Sammendrag

Denne rapporten presenterer ekspertgruppens vurderinger av om man bør bruke et helsetjenesteperspektiv eller et samfunnsperspektiv ved prioriteringer mellom tiltak i helse- og omsorgstjenesten. Ekspertgruppens hovedkonklusjon er at dagens system, der man bruker et utvidet helsetjenesteperspektiv, bør endres til et system med en primæranalyse med et rent helsetjenesteperspektiv, og en sekundæranalyse med et samfunnsperspektiv der det er relevant. Et slikt rammeverk vil være fleksibelt nok til å håndtere vurderinger av et variert sett med tiltak der man noen ganger mener at kunnskap om konsekvenser fra samfunnsperspektivet er viktig for å fatte gode beslutninger. Samtidig skal ikke det nevnte rammeverket åpne for å inkludere store og usikre kategorier som gjør at vurderingene kan påvirkes, og at resultatene fra analysene blir lite sammenlignbare.

Rapporten beskriver et bredt sett med konsekvenser som er relevante fra et samfunnsperspektiv. Ekspertgruppen legger vekt på at samfunnsperspektivet ikke bare handler om hvilke konsekvenser helsetiltak har for arbeidsdeltagelsen blant dem med lønnet arbeid. Samfunnsperspektivet handler også om konsekvenser for pårørende, ulønnet produksjon, samfunnsdeltagelse, andre sektorer (miljø, justis) og mye annet.

Når man vektlegger samfunnskonsekvenser, oppstår det noen ganger både praktiske og etiske dilemma. Rapporten beskriver disse og sammenholder dem med verdigrunnlaget i helsetjenesten, inkludert prinsippet om likebehandling. Ekspertgruppen konkluderer med at beslutningstageren må veie ulike hensyn mot hverandre og ofte må bruke skjønn, men at dette skjønnet blir best når man har oversikt over de ulike konsekvensene både fra helsetjenesteperspektivet og fra samfunnsperspektivet. Ekspertgruppen presenterer detaljerte vurderinger av hvordan man bør tolke og vektlegge ulike komponenter i analysene, inkludert begrunnede dissenser der meningene er delte.

Rapporten presenterer også en oversikt over hvordan man prioriterer i dagens system i ulike sektorer (spesialisthelsetjenesten, folketrygden, den kommunale helse- og omsorgstjenesten), og den presenterer vurderinger av mulige forbedringspunkter. Forslagene til forbedring går blant annet ut på å gi kommunene bedre støtte i prioriteringsarbeidet og å i større grad systematisk vurdere konsekvensene av å innføre rettigheter og veiledere som ofte får stor betydning for prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten.