8 Økonomiske og administrative konsekvenser

8.1 Beskrivelse i høringsnotatet

I høringsnotatet punkt 6 side 25 legger departementet til grunn at forslagene i begrenset grad vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser. Det forventes at antallet kildevernsaker vil være meget få, og at kostnadene ved å behandle disse ikke vil være vesentlige. Forslaget om at Oslo tingrett skal treffe beslutning om speiling av kommunikasjonsstrømmer vil etter departementets syn medføre administrative utgifter som kan dekkes innenfor gjeldende budsjetter både hos Etterretningstjenesten og Oslo tingrett.

8.2 Høringsinstansenes syn

Noen høringsinstanser har kommentert beskrivelsen i høringsnotatet av de økonomiske og administrative konsekvensene departementets forslag til endringer vil kunne medføre.

Oslo tingrett understreker at endringene vil kreve et betydelig kompetanseløft hos dommerne som skal behandle sakene og at rettssikkerhetsgarantiene kun vil fungere hvis aktørene – herunder de særskilt oppnevnte advokatene – har god kompetanse vedrørende etterretningsfaglige forhold, trusselbildet og til dels teknisk innsikt. Oslo tingrett påpeker at EOS-utvalget er tilført betydelige personellressurser til å håndtere sakene, mens signalene så langt har vært at tingretten ikke skal tilføres noe. Oslo tingrett viser også til at Stortingets utenriks- og forsvarskomite i Innst. 357 L (2019–2020) på side 4 legger til grunn at det vil bli «store oppgaver» å løse for Oslo tingrett, og ber regjeringen sikre at tingretten har tilstrekkelig med ressurser, tilgjengelighet og kompetanse til å fylle oppgavene de får gjennom etterretningstjenesteloven. Oslo tingrett antar at et betydelig antall saker vil komme til domstolen for behandling.

Oslo tingrett forutsetter på denne bakgrunn å bli tilført tilstrekkelig med ressurser, herunder til personell, kompetanseheving gjennom et visst antall fagdager per år og til å bygge opp en database for rettspraksis som er tilgjengelig for dommere og advokater i et lukket nett i rettens skjermede lokaler. Det anses usikkert hvor mange dommerembeter det vil være tale om, men Oslo tingrett mener at departementet kan veiledes ved å se hen til styrkingen av EOS-utvalgets sekretariat.

Dommerforeningens fagutvalg for menneskerettigheter (Dommerforeningen) uttaler seg i samme retning, og mener det synes noe enkelt når det legges til grunn at behandlingen av sakene kan skje innen gjeldende budsjettrammer. Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) bemerker at departementets uttalelse i høringsnotatet om at antall kildevernsaker forventes å være meget få og at kostnadene ved å behandle disse for retten derfor ikke er vesentlige, tilsier at departementet ser for seg at kildevernsaker sjelden vil forelegges domstolen, og at de øvrige beslutningene som foreslås lagt til domstolen heller ikke vil kreve særlig arbeidsinnsats. NIM mener at uttalelsen kan bidra til en oppfatning av at den reelle beskyttelsen av kildevernet er svak som igjen kan bidra til en nedkjølende effekt.

Runbox Solution AS er bekymret for at domstolskontrollen og EOS-utvalgets kontroll får begrenset reell effekt med mindre de tilføres adekvate ressurser og kompetanse som på et balansert vis kan utfordre Etterretningstjenesten.

8.3 Departementets vurdering

Departementet fastholder vurderingen av at antallet kildevernsaker forventes å være meget få, og understreker i denne sammenheng at dette ikke kan tas til inntekt for at kildevernet i loven er svakt. Forventningen er hovedsakelig begrunnet i at kildevernbestemmelsene kun får anvendelse dersom kilden eller journalisten har en kvalifisert form for tilknytning til Norge, mens Etterretningstjenestens oppgave er å avdekke og motvirke trusler og forhold i utlandet. Domstolskontrollen som foreslås i § 9-6 tredje ledd og nytt 5-2 andre ledd forventes å kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.

Departementet opprettholder også vurderingen av at domstolens beslutninger om speiling av kommunikasjonsstrømmer i utgangspunktet vil medføre mindre utgifter i form av noen flere arbeidstimer. Investeringskostnader til bygging av lokale i Oslo tingrett som kan håndtere gradert informasjon på graderingsnivå «strengt hemmelig» etter sikkerhetsloven er allerede bevilget, jf. Prop. 1 S (2020–2021). Arbeid med kompetanseheving planlegges. Endringene som foreslås i proposisjonen her er krevende å tallfeste, men departementets vurdering er at de er i en størrelsesorden som innebærer en mindre oppjustering av den opprinnelig beregnede arbeidsmengden. For øvrig slutter departementet seg til at det er en forutsetning for rettssikkerheten at kontrollorganene har tilstrekkelig ressurser og kompetanse til å utføre sine oppgaver. Det vises også til at ressurssituasjonen vil bli vurdert i evalueringen som skal gjennomføres, jf. punkt 2.1 i proposisjonen.