og klargjøring av materiell og personell, samt behov for kontinuerlig bemanning av for eksempel sambandssystemer og lignende. Dette er behov som kan medføre at for eksempel arbeidstidsregler, hvilebestemmelser, regler om permisjon eller ferie ikke kan respekteres fullt ut, for eksempel i forbindelse med øvelse og trening. Det vil bero på en konkret vurdering i det enkelte tilfelle hvorvidt unntak er nødvendig.

For øvrig kan det nevnes at også visse deler av Forsvaret og virksomhet i tilknytning til Forsvarets øvingsvirksomhet er unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser. For eksempel er feltmessig øvingsvirksomhet som har til hensikt å øve Forsvaret i å kunne virke effektivt i en krise eller krigssituasjon unntatt arbeidsmiljølovens bestemmelser etter § 3 i Forskrift av 16. desember 2005 nr. 1567 om unntak fra arbeidsmiljøloven for visse typer arbeid og arbeidstakergrupper.

Til § 3

Bestemmelsen fastsetter at erstatningskrav og administrative sanksjoner som oppstår innenfor rammene av NATO SOFA artikkel VIII nr. 5 og SDCA artikkel XV skal avgjøres med utgangspunkt i disse avtalebestemmelsene som skal gjelde som norsk lov.

Siden det i lovteksten kun er vist til de aktuelle bestemmelsene i avtalene må man gå til avtaletekstene for å få svar på eventuelle spørsmål bestemmelsene reiser. Det er Forsvarsdepartementet eller Forsvaret som er ansvarlige for å behandle eventuelle krav og hverken hensynet til private parter eller andre skulle her tilsi at det trengs en mer detaljert forklaring i loven.

SDCA artikkel XV viser til at eventuelle erstatningskrav eller administrative sanksjoner som knytter seg til handlinger eller unnlatelser foretatt i forbindelse med utføring av tjenesteplikter av medlemmer av de amerikanske styrkene og det sivile elementet, skal rettes mot norske myndigheter og behandles i samsvar med bestemmelsene i NATO SOFA artikkel VIII. NATO SOFA artikkel VIII har et stort virkeområde, og det er NATO SOFA artikkel VIII nr. 5 som er den aktuelle bestemmelsen for å behandle krav som knytter seg til handlinger eller unnlatelse i tjeneste som forårsaker skade på en tredjeperson. NATO SOFA artikkel VIII nr. 5 bokstav a viser til at krav «skal inngis, vurderes og gjøres opp eller pådømmes i samsvar med de lover og bestemmelser som i mottakerstaten gjelder om krav som oppstår ved dens egne væpnede styrkers virksomhet». Norske myndigheter skal med andre ord behandle kravene i samsvar med alminnelig erstatningsrett.

Med administrative sanksjoner forstås den type krav som ilegges av offentlige myndigheter, som offentlig ilagte overtredelsesgebyrer. Dersom medlemmer av den amerikanske styrken og det sivile elementet på grunn av handlinger eller unnlatelser foretatt i forbindelse med utføring av tjenesteplikter blir ilagt administrative sanksjoner skal også slike krav rettes mot og behandles av norske myndigheter, på samme måte som erstatningskrav.

Til § 4

Bestemmelsens første ledd lovfester SDCA artikkel VI nr. 3.

Bestemmelsens andre ledd gjengir ordlyden i SDCA artikkel VI nr. 3 i norsk versjon. Forpliktelsen som loven gjennomfører, beror på en fortolkning av den avtaleteksten, basert på folkerettslige prinsipper om avtaletolkning.

Utgangspunktet er at norske myndigheter har ansvaret for å ivareta sikkerheten til amerikansk personell, materiell og informasjon under avtalen i Norge, og det er norske styrker som vil stå for bevoktningen av ytre perimeter. Innenfor militære deler av omforente områder får imidlertid amerikanske styrker i henhold til bestemmelsen en forsterket og mer eksplisitt rett til å forsvare sitt personell, materiell og oppdrag, sammenlignet med det som følger av gjeldende rett (NATO SOFA og forskrift om militær politimyndighet). Omforente områder vil ved ikrafttredelsen av avtalen og lovforslaget kun omfatte områder som allerede er militært område.

