4 Konstitusjonelle rammer

Det er særlig spørsmål knyttet til lovforslaget til gjennomføringslov § 4 (sikkerhetsbestemmelsen) som har foranlediget diskusjon om hvorvidt en kan benytte fremgangsmåten i Grunnloven § 26 for å inngå folkerettslig bindende avtale om å tillate at representanter for amerikanske myndigheter utøver myndighet på norsk territorium. For en mer utførlig redegjørelse for disse konstitusjonelle rammene vises det til samtykkeproposisjonen.

I tillegg bestemmer Grunnloven i § 25 tredje ledd at «[r]egjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av den sivile øvrighet». Selv om bestemmelsen i vesentlig grad kan sies å angå forholdet mellom Stortinget og regjeringen, har den, blant annet gjennom sin henvisning til legalitetsprinsippet, også en side mot det vern innbyggerne bør ha mot å bli utsatt for bruk av makt fra militære styrker. Bestemmelsen kan også sies å understreke betydningen av at maktbruk fra militære skjer innenfor klare rettslige rammer.

Lovforslaget til gjennomføringslov § 4 (sikkerhetsbestemmelsen) har også foranlediget spørsmål om kravet til hjemmel for å foreta inngrep overfor den enkelte, som følger av Grunnloven § 113. Dette drøftes nærmere i lovproposisjonens punkt 8.4.1 flg.