6 Regler om domstolskontrollen i etterretningstjenesteloven kapittel 8

6.1 Innledning

Departementet foreslår at flere typer saker skal avgjøres av domstolen enn det som er tilfelle etter gjeldende etterretningstjenestelov. Endringsforslaget innebærer at prosessregler i etterretningstjenesteloven kapittel 8 også får anvendelse i saker om kildevern og i saker om speiling av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon.

Høringsnotatet foreslo ikke endringer i kapittel 8. Etter en nærmere vurdering, blant annet på bakgrunn av innspill i høringen, foreslår departementet nye regler i kapittel 8 som tydeliggjør hvilke saker som skal avgjøres ved rettens kjennelse i § 8-1, hvilke krav som stilles til Etterretningstjenestens begjæringer i § 8-2 og hva domstolen skal prøve i § 8-4. I tillegg foreslås mindre justeringer i § 8-6 om tillatelsenes varighet og i § 8-10 om hastekompetanse. Det foreslås også at særskilt oppnevnte advokater skal omfattes av forskriftshjemmelen i § 8-7 tredje ledd.

6.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslås at reglene i kapittel 8 får tilsvarende anvendelse «så langt de passer» i saker etter lovutkastet § 5-2 andre ledd om målrettet innhenting der det er stor sannsynlighet for at innhentingen vil frembringe kildeidentifiserende opplysninger etter § 9-6, i saker om speiling av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen etter § 7-3 og i saker om behandling av kildeidentifiserende opplysninger etter § 9-6.

6.3 Høringsinstansenes syn

Ingen høringsinstanser har uttalt seg om forslaget i høringsnotatet om å gi reglene i kapittel 8 tilsvarende anvendelse «så langt de passer».

Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) bemerker imidlertid at loven selv i liten grad beskriver domstolens prøving. Videre viser NIM til forslaget i lovutkastet § 7-3 tredje ledd som innebærer at retten skal få en begjæring som «gjør at retten kan prøve» de temaene som angis i bestemmelsens tredje ledd. NIM er i tvil om hvor utfyllende denne dokumentasjonen er forutsatt å være, og viser i denne sammenheng til uttalelsen i høringsnotatet i punkt 4.4.2 side 24 der det vises til at verdien av en slik overprøving ved retten ikke må overdrives, og at de forhold som tingretten skal prøve, faller utenfor hva en dommer normalt er forutsatt å vurdere og gjelder en vurdering som forutsetter omfattende innsikt i alle deler av trusselbildet mot Norge og norske interesser.

NIM uttaler følgende i sin høringsuttalelse punkt 3.2 på side 7:

«NIM vil understreke at de fullmakter og prosessuelle garantier en myndighet forvalter er relevante for å avgjøre om et rettsmiddel er effektivt. Vi viser i denne sammenheng til våre innspill som fremholdt i forrige høringsrunde vedrørende etterretningstjenestens begjæringer og rettens kjennelser. Det er noe uklart for NIM hvordan det her legges opp til at domstolene skal settes i stand til å foreta de vurderingene av nødvendighet og forholdsmessighet, av potensielt gradert materiale, som forutsettes av EMD.»

NIM viser til at etterretningstjenesteloven kapittel 8 inneholder regler om domstolsprøving, men bemerker at det ikke er bestemt noe nærmere om hvor utfyllende materialet skal være og at det ikke er noen bestemmelse om at domstolen kan be om eller kreve ytterligere dokumentasjon. NIM konkluderer i sin høringsuttalelse punkt 3.2 på side 7 med at:

«NIMs syn kan oppsummeres med at de formelle krav til uavhengighet og ytre saksbehandling ved domstolsprøving synes oppfylt. Loven og høringsnotatet gir imidlertid etter NIMs syn ikke tilstrekkelig grunnlag for å ta stilling til om domstolsprøvingen vil innebære «adequate and effective guarantees against abuse».

Oslo tingrett påpeker at vilkårene for rettens prøving fremgår noe implisitt av forslaget i høringsnotatet.

Dommerforeningens fagutvalg for menneskerettigheter (Dommerforeningen) foreslår at etterretningstjenesteloven § 8-7 bør endres slik at den også omfatter advokaters tilgang til rettspraksis. Denne høringsinstansen påpeker at advokaters og dommeres tilgang til rettspraksis er en sentral rettssikkerhetsgaranti og den eneste måten å bygge en enhetlig og konsistent rettspraksis.

