11 Ikrafttredelse og overgangsordninger

11.1 Innledning og sammendrag

Pensjonskommisjonen foreslo at modernisert folketrygd trer i kraft fra 2010. Nye opptjeningsregler fases gradvis inn. Etter forslaget skal personer som er født i 1950 eller tidligere, få sin pensjonopptjening beregnet fullt ut etter dagens regelverk. Personer som er født i 1965 eller senere, vil få sin pensjon beregnet fullt ut etter det nye systemet. Personer som er født i årene 1951 – 1964, vil få sin pensjon beregnet forholdsmessig basert på henholdsvis dagens system og nytt system. Med dette opplegget vil de første som får sin pensjon delvis basert på det nye systemet, være personer født i 1951. Nytt system vil være fullt ut innfaset for 62-åringer som tar ut alderspensjon i 2027.

Regjeringen er enig med Pensjonskommisjonen i at nye opptjeningsregler skal innføres gradvis. Et alternativ er Pensjonskommisjonens forslag, men Regjeringen mener det også kan vurderes en lengre innfasingsperiode.

Regjeringen går inn for at delingstall gis virkning for nye alderspensjonister fra og med 2010, og samtidig åpnes det for fleksibel pensjonering fra og med fylte 62 år.

Nytt system for indeksering av pensjoner gis virkning for alle alderspensjonister fra og med 2010. Opptjente pensjonsrettigheter reguleres med lønnsutviklingen. Løpende utbetalte alderspensjoner reguleres årlig med en faktor som tilsvarer gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten. Minstepensjonistene vil få pensjonen lønnsindeksert, men fratrukket effekten av delingstallet.

Regjeringen støtter Pensjonskommisjonens forslag om gunstigere omsorgsopptjening i modernisert folketrygd enn i dagens system. Denne ordningen gis tilbakevirkende kraft for personer født i 1951 eller senere for den delen av pensjonen som tjenes opp etter modernisert folketrygd.

Regjeringen foreslår også å gå lenger enn kommisjonen ved å gi tilbakevirkende omsorgsopptjening også i dagens folketrygd. Regjeringen har vurdert ulike alternativer, og vil komme tilbake med et konkret forslag når det er tatt stilling til hovedprinsippene for en pensjonsreform.

I forbindelse med forslaget til fleksibel pensjonering tok Pensjonskommisjonen til orde for å utrede eventuelle overgangsregler for personer med lang opptjening i 2010. Bakgrunnen er at enkelte vil ha mer enn 40 års opptjeningstid i dagens folketrygd uten at dette får betydning for pensjonen. I det nye systemet ville alle år vært tellende. For å avdempe virkningene av avkortingen ved tidligpensjonering, foreslo kommisjonen en gunstigere ordning for disse enn det som følger av de ordinære reglene.

Regjeringen legger opp til en vurdering av den statlige støtten til eventuelle supplerende tidligpensjonsordninger i forbindelse med oppfølgingen av Regjeringen Jaglands brev til partene i arbeidslivet våren 1997 om eventuell utfasing av opptjeningsrettigheter i folketrygden for AFP-pensjonister fra og med 2007. I denne sammenheng vil Regjeringen også vurdere en eventuell egen overgangsordning for personer med lang opptjeningstid.

Eventuelle gunstige overgangsordninger for visse grupper vil øke folketrygdens utgifter i en periode, men vil ikke påvirke de langsiktige effektene av modernisert folketrygd vesentlig.

11.2 Innfasing av nye opptjeningsregler

Pensjonskommisjonens forslag

Pensjonskommisjonen foreslår at modernisert folketrygd skal fases gradvis inn fra 2010. Personer som er født i 1950 eller tidligere, vil få sin pensjonsopptjening beregnet fullt ut etter dagens system. De vil være 60 år eller mer i 2010. Personer som er født i 1965 eller senere, vil få sin pensjonsopptjening beregnet fullt ut etter det nye systemet. De vil være 45 år eller yngre i 2010.

