7 Rettskrav
7.1 Gjeldende rett
Sivilrettslige krav som oppstår som konsekvens av en tjenestehandling utført av et medlem av en militær styrke eller sivilt element behandles etter reglene i NATO SOFA artikkel VIII. Reglene som omhandler sivilrettslige krav i NATO SOFA er en folkerettslig forpliktelse som ikke er gjennomført i norsk rett gjennom lov eller forskrift.
NATO SOFA artikkel VIII har et svært vidt anvendelsesområde. Nummer 1–4 omhandler de kontraherende parters, statspartenes, erstatningsansvar overfor hverandre. Statspartene frasier seg krav ved skade på eiendom som er eid og brukt av de militære styrkene når skaden knytter seg til en tjenestehandling. Det oppstilles også en fordelingsnøkkel som forholdsmessig fordeler utgiftene mellom senderstat og mottakerstat ved skade på annen statseiendom, når den erstatningsberettigede handlingen er utført i tiknytning til utførelsen av offisielle tjenesteplikter.
NATO SOFA artikkel VIII nr. 5 regulerer senderstatens og mottakerstatens ansvar for skade på tredjepart som oppstår som resultat av en tjenestehandling. Bestemmelsen oppstiller regler om behandling av krav som tredjepersoner måtte ha mot senderstaten på grunn av skade oppstått under utførelse av tjeneste. Den erstatningsberettigede må henvende seg til norske myndigheter via Forsvarsdepartementet, som er ansvarlig for å innfri berettigede krav, fastlagt etter normale erstatningsrettslige regler. Norske myndigheter krever etter dette en forholdsmessig regress fra senderstatens myndigheter. I praksis betyr dette at tredjepersoner i Norge vil få dekket sine erstatningskrav uavhengig av om skadevolderen er en amerikansk soldat eller medlem av sivilt element. At en tredjeperson ikke kan rette kravet sitt mot skadevolder, men mot mottakerstaten, er et avvik fra alminnelig norsk erstatningsrett.
Nummer 6 og 7 oppstiller regler om ansvar for krav som kan oppstå som resultat av handlinger utenfor tjeneste. Reglene om behandling av krav som oppstår som resultat av handlinger utenfor tjeneste gjennomgås ikke nærmere her, da SDCA artikkel XV kun omhandler krav som oppstår i forbindelse med tjenestehandlinger.
NATO SOFA artikkel VIII nr. 5 i norsk språkversjon lyder som følger:
5. Erstatningskrav (bortsett fra kontraktsmessige krav og krav som går inn under denne artikkels punkt 6 og 7) som oppstår i anledning av handlinger eller unnlatelse[r] begått av et medlem av en styrke eller et sivilt element under utføringen av tjenesteplikter, eller som oppstår i anledning av hvilke som helst andre handlinger, unnlatelser eller hendelser som en styrke eller et sivilt element er rettslig ansvarlig for, og som innenfor mottakerstatens territorium medfører tap for tredjemann som ikke er kontraherende part, skal behandles av mottakerstaten i samsvar med følgende bestemmelser:
(a) Kravene skal inngis, vurderes og gjøres opp eller pådømmes i samsvar med de lover og bestemmelser som i mottakerstaten gjelder om krav som oppstår ved dens egne væpnede styrkers virksomhet.
(b) Mottakerstaten kan gjøre opp ethvert slikt erstatningskrav, og betaling av et omforent eller rettslig fastsatt beløp skal erlegges av mottakerstaten i landets egen valuta.
(c) Slik betaling hva enten den skjer på grunnlag av minnelig oppgjør eller avgjørelse truffet av mottakerstatens kompetente domstoler, og en endelig dom, avsagt av en slik domstol, som går ut på at betaling ikke skal ytes, skal være endelig og bindende for de kontraherende parter.
(d) Mottakerstaten skal underrette vedkommende senderstater om alle erstatninger som er betalt, og skal samtidig gi opplysning om alle enkeltheter i saken og gi forslag om fordeling av beløpet i samsvar med bokstav (e), (i), (ii) og (iii) nedenfor. Hvis svar ikke mottas innen to måneder, skal forslaget til fordeling ansees som godtatt.