6.4 Departementets vurdering

6.4.1 Hovedtrekkene i endringsforslaget

Etter en nærmere vurdering, og særlig etter å ha vurdert innspillene fra NIM, mener departementet at en generell henvisning til reglene i kapittel 8 ikke er hensiktsmessig, men at prosessreguleringen bør fremgå direkte av loven. Departementet foreslår derfor endringer i etterretningstjenesteloven kapittel 8 slik at det ikke bare henvises til, men fremgår uttrykkelig av lovteksten henholdsvis hvilke tillatelser domstolen har myndighet til å gi i § 8-1, hvilke krav som gjelder til begjæringen i ulike typer saker i § 8-2, hva retten skal prøve i § 8-4, hvilken varighet kjennelsen kan ha i § 8-6 og regulering av hastekompetanse i § 8-10. Departementet foreslår også en endring i § 8-7 tredje ledd slik at hjemmelen til å gi forskrift om rettens tilgang til rettspraksis også omfatter advokaters tilgang til rettspraksis, som foreslått av Dommerforeningen.

Departementet har vurdert hvorvidt endringene nødvendiggjør en ny høring, men har kommet til at det ikke er tilfellet. En generell henvisning til reglene i kapittel 8 ville innebære at prosessreguleringen i alle tilfelle hadde kommet til anvendelse i kildevernsaker og i saker om speiling av kommunikasjonsstrømmer. At det tydeliggjøres hvilke prosessregler som kommer til anvendelse og på hvilken måte, vil legge forholdene bedre til rette for domstolens arbeid, uten at det innebærer vesentlige materielle endringer fra forslaget som har vært på høring.

6.4.2 Hvilke tiltak som krever rettens kjennelse, jf. lovforslaget § 8-1

Hensikten med endringene i lovforslaget § 8-1 er å angi tydelig hvilke tiltak etter etterretningstjenesteloven som krever rettens tillatelse ved kjennelse. Det foreslås at tiltakene listes opp uttømmende i første ledd bokstavene a–e. Forslagene i § 8-1 første ledd bokstav a, d og e er materielt sett nye. Bokstavene b og c viderefører regelen i etterretningstjenesteloven § 8-1 første ledd første punktum. Reglene i lovforslaget andre, tredje og fjerde ledd viderefører reglene i etterretningstjenesteloven § 8-1 første ledd andre til fjerde punktum og andre og tredje ledd. Departementet viser til merknadene til etterretningstjenesteloven § 8-1 i Prop. 80 L (2019–2020) på side 220 som beskriver vilkårene nærmere.

6.4.3 Krav til begjæringen, jf. lovforslaget § 8-2

Departementet vurderer at etterretningstjenesteloven § 8-2 bør angi hvilke krav som stilles til Etterretningstjenestens begjæringer i de forskjellige typer saker som krever rettens tillatelse. Departementet har vurdert om man bør beholde systematikken i bestemmelsen og angi kravene ved hjelp av bokstavinndeling, men anbefaler ikke dette av hensyn til lesbarheten. På denne bakgrunn foreslår departementet at etterretningstjenesteloven § 8-2 omredigeres fra bokstavinndeling til inndeling i tre ledd.

Bestemmelsen er utformet slik at krav som gjelder alle typer begjæringer er samlet i første ledd, mens andre og tredje ledd angir tilleggsvilkår knyttet til enkelte typer begjæringer. Departementet understreker at vilkårene som oppstilles i andre og tredje ledd er minimumskrav. Etterretningstjenesten må i den enkelte sak alltid foreta en konkret vurdering av hva som bør inngå i begjæringen, slik at retten settes i stand til å foreta en reell prøving av lovens vilkår.