Personer som er født i årene 1951 – 1964, vil få sin pensjonsopptjening beregnet forholdsmessig, basert på henholdsvis dagens system og nytt system. Med dette opplegget vil de første som får sin pensjon delvis basert på det nye systemet, være personer født i 1951. Disse vil være 62 år i 2013 og vil da ha 1/15 pensjonsopptjening fra nytt system, og 14/15 fra dagens system. Personer som er født i 1952, vil få 2/15 pensjonsopptjening etter nytt system og 13/15 etter gammelt system. Nytt system vil være fullt ut innfaset for 62-åringer som tar ut alderspensjon i 2027. Fram mot om lag 2060 vil det utbetales alderspensjoner både fra gammelt og nytt system. Figur 11.1 viser hvordan de nye opptjeningsreglene gradvis vil fases inn for årgangene 1951 -1964.

Kilde: Arbeids- og sosialdepartementet

Isolert sett er Pensjonskommisjonens forslag til nytt opptjeningssystem anslått å gi noe høyere gjennomsnittsytelser og noe økte utgifter i folketrygden i forhold til dagens system. Dette gjelder særlig for personer med lange yrkeskarrierer. Hvordan systemet vil slå ut for den enkelte, vil avhenge både av inntekten en har og antall år med opptjening. Dette er nærmere omtalt i kapittel 4.

Høringsuttalelser

Det er få høringsinstanser som har kommentert forslaget til innfasing av modernisert folketrygd. Akademikerne gir imidlertid uttrykk for at forslaget innebærer et uheldig inngrep i pensjonsopptjeningen for personer født i 1965. De foreslår derfor at nytt system først bør gjøres gjeldende for personer født på et betydelig senere tidspunkt. Yrkesorganisasjonenes sentralforbund mener på sin side at forslaget til overgangsordninger er komplisert, og ber om at det vurderes om det kan innføres en ordning med «fripoliser» på grunnlag av allerede opptjent pensjon i folketrygden fram til og med 2009.

Justisdepartementet gir i sin høringsuttalelse uttrykk for at den foreslåtte overgangsordningen ikke vurderes å være i strid med Grunnlovens § 97 om at ingen lover skal ha tilbakevirkende kraft. I vurderingen legges det blant annet vekt på at overgangen til nytt regelverk vil skje gradvis over en lang periode, og at de berørte vil ha mulighet til å innrette seg i forhold til dette.

Departementets vurderinger

Etter departementets syn skal overgangsordningene ivareta hensynet til at den enkeltes pensjon bør være rimelig forutsigbar, og at man har rimelig tid til å tilpasse seg nye regler. Overgangsordningene skal videre ivareta samfunnets interesse av at gjennomføringen av det nye systemet blir enklest mulig, og ikke strekker seg for langt ut i tid.

Personer som går av med pensjon etter 2006, vil ha opptjening basert på en fullt utbygd folketrygd, og vil dermed kunne få høyere alderspensjon enn årskullene før dem. De vil også kunne få høyere kompensasjonsgrad ved pensjonering ved fylte 67 år enn senere årskull, som etter hvert vil bli mer berørt av kommisjonens forslag til delingstall fra 2010. Veksten i gjennomsnittlig pensjon, sammen med den sterke veksten i antall alderspensjonister, vil øke folketrygdens pensjonsutgifter sterkt i årene framover. Dette taler isolert sett for at overgangsreglene bør innrettes slik at de ikke bidrar til å øke utgiftene i folketrygden, utover det som følger av å videreføre dagens system. På den annen side bør overgangsreglene sikre at det ikke gjøres vesentlige endringer i forventet pensjon for personer med kort tid igjen til pensjonsalderen.

Regjeringen er enig med Pensjonskommisjonen i at nye opptjeningsregler skal innføres gradvis. Pensjonskommisjonens forslag er et alternativ, men Regjeringen vil også vurdere en lengre innfasingsperiode. Regjeringen vil komme tilbake med et konkret forslag etter at det er tatt stilling til hovedprinsippene for en pensjonsreform.

