9 Utdanning.

Dette kapitlet kompletterer kap. 9 i St. meld. nr. 41 (1996-97).

9.1 Innledning.

Skolen spiller en viktig rolle i arbeidet med å styrke og utvikle samisk kultur og samfunnsliv. Gjennom en opplæring bygget på samisk språk og kultur, vil samiske elever få en sikker forankring i det samiske samfunnet, og utvikle en positiv kulturell identitet.

Skolen i samiske områder er en del av enhetsskolen, og gir samiske elever del i det felles kunnskapsgrunnlag som gjelder for alle norske elever. Målet er å videreutvikle en flerkulturell forståelse, og bidra til positive holdninger og kunnskaper som kommer de samiske lokalsamfunn såvel som det norske samfunn til gode. <

Utdanning for samer med utgangspunkt i samisk språk og kultur er en viktig forutsetning for levedyktige samiske samfunn. Samenes innflytelse på innholdet i skolen er et viktig redskap i bevaring og utvikling av samisk språk, kultur og samfunnsliv. Sametinget har derfor et ansvar for skolens rolle i utviklingen av samiske lokalsamfunn og samisk identitet hos samiske barn og unge.

De samiske samfunn er en del av det norske storsamfunnet. Utgangspunktet for opplæringen for samiske elever skal være reellt likeverd. Derfor er det viktig at opplæringen også for samiske elever skjer innenfor rammen av enhetsskolen. Funksjonell tospråklighet og tokulturell kompetanse er en forutsetning for samers aktive deltakelse samfunnet.

9.2 Lover, regelverk og avtaleverk

9.2.1 Norsk lovgivning

Ny opplæringslov

Ved kgl.res 10.11.93. oppnevnte Regjeringen et offentlig utvalg med mandat til å gjennomgå opplæringssektorens styringsordning og foreslå et nytt og bedre opplæringslovverk. Utvalget er senere kalt «Smith-utvalget» eller «Opplæringslovutvalget».

Den 4. juli 1995 la utvalget fram sin innstilling med forslag til ny opplæringslov (NOU 1995:18). Lovforslagets kapittel 6 omhandler samisk opplæring. Den forrige regjering fremmet Ot prp 36 (1996-97) Om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (Opplæringslova). Denne proposisjonen ble ikke behandlet av Stortinget i foregående periode. Regjeringen vil fremme saken på nytt med utgangpunkt i NOU 1995:18.

Opplæringslovutvalget foreslår at betegnelsen same, samisk og samisk distrikt får en definisjon i ny opplæringslov. Utvalget mener det er behov for mer presise geografiske angivelser og befolkningskriterier i forhold til rettsregler om samisk opplæring.

Grunnskoleloven gir i dag barn i samiske distrikt individuell rett til å ha samisk som opplæringsspråk, eller å ha samisk språk som fag i skolen. Utenom disse områdene har elever med samisk bakgrunn rett til opplæring i samisk dersom minst tre elever krever det ved en skole.

I forslaget til ny opplæringslov går utvalget inn for å utvide den individuelle retten til opplæring i samisk til å gjelde hele landet for samiske elever i grunnskolen, og i den videregående opplæringen dersom eleven har hatt opplæring i samisk i grunnskolen.

Utvalget foreslår at kommunen kan vedta å legge opplæringen i og på samisk til en eller flere skoler i kommunen. Kommunen kan etter lovforslaget gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikter skal ha opplæring i samisk. Utenfor samiske distrikter foreslår utvalget at når minst ti elever som ikke omfattes av den individuelle rett som foreslås gitt til samiske elever, og som ønsker opplæring i og på samisk i en kommune, har rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elever igjen i gruppen.

Myndighetsoverføring til Sametinget

Etter dagens ordning er det Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet som gjennom læreplanene fastsetter omfanget og innholdet i samisk opplæring. Opplæringslovsutvalget går inn for at Sametinget skal få myndighet til å fastsette det innholdet i læreplaner for fagene som omhandler samisk språk, kultur og samfunnsliv, læreplaner i samiske språkfag, og de særskilte samiske fagene i videregående opplæring (duodji og reindrift) innenfor tidsmessige og ressursmessige rammer fastsatt av departementet. Utvalget foreslår også at Sametinget skal gi forskrift om overordnede mål og prinsipper for denne opplæringen. Denne forskriften skal bygge på de overordnede mål og prinsipper for opplæringen i grunnskolen. Regjeringen tar sikte på å følge opp dette.