Det foreslås ingen endringer i reguleringen av Oslo tingretts rolle som førsteinstans eller hvem som har kompetanse til å fremme begjæring, jf. etterretningstjenesteloven § 8-2 første ledd første punktum. Kravet i § 8-2 første ledd om at begjæringen skal være skriftlig videreføres i lovforslaget første ledd andre punktum. Departementet mener at alle begjæringer bør angi det faktiske og rettslige grunnlaget for tiltaket. Dette er en videreføring av hovedtrekket i loven § 8-1 første ledd bokstav b, men er tilpasset at begjæringer etter forslaget må fremmes i flere typer saker, og ikke bare for «søk og innhenting». Hva som omfattes av «det faktiske og rettslige grunnlaget» vil bero på en konkret vurdering. Det vises i denne forbindelse til merknaden til § 8-2 i Prop. 80 L (2019–2020) på side 220. Departementet viderefører at det alltid bør angis i begjæringen hvor lenge tillatelsen skal vare, jf. § 8-6, og reguleringen i loven § 8-1 første ledd bokstav e foreslås derfor tatt inn lovforslaget første ledd andre punktum.

Lovforslaget § 8-2 andre ledd gjelder for begjæringer om speiling av elektronisk kommunikasjon som transporteres over den norske grensen. Lovforslaget § 7-3 første ledd omhandler begjæringer om speiling som må fremmes for retten. Departementet mener speilingsbegjæringen alltid skal angi hvilke kommunikasjonsstrømmer Etterretningstjenesten ber om å få speile og hvilke tilbydere av elektronisk kommunikasjon som omfattes, jf. § 7-2 første ledd. Dersom Etterretningstjenesten har foretatt tekniske analyser av kommunikasjonsstrømmer etter lovforslaget § 7-3 andre ledd, bør det gjelde krav om at resultatet av slike analyser omtales i begjæringen. Dette følger av lovforslaget § 8-2 andre ledd andre punktum. Det bør også angis andre relevante opplysninger som kan underbygge at kommunikasjonsstrømmene er grenseoverskridende, se lovforslaget § 8-2 andre ledd andre punktum.

Lovforslaget § 8-2 tredje ledd angir tilleggskrav til begjæringer som gjelder målrettet innhenting etter lovforslaget § 5-2 andre ledd, søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9. I disse tilfellene bør det etter departementets syn alltid angis hvilket oppdrag som tiltaket knytter seg til. Dette er en videreføring av etterretningstjenesteloven § 8-2 første ledd bokstav a, som etter lovforslaget er utformet til også å gjelde for saker etter § 5-2 andre ledd.

Videre mener departementet at begjæringer som gjelder målrettet innhenting etter § 5-2 andre ledd og søk i lagrede metadata etter § 7-8 bør angi hvilke søkebegreper eller kategorier søkebegreper som Etterretningstjenesten ber om tillatelse til å benytte. Dette er for § 7-8 sin del en videreføring av etterretningstjenesteloven § 8-2 første ledd bokstav c. For en nærmere beskrivelse av hva som ligger i «søkebegreper eller kategorier søkebegreper» vises det til merknaden til § 8-2 i Prop. 80 L (2019–2020) side 220 med videre henvisning til merknaden til § 7-8 på side 216. Departementet foreslår at etterretningstjenesteloven § 8-2 første ledd bokstav d, som knytter seg til innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9, videreføres i lovforslaget § 8-2 tredje ledd siste punktum. Bestemmelsen stiller krav om at slike begjæringer skal angi hvem eller hva innhentingen retter seg mot. Det vises til merknaden til § 8-2 i Prop. 80 L (2019–2020) på side 220.

6.4.4 Hva retten skal prøve, jf. lovforslaget § 8-4

6.4.4.1 Innledning

I lovforslaget § 8-4 om hva retten skal prøve foreslår departementet mindre justeringer i ordlyden, slik at begrepsparet «søket eller innhentingen» i gjeldende § 8-4 bokstav a og b erstattes med samlebegrepet «tiltaket» som henviser til alle typer saker som følger av lovforslaget § 8-1 første ledd a til e. For øvrig foreslås det ikke endringer i ordlyden i § 8-4.

Som følge av at etterretningstjenesteloven § 8-4 gjelder for søk i lagrede metadata etter § 7-8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9, vil ikke Prop. 80 L (2019–2020) nødvendigvis gi treffende og tilstrekkelig veiledning i de sakene som departementet nå foreslår at blir gjenstand for domstolskontroll. I det følgende vil departementet derfor knytte noen særskilte bemerkninger til endringsforslagene.