Enkelte som går av med pensjon i de første årene etter 2010, ville kunne fått en høyere pensjon basert på den opptjeningen de oppnår fram til 2010 med dagens regelverk, enn det de vil få med kommisjonens forslag til overgangsordning. Det kan være aktuelt å utforme en egen garantiregel for denne gruppen, som hindrer at pensjonsopptjeningen blir lavere enn det som er opptjent fram til 2010 i dagens folketrygd. En vil komme tilbake til dette spørsmålet etter at det er tatt stilling til hovedprinsippene for en pensjonsreform. Alle nye alderspensjonister etter 2010 vil imidlertid bli omfattet av ordningen med delingstall, mens endret indeksering vil gjelde for alle alderspensjonister fra 2010, se avsnitt 11.3 og 11.4.

11.3 Delingstall og fleksibel pensjonering

11.3.1 Innfasing av fleksibel pensjonering og delingstall

Pensjonskommisjonen foreslo at det fra 2010 innføres adgang til fleksibel pensjonering i folketrygden fra 62 år. Det betyr at også personer som får pensjonen beregnet etter dagens system, får mulighet til fleksibel pensjonering fra 2010. I tillegg foreslås det å innføre et delingstall for at folketrygdens utgifter framover skal bli om lag upåvirket av økt levealder. Delingstallet ved fleksibel pensjonering justeres slik at den enkelte vil få om lag samme samlede pensjon i løpet av tiden som pensjonist, uavhengig av når en starter å ta ut pensjonen. Se nærmere om delingstall og fleksibel pensjonering i kapitlene 4, 5 og 12.

Etter departementets syn bør en ordning med fleksibel pensjon fra 62 år i folketrygden fases inn om lag som skissert av Pensjonskommisjonen. I denne sammenheng må eventuelle særskilte overgangsordninger vurderes nærmere, jf avsnitt 11.3.2. nedenfor. Det vises også til omtalen av de statlige bidragene til AFP-ordningen i kapittel 5.

11.3.2 Personer med lang opptjeningstid på iverksettingstidspunktet

Kommisjonens forslag

Pensjonskommisjonen viste til at noen grupper med lang opptjening og behov for tidlig pensjonering, kunne komme uheldig ut av overgangsordningene til modernisert folketrygd. Kommisjonen utredet imidlertid ikke en eventuell særlig overgangsordning for denne gruppen i detalj, og skisserer behov for videre utredning, jf. følgende omtale på side 171 i rapporten:

«Ordningen med fleksibilitet i folketrygden bør gjelde for alle fra det tidspunktet reformen gjennomføres. Dette innebærer at de første årskullene får pensjonen beregnet etter dagens regler, og de får dermed ikke uttelling for flere enn 40 år med pensjonspoeng i folketrygden. Pensjonskommisjonen kan se for seg at det for personer som tar ut pensjon før fylte 67 år, og som fullt ut omfattes av dagens regler (født 1950 eller tidligere), beregnes opptjening for alle yrkesaktive år med pensjonsgivende inntekt etter 1967. Det innebærer at personer med pensjonsgivende inntekt i mer enn 40 år kan få uttelling for det når reformen settes i verk. Ingen bør likevel få høyere pensjon enn de ville fått ved 67 år etter dagens regler. En slik ordning vil i første rekke komme menn til gode. Kommisjonen kan også se for seg en ordning der personer født før 1950 får godskrevet omsorgsopptjening i folketrygden etter 1967 inn i en fleksibel ordning. Begge forslag trenger nærmere konsekvensutredning.»

Bakgrunnen for kommisjonens forslag er at personer som tar ut fleksibel pensjon fra 62 år fra og med 2010, vil få betydelig lavere pensjon enn om de pensjoneres ved 67 år. Dette skyldes delingstallet. Samtidig vil en del som har begynt tidlig i arbeid, kunne få lavere opptjent pensjon enn de ville fått med regelverket for modernisert folketrygd, bl.a. som følge av regelen om maksimalt 40 års opptjeningstid. I modernisert folketrygd vil en del kunne få mer enn 40 års opptjeningstid ved 62 år forutsatt at de har startet i arbeidslivet før fylte 22 år. Kommisjonen ønsket på den annen side ikke å øke pensjonen for disse gruppene ved pensjonering ved 67 år, sammenliknet med dagens system.

