2 Om behovet for internasjonalt politisamarbeid, kriminalitetsutvikling og trusselvurdering

2.1 Innledning

I Ot.prp. nr. 64 (1998-1999 ) Om lov om endringer i straffeprosessloven og straffeloven mv. og i NOU 1997 nr 15 kapittel 3 Etterforskningsmetoder for bekjempelse av kriminalitet, gis det en generell beskrivelse av de viktigste trekk i kriminalitetsutviklingen. Ett kjennetegn ved denne utviklingen er at kriminaliteten i større grad er blitt internasjonal.

Metodeutvalget beskriver dette slik:

«Et viktig utviklingstrekk er også den internasjonalisering som har funnet sted de senere år. Enkelte former for alvorlig kriminalitet er pr. definisjon internasjonal. Dette gjelder f.eks. for narkotikatrafikken. Verken Norge eller noen av våre naboland er produksjonsland for narkotika. Forhold som at det er blitt lettere å krysse landegrensene under stadig mindre kontroll, gir økte muligheter for kriminelle. I kriminelle motorsykkelmiljøer opereres det med et tett samarbeid mellom klubber i Norden. Innvandrere og flyktninger har medført at Norge har blitt et flerkulturelt samfunn. Kriminalitet som har tilknytning til fremmede miljøer kan være umulig å oppklare uten spesiell innsikt i språk og kultur. Disse forhold har medført at betydningen av internasjonalt politisamarbeid har økt betydelig.»

Årsakene til denne utviklingen er mange, men en viktig faktor er økt mobilitet i befolkningen, lettere kommunikasjon og nedbygging av kontroll ved landegrensene. Endringsprosesser i samfunnet gir nye trender innenfor alle typer kriminalitet. Når grenser og mulighet for fri bevegelse av personer, varer, tjenester og kapital åpnes, og potensialet for fortjeneste øker blir også kriminaliteten mer internasjonal.

Også i Norge har man sett uheldige sider ved at tidligere lukkede grenser nå åpner seg. I mange stater er det ennå ikke utviklet et fullgodt regelverk for kontroll med pengetransaksjoner, kontroll med inn- og utførsel av varer og tjenester, hvilket igjen gir mulighet for bedragerier og gode vilkår for en svart økonomi. De tidligere østblokkstatene ligger f.eks. geografisk mellom produsent- og konsumentmarkedene for narkotika, og smuglingen gir enorme fortjenester til nettverkene som styrer denne trafikken. Menneskesmugling er blitt en lukrativ virksomhet hvor mennesker er villig til å betale betydelige summer for å bli fraktet til rikere deler av verden.

Myndighetene i mange europeiske land har i de senere år innsett behovet for å treffe tiltak mot at organiserte kriminelle grupper stadig skal kunne utvide sin virksomhet og derved bli en større trussel. Gruppene er i hovedsak aktive innenfor narkotikasmugling, eksport av stjålne biler, menneskesmugling , særskilte former for økonomisk kriminalitet og kriminalitet rundt prostitusjon. Slike grupper benytter i økende grad metoder som eksempelvis utpressing, frihetsberøvelse og sabotasje for å realisere sine mål. Denne utviklingen er også aktuell i de nordiske land. Man kan allerede nå se at det er etablert nettverk med internasjonale forgreninger som står bak forholdsvis omfattende organisert kriminalitet. Det kan også synes som om skillet mellom ulovlig etterretning og organisert kriminalitet er blitt noe diffust. Det kan spores en utvikling i retning av at personer med bakgrunn fra etterretningsmiljøer i tidligere østblokkland i noen grad trekkes mot kriminelle grupperinger. Dette nødvendiggjør utstrakt kontakt og samarbeid mellom politiet over landegrensene.

Justisdepartementet mottar regelmessige rapporter fra politiet om kriminalitetsutviklingen. Kriminalpolitisentralen utarbeider en årlige rapport med trusselvurdering og utviklingen av den nasjonale og internasjonale kriminaliteten. Med basis i disse rapportene vil det i det følgende bli gitt en oversikt over status og utviklingen på områder hvor innslaget av organisert kriminalitet er sterk.

2.2 Narkotikakriminalitet

Det totale antallet anmeldte narkotikasaker har hatt en økning på drøyt 65 % de siste fire årene, noe som må anses som en svært omfattende vekst. Innsendte narkotikasaker til Kriminalpolitisentralen (Kripos) i første halvår av 1999 har økt til 7902, en økning på over 10 % i forhold til samme periode i 1998, som til da var et rekordår.

2.2.1 Antall beslag og mengde narkotika

Statistikkene i tabell 2.1 og 2.2 er basert på opplysninger gitt av politidistriktene, som sender beslag inn til Kripos for nærmere kriminalteknisk analyse.

