9 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 4-2

Ved en inkurie ble § 4-1 andre ledd første punktum og § 4-2 andre ledd første punktum vedtatt med samme ordlyd. Det følger av Prop. 80 L (2019–2020) side 202 at § 4-2 skal regulere situasjoner der det er tvil om en person opptrer på vegne av fremmed stat eller statslignende aktør; ikke tvil om personen befinner seg i Norge eller utlandet. I tråd med dette foreslås en rettelse i andre ledd første punktum. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 7.

Til § 5-2

Det tilføyes et nytt andre ledd, som oppstiller et grunnvilkår for målrettet innhenting mot journalister som er omfattet av etterretningstjenesteloven § 9-6 første ledd og for målrettet innhenting der det er stor sannsynlighet for at innhentingen vil frembringe kildeidentifiserende opplysninger som er omfattet av § 9-6 første ledd.

Bestemmelsen er metodenøytral og gjelder derfor alle metoder etter lovens kapittel 6.

Bestemmelsen oppstiller to alternative forutsetninger for at grunnvilkåret skal komme til anvendelse. For det første får grunnvilkåret anvendelse dersom Etterretningstjenesten har til hensikt å utføre systematisk arbeid for å finne informasjon knyttet til et identifisert etterretningsmål som er journalist. Begrepet «etterretningsmål» er legaldefinert som «objekt, person, virksomhet eller annet som informasjonsinnhentingen retter seg mot», jf. § 1-3 bokstav d. Prøvingen er avgrenset til tilfeller hvor journalisten er bosatt i Norge, norsk statsborger eller arbeider på oppdrag for virksomhet i Norge som omfattes av medieansvarsloven § 2. Etter omstendighetene kan også andre enn journalister omfattes av personkretsen som vernes av bestemmelsen, forutsatt at vedkommende utfører arbeid som er i kjernen av journalistisk virksomhet. Hva som ligger i begrepet «journalistisk virke», er belyst i merknaden til § 9-6 i Prop. 80 L (2019–2020) side 225–226.

For det andre får grunnvilkåret anvendelse dersom Etterretningstjenesten har til hensikt å utføre systematisk arbeid for å finne informasjon knyttet til et etterretningsmål uavhengig av om vedkommende er journalist eller ikke, dersom det er stor sannsynlighet for at innhentingen vil frembringe opplysninger som er betrodd noen i deres journalistiske virke og som kan avsløre hvem som er kilde for opplysningen, jf. § 9-6 første ledd. Med «stor sannsynlighet» menes at det må foreligge særskilte holdepunkter som tilsier at det er betydelig mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for at innhentingen vil frembringe slike kildeidentifiserende opplysninger. Det er ikke tilstrekkelig at innhentingen i teorien vil kunne frembringe kildeidentifiserende opplysninger. Det er heller ikke tilstrekkelig at etterretningsmålet en eller annen gang har hatt kommunikasjon med en journalist eller har vært kilde til opplysninger i pressen. Det kreves kvalifisert sannsynlighetsovervekt. Samtidig settes ikke kravet så høyt at det er nødvendig med sikker kunnskap for at vilkåret skal være oppfylt.

Det oppstilles ingen aktivitetsplikt før det foreligger særskilte holdepunkter for at innhentingen med stor sannsynlighet vil kunne frembringe kildeidentifiserende opplysninger. Dersom det ikke foreligger slike holdepunkter på innhentingsstadiet, men det på et senere tidspunkt fremkommer at informasjonen likevel inneholder kildeindentifiserende opplysninger, vil behandlingsforbudet i § 9-6 aktualiseres. Fortsatt behandling av kildeidentifiserende opplysninger krever rettens tillatelse etter § 8-1 første ledd bokstav e, jf. § 9-6 tredje ledd. I slike tilfeller må det vurderes konkret om det kreves rettens tillatelse etter § 8-1 første ledd bokstav d, jf. § 5-2 tredje ledd for videre målrettet innhenting mot det aktuelle målet.