6.4.4.2 Generelt om prøvingen

Prop. 80 L (2019–2020) punkt 11.9.3.3 side 120 og spesialmerknadene på side 220–221 beskriver rettens prøving i saker om forhåndskontroll av søk i lagrede metadata etter § 7- 8 og målrettet innhenting og lagring av innholdsdata etter § 7-9. Overordnet skal retten prøve om vilkårene i etterretningstjenesteloven er oppfylt. De sentrale vilkårene listes opp i bokstavene a til c, men opplistingen er ikke uttømmende. Departementet vurderer at de sentrale vilkårene i stor utstrekning vil være de samme for rettens prøving av målrettet innhenting i kildevernsaker etter lovforslaget § 5-2 andre ledd, speiling av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon etter § 7-3 første ledd og behandling av kildeidentifiserende opplysninger etter § 9-6 første ledd. Retten skal alltid prøve om tiltaket er innenfor Etterretningstjenestens oppgaver etter kapittel 3 og om noen av forbudene i §§ 4-1, 4-8, 4-9 eller 9-4 er til hinder for tiltaket.

NIM påpeker i sitt høringsinnspill at det ikke er noen bestemmelse i etterretningstjenesteloven om at domstolen kan be om eller kreve ytterligere dokumentasjon fra Etterretningstjenesten. Departementet bekrefter at dette ikke fremgår av lovteksten direkte, men viser til Prop. 80 L (2019–2020) punkt 11.9.4.3 side 123 der det presiseres at slik adgang foreligger. Departementet mener det ikke er behov for å lovfeste dette, og fremhever at det ikke er tvilsomt at domstolen kan be om dokumentasjon fra Etterretningstjenesten dersom den mener at begjæringen ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å avgjøre saken. Det vises også til at retten kan beslutte å avholde muntlige forhandlinger etter § 8-3. Muntlige forhandlinger vil kunne bidra til å opplyse saker ytterligere gjennom å gi dommeren – og eventuelt den særskilt oppnevnte advokaten – mulighet til å stille spørsmål til sakens aktører. Reglene i § 8-3 gjelder for alle typer saker etter § 8-1 første ledd bokstav a til e.

6.4.4.3 Rettens prøving i kildevernsaker

Departementet viser til merknaden til etterretningstjenesteloven § 9-6 andre ledd på side 226 i Prop. 80 L (2019–2020), som angir hvilke kriterier som er relevante ved vurderingen om det kan gjøres unntak fra kildevernet i spørsmål om behandling av kildeidentifiserende opplysninger etter § 9-6. Det er den samme interesseavveiningen mellom de nasjonale sikkerhetsinteressene som Etterretningstjenesten anfører og de hensyn som begrunner kildevernet som skal foretas i saker etter § 5-2 andre ledd.

I saker om behandling av kildeidentifiserende opplysninger som utilsiktet har kommet i Etterretningstjenestens besittelse, skal retten prøve om det er strengt nødvendig for Etterretningstjenestens oppgaveløsning å behandle de vernede opplysningene. Dette betyr for det første at de aktuelle opplysningene må være av vesentlig betydning for utførelsen av et konkret etterretningsformål, og at informasjonen er tilnærmet umulig å tilveiebringe på en annen, mindre inngripende måte. For det andre vil kildevernet kun vike dersom formålet med behandlingen veier tyngre enn hensynet til kildevernet. Dette vil i hovedsak være aktuelt der formålet med behandlingen er å løse oppgaver etter etterretningstjenesteloven § 3-1 om utenlandske trusler mot Norge. I forholdsmessighetsvurderingen vil risikoen for at kilder vil unnlate å gi informasjon til personer som driver journalistisk virksomhet som følge av frykt for å bli identifisert, det vil si risikoen for en nedkjølende effekt på pressens kildetilfang, stå sentralt.