SDCA artikkel VI nr. 3, som lovforslaget foreslår å gjennomføre i forsvarssamarbeidsloven § 4, vil blant annet innebære at amerikanske styrker kan fastsette og håndheve adgangs-, utstyrs- og atferdsbegrensninger, og foreta nødvendige og forholdsmessige fysiske tiltak for å forsvare styrker, områder og materiell i tilfelle av et fysisk angrep mot disse. Sistnevnte vil inkludere nødvendig og forholdsmessig fysisk maktbruk til avverging av et pågående angrep. En eksemplifisering av disse beføyelsene er inntatt i bestemmelsens tredje ledd. For en mer spesifikk omtale av beføyelsene amerikanske styrker gis i medhold av SDCA artikkel VI vises det til punkt 8.4.2.

I forbindelse med sikkerhetstiltak innenfor militært område rettet mot enkeltpersoner, vil alminnelige makteskaleringsprinsipper ligge til grunn. Dette innebærer at det vil skje en trinnvis makteskalering, som typisk vil medføre at den enkelte først får advarsler ved det ytre perimeteret av det militære området i form av tilgangskontroll, inngjerding, skilting og/eller muntlige advarsler som tydeliggjør at vedkommende ikke har adgang, før SDCA artikkel VI nr. 3 kommer til anvendelse, og før det vil kunne bli aktuelt, eksempelvis, å bruke fysisk makt for å holde inntrengere tilbake i påvente av norsk militærpoliti eller politi.

Departementet foreslår at omforente områder fastsettes i forskrifts form. Departementet foreslår også en forskriftshjemmel dersom det skulle vurderes som hensiktsmessig å forskriftsregulere nærmere hvordan utarbeidelsen av sikkerhetsplaner etter SDCA artikkel VI nr. 2 skal organiseres og koordineres mellom relevante norske myndigheter, i sikkerhetsbestemmelsens siste ledd.

Til endringer i merverdiavgiftsloven

Til ny § 3-33

Det fastsettes en ny bestemmelse i merverdiavgiftsloven, § 3-33, som gir Finansdepartementet hjemmel til å treffe enkeltvedtak om unntak fra loven ved omsetning av varer og tjenester fra næringsdrivende som ikke har forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet til militære enheter fra USA.

Næringsdrivende og offentlig virksomhet skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak som er omfattet av loven, til sammen har oversteget 50 000 kroner i en periode på tolv måneder, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1 første ledd. Registreringsplikten gjelder også næringsdrivende som ikke har forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet, jf. merverdiavgiftsloven § 2-1 syvende ledd. Det innebærer at en amerikanske kontraktør som har omsetning og uttak som er omfattet av loven og som overstiger beløpsgrensen, i utgangspunktet plikter å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret.

SDCA artikkel XXVI nr. 1 andre punktum bestemmer at amerikanske kontraktører som utelukkende leverer varer og tjenester til den amerikanske styrken, skal være fritatt for de registreringsplikter som i utgangspunktet følger av merverdiavgiftsreglene.

Departementet foreslår at fritaket for registreringsplikt i Merverdiavgiftsregisteret gjennomføres ved at det gis en unntaksbestemmelse i merverdiavgiftsloven kapittel 3. Dette vil sikre at aktører som har annen, avgiftspliktig omsetning, på vanlig måte blir registreringspliktig for denne. Departementet påpeker at unntak fra merverdiavgiftsloven utgjør et systembrudd og kan skape uønskede vridninger i økonomien. Videre gir det økt fare for omgåelser og følgelig et økt kontrollbehov. For å sikre myndighetene kontroll over praktiseringen av unntaksbestemmelsen, foreslår departementet at det gis en ny § 3-33 i merverdiavgiftsloven, der departementet gis myndighet til å treffe enkeltvedtak om unntak fra loven ved omsetning av varer og tjenester fra amerikanske kontraktører til den amerikanske styrken. Departementet antar at omfanget av dispensasjonssaker vil bli såpass begrenset at det er håndterbart å administrere en ordning med dispensasjon, men vil følge med på utviklingen og vurdere behovet for en generell unntaksbestemmelse.

Til endringer i straffeprosessloven

Til ny § 4 c

Det vises til omtalen i kapittel 10. Det inntas en hjemmel i straffeprosessloven for å klargjøre at Kongen kan fastsette nærmere bestemmelser i forskrift om gjennomføring av avtalens bestemmelser om jurisdiksjon og varetekt («custody»).