Målrettet innhenting som omfattes av forslaget til § 5-2 andre ledd, kan bare iverksettes dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser. Terskelen for å unntaksvis tillate målrettet innhenting er utformet på samme måte som i § 9-6 andre ledd, se merknaden til denne bestemmelsen i Prop. 80 L (2019–2020) side 226.

Målrettet innhenting som oppfyller vilkårene i andre ledd kan bare iverksettes innenfor rammen av rettens kjennelse etter kapittel 8. Det vises til drøftelsene i punkt 6.4 i de alminnelige motivene.

Det tilføyes også et nytt tredje ledd som slår fast at avgjørelsen om å iverksette målrettet innhenting etter andre ledd skal treffes av retten. Reglene om domstolens prøving følger av kapittel 8.

Det vises til de alminnelige motivene i punkt 4.

Til § 7-2

Endringen i første ledd første punktum presiserer at tilretteleggingsplikten inntrer først etter at Etterretningstjenesten har gitt pålegg om tilrettelegging i medhold av § 7-3. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 7.

Endringen i første ledd bokstav b innebærer at ordene «midlertidig eller permanent» fjernes. Ordene er ansett som overflødige. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 7.

Til § 7-3

Bestemmelsen regulerer vilkår og beslutningskompetanse i saker om tilrettelegging etter kapittel 7.

Første ledd første punktum oppstiller vilkårene som retten må ta stilling til når den skal vurdere om speiling kan tillates. Det er for det første krav om at speilingen gjelder elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen. Videre skal kommunikasjonsstrømmen danne grunnlag for søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9. Dette beskriver en avgrensning mot speiling etter andre ledd, som kun gjelder teknisk analyse, samtidig som det angir at formålet med speilingen er å danne grunnlag for senere etterretningsproduksjon. Som beskrevet i de alminnelige motivene punkt 5.5.5.3 er tilrettelagt innhenting en prosess i flere ledd. For å kunne etablere et informasjonsgrunnlag for søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9, må Etterretningstjenesten kunne bruke informasjonsgrunnlaget som speiles etter første ledd til de aktivitetene som hjemles i §§ 7-5, 7-6 og 7-7. Vilkårene for speiling etter § 7-3 første ledd er nærmere behandlet i de alminnelige motivene i punkt 5.5.

Speiling kan bare tillates når det er «nødvendig» for å etablere informasjonsgrunnlag for etterretningsformål. Overordnet er formålet med speilingen å etablere et informasjonsgrunnlag som danner utgangspunktet for senere domstolautoriserte søk i lagrede metadata og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata. Speiling av kommunikasjonsstrømmer er en forutsetning for at tilrettelagt innhenting skal fungere etter hensikten. Speilingens betydning for nytteverdien av tilrettelagt innhenting som system må tas i betraktning ved vurderingen av om speiling i det enkelte tilfelle er nødvendig for å etablere et informasjonsgrunnlag for etterretningsformål.