Departementet legger til grunn at retten i sin interesseavveining vil se hen til den norske og internasjonale rettsutviklingen på dette feltet. Samtidig er det grunn til å minne om at kildevernrelatert rettspraksis som gjelder straffeprosessuelle spørsmål om for eksempel bevisforbud etter straffeprosessloven § 125 ikke uten videre kan legges til grunn for utenlandsetterretningsvirksomhet. Det er særlig forskjellene knyttet til hvilke virkemidler Etterretningstjenesten og PST/politiet kan benytte som begrunner dette. Etterretningstjenesten har ikke kriminalitetsbekjempelse som oppgave, har utelukkende fokus på utenlandske forhold, og rår ikke over inngripende virkemidler som tvangsmidler og frihetsberøvelse.

I saker om målrettet innhenting etter lovforslaget § 5-2 andre ledd vil vurderingen ha et annet utgangspunkt enn ved spørsmål om Etterretningstjenesten etter § 9-6 kan fortsette å behandle allerede innhentede kildeidentifiserende opplysninger der opplysningene utilsiktet har kommet i Etterretningstjenestens besittelse. Utgangspunktet for vurderingen etter lovforslaget § 5-2 er om retten kan tillate et tilsiktet inngrep i kildevernet, eller der det er stor sannsynlighet for at et slikt inngrep kan skje. Departementet legger til grunn at domstolens prøving vil være mer intens i disse sakene, og at det vil stilles strenge krav til Etterretningstjenestens begrunnelse i slike saker. Kravet i lovforslaget § 8-2 tredje ledd andre punktum om at Etterretningstjenesten skal angi hvilke søkebegreper eller kategorier av søkebegreper kan til dels bidra til økt bevissthet rundt innhentingens omfang og dermed inngrepsstyrken, og til dels bidra til å avgrense rekkevidden av innhentingen.

6.4.4.4 Rettens prøving i saker om speiling. Særlig om forholdet til grunnvilkårene i kapittel 5

Det følger av etterretningstjenesteloven § 8-4 bokstav c at retten skal prøve om grunnvilkårene i kapittel 5 er oppfylt. Etterretningstjenesteloven kapittel 7 oppstiller særregler for tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon, som på flere områder er mer detaljerte enn grunnvilkårene i kapittel 5, og henvisningen til grunnvilkårene må leses i lys av dette. I saker om speiling av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon etter lovforslaget § 7-3 første ledd skal retten prøve om speilinger nødvendig for å etablere et informasjonsgrunnlag for etterretningsformål. Vilkårene i lovforslaget § 7-3 første ledd er dermed en spesialregel som går foran den alminnelige regelen om innhenting av og søk i rådata i bulk etterretningstjenesteloven § 5-3 første ledd.

Etterretningstjenesteloven § 5-4 om forholdsmessighet krever at innhenting av informasjon ikke skal gjennomføres dersom det vil være et uforholdsmessig inngrep overfor den enkelte. Departementet vil bemerke at i saker om speiling av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon er ikke denne formuleringen særlig treffende. Det er et karaktertrekk ved innhenting av rådata i bulk at informasjonsmengden er så stor at man ikke kan vite hvem sin kommunikasjon som er innhentet og lagret på individnivå. Det er følgelig ikke mulig å foreta en individualisert forholdsmessighetsvurdering, og det vil derfor måtte legges en mer overordnet vurdering til grunn. Utgangspunktet for en slik vurdering er hvorvidt det er forholdsmessig at enhvers grenseoverskridende kommunikasjon i prinsippet kan innhentes og lagres, sett i lys av formålet med innhentingen og rettssikkerhetsgarantiene som skal forhindre vilkårlighet og misbruk. Departementet antar at forholdsmessighetsvurderingen vil kunne bli noe mer konkret i tilfeller hvor det er tale om å speile særskilte internettbaserte kommunikasjons- og meldingstjenester. I slike tilfeller vil det antagelig være mulig å si noe mer konkret om hvem, for eksempel et internasjonalt terrornettverk, som anvender hvilke kommunikasjons- og meldingstjenester i sin kommunikasjon, men dette vil i alle tilfelle måtte bero på en konkret vurdering.

På bakgrunn av innspillene fra Oslo tingrett og Dommerforeningen i høringen går departementet bort fra forslaget i høringsnotatet om å oppstille en egen forholdsmessighetsvurdering knyttet til speiling av særskilt utvalgte internettbaserte kommunikasjons- og meldingstjenester. Departementet legger til grunn at behovet for å speile slike tjenester normalt vil være begrunnet i at Etterretningstjenesten har ledetråder eller holdepunkter for at relevante etterretningsmål bruker den aktuelle tjenesten som kommunikasjonskanal, og at det på denne bakgrunn vil være en noe mer inngående prøving av forholdsmessigheten i slike saker, se punkt 5.5.5.2.

