12 Kultur
Dette er et tillegg til omtale i kap. 12 i St. meld. nr. 41 (1996-97).
12.1 Kunst og kultur.
Samene i Norge utgjør en urbefolkning med en egen kultur. Norske myndigheter har derfor et ansvar for å bidra til at denne kulturen bevares og videreutvikles. Regjeringen er seg bevisst dette ansvar og vil derfor følge utviklingen på området samisk kultur med spesiell oppmerksomhet.
Fordi størstedelen av den samiske befolkning bor i Norge, er den samiske kulturs framtid i stor grad avhengig av hvordan forholdene legges til rette her i landet. I nordisk sammenheng har Norge derfor et ansvar for å gå foran i utviklingen. Dette vil bli fulgt opp i ulike sammenhenger som gjennom samarbeid på embetsmannsplan, konferanser og initiativ på det praktiske plan. I internasjonalt samarbeid for øvrig bør Norge ta mål av seg til å være et forbilde for andre når det gjelder respekt for og behandling av etniske minoriteter og deres kultur.
Kultur begynner med barn. Skal samisk kultur sikres en framtid, må samiske barn og unge bli gitt en kulturell trygghet i denne kulturen, og det må skje på en måte som gir naturlig tilhørighet og sikkerhet i egen identitet. Men det må også gjøres slik at det ikke skaper konflikter hos den enkelte på grunn av den kultur som dominerer i storsamfunnet. Regjeringen vil derfor arbeide for at samiske barn og unge innen sin kulturkrets skal få samme vilkår som andre barn og unge i vårt land har innen rammen av norsk kultur for øvrig.
Sentralt i den samiske kulturen står språket. Uten et levende språk som kan brukes over et variert spekter i hverdagslivet, svekkes kulturens uavhengighet og egenart. Språket er et av den samiske kulturens mest markante særtrekk og en bærebjelke i den videre utvikling. For den enkelte er det identitetsskapende og en daglig påminnelse om egen tilhørighet. Helt sentralt i Regjeringens politikk på området samisk kultur står derfor bevaring og videreutvikling av samisk språk.
Samisk kulturråd må sikres et forsvarlig økonomisk grunnlag. Fordi samisk kultur, som en minoritetskultur, er spesielt utsatt for ytre påvirkning, er det viktig at samiske kulturprosjekter gis tilfredsstillende økonomiske muligheter. Særlig viktig er det at nye tiltak og uprøvde ideer blir gitt en sjanse til å vise sin eksistensberettigelse.
Samisk kultur har ofte behov som skiller seg fra norsk kulturliv forøvrig. Den er sårbar, men også sterk, med et stort potensiale. Det betyr at offentlige myndigheter med et ansvar for samiske kulturspørsmål, må vie disse spesiell oppmerksomhet. Det gjelder både stat, fylkeskommune og kommune. Fra Regjeringens side vil det bli tatt hensyn til dette i arbeidet med meldinger og proposisjoner overfor Stortinget.
12.2 Informasjonsteknologi - IT
Informasjonsteknologi får større og større betydning i samfunnet. Det har fram til nå ikke eksistert noe felles standard for samisk tastatur, og det har også vært kostbart for skoler å investere i samisk programvare. Sametinget har ved å oppnevne Samisk datautvalg etablert en felles standard for samisk tastatur. Utvalget har også som mandat å få denne nye standarden godkjent av ISO. Videre arbeider Sametinget med å etablere en ordning som gjør at brukere av samiske tegn, både skoler og andre, skal kunne få denne programvaren gratis.
Samisk må kunne benyttes i IT-sammenheng på linje med norsk språk. Å gjøre samisk til et levende språk også innen IT, bidrar til en utvikling språket.
Boks 12.1
Regjeringen vil fortsatt arbeide med å sikre samiske skoler et likeverdig tilbud innen IT-opplæring på linje med norske skoler.
Regjeringen vil fortsatt arbeide for å høyne samisk språks status i IT-sammenheng.
12.3 Mediespørsmål.
Når det gjelder samisk lokalkringkasting kan det nevnes at Audiovisuelt produksjonsfond (AV-fondet), som ble opprettet etter forslag i St.meld. nr. 32 (1992-93) Media i tida, blant annet yter tilskudd til drift, programproduksjon og kompetansehevende tiltak i lokalkringkasting. For budsjettåret 1997 er 11,6 millioner av AV-fondets bevilgning avsatt til lokalkringkastingsformål. Når det særskilt gjelder samiske lokalradioer, kan det nevnes at det i AV-fondets retningslinjer for tilskudd til nærkringkastingsformål fastslås at: «Ved tildeling av midler til nærradioformål skal det tas særlig hensyn til søknader fra radioer med begrensede muligheter for inntekter fra reklamesendinger og søknader fra etniske og språklige minoritetsgrupper.»
Det er et utstrakt samarbeid mellom samiske radioredaksjoner i Norge, Sverige og Finland.
Boks 12.2
Regjeringen er av den oppfatning at et godt medietilbud på samisk er av avgjørende betydning for å opprettholde og utvikle samisk språk og kultur.
12.4 Idrett.
Samisk idrett er organisert i egne idrettsforbund med tilsluttede lag og medlemmer i Norge, Sverige og Finland. Disse er igjen organisert i en fellesnordisk organisasjon, Nordisk Samisk Idrettsforbund. Samenes Norske Idrettsforbund har 27 tilsluttede lag i seks fylker med omlag 2600 medlemmer.
St.meld. nr. 41 (1991-92) Om idretten, tar til orde for at Samenes Norske Idrettsforbund finner fram til en samarbeidsform med Norges Idrettsforbund som kan gagne felles interesser mellom samisk idrett og den øvrige idrett, og den videre utvikling av samisk idrett i Norge. Til dette arbeidet gav Kulturdepartementet i 1995 kr 100 000 til Samenes Norske Idrettsforbund.
Eventuelle framtidige tildelinger over spillemidlene bør i sin helhet skje via Norges Idrettsforbund, samt at kommunikasjon, søknad og rapportering bør skje gjennom de kanaler og rutiner som er etablert mellom Norges Idrettsforbund og Kulturdepartementet.