Spørsmålet om det er nødvendig å speile grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon må besvares ut fra omstendighetene på begjæringstidspunktet. Hvilke omstendigheter som kan begrunne speiling, beror på den utenriks- eller sikkerhetspolitiske situasjonen når begjæringen fremmes, eller annen informasjon som etter en nærmere etterretningsfaglig analyse tilsier at nasjonale sikkerhetsinteresser gjør speilingen nødvendig. Det kan for eksempel være at et gitt forhold innebærer en trussel eller et trusselpotensiale for nasjonal sikkerhet. Et annet eksempel kan være forhold knyttet til utviklingstrekk i andre stater og regioner som det ut fra en faglig vurdering anses som relevant for norsk utenlandsetterretningstjeneste å følge med på. Etterretningstjenesten må opplyse retten om hvilke omstendigheter og andre relevante forhold som begrunner speiling på begjæringstidspunktet. Hva som er å anse som relevante forhold, må ses i sammenheng med Etterretningstjenestens oppgaver, som blant annet er å rettidig avdekke trusler eller forhold som kan utvikle seg til å bli trusler – det vil si på et tidspunkt hvor det for andre fremdeles er ukjent at det er omstendigheter i utlandet som utgjør en trussel eller som har et trusselpotensiale som nevnt. Det kan dermed være begrenset hvor konkret beskrivelsen av trusselen eller trusselpotensialet kan bli. For eksempel må det aksepteres at Etterretningstjenesten begrunner en speilingsbegjæring med at det foreligger en generell trussel knyttet til cyberspionasje eller fremmede staters påvirkningsoperasjoner, uten at denne kan knyttes til et kjent mål. Det vil ikke være nødvendig å dokumentere at en trusselaktør utøver pågående trusselaktivitet mot Norge eller norske interesser på begjæringstidspunktet, dersom Etterretningstjenestens faglige vurderinger og analyser understøtter at omstendighetene kan utvikle seg i denne retningen. Det er heller ikke nødvendig å fremlegge trusselvurderinger som sannsynliggjør at en spesifikk trussel er av kvalifisert art gjennom valideringsord som moderat, høy eller ekstrem. Retten vil alltid kunne be om ytterligere opplysninger dersom den mener at det er nødvendig for å opplyse saken.

Videre må speiling være et egnet tiltak for at Etterretningstjenesten skal kunne ivareta oppgavene etter kapittel 3. Etterretningstjenestens egenevne til å avdekke og oppdage etterretningsrelevante forhold i det digitale rom er betinget av at speiling har funnet sted og at det er etablert et informasjonsgrunnlag. Med mindre de teknologiske forutsetningene som ligger til grunn for tilrettelagt innhenting endres, vil kravet om egnethet presumptivt være oppfylt.

Speiling skal ikke tillates dersom mindre inngripende tiltak er egnet for å etablere et informasjonsgrunnlag for etterretningsformål. Normalt vil forholdsmessighetskriteriet være oppfylt ettersom speiling er en forutsetning for tilrettelagt innhenting som system, og dermed har sentral betydning for Etterretningstjenestens oppgaveløsning. For prøving av speilingsbegjæringer som gjelder internettbaserte kommunikasjons- og meldingstjenester vil dette kunne stille seg annerledes. I slike tilfeller vil det kunne foreligge grunnlag for en mer substansiell prøving av hvilke ledetråder som begrunner speilingen, hvilke etterretningsmål som muligens benytter kommunikasjonstjenesten, viktigheten av å avdekke mulige aktørers kommunikasjon sett opp mot andre hensyn – herunder omfanget av norske brukere av tjenesten – og andre relevante forhold. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 5.2 om rettspraksis fra EMD og punkt 5.5.5.4 om nødvendighetsvilkåret.

Domstolen avgjør ved kjennelse om tillatelse til å pålegge speiling skal gis etter reglene i kapittel 8, jf. første ledd andre punktum. Rettens avgjørelsesmyndighet i saker om speiling følger av § 8-1 første ledd bokstav a. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Det er sjefen for Etterretningstjenesten som innenfor rammen av domstolens kjennelse utformer et pålegg om tilrettelegging etter § 7-2, jf. første ledd tredje punktum. Kompetansen kan ikke delegeres. EOS-utvalget vil som ledd i sin løpende kontroll etter § 7-11 kontrollere at pålegget ligger innenfor det retten har bestemt.