6.4.5 Øvrige endringer i kapittel 8

Departementet fastholder forslaget i høringsnotatet om at rettens kjennelse ikke skal gis for lengre tid enn nødvendig, jf. etterretningstjenesteloven § 8-6 første ledd første punktum. En vurdering av hva som er nødvendig må gjøres konkret. Departementet opprettholder at det i tillegg til en nødvendighetsvurdering bør angis i loven hva som er lengste varighet for ulike typer saker.

Det foreslås at målrettet innhenting etter lovforslaget § 5-2 andre ledd ikke kan overstige 6 måneder. Dette er det samme som gjelder for målrettet innhenting etter etterretningstjenesteloven §§ 7-8 og 7-9, jf. lovens § 8-6 første ledd andre punktum.

Gjelder tillatelsen speiling etter lovforslaget § 7-3 første ledd foreslår departementet en tidsavgrensning på to år. Departementet har i vurderingen lagt særlig vekt på at utenlandsetterretning er et langsiktig og møysommelig arbeid og at trusselaktørene er meget sikkerhetsbevisste. Etterretningsfaglige og økonomiske hensyn tilsier at speiling og tilgjengeliggjøring av utenlandskommunikasjon ikke må revurderes for ofte. Det har også sammenheng med behovet for lagring av metadata for retrospektive søk. Retrospektive søk er viktige for å avdekke blant annet koblinger mellom trusselaktører, og mellom trusselaktørenes ofte mange digitale identiteter, samt avdekking av cyberoperasjoner fra fremmede stater. For eksempel vil man etter at en hendelse har funnet sted, som en avdekket cyberoperasjon eller forberedelser til terror, kunne bruke informasjon man avdekker i den forbindelse opp mot annen informasjon som man besitter. For å kunne søke å avdekke rekkevidden av cyberoperasjonen eller hvem som deltar i et internasjonalt terrornettverk, må man ha et søkegrunnlag å ta utgangspunkt i, og dette krever lagring av metadata i en lengre tidsperiode. For at speilingen av data skal kunne oppfylle sitt formål som relevant søkegrunnlag må det i vurderingen av tidsavgrensning derfor tas hensyn til at lagringstiden er tilstrekkelig til å gi reell etterretningsmessig verdi.

Etterretningstjenesten skal av eget tiltak sørge for å avslutte speilingen av kommunikasjonsstrømmer dersom det blir klart at forutsetningene for dette ikke lenger er til stede. Regelen foreslås inntatt i § 8-6 andre ledd om tillatelsens varighet. Samme krav til å avslutte pågående aktivitet gjelder i dag for søk etter etterretningstjenesteloven § 7-8 og innhenting og lagring etter § 7-9, jf. lovens § 8-6 andre ledd. Departementet foreslår å erstatte «pågående søk etter § 7-8 og innhenting og lagring etter § 7-9» i andre ledd med samlebegrepet «tiltaket». Endringen innebærer at regelen om at Etterretningstjenesten skal avslutte pågående søk og innhenting dersom vilkårene i loven ikke lenger er til stede, også gjelder for innhenting etter lovforslaget § 5-2 andre ledd, speiling etter lovforslaget § 7-3 første ledd og behandling etter lovforslaget § 9-6 andre ledd.

Etter etterretningstjenesteloven § 8-7 tredje ledd kan departementet gi forskrift om rettens tilgang til rettspraksis i saker etter kapittel 8. På bakgrunn av innspill fra Dommerforeningen i høringen foreslår departementet å utvide forskriftshjemmelen til også å gjelde advokater oppnevnt etter loven § 8-5.

Departementet presiserer i lovforslaget § 8-10 at sjefen for Etterretningstjenestens hastekompetanse gjelder i alle saker etter § 8-1 første ledd bokstavene a til e. Det vises for øvrig til proposisjonen punkt 4.7 hvor spørsmålet om hastekompetansen bør gjelde i kildevernsaker behandles særskilt.