2.2.2 Omfang og utbredelse

Heroin

I første halvår av 1999 er det til sammen beslaglagt 36,8 kg heroin. Det må anses som svært store mengder. I Oslo har det vært gjort beslag på over 7 kg heroinholdig stoffblanding (35%) i en sak og i Drammen 15 kg. Antall beslag i Oslo har imidlertid gått sterkt tilbake i forhold til første halvår 1998 og de fleste beslag dreier seg om relativt små kvanta. Dette kan være et resultat av redusert tilgjengelighet eller redusert politiaktivitet mot brukermiljøene. Det mest iøynefallende er at konsentrasjonen av heroin i beslagene er markert lavere enn tidligere år. Gjennom flere år har denne styrkeprosenten ofte variert mellom 40-50 prosent. Første kvartal 1999 var den gjennomsnittlige styrkeprosent 35. I andre kvartal sank den ytterligere til cirka 25 %. Kilde: Kjemisk avsnitt, Kripos)

Cannabis

Samlet mengde beslaglagt cannabis første halvår 1999 var 355 kg, som fordeler seg på cirka 340 kg hasjisj, 15 kg marihuana og cirka 22 g cannabisekstrakt. Det er gjort særlig store beslag på typiske innførselssteder som Halden, Kristiansand, Larvik og Oslo. Samlet står disse distriktene for cirka 78 % av beslaglagt mengde cannabis i første halvår 1999.

Amfetamin

Antall beslag av amfetaminholdige stoffblandinger var første halvår 1999 1 457. De største beslagene er gjort i østlandsområdet og langs sørlandskysten, men det er også gjort forholdsvis store beslag i Midt-Norge og Finnmark.

Kokain

I 1998 ble det ble funnet 85,6 kg kokainklorid drivende i sjøen fra Stavanger til Nordmøre, fordelt på 18 funn. Det ble ikke knyttet personer til noen av disse sakene. De øvrige beslag, i alt 188, var på cirka 7 kg. Situasjonen i år er annerledes idet beslaglagt mengde begrenser seg til 1,08 kg. Man skal likevel merke seg at antall beslag første halvår er 139, og dette er markert høyere enn noe tidligere år. Det er fortsatt i Oslo politidistrikt de fleste beslagene blir foretatt. I år er det syvende året på rad hvor antall beslag av kokain øker. I begynnelsen av juli 1999 ble det beslaglagt 50 kg kokain på norskekysten. Sammen med flere beslag av nyere dato indikerer funnene et ekspanderende kokainmarked i Norge.

LSD

LSD-trafikken synes å ha kulminert. Både mengden og antall beslag er synkende, og til dels svært beskjedent med 113 doser fordelt på 27 beslag.

Ecstasy

Mengden av ecstasy som er beslaglagt i første halvår 1999, henimot 17 000 tabletter, er allerede større enn samlet beslag noe tidligere år. De største beslagene er gjort i Kristiansand, Moss og i Oslo.

Khat

Antall beslag av khat i første halvår 1999 viser at det fortsatt er en betydelig økning i khatinnførselen til Norge. Det er tatt 1 932 kg fordelt på 120 beslag, som i de fleste tilfellene er gjort på kurer som kommer med fly. Dette er en økning på over 60 % i forhold til 1998, som tidligere var et rekordår med hensyn til beslag.

2.2.3 Tendenser

Importen av heroin til Norge ser i hovedsak ut til å bli styrt av personer bosatt utenlands. Disse kriminelle står bak heroinomsetningen og har etablert kontaktnett både i- og utenfor Norge og Norden. Gjennom internasjonale kontakter innføres og spres heroin til alle deler av landet. De kriminelle har nære bånd til leverandører i Mellom- og Sør-Europa.

Det siste året har norsk politi deltatt i gjennomføringen av flere internasjonale toll- og politioperasjoner rettet mot tre store kriminelle grupperinger. Operasjonene har dokumentert omfattende internasjonal trafikk, og har resultert i store beslag og pågripelser i Norge, Danmark, Tyskland og Tsjekkia.

Det antas at kriminelle fra de baltiske land i tiden fremover vil kunne spille en enda sterkere rolle når det gjelder innførsel av narkotiske stoffer til Norden og Norge. Det er det siste året gjort flere beslag i Oslo og Finmark av heroin innført av personer fra Russland og Litauen.