Andre ledd første punktum slår fast at elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen kan speiles for å gjennomføre tekniske analyser med det formål å avklare om det foreligger grunnlag for å fremme begjæring om rettens tillatelse etter første ledd. Dette er nærmere behandlet i de alminnelige motivene i punkt 5.4.5.3. Henvisningen til første ledd innebærer at det overordnede formålet med speiling etter andre ledd er å bidra til å avklare om vilkårene i første ledd er oppfylt – altså om det er nødvendig å speile for å etablere et informasjonsgrunnlag for etterretningsformål. Med «tekniske analyser» menes aktivitet som er nødvendig for å kunne besvare spørsmålene om hva slags trafikk som går i ulike kommunikasjonsstrømmer, hvor speiling og tilgjengeliggjøring bør gjøres, samt hvilken kommunikasjon som skal prioriteres når det ikke er datakraft og overføringskapasitet til å behandle alt, og for å teknisk analysere muligheten for senere utvalg og filtrering etter § 7-6 dersom domstolen gir tillatelse til speiling, jf. § 8-1 første ledd bokstav a. All teknisk analyse av kommunikasjonsstrømmer speilet etter sjefen for Etterretningstjenestens beslutning må skje innenfor rammen av § 7-3 andre ledd. Det betyr blant annet at disse kommunikasjonsstrømmene ikke kan benyttes for å gjennomføre testinnhenting og testanalyse etter § 7-5.

Andre ledd andre punktum viser til at kommunikasjon speilet etter andre ledd første punktum utelukkende kan brukes for å avklare om det foreligger grunnlag for å fremme begjæring om rettens kjennelse til speiling av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon. Med grunnlag menes statistisk kunnskap eller andre aggregerte data som gir informasjon som bidrar til å besvare spørsmål om kommunikasjonsstrømmenes art og karakter, hvor speiling og tilgjengeliggjøring bør finne sted, samt hvilken kommunikasjon som skal prioriteres når det ikke er datakraft og kapasitet til å behandle alt. Informasjonen skal være på et så overordnet nivå at den ikke kan tilbakeføres til enkeltpersoner. Det er ikke tillatt å analysere kommunikasjonsstrømmene på en måte som bidrar til eller på annen måte beriker etterretningsproduksjonen utover å avklare om det er grunnlag for å fremme begjæring for retten.

Andre ledd tredje punktum legger kompetansen til å treffe beslutning om speiling etter andre ledd første punktum til sjefen for Etterretningstjenesten. Beslutningsmyndigheten kan ikke delegeres.

Andre ledd fjerde punktum begrenser varigheten av sjefen for Etterretningstjenestens beslutning til 21 dager fra speilingen påbegynnes. Det betyr at varigheten skal beregnes fra den dagen den faktiske speilingen starter, og ikke fra den dagen pålegget gis. Eventuell stans i speilingen av tekniske eller andre årsaker i speilingsperioden har ikke betydning for beregningen av beslutningens varighet. Dersom det fremmes en begjæring for retten og retten avsier kjennelse før speilingsperioden etter § 7-3 andre ledd er utløpt, avsluttes speilingen på det tidspunktet kjennelsen avsies.

Andre ledd femte punktum avklarer at behandlingsreglene i § 7-5 andre, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende ved teknisk analyse av kommunikasjonsstrømmer som speiles etter sjefen for Etterretningstjenestens beslutning. For det første innebærer dette at innhentingen gjennomføres ved uttrekk av ufiltrert kommunikasjon som ikke overstiger 30 sekunder og hvor det ikke gjøres mer enn ett uttrekk hver time, jf. § 7-5 andre ledd. Uttrekkene skal ikke oppbevares lenger enn nødvendig, og de skal slettes senest etter 14 dager, jf. § 7-5 fjerde ledd første punktum. De speilede dataene skal etter § 7-5 femte ledd bare behandles av tekniske spesialister med særskilt opplæring og som ikke har etterretningsanalyse som oppgave. Det skal alltid være to spesialister til stede ved denne behandlingen av kommunikasjonsstrømmene. Behandlingsreglene er ikke til hinder for at personell med etterretningsanalyse som oppgave kan vurdere om statistiske eller andre aggregerte data gir grunnlag for å begjære om rettens kjennelse.

For å unngå at det oppstår uklarheter i forholdet mellom behandlingsreglene i § 7-3 andre ledd og § 7-5, henvises det ikke til § 7-5 tredje ledd som slår fast at uttrekkene skal lagres i et korttidslager som holdes adskilt fra data som lagres etter §§ 7-8 og 7-9. Betegnelsen «korttidslager» er forbeholdt lagring etter reglene i § 7-5 om testinnhenting og testanalyse. Det følger særskilt av andre ledd sjette punktum at den speilede kommunikasjonen skal holdes adskilt fra andre data som lagres etter kapittel 7.