De nye oppgavene Sametinget vil få, er nå i alt vesentlig Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets spesielle oppgaver i forhold til samisk opplæring. Dette vil kreve administrativ kapasitet og pedagogisk fagkompetanse i Sametinget. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet går inn for å overføre sekretariatet for Samisk utdanningsråd til Sametinget. Samisk utdanningsråd vil bli nedlagt fra samme tidspunkt.

9.2.2 Norges internasjonale forpliktelser overfor samene.

Norges internasjonale forpliktelser overfor samene av betydning for utdanningsområdet er gitt en omtale i kap. 9.2.2. i St. meld. nr. 41 (1996-97).

9.3 Økonomiske og administrative tiltak.

Opplæringstilbudet for samer administreres og iverksettes gjennom det ordinære utdanningssystemet. På noen områder er det likevel nødvendig å sette inn spesielle tiltak i form av administrative enheter, institusjoner, drift av bygninger og tilskuddsordninger.

9.3.1 Institusjoner.

Grunnskoletiltak i det sørsamiske området

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet nedsatte i 1995 en arbeidsgruppe som skulle gi en vurdering av opplæringssituasjonen for de sørsamiske elevene. Arbeidsgruppen har sluttført sitt arbeid. Rapporten har vært til en bredt anlagt høring i berørte miljøer. Sametinget vil gi sin uttalelse i sitt plenumsmøte i februar 1998.

Departementet vil vurdere utvalgets forslag etter at høringen er avsluttet og legge fram eventuelle forslag i budsjettproposisjonen for 1999.

Grunnskoletiltak i det nordsamiske området

Internat i Finnmark

Det er nå kommunens ansvar å sørge for innkvartering av elever når skolevegen er så lang at eleven ikke kan bruke daglig skyss. Noen få elever har i dag helårsopphold på statsinternatene. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet tar sikte på å avvikle de statlige grunnskoleinternatene og overføre dem til kommunene.

Internatskole i Troms

Sameskolen i Målselv i Troms er en kommunal internatskole, hvor driftsutgiftene dekkes av staten. Ved skolen gis det opplæring i og på nordsamisk. De samiske miljøene har ønsket sameskolen opprettholdt som et skole- og ressurssenter for nordsamisk språk og kultur i Troms. Ny sameskole med internat i Målselv sto ferdig til skolestart 1997/98.

Samisk høgskole/Sámi allaskuvla.

Samisk høgskole er gitt omtale i St. meld. nr. 41 (1996-97).

Universitetet i Tromsø

Universitetet i Tromsø og aktiviteten ved Samisk senter, er gitt omtale i St. meld. nr. 41 (1996-97).

Norges landbrukshøgskole

Reindriftsundervisningen ved NLH startet opp i 1976 og har siden pågått som et 2-vekttalls frivillig kurs i i reindrift. Omlag 600 studenter har gjennomført kurset. Det er et mål å gjøre studentene kjent med næringen slik at de senere kan se denne i sammenheng med sine ulike engasjement innen naturforvaltning. Kurset har generert mange spesialoppgaver og hovedoppgaver innen reindrift.

Kostnadene ved undervisningen har vært dekket med midler over reindriftsavtalen og midler fra NLH. Siden slutten av 80-tallet har høgskolen hatt professor II stilling i reindrift.

Voksenopplæringstiltak

Den samiske folkehøgskolen i Karasjok.

I tillegg til hovedkurs med 50 elever hadde den samiske folkehøgskolen i Karasjok 17 godkjente kortere kurs med til sammen 224 elever i kalenderåret 1996.

De samiske videregående skolene

Ved de samiske videregående skolene er det etablert avdelinger for kurs- opplæringsvirksomhet (ressurssentra). Skolene har i de senere år hatt betydelig virksomhet på dette feltet.

Samiske studieforbund

Forslag til ny godkjenningsordning for studieforbund ble høsten 1991 vedtatt av Stortinget med virkning fra 1. januar 1992. Det ble da fastsatt at studieforbundene skulle få en overgangsperiode fram til 1. januar 1997 for tilpasning til de nye vilkårene. Det har hele tiden vært en forutsetning at den nye godkjenningsordningen ikke skulle stenge for godkjenning av samiske studieforbund. For de samiske studieforbundene er overgangsperioden derfor forlenget i påvente av en lovendring som vil sikre de samiske studieforbundene fortsatt godkjenning.