(e) Utlegg til oppfyllelse av erstatningskrav i samsvar med bokstav (d) ovenfor samt denne artikkels punkt 2, skal fordeles mellom de kontraherende parter på følgende måte:
(i) Hvor bare én senderstat er ansvarlig skal det fastsatte eller idømte beløp fordeles slik at 25% belastes mottakerstaten og 75% belastes senderstaten.
(ii) Hvor mer enn én stat er ansvarlig for skaden, skal det fastsatte eller idømte beløp deles likt mellom dem; dog så at mottakerstaten, dersom den ikke er en av de ansvarlige stater, skal bidra med halvparten av hva hver av senderstatene betaler.
(iii) Hvor skaden er voldt av militære styrker tilhørende de kontraherende parter, og det ikke er mulig klart å henføre den til en eller flere av disse styrker, skal det fastsatte eller idømte beløp utlignes likt på vedkommende kontraherende parter; dog så at mottakerstaten, dersom den ikke er en av de stater hvis væpnede styrker har voldt skaden, skal bidra med halvparten av hva hver av senderstatene betaler.
(iv) Hvert halvår skal mottakerstaten sende vedkommende senderstater en oppgave over de beløp den har utbetalt i løpet av halvårsperioden i saker hvor den foreslåtte prosentvise fordeling er godtatt, med anmodning om refusjon. Refusjon skal ytes så snart som mulig og i mottakerstatens valuta.
(f) I saker hvor anvendelsen av bestemmelsene i dette punkts bokstav (b) og (e) ville skape alvorlige vanskeligheter for en kontraherende part, kan denne part anmode det Nordatlantiske Råd om å fastsette oppgjør etter andre retningslinjer.
(g) Et medlem av en styrke eller et sivilt element skal ikke gjøres til gjenstand for rettslig forfølgning til iverksettelse av en dom avsagt mot ham i mottakerstaten i saker som er oppstått i anledning av utføringen av tjenesteplikter.
(h) Unntagen for så vidt bokstav (e) i dette punkt får anvendelse på krav som går inn under denne artikkels punkt 2, skal bestemmelsene i dette punkt ikke gjelde for erstatningskrav som oppstår ved eller i forbindelse med et skips fart eller manøvrering, eller ved lasting, transport eller lossing av lasten når det ikke dreier seg om erstatningskrav i forbindelse med dødsfall eller skade på person hvor denne artikkels punkt 4 ikke får anvendelse.
7.2 Forslaget i høringsnotatet
I høringsnotatet punkt 4.3.2 foreslås det at erstatningskrav og administrative sanksjoner som oppstår innenfor rammene av SDCA artikkel XV og NATO SOFA artikkel VIII nr. 5 skal avgjøres med utgangspunkt i disse avtalebestemmelsene, og at avtalebestemmelsene skal gjelde som norsk lov.
Høringsnotatet viser til at SDCA artikkel XV omhandler krav som oppstår i forbindelse med tjenestehandlinger. Artikkelen viser til at kravene skal presenteres til norske myndigheter og behandles etter de aktuelle reglene i NATO SOFA artikkel VIII. Det vises til at det er tilsvarende regime som er gjeldende for erstatningskrav mot amerikansk personell etter SDCA artikkel XV nr. 1, som etter NATO SOFA artikkel VIII nr. 1 til 5.
I høringsnotatet vises det til at det følger av SDCA artikkel XV nr. 1 at medlemmer av de amerikanske styrkene og det sivile elementet ikke skal være gjenstand for «administrative sanksjoner». Dette forstås som den type krav som ilegges av offentlige myndigheter, eksempelvis offentlig ilagte parkeringsbøter eller andre offentlige overtredelsesgebyrer. Det antas at denne kategorien krav faller inn under «claims» slik det er definert i NATO SOFA artikkel VIII, og at presiseringen ikke medfører noen praktisk endring.
