10 Samisk forskning

10.1 Innledning.

Situasjonen og behovet for samisk forskning må ses i forhold til en rekke faktorer. De samiske samfunn er inne i en utviklingsprosess preget av raske endringer, teknologisk, økonomisk, kulturelt og samfunnsmessig. Disse endringene skjer i ulik takt, og har forskjellige konsekvenser for den samiske befolkning. Forskningen må sette fokus på samenes situasjon i disse endringsprosessene. Både Norges forskningsråd og Sametinget mener at formålet med samisk forskning må være å fremskaffe kunnskap som kan bidra til å styrke, bevare og utvikle det samiske samfunnet.

For at det samiske samfunn i størst mulig grad skal kunne styre sin egen utvikling, må det ligge til grunn et kunnskapsgrunnlag om samiske samfunn, om tradisjoner, nåtidssituasjon, brytninger og utviklingsprosesser.

10.2 Norges forskningsråd

Norges forskningsråd opprettholder et aktivt engasjement i forhold til samisk forskning. Dette engasjementet har i stor grad dreid seg om videreføring av arbeidet til Norges allmennvitenskapelige forskningsråd (NAVF).

Siden Forskningsrådet ble etablert i 1993 har det vært en eller to årlige utlysninger av midler til samiske studier og samisk forskning. Området for kultur og samfunn har også avviklet en rekke kontaktmøter med forskningsmiljøene slik at tiltakene har vært forankret i en løpende dialog om hvilke virkemidler som best møter de eksisterende behov. Det har vært tildeling av både lønns- og driftsmidler. Driftsbevilgninger har ofte dreid seg om ulike former for miljø- og nettverksstøtte, i form av reise-, arrangements- og publiseringsbevilgninger. Det har også vært satt igang rekrutteringstiltak i form av tildeling av studentstipend for hovedfag i tillegg til Forskningsrådets ordinære prosjekttyper. Forskningsrådet har også finansiert professor-II stillinger ved Samisk høgskole og Nordisk samisk institutt. I 1994 ble det startet et nytt samisk vitenskapelig tidsskrift for å styrke samisk forskning og kunnskapsspredning. Et prøvenummer er foreløpig gitt ut, og det er arbeid igang med å utvikle et slikt tidsskrift på fastere basis.

Program for bygdeutvikling, som ble avsluttet i 1995, finansierte fire prosjekter innenfor samisk forskning. Prosjektene tok for seg temaer som bygdeutvikling, bygdeidentitet, næringstilpasning, ressursforvaltning og kulturendringer.

I 1997 ble det innenfor rammene av Forskningsrådets tiltak for samisk forskning etablert et nytt nettverksprosjekt for urfolksforskning. Dette er et femårig samarbeidsprosjekt mellom Nordisk samisk institutt, Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø. Det er en forskningsleder knyttet til nettverket, som med basis i det samiske vil stimulere urfolksforskning fra flere innfallsvinkler.

Fra og med 1997 har Forskningsrådet spesielt oppfordret til forskning omkring samiske sedvaner og rettsoppfatninger.

Mesteparten av satsingene innenfor UNESCO-programmet Man and the Biosphere (MAB-programmet) vil være samiskrelevante. Dette gjelder spesielt for fjordfiske og reindrift.

Det vises for øvrig til omtale av Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Kautokeino.

10.3 Utredning om samisk forskning

I tråd med St.meld. nr. 36 (1992-93) og St.meld. nr. 52 (1992-93) har Norges forskningsråd og Sametinget i fellesskap diskutert hvordan man skal gå fram for å skaffe den nødvendige kompetanse innenfor samisk forskning, og peke ut hvilke områder de mener bør prioriteres.

Forskningsrådet og Sametinget har drøftet behovet for en plan for samisk forskning. Det har vært enighet om at et todelt utredningsarbeid skulle gjennomføres som grunnlag for videre planlegging. Sametingets utredning forelå i desember 1996, og Forskningsrådet fullførte sitt utredningsarbeid høsten 1997. Mens Forskningsrådet har utredet forskningsbehovene, har Sametingets tatt for seg institusjons- og organisasjonsmessige forhold knyttet til samisk forskning.

Forskningsrådets utredning belyser kunnskapsbehov, rekruttering, forskerutdanning, faglige fokusområder og forskningstemaer. Den ser også på faglige nettverk, mobilitet og internasjonalisering.

Sametingets utredning ble oversendt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet sommeren 1997 etter Sametingets behandling. Utredningen gir bl.a. en grundig gjennomgang av hvilke prosjekter som pågår ved aktuelle institusjoner, og viser hvilken stilling samisk forskning har innen ulike deler av det norske forskningssystemet. Utredningen inneholder videre en drøfting av begrepet samisk forskning og en gjennomgang av ulike forskningsetiske problemstillinger knyttet til samisk forskning. I samsvar med mandatet inneholder utredningen vurderinger m.h.t. styring, organisering, finansiering og formidling av samisk forskning, og forslag til tiltak for å styrke samisk forskning. Utredningen legger som forutsetning at det eksisterende forskningssystemet ikke fratas ansvar for samisk forskning, og understreker behovet for å styrke såvel etablerte som nye organer og kanaler.

Det er meningen at utredningene skal brukes i det videre arbeidet i Forskningsrådet og i Sametinget. Forskningsrådets virksomhet innen samisk forskning opprettholdes på samme nivå som tidligere.

Det er fortsatt behov for flere samer med forskerkompetanse. Det samiske forskningsmiljøet er meget sårbart på grunn av lav rekruttering til universitet og høgskoler, og dermed til forskningsmiljøene.

10.4 Nordisk samarbeid.

Nordisk samisk institutt (NSI) er opprettet av Nordisk ministerråd og startet sin virksomhet i 1973. Nordisk samisk institutt ble, som øvrige institusjoner knyttet til Nordisk ministerråd, evaluert i rapporten «Nordisk nytte», som kom høsten 1995. Parallelt arbeidet NSI med intern omstrukturering, med sikte på økt vektlegging av forskningsvirksomheten. NSI fikk nye vedtekter fra 1. januar 1997. I henhold til målsettingen utgjør instituttet en del av Nordisk ministerråds organisasjon, og skal gjennom forskning styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. Forskning står dermed sentralt i instituttets virksomhet. NSI vil særlig satse på samisk språkforskning, samisk rettsforskning og samfunnsforskning.