9.3.2 Tilskuddsordninger

Timer til samiskundervisning i grunnskolen

For å bidra til å dekke merutgiftene til samiskundervisning i grunnskolen får kommunene tilskudd til språkdelingsklasser og språklige særtiltak.

NIBR har lagd en rapport om saken for Statens utdanningskontor i Finnmark. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har ordningen med tilskudd til språklige særtiltak med fokus på tildelingskriterier og prosedyrer til vurdering. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil deretter i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet vurdere den totale økonomien for opplæringen i og på samisk.

For skoleåret 1996-97 var elevfordelingen på de forskjellige språktiltak som følger:

Student- og elevtiltak

Dette er gitt omtale i St. meld. nr. 41 (1996-98). Det gjøres oppmerksom på at ordningen med studiepermisjon gjennom virkemiddelordningen for Nord-Norge er opphørt.

9.4 Opplæringens innhold, læremidler og veiledninger

De overordnede mål for opplæringen framgår av læreplan for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring - generell del. Her omtales samisk språk og kultur som en del av den «felles arv som det er et særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om. Denne arven må gis rom for videre utvikling i skoler med samiske elever, slik at den styrker samisk identitet og vår felles kunnskap om samisk kultur» (L97, s.19).

En skole med forankring i samisk språk og kultur er et viktig virkemiddel i arbeidet med å styrke samisk identitet. Opplæringen for samiske elever skal ha et innhold og en kvalitet som gir grunnleggende kunnskaper og bidrar til å levendegjøre den samiske kulturarven slik at elevene skal bli inspirert til å delta i det lokale kulturlivet som aktive medlemmer av de samiske og det norske samfunn.

Samene er en del av Norges befolkning. Kunnskaper om samisk historie og kultur vil være av stor betydning for å utvikle positive holdninger til den samiske folkegruppen. Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97) legger vekt på at alle elever i norsk skole skal opparbeide grunnleggende kunnskap om ulike sider ved samisk språk, kultur og samfunnsliv.

9.4.1 Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L97S)

I forbindelse med Reform 97 er det utformet to likeverdige læreplanverk for den 10-årige grunnskolen: L97 og L97 Samisk.

Utformingen av L97 Samisk har tatt utgangspunkt i Grunnloven § 110 a, og lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Videre representerer planverket en oppfølging av ILO-konvensjon nr 169, ratifisert av Norge i 1990.

L-97 Samisk for den 10-årige grunnskolen er fastsatt med hjemmel i lov om grunnskolen og gjort gjeldende for alle elever i forvaltningsområdet for samisk språk.

L- 97 Samisk omfatter følgende hoveddeler:

• Et forord som blant annet angir det rettslige grunnlaget for et eget samisk læreplanverk

• Læreplan for grunnskolen, videregående opplæring og voksenopplæring - generell del

• Prinsipper og retningslinjer for opplæringen i grunnskolen etter L-97 Samisk

• Læreplaner for fagene.

De fire delene utgjør samlet et forpliktende og enhetlig læreplanverk for opplæringen.

L-97 tar utgangspunkt i de samiske samfunns egenart og behov. Opplæringen for samiske elever skal bygge på et kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag som er tilpasset de samiske samfunn. Et av de overordnede målene er å sikre en positiv identitetsutvikling og funksjonell tospråklighet for elever som har opplæring i samisk i grunnskolen. Opplæringen skal samlet bidra til at elevene utvikler et positivt selvbilde og gode holdninger til eget språk, egen kultur og eget lokalsamfunn.

I samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet organiserer Samisk utdanningsråd (SUR) og SU-kontorene i Troms og Finnmark innføringen av Det samiske læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Som del av arbeidet med innføringen, er det under utarbeidelse planer for etterutdanning og veiledninger knyttet til L97 Samisk. Fag som det er utarbeidet egne læreplaner for i L97 Samisk er prioritert. I andre fag vil arbeidet med kompetanseutvikling ta utgangspunkt i planer for etterutdanning og veiledninger knyttet til L97.