Tredje ledd gjelder andre beslutninger om tilretteleggingsplikt enn speiling av kommunikasjonsstrømmer. Dette er beslutninger som knytter seg til den praktiske forberedelsen og gjennomføringen av tilretteleggingen, jf. § 7-2. Kompetansen til å treffe slike beslutninger tilligger sjefen for Etterretningstjenesten. Beslutningen kan gjelde for inntil to år av gangen. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 5.4.5.5.

Fjerde, femte og sjette ledd tilsvarer det som opprinnelig var § 7-3 første ledd andre punktum, samt andre, tredje og fjerde ledd, se merknaden i Prop. 80 L (2019–2020) side 214.

Til § 8-1

Bestemmelsen regulerer rettens myndighet til å gi tillatelser etter loven. Tillatelsen gis ved kjennelse. Som følge av at flere typer saker etter lovforslaget krever tillatelse fra retten, er bestemmelsen utformet med bokstavinndeling for å gi bedre oversikt. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 6.4.2. Tillatelse forutsetter at Etterretningstjenesten har fremmet begjæring etter § 8-2.

Første ledd bokstavene a til e lister opp hvilke avgjørelser i etterretningstjenesteloven som er lagt til retten.

For det første kan retten gi Etterretningstjenesten tillatelse til å gi tilbydere som omfattes av § 7-2 første ledd pålegg om å speile kommunikasjonsstrømmer som inneholder kommunikasjon som transporteres over den norske grensen og som skal brukes til etterretningsproduksjon etter §§ 7-8 og 7-9, jf. bokstav a. Vilkårene som retten skal prøve i slike saker, følger av § 7-3 første ledd. Dette er nærmere omtalt i de alminnelige motivene i punkt 5.5 og i merknaden til § 7-3.

For det andre kan retten gi tillatelse til søk i lagrede metadata etter § 7-8, jf. bokstav b. Bestemmelsen viderefører etterretningstjenesteloven § 8-1 første ledd første punktum som angår søk etter § 7-8. Metadata blir innhentet og lagret i bulk etter § 7-7 på bakgrunn av rettens kjennelse om speiling etter § 8-1 første ledd alternativ a.

Etter første ledd bokstav c kan retten gi tillatelse til målrettet innhenting og lagring av innholdsdata med tilhørende metadata etter § 7-9. Innholdsdata kan bare innhentes og lagres fra det tidspunktet retten gir tillatelse til det. Dette er en videreføring av etterretningstjenesteloven § 8-1 første ledd første punktum som angår innhenting og lagring etter § 7-9.

Første ledd bokstav d slår fast at retten kan gi Etterretningstjenesten tillatelse til å iverksette målrettet innhenting mot journalister som omfattes av § 9-6 første ledd og målrettet innhenting som med stor sannsynlighet vil frembringe kildeidentifiserende opplysninger som er omfattet av § 9-6 første ledd, jf. § 5-2 andre ledd.

Etter første ledd bokstav e kan retten gi tillatelse til å behandle kildeidentifiserende opplysninger som utilsiktet har kommet i Etterretningstjenestens besittelse, jf. § 9-6 første ledd.

Andre ledd viderefører gjeldende § 8-1 første ledd andre til fjerde punktum, tredje ledd viderefører gjeldende § 8-1 andre ledd og fjerde ledd viderefører gjeldende § 8-1 tredje ledd. Det vises til merknaden til § 8-1 i Prop. 80 L (2019–2020) side 219.

Til § 8-2

Bestemmelsen stiller krav til Etterretningstjenestens begjæringer om tillatelse etter § 8-1 første ledd bokstav a til e.

Bestemmelsens første ledd oppstiller generelle krav som gjelder for alle speilingsbegjæringer.