Departementets vurderinger

Departementet ser at det kan være behov for å vurdere en særskilt overgangsordning for denne gruppen som del av en samlet gjennomgang av ordningene med tidligpensjonering. Det er imidlertid også hensyn som trekker i retning av at en bør være tilbakeholden med slike særordninger, samt at ordningen ikke bør avvike for mye fra de generelle reglene for fleksibel pensjon. En særordning vil føre til at overgangsreglene samlet sett blir mer kompliserte. Folketrygdens alderspensjon fra 62 år vil fra 2010 gi lavere ytelser enn AFP i dag. Det er likevel ikke opplagt at de som går av helt eller delvis med pensjon i årene etter 2010, vil komme dårlig ut totalt sett:

• Det er i dag ikke mulig å gå av med alderspensjon i folketrygden før ved 67 år. Å kunne ta ut en redusert årlig alderspensjon før 67 år innebærer derfor økt valgfrihet for den enkelte.

• Fra 2010 går en i denne meldingen inn for at det skal være adgang til å kombinere arbeid og pensjon fra folketrygden fra 62 år, uten avkorting i pensjonen, noe som gir økt fleksibilitet i forhold til dagens regelverk i AFP.

• Hvis supplerende pensjoner også kan tas ut fra 62 år etter liknende prinsipper, vil mange kunne få en høyere samlet pensjon enn folketrygden alene vil kunne gi.

• Partene står fritt til å avtale tillegg til folketrygden, herunder videreføre de bidrag partene i dag yter i forbindelse med AFP. Dette gjelder uavhengig av at den statlige støtten til allmenne tidligpensjonsordninger utenom folketrygden vil bli vurdert som en del av oppfølgingen av Regjeringen Jaglands brev til partene i 1997, jf. nærmere omtale i kapittel 5.

Fleksibel pensjonsalder fra 62 år vil isolert sett øke folketrygdens utgifter til alderspensjon i de første årene etter 2010, jf. nærmere omtale i kapittel 12. Her pekes det også på at den økte kostnaden på kort sikt motsvares av lavere utgifter over tid som følge av at ordningen med fleksibel pensjonering gir permanent lavere årlig pensjon ved tidlig uttak. Hvis en i en overgangsperiode gir enkelte grupper som tar ut tidligpensjon høyere pensjon enn det som følger av den generelle ordningen, vil den kortsiktige utgiftsøkningen bli større og vedvare over en lengre periode. Gunstige overgangsregler kan dessuten føre til at flere benytter seg av tidligpensjonering, ved at det blir mindre lønnsomt å stå i arbeid etter 62 år.

I kapittel 5 vises det til at hvis det skal være forsvarlig å fjerne avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt, må den fleksible ordningen være nær aktuariell. Det betyr at den samlede pensjonsutbetalingen over perioden som pensjonist ikke kan bli vesentlig høyere når man går av med pensjon på et tidlig tidspunkt enn om man går av på et senere tidspunkt. Dersom en særskilt overgangsordning for personer med lange yrkeskarrierer blir for gunstig, må en derfor vurdere å innføre regler for avkorting av pensjon mot arbeidsinntekt for den gruppen som omfattes.

Målsettingen med en særskilt overgangsordning for personer med lang opptjening er å gi uttelling også for de årene som ikke teller med i dagens folketrygd. Dette kan ivaretas ved å redusere den årlige pensjonen mindre ved tidligpensjonering enn det som følger av den generelle ordningen for fleksibel pensjon. Ordningen må likevel utformes slik at reduksjonen i årlig pensjon blir merkbar, og at den fortsatt gir klare insentiver til arbeid. Dette gir et liknende resultat som den løsningen Pensjonskommisjonen skisserte, med å godskrive mer enn 40 opptjeningsår ved tidligpensjonering. Med den alternative løsningen unngår en særskilte regler for pensjonsberegning innenfor dagens system.

En overgangsordning der visse årskull får gunstigere avkorting av pensjonen ved tidligpensjon, kan utformes på ulike måter. En mulighet er at de som går av med tidligpensjon og har 45 års opptjening eller mer, får 5 prosentpoeng mindre avkorting enn det som følger av den generelle ordningen for fleksibel pensjon. En som har 44 år, får 4 prosentpoeng mindre avkorting osv.

