2 Regjeringens overordnede samepolitikk.

Samene er en urbefolkning på Nordkalotten, bundet sammen av felles språk, kultur og historie. Fordi det bor flest samer i Norge, og på grunn av Norges nasjonale og internasjonale forpliktelser, samt vårt arbeid for andre minoriteter og urbefolkninger har Norge et særskilt ansvar for utvikling av samenes språk, kultur og levekår.

Grunnlaget for Regjeringens samepolitikk er de forpliktelser Norge har tatt på seg gjennom Grunnlovsparagraf 110 a som pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske befolkning skal kunne styrke og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Staten har således forpliktet seg til å legge forholdene til rette slik at samene har tilstrekkelige muligheter til selv å styrke sin kultur, sitt språk og sitt samfunnsliv og således forme utviklingen av det samiske samfunnet.

Denne forpliktelse er ytterligere forsterket gjennom ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og stammefolk i selvstendige stater som Norge ratifiserte i 1990. Hovedprinsippet i konvensjonen er urfolks rett til å bevare og utvikle sin egen kultur og myndighetenes plikt til å treffe tiltak for å støtte dette arbeidet.

Norges innflytelse på utviklingen av internasjonale standarder for urbefolkninger henger tett sammen med Norges gjennomføring av sine nasjonale og internasjonale forpliktelser overfor samene. Det er på det rene at Norge gjennom sin tolkning av bestemmelsene i ILO-konvensjon nr. 169 har innflytelse på utviklingen av tolkningen av disse bestemmelsene internasjonalt. Det er derfor viktig at man i utviklingen av norsk samepolitikk også er bevisst hvordan denne utviklingen påvirker forståelsen av urbefolkningers rettigheter internasjonalt. Regjeringen vil på denne bakgrunn arbeide for at Norges internasjonale forpliktelser overfor samene skal følges opp på en positiv måte.

For at Norges forpliktelser både i forhold til intern og internasjonal rett skal kunne gjennomføres, er det viktig å styrke Sametingets rolle som premissleverandør overfor Regjeringen og som ansvarlig organ for utviklingen av det samiske samfunnet.

For at Sametinget skal få en reell innflytelse på den totale utviklingen av det samiske samfunnet er det viktig å styrke Sametinget, både ved å sette Sametinget bedre i stand til å utføre sine oppgaver og ved å bygge opp et tettere og mer organisert samarbeid mellom Sametinget og Regjeringen. Regjeringen vil arbeide for å gi samene mulighet til kulturell og materiell utvikling på eget grunnlag, noe som blant annet tilsier at Sametinget må gis reell innflytelse på flere saksområder.

For at Sametinget i størst mulig grad skal kunne påta seg dette ansvaret er det viktig at Sametinget etterhvert får større avgjørelsesmyndighet på saker av betydning for den samiske befolkning. Videre vil Sametingets mulighet til innflytelse være avhengig av en god og effektiv samordning departementene imellom. Ut fra denne erkjennelse har Regjeringen oppgradert arbeidet med samiske spørsmål.

Urbefolkninger verden over lever i en meget vanskelig situasjon. Mange urbefolkninger opplever fattigdom, forfølgelse og undertrykking. Regjeringen har som et hovedmål å arbeide for respekt for menneskeverdet nasjonalt og internasjonalt. Norge har påtatt seg en pådriverrolle i arbeidet med utviklingen av urfolks rettigheter internasjonalt. Norge var meget aktiv i arbeidet med utviklingen av ILO-konvensjon nr. 169 om urbefolkninger og er i dag aktiv i det arbeidet som foregår i FN med utviklingen av en erklæring om urfolks rettigheter.

Samene som urbefolkning på Nordkalotten er avhengig av et nært samarbeid på tvers av landegrensene. Norge har også påtatt seg ansvar i det samepolitiske samarbeidet mellom Norge, Sverige og Finland, gjennom arbeidet i Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål og gjennom det pågående arbeidet med en nordisk samekonvensjon. Videre er det mellomstatlige samarbeidet i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd av stor betydning for den samiske befolkning. Samarbeidet mellom statene i de nordiske organer setter rammer for utviklingen av det samiske samfunnet. Samene har i dag observatørstatus til Nordisk Råd. Videre har Nordisk Ministerråd opprettet en konsultasjonsordning med sametingene. Etter Regjeringens syn vil det være naturlig å ta opp igjen til vurdering spørsmålet om samenes rolle innenfor de nordiske organer.

Regjeringen ønsker en samfunnsutvikling med større vekt på de kulturelle og menneskelige verdier. Oppbyggingen av samisk identitet og tilhørighet må bygge på samiske verdier og holdninger. Samiske verdier og holdninger må være grunnlaget for planleggingen av det samiske samfunnet i fremtiden. Sametinget vil måtte ha en sentral rolle i defineringen av de samiske verdier som skal ligge til grunn for det samiske samfunnet.

Utviklingen av et sterkt og levedyktig samisk samfunn er avhengig av det omkringliggende samfunnets holdninger til det samiske. Økt kunnskap som kan bidra til større forståelse og positive holdninger til den samiske kultur blant allmennheten er derfor av stor betydning. Regjeringen ser det derfor som et mål å arbeide for en bevisstgjøring og holdningsskapning hos allmennheten, noe som vil være en forutsetning for en reell likestilling mellom samer og nordmenn.

For å sikre sterke og livskraftige samiske lokalsamfunn er det av avgjørende betydning å sikre og utvikle samisk bosetting og samisk næringsliv. En utfordring i fremtiden vil derfor være å skape samiske lokalsamfunn med et levende og aktivt næringsliv. Det er viktig at natur-, ressurs- og miljøgrunnlaget fortsatt får spille en sentral rolle i bevaringen og utviklingen av samiske næringer. Med de økologiske begrensninger som vi ser i dag, særlig med hensyn til beitegrunnlaget i reindriften, er det også viktig at alternative næringer og arbeidsplasser utvikles. Det er på det rene at det har vært mange og omfattende omstillinger i næringslivet i samiske områder. Det samiske samfunnet står således overfor mange utfordringer for å bygge ut bærekraftige næringer i de samiske lokalsamfunn. Regjeringen vil arbeide for at det stimuleres til næringsutvikling i samiske områder, blant annet ved at det legges til rette for nye og gamle kombinasjonsnæringer etter samiske tradisjoner innenfor områder preget av samisk bosetting. Videre vil Regjeringen bidra til å legge til rette for Sametingets oppfølging av handlingsplan for kyst- og fjordstrøk med samisk bosetting.

Familien har en sterk rolle i det samiske samfunnet. Særlig i reindriften har kvinner og menn tradisjonelt hatt komplementære roller som har sikret begge ektefeller et godt inntektsgrunnlag. De siste tiårs utvikling i reindriften har gjort kvinnen mer avhengig av ektefellen. Regjeringen vil på denne bakgrunn arbeide for å finne løsninger som kan sikre kvinnene et selvstendig inntektsgrunnlag i reindriften.

Samisk kultur og samiske næringer er nært knyttet til naturen. Det er i dag et anerkjent prinsipp at statens forpliktelser overfor det samiske befolkning også omfatter det materielle grunnlaget for samisk kultur. Regjeringen vil derfor legge vekt på å vise varsomhet ved inngrep som kan virke forstyrrende og skadelig for samisk næringsvirksomhet. I denne sammenheng vil vurderingen og behandlingen av Samerettsutvalgets innstilling måtte baseres på det ansvar staten har påtatt seg i forhold til bestemmelsene i ILO-konvensjon nr. 169 og Grunnlovens § 110 a.