Det følger av første ledd første punktum at begjæringer fremmes for Oslo tingrett av sjefen for Etterretningstjenesten eller den som sjefen gir fullmakt. Dette er en videreføring av § 8-2 første ledd første punktum. Første ledd andre punktum viderefører kravet om skriftlighet. Dette sto opprinnelig i § 8-2 første ledd andre punktum.

Det følger også av bestemmelsens første ledd andre punktum at begjæringen skal angi det faktiske og rettslige grunnlaget for tiltaket. Dette viderefører hovedtrekket i § 8-2 første ledd andre punktum bokstav b. Ordlyden er imidlertid tilpasset at begjæringer skal fremmes i flere typer saker enn tillatelse til søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9. Betegnelsen «tiltaket» brukes som et samlebegrep. Hensikten med kravet om at begjæringen skal angi «det faktiske og rettslige grunnlaget» for tiltaket er å bidra til å sette retten i stand til å vurdere om lovens vilkår er oppfylt, jf. § 8-4. Etterretningstjenesten må legge frem alle opplysninger som er nødvendige for dette formålet. Hvor omfattende redegjørelsen skal være, må avgjøres konkret, og vil kunne variere fra sak til sak. Retten vil alltid kunne be om ytterligere opplysninger dersom den ser behov for det. Det vises til merknaden til § 8-2 i Prop. 80 L (2019–2020) side 220.

At begjæringen skal angi tillatelsens varighet etter § 8-6 sto opprinnelig i § 8-2 første ledd andre punktum bokstav e. Reguleringen er i henhold til den nye systematikken i bestemmelsen flyttet til første ledd andre punktum fordi kravet bør gjelde i alle begjæringer som Etterretningstjenesten utformer. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 6.4.5 og for øvrig til merknaden i Prop. 80 L (2019–2020) side 222 om tillatelsens varighet.

Andre ledd fastslår hva som må angis i begjæringer i saker om speiling av kommunikasjonsstrømmer etter § 7-3 første ledd.

Slike begjæringer skal etter andre ledd første punktum angi hvilke kommunikasjonsstrømmer og hvilke ekomtilbydere begjæringen omfatter. Begrepet «kommunikasjonsstrøm» viser tilbake på elektronisk kommunikasjon i transitt. Begrepet «tilbydere» henviser til § 7-2 første ledd. Det vises til merknaden til § 7-2 i Prop. 80 L (2019–2020) side 213 for en nærmere beskrivelse av hvem som omfattes.

Videre skal begjæringen angi resultatet av eventuell teknisk analyse av kommunikasjonsstrømmer speilet etter § 7-3 andre ledd, og andre relevante opplysninger som kan underbygge at kommunikasjonsstrømmene som begjæres speilet inneholder kommunikasjon som transporteres over den norske grensen, jf. andre ledd andre punktum. Resultatet av teknisk analyse vil typisk kunne være hvilke statistiske og andre aggregerte data som utgjør grunnlaget for Etterretningstjenestens begjæring om speiling. Presiseringen «eventuell» teknisk analyse er inntatt for å tydeliggjøre at Etterretningstjenesten ikke er forpliktet til å gjennomføre forutgående speiling og teknisk analyse etter § 7-3 andre ledd. En begjæring kan også bygge på andre relevante opplysninger, for eksempel informasjon som Etterretningstjenesten har mottatt fra andre aktører, herunder ekomtilbydere som er pålagt tilretteleggingsplikt etter § 7-2 første ledd eller som ledd i internasjonalt samarbeid.

For at formålet med tilrettelagt innhenting skal kunne oppfylles, må søkegrunnlaget gjennom speiling være bredest mulig. Dette henger også sammen med de teknologiske forutsetningene som innebærer at én enkelt kommunikasjon, mens den er i transitt, kan splittes opp i transportfasen, før den settes sammen igjen ved ankomst. Fordi kommunikasjonsstrømmene speiles mens de er i transitt, vil det være behov for å speile flere kommunikasjonsstrømmer, bare for å kunne sette sammen én enkelt kommunikasjon. Dette utgangspunktet vil normalt legges til grunn ved utformingen av begjæringer om speiling av grenseoverskridende kommunikasjonsstrømmer.

