1 Proposisjonens hovedinnhold

Forsvarsdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i lov 19. juni 2020 nr. 77 om Etterretningstjenesten (etterretningstjenesteloven). Proposisjonen følger opp departementets høringsnotat av 27. juni 2022.

Overordnet er formålet med forslagene å styrke rettssikkerhetsgarantiene i etterretningstjenesteloven. I hovedsak foreslås at flere typer saker skal behandles og avgjøres av domstolen enn etter gjeldende rett. Forslagene om uavhengig kontroll i flere saker baserer seg på internasjonal rettsutvikling og fremmes for å ivareta Norges menneskerettslige og øvrige internasjonale forpliktelser.

For det første foreslår departementet å styrke reglene som skal ivareta pressens kildevern i etterretningstjenesteloven. Det foreslås et nytt grunnvilkår i loven kapittel 5 som innebærer at målrettet innhenting mot journalister som er omfattet av § 9-6 første ledd, eller målrettet innhenting der det er stor sannsynlighet for at innhentingen vil frembringe kildeidentifiserende opplysninger som omfattes av etterretningstjenesteloven § 9-6 første ledd, bare kan iverksettes etter tillatelse fra domstolen dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser. Forslaget om å innføre et nytt grunnvilkår er omtalt i proposisjonen punkt 4.5. I tillegg foreslår departementet at Etterretningstjenesten bare kan behandle opplysninger som kan identifisere en kilde etter § 9-6 første ledd dersom retten gir tillatelse til det. Etter gjeldende rett er beslutningskompetansen i slike saker lagt til Forsvarsdepartementet. Forslaget er omtalt i proposisjonen punkt 4.4.

For det andre fremmer departementet forslag om å innføre domstolskontroll ved speiling av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon når formålet med speilingen er å danne et informasjonsgrunnlag for etterretningsproduksjon. Speiling er første steg i den innhentingsprosessen som i etterretningstjenesteloven kalles tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon (forkortet «tilrettelagt innhenting»). Tilrettelagt innhenting er særskilt regulert i lovens kapittel 7 og 8 og beskrives nærmere i proposisjonen punkt 5.1. Forslaget om å innføre domstolskontroll også på speilingsstadiet omtales i proposisjonen punkt 5.4, mens vilkårene som domstolen skal prøve drøftes i punkt 5.5.

Etter gjeldende rett er kompetansen til å treffe beslutning om speiling lagt til sjefen for Etterretningstjenesten, jf. etterretningstjenesteloven § 7-3. Det foreslås i proposisjonen at denne beslutningskompetansen innskrenkes slik at sjefen for Etterretningstjenesten bare kan treffe beslutning om speiling av kommunikasjonsstrømmer når formålet med speilingen er å avklare om det er grunnlag for å be om rettens tillatelse til speiling etter lovforslaget § 7-3 første ledd. Beslutningskompetansen er dermed strengt avgrenset. Det foreslås å innføre behandlingsregler som skal sikre at denne formålsavgrensningen respekteres og at informasjonen ikke behandles på en vilkårlig eller ulovlig måte. Dette omtales nærmere i proposisjonen punkt 5.4.

Departementet har etter en nærmere vurdering – blant annet på bakgrunn av høringen – kommet til at reglene om domstolens prøving i saker om kildevern og speiling av kommunikasjonsstrømmer bør fremgå direkte av loven, og ikke ved en generell henvisning til reglene i etterretningstjenesteloven kapittel 8. Det foreslås i proposisjonen særskilte regler i kapittel 8 som angir hvilke krav som stilles til Etterretningstjenestens begjæringer og hva domstolen skal prøve i de ulike sakskompleksene. I tillegg foreslås enkelte andre justeringer i reglene i kapittel 8. Dette omtales nærmere i punkt 6.

For øvrig foreslås det å rette inkurier samt enkelte andre mindre endringer i etterretningstjenesteloven §§ 4-2, 7-2 og 9-6.