Det er for øvrig presisert i høringsnotatet punkt 4.3.2 at bestemmelsene i SDCA artikkel XV og NATO SOFA artikkel VIII ikke begrenser private tredjeparters rett til erstatning dersom alminnelige vilkår for erstatning er oppfylt. Den aktuelle tredjepersonen vil fortsatt ha rett til full erstatning med den forskjellen at kravet må rettes mot norske myndigheter. Dette medfører at en skadelidt tredjeperson må rette sitt krav mot mottakerstaten, og ikke direkte mot skadevolderen. Det vises i høringsnotatet til at et slikt avvik fra alminnelig erstatningsrett bør fremgå ved lov.
SDCA artikkel XV i norsk språkversjon lyder:
1. Medlemmer av de amerikanske styrkene, herunder det sivile elementet, skal ikke være gjenstand for sivile rettskrav eller administrative sanksjoner som følge av de nevnte medlemmenes handlinger eller unnlatelser foretatt i forbindelse med utføring av tjenesteplikter. De nevnte kravene kan framlegges for norske myndigheter og behandles i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i NATO SOFA.
2. I denne artikkelen menes med «sivilt element» alle personer, uavhengig av nasjonalitet eller bosted, som er arbeidstakere hos amerikanske myndigheter og i sin stilling utfører tjenesteplikter pålagt av amerikanske styrker, men skal ikke omfatte amerikanske kontraktører, norske kontraktører, eller arbeidstakere hos slike kontraktører, eller ikke-kommersielle organisasjoner, uavhengig av deres nasjonalitet eller bosted.
3. For å avgjøre om et mulig erstatningsansvar har oppstått som følge av en handling eller unnlatelse foretatt under utføring av tjenesteplikter av et medlem av de amerikanske styrkene, herunder det sivile elementet, skal en erklæring fra de rette amerikanske forsvarsmyndighetene på norsk territorium om at nevnte handling eller unnlatelse ble foretatt under utføring av tjenesteplikter, utgjøre et avgjørende bevis på dette faktum. Norske myndigheter har muligheten til å anmode om bekreftelse fra en overordnet amerikansk forsvarsenhet.
4. Det skal ikke avsies uteblivelsesdom mot eller treffes tiltak som er i strid med interessene til medlemmer av amerikanske styrker, herunder det sivile elementet, når deres tjenesteplikter eller behørig bemyndiget fravær midlertidig hindrer deres deltakelse i sivile rettsprosesser. Dersom disse bestemmelsene fører til en utilbørlig forsinkelse i sivile rettsprosesser, skal amerikanske forsvarsmyndigheter etter anmodning fra norske myndigheter umiddelbart informere om forventet returdato for medlemmet.
7.3 Høringsinstansenes syn
Amnesty International påpeker at dersom en tredjeperson blir påført skade som faller inn under SDCA art. XV, vil vedkommende få et eventuelt krav dekket av mottakerstaten (Norge), og ikke direkte av skadevolder, hvilket avviker fra alminnelig erstatningsrettslige regler. Siden bestemmelsen påvirker rettstilstanden til privatpersoner, støtter Amnesty at dette tas inn i gjennomføringsloven. Imidlertid foreslås det at avtaleteksten til dels transformeres til norsk lovspråk, slik at det fremkommer direkte av lovteksten at krav skal rettes mot norske myndigheter. Amnesty mener at dette er nødvendig siden NATO SOFA ikke er tilgjengelig på norsk, og at informasjon om hvordan en tredjepart skal forholde seg for å få fremmet et eventuelt erstatningskrav dermed vil være lite tilgjengelig for befolkningen.
Videre anbefaler Amnesty at partene i avtalen forplikter seg til å samarbeide for å fremskaffe nødvendige opplysninger innenfor de rammene som avtalen tillater for å fastslå ansvarsgrunnlag, siden det er vilkårene for erstatning i mottakerstatens erstatningslovverk som er avgjørende for om en tredjepart har krav på erstatning.
Generaladvokaten bemerker i forbindelse med innspill til SDCA artikkel XII annet ledd annet punktum, som omhandler jurisdiksjon i straffesaker, at det følger av bestemmelsen at Norge, på nærmere bestemte vilkår, kan trekke frafallet av førsteretten i «særlige tilfeller» som omfatter «spesielle omstendigheter». Generaladvokaten trekker frem at dette i praksis vil kunne innebære at i en eventuell sak der fornærmede er norsk og også har sivile rettskrav mot en amerikansk gjerningsperson, må dette trolig også vurderes i lys av kravet om at hendelsen faller inn under definisjonen av «særlige tilfeller». Til tross for at dette forhåpentligvis ikke vil dreie seg om et høyt antall saker, påpekes det her at det ikke kan:
«utelukkes at dette vil støte mot den alminnelige rettsfølelse om forfølgingen av slike enkeltsaker overlates til USA».