Kommisjonen så for seg at en slik særordning kunne begrenses til personer som fullt ut omfattes av dagens regler, dvs. personer født i 1950 eller tidligere. Dette vil begrense varigheten av ordningen slik at den kan fases ut innen 2017. Årskullene født i 1951 – 1964, vil med Pensjonskommisjonens forslag, delvis omfattes av dagens system og delvis av modernisert folketrygd. Mange av disse vil ha hoveddelen av sin opptjening i dagens system, og det er derfor et spørsmål om det er rimelig å begrense en eventuell ordning bare til dem som fullt ut omfattes av dagens regler. Hvis ordningen skal omfatte den delen av pensjonen årskullene født i perioden 1951–1964 tjener opp i dagens folketrygd, vil merutgiftene løpe i en mye lengre periode enn om ordningen begrenses til personer født i 1950 eller tidligere.

For ikke å gjøre ordningen for gunstig for personer med perifer tilknytning til arbeidsmarkedet bør det fastsettes et minstenivå på pensjonsgivende inntekt det enkelte år for å få året medregnet. Nivået bør vurderes satt høyere enn dagens grense for pensjonsopptjening, som er 1 G.

Kostnadene ved en overgangsordning som antydet ovenfor avhenger av om den bare skal omfatte de som er født i 1950 eller tidligere, eller om den også skal omfatte personer som får deler av sin pensjon fra dagens folketrygd (aldersgruppene født i 1951–1964). I tillegg avhenger kostnadene av hvor mange som benytter seg av muligheten til tidligavgang. Rikstrygdeverket har på usikkert grunnlag anslått at merutgiftene ved en gunstigere ordning kan bli i størrelsesorden 150 millioner kroner i 2015. Det er da forutsatt et krav til årlig inntekt tilsvarende 1 G. Et høyere krav til årlig inntekt, for eksempel tilsvarende 2,5 G, vil begrense ordningen mer i forhold til personer som har gått tidlig ut i full jobb, og vil begrense merutgiftene.

I det videre arbeidet vil en vurdere en særskilt overgangsordning for personer med lang opptjeningstid nærmere i forbindelse med oppfølgingen av denne stortingsmeldingen. En eventuell slik ordning må bl.a. ses i sammenheng med vurderingen av den statlige støtten til AFP-ordningen.

11.4 Indeksering

Pensjonskommisjonen foreslo å gå over fra lønnsindeksering av løpende alderspensjoner til en kombinasjon av lønns- og prisindeksering fra 2010. Garantipensjonen ble foreslått lønnsindeksert fratrukket effekten av delingstallet. Forslaget til indeksering er nærmere omtalt i kapitlene 4 og 12.

Regjeringen støtter Pensjonskommisjonens forslag om endret indeksering skal gjelde fra 2010, og gjelde også for løpende pensjonstilfeller. Dette innebærer at opptjente pensjonsrettigheter både i dagens system og i modernisert folketrygd skal lønnsindekseres, og at løpende alderspensjoner indekseres med en faktor som tilsvarer gjennomsnitt av pris- og lønnsveksten. Personer som mottar minstepensjon fra dagens system får sin ytelse regulert med lønn fratrukket effekten av delingstallet, på samme måte som er foreslått for garantipensjonen i modernisert folketrygd.

11.5 Omsorgsopptjening

11.5.1 Omsorgsopptjening innenfor modernisert folketrygd

I dag godskrives tre pensjonspoeng årlig ved ulønnet omsorg for barn under 7 år, og syke, funksjonshemmede og eldre. Dette tilsvarer en årlig inntekt på 4G (235 100 kroner). Pensjonskommisjonen foreslår en bedre ordning for omsorgsopptjening innenfor modernisert folketrygd, jf. nærmere omtale i kapittel 4.

Kostnaden for tilbakevirkende omsorgsopptjening innenfor Pensjonskommisjonens forslag til regelverk for modernisert folketrygd er på usikkert grunnlag anslått til 1,25 mrd. kroner i 2030. De økte kostnadene har sammenheng med at en del vil få omsorgsopptjening for år før 1992, samt at ordningen er bedre enn dagens ordning.

