Til § 5. Statsrådens personlige sekretær

I §5 er fastslått regler for statsrådens personlige sekretær. Ordningen med personlige sekretærer for statsrådene ble innført som en midlertidig ordning for de mest belastede statsråder i 1946. Behovet for, og bruken av personlige sekretær har variert både fra tid til tid og fra departement til departement, men i de senere år har det vært vanlig at alle statsråder har en personlig sekretær.

Det har imidlertid aldri vært gitt noe reglement for de personlige sekretærer, og deres funksjoner har variert med den enkelte statsråds behov og ønsker. Ordningen har hele tiden

hatt en klar politisk side, selv om sekretæren til en viss grad har vært trukket inn i departementets vanlige saksbehandling. Selv om det ikke er ønskelig, og vel heller ikke mulig å trekke klare grenser for sekretærens arbeidsområde, har statssekretærutvalget uttalt at når sekretæren har tatt del i den ordinære saksbehandling og også opptrådt utad på departementets vegne så har dette en uheldig virkning. Det er nemlig den personlige bistand til statsråden som etter utvalgets mening må være sekretærens primære oppgave. Sekretæren kan ikke ha selvstendig avgjørelsesmyndighet. Utenriks- og konstitusjonskomiteen sluttet seg til dette syn, og Stortinget vedtok en ny §5 om statsrådens personlige sekretær hvor det legges vekt på at sekretæren skal være statsrådens personlige medhjelper. Ut over dette ønsker man å la statsråden stå fritt i bruken av den personlige sekretær.