Videre fremgår det av høringssvaret at selv om Generaladvokaten mener at praktiske spørsmål knyttet til etterforskningen i enkeltsaker bør kunne løses etter SDCA artikkel XII nr. 6, antar Generaladvokaten likefremt at det kan oppstå praktiske utfordringer både med å fremme rettskrav for fornærmede som en del av en amerikansk prosess, samt å overta en sak der gjerningspersonen er i amerikansk varetekt under hele forfølgningen.
7.4 Departementets vurdering
Departementet viderefører forslaget i høringsnotatet ved å gjennomføre NATO SOFA artikkel VIII nr. 5 og SDCA artikkel XV i norsk rett, ved å innta en henvisningsbestemmelse i gjennomføringsloven § 3. Ved å ta inn en egen bestemmelse i loven, synliggjøres det at erstatningskrav fra tredjepersoner og administrative sanksjoner som angår amerikanske styrker og amerikanske styrkers sivile element skal behandles på en særskilt måte.
Departementet har vurdert det som nødvendig at bestemmelsen lovfester aktuelle bestemmelser både i NATO SOFA og SDCA. Begrunnelsen for dette er at SDCA artikkel XV bygger direkte på NATO SOFA artikkel VIII, med hensyn til materielle prosedyrer og beskrivelser. SDCA artikkel XV utvider virkeområdet for prosedyrene i NATO SOFA artikkel VIII, men vil ikke fungere som en selvstendig, frittstående bestemmelse. Departementet vurderer det som mest hensiktsmessig å gjennomføre bestemmelsen ved henvisning.
Departementet har også vurdert at en henvisningsbestemmelse gjør det mulig for borgerne å forutse sin rettsstilling, da gjennomføringsloven § 3 klart henviser til NATO SOFA artikkel VIII nr. 5 og SDCA artikkel XV, hvor det fremgår hvordan en tredjepart skal forholde seg for å få fremmet et eventuelt erstatningskrav. Det presiseres her at NATO SOFA finnes allment tilgjengelig også i norsk oversettelse.
Vedrørende Generaladvokatens høringsinnspill om hensynet til den alminnelige rettsfølelse og eventuelle utfordringer som kan tenkes å oppstå for fornærmede i potensielle straffesaker ved å fremme et eventuelt rettskrav som en del av en amerikansk prosess, fremholder departementet at i saker av en slik alvorlig karakter som beskrevet i dette høringsinnspillet, vil Norge ha mulighet for å beholde førsteretten til jurisdiksjon. Det er nettopp i slike tilfeller at dette unntaket kan vurderes. Også i alvorlige straffesaker der fornærmede er norsk og har et sivilt rettskrav mot en amerikansk gjerningsperson, og hvor Norge i henhold til avtalen frafaller førsteretten til jurisdiksjon, vil vedkommende uansett ha krav på full erstatning dersom vilkårene for erstatning er oppfylt. Departementet vurderer det ovennevnte derfor som en tilstrekkelig ivaretakelse av den alminnelige rettsfølelse.
Når det kommer til eventuelle praktiske utfordringer knyttet til det å overta en sak der gjerningspersonen er i amerikansk varetekt under straffeforfølgningen, som Generaladvokaten har tatt opp i sitt høringsinnspill, henviser departementet til at SDCA artikkel XII nr. 6 forplikter partene til gjensidig bistand og samarbeid under etterforskning. Det samme vil gjelde der bistand til å fremskaffe ytterligere opplysninger er påkrevd for eksempelvis å etablere erstatningsrettslig ansvarsgrunnlag, som Amnesty tar opp i sitt høringsinnspill. Avtalepartene har ved inngåelse av avtalen forpliktet seg til samarbeid vedrørende alle aspekter avtalen regulerer, og det gjelder også for disse typetilfellene.