Anslaget gjelder bare ordningen med omsorg for barn. Ifølge Pensjonskommisjonen har mer enn 95 pst. av de som får omsorgsopptjening, omsorg for barn. Regjeringen mener at tilbakevirkende omsorgsopptjening også bør gis for pleie av eldre, syke og funksjonshemmede. Om dette er praktisk gjennomførbart avhenger imidlertid av hvilke krav en skal sette til dokumentasjon.

11.5.2 Tilbakevirkende omsorgsopptjening innenfor dagens system

I kommisjonens rapport drøftes også spørsmålet om å gi dagens ordning med pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid mer generelt virkning for år før ordningen trådte i kraft i 1992. En slik regelendring vil innebære betydelige merkostnader, utover det som følger av forslaget om forbedret omsorgsopptjening i modernisert folketrygd. Rikstrygdeverket har gjort ulike beregninger av tilbakevirkende omsorgsopptjening i dagens system, forutsatt at ordningen utformes på samme måte som regelverket fra 1992, jf. tabell 11.1.

Anslagene på merkostnader i de ulike alternativene er usikre, og vil bl.a. avhenge av forutsetningene som gjøres om sammenhengen mellom perioder med små barn og arbeidsinntekt. En betydelig del av kostnadene er knyttet til personer født på 1940-tallet, da det for denne gruppen har vært store forskjeller i yrkesaktivitet mellom kvinner og menn. Kvinner født etter 1950 får gradvis mindre nytte av en ordning med tilbakevirkende omsorgsopptjening i dagens system. Det har sammenheng med at de har færre år med omsorgsopptjening før 1992, at kombinasjon av arbeid og omsorg for små barn blir mer vanlig, og at modernisert folketrygd fases gradvis inn.

En ordning som begrenses til personer født i 1951 eller senere vil ikke innebære økte kostnader i 2010, da disse årskullene tidligst vil ha mulighet til å gå av med pensjon ved 62 år først i 2013. Kostnadene vil deretter gradvis øke fram mot om lag 2030 og deretter bli redusert.

En ordning med tilbakevirkende omsorgsopptjening for personer født i 1943 eller senere vil kunne innebære om lag 100 millioner kroner i merutgifter i 2010. Årsaken til den beskjedne økningen er at bare nye pensjonister i dette året vil omfattes. Merutgiftene vil deretter gradvis øke, for så å avta igjen på lang sikt.

I de to siste alternativene begrenses tilbakevirkende omsorgsopptjening i dagens system til en del av dem som kunne hatt rett til omsorgsopptjening i perioden 1967 – 1991, ved at ordningen avgrenses til henholdsvis personer som går av med alderspensjon etter 2010, og til personer som er født i 1951 og senere. Nye pensjonister etter 2010 tilsvarer i beregningene i hovedsak personer født 1943 og senere, ved at det er lagt til grunn pensjoneringsalder 67 år, og de aller fleste i dagens system pensjoneres ved 67 år. Enkelte født før 1943 vil imidlertid kunne benytte en eventuell slik ordning hvis de venter med å ta ut alderspensjon til etter 2010.

En ulempe med disse alternativene vil være at en får store terskeleffekter, ved at ett års forskjell i fødselsår kan ha stor effekt på utbetalt pensjon for personer som har hatt omsorgsansvar. Dette unngås i forslaget om å la tilbakevirkende omsorgsopptjening bare inngå som en del av et nytt framtidig alderspensjonssystem som innfases gradvis. Terskeleffekter kan imidlertid også begrenses ved å innfase tilbakevirkende omsorgsopptjening mer gradvis innenfor dagens system.

Pensjonskommisjonen fant det ikke så aktuelt å gi tilbakevirkende omsorgsopptjening til personer født før 1951. Disse berøres ikke av forslaget til nytt regelverk for pensjonsopptjening i kommisjonens forslag til modernisert folketrygd, og de får hele pensjonen beregnet etter dagens system med besteårsregel og 40-årsregel. Kommisjonen mente imidlertid at spørsmålet kunne vurderes nærmere i tilknytning til forslaget om fleksibel pensjonering.