For speiling av internettbaserte kommunikasjons- og meldingstjenester skjerpes kravet til begrunnelsen sammenlignet med det som gjelder for speiling av kommunikasjonsstrømmer for øvrig. I utgangspunktet vil det bare være behov for å speile trafikk på slike tjenester dersom man på forhånd har ledetråder eller holdepunkter for at relevante etterretningsmål bruker den aktuelle tjenesten som kommunikasjonskanal. For at retten skal være i stand til å vurdere om speiling av kommunikasjonsstrømmer fra slike tjenester tilfredsstiller kravene til nødvendighet, egnethet og forholdsmessighet, må begjæringen opplyse om hvilke ledetråder eller holdepunkter som tilsier speiling, hvilke etterretningsmål man legger til grunn at kan benytte den aktuelle tjenesten, viktigheten av å avdekke mulige aktørers kommunikasjon sett opp mot andre hensyn – herunder omfanget av norske brukere – og andre relevante forhold.

Tredje ledd fastslår hva som må angis i begjæringer i ulike saker om innhenting, søk og lagring av informasjon. Det fremgår av tredje ledd første punktum at bestemmelsen gjelder i saker om målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd, om søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9. Bestemmelsen viderefører etterretningstjenesteloven § 8-2 første ledd andre punktum bokstav c og d om begjæringer om søk og innhenting etter §§ 7-8 og 7-9. På samme måte som i § 8-2 andre ledd, er kravene i tredje ledd minimumsvilkår knyttet til sakstypene som listes opp, som kommer i tillegg til de alminnelige kravene til begjæringer som følger av bestemmelsens første ledd.

Begjæringer om målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd skal angi hvilke søkebegreper eller kategorier av søkebegreper som vil benyttes, jf. tredje ledd andre punktum. Det samme kravet gjelder i begjæringer om søk i lagrede metadata etter § 7-8. Begjæring om målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9 skal angi hvem eller hva innhentingen retter seg mot, jf. tredje ledd fjerde punktum. Det vises til merknaden til § 8-2 i Prop. 80 L (2019–2020) side 220 som nærmere beskriver hva som ligger i begrepene søkebegreper og kategorier av søkebegreper.

Til § 8-4

Bestemmelsen regulerer hva retten skal prøve i saker om forhåndskontroll av tilrettelagt innhenting samt i kildevernsaker. Det vises til omtalen av rettens prøving i de alminnelige motivene punkt 6.4.4, samt punkt 5.5.5.4 hvor vilkårene for speiling etter § 7-3 første ledd behandles særskilt.

I bokstav a og bokstav b er «søk og innhenting» erstattet med «tiltaket». Utgangspunktet for rettens prøving er følgelig det samme for alle av Etterretningstjenestens tiltak som krever tillatelse ved rettens kjennelse, jf. § 8-1 første ledd a til e. Det vises til merknaden til § 8-4 i Prop. 80 L (2019–2020) side 220–221 som omtaler rettens prøving i saker om søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9.

I kildevernsakene skal domstolen for det første føre forhåndskontroll om lovligheten av målrettet innhenting mot journalister som er omfattet av § 9-6 første ledd eller målrettet innhenting som med stor sannsynlighet vil frembringe kildeidentifiserende opplysninger etter § 9-6 første ledd, jf. § 5-2 andre ledd. Dette behandles nærmere i de alminnelige motivene i punkt 4.5. For det andre skal retten føre forhåndskontroll av lovligheten av behandling av kildeidentifiserende opplysninger etter § 9-6. Innhenting og behandling kan bare tillates dersom det er strengt nødvendig at de hensyn som begrunner kildevernet, viker for nasjonale sikkerhetsinteresser. Det vises til merknaden til § 9-6 andre ledd i Prop. 80 L (2019–2020) side 226. Rettens prøving i kildevernsaker er også nærmere behandlet i de alminnelige motivene i punkt 6.4.4.3.