Våren 1998 vil det foreligge en samlet plan for etterutdanning i :

• samisk som førstespråk

• samisk som andrespråk

• norsk som andrespråk for elever med samisk som førstespråk

• samisk språk og kultur

Det er utarbeidet tilleggsplaner for etterutdanning i følgende fag:

• samfunnsfag

• duodji

• musikk

• heimkunnskap

• natur- og miljøfag

• kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Samisk utdanningsråd har igangsatt arbeidet med en ressursbok for lærere som skal undervise i ulike sider ved samisk språk, kultur og samfunnsliv. Ressursboken vil foreligge i løpet av skoleåret 1997-98, og kan brukes i kompetanseutviklingen knyttet til lærestoff som belyser ulike sider ved samisk språk og kultur i L97 og L97 Samisk.

9.4.2 Læreplaner for videregående opplæring.

Samisk utdanningsråd har deltatt aktivt i arbeidet med utforming av læreplanene ved å foreslå medlemmer til læreplangruppene, uttale seg om aktuelle læreplaner og oversette læreplanene til samisk. Alle planene er fastsatt av departementet. Læreplanene gir rom for lokal tilpasning.

Det er opprettet et eget råd for opplæring i faget duodji. Opplæringsrådet er rådgivende organ innenfor sitt faglige virkefelt overfor Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Rådet har innenfor sitt fagområde ansvar for:

• arbeid med å fremme kvaliteten i opplæringen

• uttale seg om og ta initiativ overfor departementet i spørsmål som gjelder fagopplæring innenfor opplæringsrådets virkefelt i arbeidsliv og skole

• bidra til den yrkesmessige og skolemessige utvikling på fagområdet.

Tilbudet i samiske fag i videregående opplæring

Dette emnet er omtalt i St. meld. nr. 41 (1996-97).

9.4.3 Plan for utvikling av samiske læremidler

Samisk utdanningsråd har i 1995 levert Strategisk plan for samisk læremiddelutvikling 1996 - 2000 , og i 1996 Handlingsplan for spesialpedagogiske læremidler for samiske brukere 1997 - 2000.

Samisk utdanningsråd har fått en betydelig styrking av 98-budsjettet for læremiddelproduksjonen, et tillegg på 3 mill. kroner fra året før. Planen for læremiddelutvikling omfatter barnehager, grunnskole, videregående skole og spesialpedagogiske læremidler. Det er etablert et nordisk samarbeid for å utarbeide programmer for læremiddelutvikling, og et videre internasjonalt samarbeid om utvikling av læremidler. Samisk utdanningsråd har et utstrakt samarbeid med mediebedrifter, som NRK, forlag og IT-firmaer, om videoprogrammer, pedagogiske dataprogrammer og andre læremidler.

9.4.4 Andre høgskoletilbud

Sámi allaskuvla er eneste høgskole som tilbyr en fullstendig samisk lærerutdanning. I tillegg har en ved Høgskolen i Bodø undervisning i lulesamisk språk og kultur og ved Høgskolen i Nord-Trøndelag tilbud i sørsamisk språk og kultur. Ved Høgskolen i Nesna tilbys andre halvårsenhet i sørsamisk språk for ett studentkull fra høsten 1998. Studiene kan tilbys som del av grunnutdanningen for lærerstudenter eller som videreutdanning til lærere og andre som har behov for disse språkene i sine yrker. Det er en særlig utfordring for disse høgskolene å bygge opp et tilbud overfor små samiske språkgrupper som er bosatt over et stort område og i ulike regioner. Høgskolen i Nord-Trøndelag ble i 1987 tildelt et hovedansvar innen sørsamisk språk og kultur. Høgskolen vil utvikle en handlingsplan på området.

Det er for tiden en stipendiatstilling i lulesamisk ved Høgskolen i Bodø og en stipendiatstilling i sørsamisk ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet vil løpende vurdere tildeling av stipendiatstillinger på det samiske området.

9.5 Kvalifisering av personell til samisk utdanningssektor

9.5.1 Grunnutdanning for lærere

Dette emnet er gitt omtale i St. meld. nr. 41 (1996-97).

9.5.2 Utredning om samisk lærerutdanning

Dette emnet er omtalt i St. meld. nr. 41 (1996-97). Arbeidet med kartleggingen og utredning i forhold til de tre samiske språkgruppene er også omtalt i St. meld. nr. 48 (1996-97) Om lærerutdanning, og Innst. S nr. 285 (1996-97).