De fleste ecstasytabletter beslaglagt i Norden har tidligere vært produsert i Nederland, som er det største produsentlandet i Europa. Høsten 1997 ble det imidlertid rapportert fra Nederland at produksjonen av ecstasytabletter hadde avtatt til fordel for produksjon av amfetamintabletter. Denne trenden har fortsatt i 1998, men det gjøres fortsatt store beslag av ecstasytabletter i Europa. Til tross for dette er det ventet at det først og fremst er beslag av amfetamintabletter som vil øke i Norden i de nærmeste årene. Årsaken kan være at brukerne har blitt mer skeptisk til ecstasy som følge av de alvorlige psykiske bivirkningene, og foretrekker heller amfetamintabletter med logoer som «party droge».

Det er ingen ting som tyder på at misbruket av amfetamin kommer til å avta i løpet av de nærmeste år. Det kan bli en ny generasjon misbrukere i sporene av misbruket av ecstasy og andre «designer drugs». Misbruk av amfetamintabletter er et voksende problem i Norden. Tilvirking og distribusjon av amfetamin ventes å fortsette med uforminsket kraft, dersom ikke internasjonalt samarbeide vanskeliggjør tilgangen på nødvendige kjemikalier og man ikke lykkes i å avdekke og ødelegge de illegale laboratoriene.

2.3 Voldskriminalitet

I de senere år har man sett en utvikling i retning av at profesjonelle kriminelle i større utstrekning enn tidligere benytter seg av tildels grov vold og trusler for å sikre sine interesser.

Også denne voldskriminaliteten er blitt mer internasjonal. Det har forekommet tilfeller hvor kriminelle i Norge har kontaktet likesinnede i utlandet for å utføre torpedo- og trusseloppdrag her i landet.

Det er videre registrert at kriminelle i MC-miljøet synes å ha adoptert metoder som å går ut på å bruke trussel og vold for å oppnå bestemte mål. Dette er metoder som er kjent fra andre land og særlig USA. Truslene ser ut til å kunne deles inn i to grupper, de spontane truslene som kommer i forbindelse med kontroll av MC medlemmer, og de trusler som blir mottatt etter slike kontroller. I tillegg til truslene er det også utført anslag mot tjenestemenn som arbeider mot kriminelle MC-miljøet. Dette er en kjent taktikk blant annet fra USA.

2.4 Økonomisk og annen vinningskriminalitet

2.4.1 Utbytteheleri

Hvitvasking av utbytte fra kriminell virksomhet vil ofte foregå i en prosess bestående av flere faser med ulike delmål, der de enkelte handlinger kan påvirkes av nye kriminalitetstrender og samfunnets evne til å bekjempe kriminaliteten. Prosessen vil variere ut fra type lovbrudd som utbyttet stammer fra, samt utbyttets art og omfang og tilpasses lovbryterens sosiale og finansielle status.

Med grunnlag i erfaringer fra etterforskning av denne typer saker i Norge, kan man si at første fase i hvitvaskingsprosessen går ut på å endre identiteten på det opprinnelige utbytte, slik at det ikke skal kunne knyttes til det bakenforliggende lovbrudd. Dette gjelder særlig utbyttet fra kontantbasert kriminalitet som ulovlig omsetning av narkotika, sprit, grove ran, sprengning av kontantautomater og nattsafer, men også utbytte fra svart omsetning i kontantbasert næringsvirksomhet.

En betydelig del av kontantutbyttet føres imidlertid ut av landet - enten som oppgjør til utenlandske samarbeidspartnere, eller som betaling for varer og tjenester som inngår i en kontinuerlig eller organisert kriminell virksomhet.

Andre fase i hvitvaskingsprosessen har som formål å vanskeliggjøre en effektiv forfølgelse av «pengesporet» ved å tilsløre både plassering og den reelle råderett til utbytte, inntil det er fremskaffet et «økonomisk alibi». Dette gjøres ved å foreta komplekse og gjerne grenseoverskridende transaksjoner kombinert med bruk av fiktive faktura, låneavtaler mv. I et større antall saker er det avdekket bruk av stråselskaper utenlands.

Tredje og siste fase i en hvitvaskingsoperasjon omfatter transaksjoner hvor utbyttet fremstår som lovlig ervervede midler og dermed kan investeres etter lovbryterens ulike behov og ønsker. Midlene benyttes til kjøp av verdipapirer, fast eiendom eller andre investeringsobjekt i Norge eller i utlandet. Midlene kan også benyttes til etablering av ulike former for lovlig næringsvirksomhet, som igjen kan benyttes til å skjule ulovlige inntektskilder. Likeledes kan midler til personlige investeringer (bolig, bil, båt mv.) kamufleres med fiktive låneavtaler, mens høyt personlig forbruk (reiser, ferie mv.) kan belastes betalings-/kredittkort som dekkes via stråselskapets bankkonti.