Tilbakevirkende omsorgsopptjening vil bidra til å redusere forskjellene mellom kjønnene i utbetalt pensjon i årene framover for årskull der det har vært store forskjeller i yrkesaktivitet mellom kvinner og menn. Tilbakevirkende omsorgsopptjening for nye pensjonister etter 2010 vil også bidra til å motvirke innstrammingene disse gruppene ellers vil få som del av pensjonsreformen, som følge av delingstallet og endret indeksering av løpende pensjoner. Dessuten foreslås det innført en adgang til at den enkelte kan velge å ta ut alderspensjon fra 62 år fra 2010. For å kunne benytte denne muligheten til å gå av før fylte 67 år, er det viktig, særlig for kvinner, at også årene med omsorgsfravær telles med i pensjonsgrunnlaget.

I alternativene som er skissert i tabell 11.1, gjelder tilbakevirkende omsorgsopptjening uavhengig av når en velger å gå av med pensjon. Ytterligere et alternativ vil kunne være å gi tilbakevirkende omsorgsopptjening bare til personer som tar ut alderspensjon i alderen 62 – 66 år. Kommisjonen drøftet en ordning der personer født i 1950 og tidligere kunne få godskrevet omsorgsopptjening i folketrygden etter 1967 inn i en fleksibel ordning, jf. omtalen i avsnitt 11.3.2. Mens en eventuell egen overgangsordning for personer med lang opptjeningstid på iverksettingstidspunktet i hovedsak vil komme menn til gode, vil en ordning med tilbakevirkende omsorgsopptjening i dagens system i hovedsak komme kvinner til gode. Også i en slik ordning bør det være en forutsetning at årlig pensjon øker med senere pensjonering. Dette kan oppnås ved å begrense antall år det er mulig å få tilbakevirkende omsorgsopptjening til f.eks. 5 ved pensjonering 62 år, og at fordelen avtrappes gradvis ved senere pensjonering. Det kan være hensiktsmessig at en slik ordning gir økt opptjening i form av tilbakevirkende omsorgsopptjening, også for personer som samlet sett får mindre enn 40 opptjeningsår. På dette punktet vil ordningen da avvike fra den egne overgangsordningen som vurderes for dem som har mer enn 40 opptjeningsår i dagens folketrygd. Rikstrygdeverket har på usikkert grunnlag anslått at merutgiftene ved en ordning med tilbakevirkende omsorgsopptjening i forbindelse med tidligpensjonering som skissert over, kan bli i størrelsesorden 250 mill. kroner i 2015.

Rikstrygdeverket mener det er mulig å godskrive omsorgsopptjening tilbake i tid til de som omfattes av forslaget til nytt alderspensjonssystem. Det påpekes imidlertid at ordningen kan bli administrativt krevende og at det må påregnes en del manuell behandling, der søkeren antakeligvis selv må hjelpe til med å skaffe nødvendig dokumentasjon. Det vil bli mer komplisert å gjennomføre en slik ordning jo lenger tilbake i tid ordningen skal gå.

Rikstrygdeverket viser til at en ordning innenfor et nytt alderspensjonssystem kan være noe enklere å håndtere administrativt enn om det også skal være tilbakevirkende omsorgsopptjening innenfor dagens system. Årsaken er at det trolig vil være relativt få som omfattes av forslaget til nytt alderspensjonssystem som hadde omsorg for barn i de første årene etter at folketrygden ble innført i 1967. Med en tilbakevirkning også innenfor dagens system vil det bli flere saker fra de første årene etter 1967, noe som vil gi en større administrativ belastning på trygdeetaten.

Regjeringen mener at en bør gå lenger enn kommisjonens forslag ved å gi en form for tilbakevirkende omsorgsopptjening også innenfor dagens system. Ulike alternativer er drøftet ovenfor, og disse vil bli vurdert nærmere i den videre oppfølgingen. Spørsmålet om tilbakevirkende omsorgsopptjening må også vurderes i forhold til utformingen av regelverket for fleksibel pensjonering. I forbindelse med vurderingen av den statlige støtten til AFP-ordningen, vil det videre bli vurdert innført en overgangsordning som gir personer som går av med tidligpensjon, uttelling for opptjeningsår utover 40 år.