3 Høringen
Departementet sendte et høringsnotat om forslag til endringer i etterretningstjenesteloven på høring 27. juni 2022 med høringsfrist 27. september 2022. Høringsbrevet ble sendt til følgende instanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Oslo tingrett
Forsvaret v/Forsvarsstaben
Etterretningstjenesten
Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA)
Generaladvokaten
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste (PST)
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Datatilsynet
Domstoladministrasjonen
Direktoratet for e-helse
Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)
Kommunenes sentralforbund (KS)
Kommunal Informasjonssikkerhet (KINS)
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)
Statsforvalterne
Teknologirådet
Tolletaten
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Sivilombudet
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)
Forsvarets høyskole
Høgskulen i Volda
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
Politihøgskolen
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
Abelia
Advokatforeningen
Akademikerne
Amnesty International Norge
Befalets fellesorganisasjon (BFO)
Den norske Dataforening
Den norske Dommerforening
ICJ Norge
IKT Norge
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsutvalget for tillitsvalgte i Forsvaret
Norges forsvarsforening
Norges Juristforbund
Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO)
Norsk offisersforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Norsk Personvernforening
Norsk senter for informasjonssikring
Næringslivets sikkerhetsråd (NSR)
Norsk Studentorganisasjon
Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
Politiets Fellesforbund
SINTEF
Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna)
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
International Business Machines (IBM)
Microsoft Norge AS
NetCom GSM AS
Runbox Solutions AS
Software Innovation
Tele2 Norge AS
Telenor Norge AS
Telia Norge AS
Uninett AS
Amedia
Norsk Journalistlag
Norsk Presseforbund
Norsk Redaktørforening
Norsk Rikskringkasting (NRK)
Norsk Telegrambyrå (NTB)
Schibsted
TV2 AS
Følgende høringsinstanser hadde merknader til forslaget:
Datatilsynet
Dommerforeningens fagutvalg for menneskerettigheter
EDPS
Elektronisk forpost Norge
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget)
Folkets koronakommisjon
International Business Machines (IBM)
Lyse AS
Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO)
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Norsk journalistlag
Norsk presseforbund
Norsk rikskringkasting AS
Oslo tingrett
Runbox Solutions AS
Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna)
Anders Lingjerde
Anita Eriksson
Anne-Helene Andersen
Henning Norli Andersen
Magnus T Kristiansen
Nikolai Dragnes
Per Watne
Therese Nylander
Torfinn Rygh
I tillegg kom det inn fem anonyme høringsuttalelser.
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader til forslaget:
Borgarting lagmannsrett
Domstoladministrasjonen
Kommunal- og distriktsdepartementet
Norges Høyesterett
Enkelte høringsinstanser har innspill som retter seg mot forhold som ikke er omfattet av høringsnotatet som ligger til grunn for denne proposisjonen, men som var en del av grunnlaget da etterretningstjenesteloven ble stortingsbehandlet våren 2020. Dette gjelder blant annet risikoen for en generell nedkjølingseffekt og formålsutglidning, rekkevidden av tilretteleggingsplikten etter § 7-2, hvordan avgrensningen til «grenseoverskridende» elektronisk kommunikasjon skal forstås, problematikk rundt maskinlæring og kunstig intelligens, kryptering mm. Departementet viser i hovedsak til punkt 11 om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon i Prop. 80 L (2019–2020) side 85 flg. hvor denne tematikken er nærmere vurdert.
Noen høringsinstanser har kritisert at etterretningstjenesteloven § 7-3, som regulerer hvem som har myndighet til å treffe beslutning om tilrettelegging etter § 7-2, ble satt i kraft 2. september 2022, samtidig som departementets forslag om endring av den samme bestemmelsen var på høring. Det ble vurdert nøye hvorvidt § 7-3 burde settes i kraft parallelt med høringen, og konkludert med at dette var nødvendig for å gi ekomtilbyderne et sikkert rettslig grunnlag for tilrettelegging i test- og utviklingsfasen av systemet for tilrettelagt innhenting. Videre var ikraftsetting en forutsetning for planmessig fremdrift i prosjektutviklingen og således nødvendig for arbeidet med å styrke den nasjonale evnen til å avdekke og avverge avanserte trusler mot Norge i det digitale rom, slik som statlig spionasje, forberedelser til cyberangrep og grenseoverskridende terrorplanlegging. Samtidig ble det vurdert at sjefen for Etterretningstjenestens beslutningskompetanse burde begrenses til beslutning om tilrettelegging etter § 7-2 for test- og utviklingsformål. Begrensningen ble fastsatt med hjemmel i Kongens instruksjonsmyndighet ved kongelig resolusjon 2. september 2022 om innskrenking av sjefen for Etterretningstjenestens beslutningskompetanse etter etterretningstjenesteloven § 7-3. Formålsavgrensningen og øvrige bruksbegrensninger følger av instruksen punkt 3. Det fremgår også klart av instruksen at adgang til å fatte beslutning om tilrettelegging for test- og utviklingsformål ikke innebærer at systemet for tilrettelagt innhenting settes i operativ drift. Det vil med andre ord ikke kunne speiles kommunikasjonsstrømmer for andre formål enn test- og utviklingsformål før Stortinget har behandlet proposisjonen, og de speilede dataene vil ikke være tilgjengelige for etterretningsproduksjon. Etterlevelsen av bestemmelsen og instruksen kontrolleres av departementet og av EOS-utvalget.
Innspill i høringsrunden har gjort det nødvendig å gjøre flere endringer og forbedringer i lovforslaget, og har også resultert i en del omredigering i lovteksten. Departementet har vurdert om deler av forslagene innebærer vesentlige endringer sammenlignet med forslagene som har vært på høring, jf. utredningsinstruksen punkt 3-3, men har kommet til at dette ikke er tilfellet og at ny høring dermed ikke er påkrevd. Endringene innebærer klargjøringer som er etterlyst av høringsinstansene, og dessuten andre justeringer som departementet mener har vært nødvendig etter høringen.