For det tredje innebærer endringsforslaget til § 8-4 at domstolen skal vurdere lovligheten av speiling av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen etter § 7-2 som grunnlag for søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9. I slike saker skal retten prøve om kommunikasjonsstrømmene som begjæringen omfatter inneholder elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen og om den eller de aktuelle ekomtilbyderne begjæringen gjelder, er omfattet av tilretteleggingsplikten etter § 7-2 første ledd. Videre skal retten prøve om speilingen er nødvendig for å etablere et informasjonsgrunnlag for etterretningsformål, jf. § 7-3 første ledd. Begrepet «nødvendig» rommer både et krav til egnethet, formålsmessighet og forholdsmessighet. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 5.5.5.4 hvor vilkårene for speiling etter § 7-3 første ledd er nærmere behandlet, samt punkt 6.4.4.4 hvor det fremgår særskilte betraktninger knyttet til rettens prøving i saker om speiling av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon.

Til § 8-6

Bestemmelsen regulerer tillatelsens varighet og slår fast at rettens tillatelse som hovedregel ikke skal gis for lengre tid enn nødvendig. Det vises til omtalen av tillatelsens varighet i saker om søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9 i Prop. 80 L (2019–2020) side 222. Det vises også til omtalen av tillatelsens varighet i de alminnelige motivene i punkt 6.4.5 i proposisjonen her.

I første ledd tredje punktum tilføyes det at målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd ikke kan overstige seks måneder. Første ledd tilføyes ellers et nytt fjerde punktum som angir at tillatelser til speiling etter § 7-3 første ledd, ikke kan overstige to år. Retten skal forholde seg til lengstefristene på den måten som fremgår av Prop. 80 L (2019–2020) side 222.

I andre ledd erstattes «pågående søk etter § 7-8 og innhenting og lagring etter § 7-9» med «tiltaket». Endringen innebærer at regelen om at Etterretningstjenesten skal avslutte pågående søk og innhenting dersom vilkårene i loven ikke lenger er til stede, også gjelder for innhenting etter § 5-2 andre ledd, speiling etter § 7-3 første ledd og behandling etter § 9-6 andre ledd.

Til § 8-7

Det tilføyes i tredje ledd at departementet kan gi forskrift også om særskilt oppnevnte advokaters tilgang til rettspraksis i saker etter lovens kapittel 8. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 7.

Til § 8-10

Bestemmelsen gjelder sjefen for Etterretningstjenestens kompetanse til å gi ordre i stedet for rettens kjennelse i kvalifiserte hastetilfeller. I andre ledd første og andre punktum erstattes «søket eller innhentingen» med «tiltaket». Endringen innebærer at hastekompetansen gjelder for alle saker som krever rettens tillatelse etter § 8-1 første ledd bokstavene a til e. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 4.7.

Til § 9-6

I første ledd er henvisningen til mediefridomslova § 2 erstattet av en henvisning til medieansvarsloven § 2. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 7.

Myndigheten til å tillate behandling av kildeidentifiserende opplysninger legges til retten, som skal avgjøre spørsmålet etter reglene i kapittel 8, jf. tredje ledd. Etterretningstjenestens begjæringer må oppfylle kravene i § 8-2 første ledd. Domstolens behandling i slike saker omtales nærmere i de alminnelige motivene i punkt 4.4.

Til § 9-8

Kildeidentifiserende opplysninger vil som regel være personopplysninger, som dermed skal slettes etter første ledd første punktum når de ikke lenger er nødvendige å behandle for etterretningsformål, jf. § 9-2. I den utstrekning de kildeidentifiserende opplysningene ikke er personopplysninger, får sletteregelen tilsvarende anvendelse, jf. ny innskutt bisetning i første ledd. Det kan eksempelvis være aktuelt dersom opplysningene avslører en organisasjon som kilde. Det vises til de alminnelige motivene i punkt 4.6, hvor dette er nærmere beskrevet.