2.4.2 Kriminalitet knyttet til finansielle tjenester

Alle tjenester som finansnæringen tilbyr og utfører er egnet til hvitvasking, og de fleste hvitvaskingsoperasjoner vil på et eller annet stadium innbefatte bruk av tjenester som ytes av banker eller andre finansinstitusjoner. For kriminelle som er involvert i kontantbasert kriminalitet, vil målsettingen ofte være å få utbyttet plassert i banksystemet. Når utbyttet først har kommet inn i finanssystemet kan pengene ved hjelp av dagens teknologi forflyttes til kriminelle samarbeidspartnere eller til egne bankkonti i andre verdensdeler i løpet av sekunder. Ved bruk av elektroniske banktjenester kan kriminelle selv foreta overføringer uten noen form for aktiv medvirkning fra de berørte finansinstitusjoner. Institusjonens muligheter til å kontrollere hvem som faktisk utfører overføringene blir derved sterkt begrenset.

2.4.3 Ulovlig konkurranseregulering

Gevinstpotensialet for deltakerene i ulovlige konkurransereguleringer, er betydelig. Den økende internasjonaliseringen av økonomien medfører risiko for flere grenseoverskridende konkurransereguleringer. Dette omfatter både internasjonal kartellvirksomhet, flernasjonalt anbudssamarbeid og geografiske markedsdelingsavtaler. Som en følge av dette vil de økonomiske konsekvensene av den ulovlige aktiviteten antagelig bli større enn i dag. Samtidig innebærer internasjonaliseringen at det blir vanskeligere å avdekke konkurransereguleringene.

Et annet utviklingstrekk er at mistanker om ulovlige konkurransereguleringer synes å bli stadig vanskeligere å dokumentere. Dette har blant annet sammenheng med den teknologiske utviklingen, som medfører at bevis kamufleres på nye medier og at etterforskningen i økende grad trolig må rettes mot søk i elektroniske arkiver og databaser.

2.4.4 Bedragerier

Denne kriminalitetformen rettes mot privatpersoner, næringslivet, organisasjonslivet og offentlig sektor på måter som ofte ikke vekker mistanke eller oppfanges av kontrollrutiner. Dokumentfalsk inngår svært ofte som element i bedragerier. Mange av gjerningspersonene er gjengangere innenfor økonomisk kriminalitet. De opererer i mange tilfeller gjennom bruk av fiktive selskaper, og ofte som del av organiserte grenseoverskridende virksomheter.

Bedrageri er en svært uensartet kriminalitetsform, som også er i kontinuerlig forandring ut fra løpende vurderinger av gevinstpotensiale, oppdagelsesrisiko og mulighet for straffeforfølgning. Likevel inngår mange av lovbruddene hver for seg i flere kjente mønstre når det gjelder modus operandi og offer.

Internasjonalt politisamarbeid har avdekket godt organiserte grenseoverskridende virksomheter som bevisst tilpasser sine ulike aktiviteter i en samlet gevinst- og risikovurdering i forhold til særtrekk i de enkelte land med hensyn til lovgivning, grad av åpenhet og innsyn, banktjenester mv.

Globaliseringen skaper både nærhet og avstand mellom bedrager og offer. Internasjonale bedragerier når lettere nye grupper, selskaper og personer her i landet gjennom bruk av ny teknologi og gjennom økt internasjonalt samkvem. Samtidig har hovedmennene bak virksomheten ofte hovedbase og nettverk i områder som ligger fjernt fra Norge, både geografisk og juridisk. Dette kan lett medføre at det blir større sprik mellom antall grove bedragerier og antall anmeldte sådanne, fordi de som rammes ikke anser mulighetene for straffeforfølging av lovbryterne som særlig store.

Med vårt lands sterkt voksende økonomi, er det grunn til å tro at denne type kriminalitet vil utgjøre en økt trussel i årene fremover. Erfaringer indikerer at mange norske privatpersoner og selskaper har liten erfaring med å skulle forholde seg til tilbud og forespørsler som kun er utformet med tanke på å identifisere, komme i kontakt med og bedra kommersielle ofre. Eksempler på dette har vi sett i henvendelser f.eks. fra nigerianske miljøer til norske enkeltpersoner og bedrifter, med tilbud om deltakelse i tilsynelatende svært lukrative transaksjoner. Disse har uten unntak har vist seg å være ren svindel, og har påført mange store tap.

Økt profesjonalisering fra de kriminelles side kombinert med at en større del av markedsføring, handel og transaksjoner skjer over datanett, vil kunne bety at det blir enda vanskeligere for «kundene» å skille mellom ordinær legal næringsvirksomhet og rene bedragerier.

2.4.5 Andre former for vinningskriminalitet (herunder biltyverier)

I de senere år har man sett at en rekke biler blir stjålet og siden ikke kommer til rette. De fleste av disse blir ført ut av landet. Et flertall av bilene antas å havne i østeuropeiske land, spesielt Polen og Russland.

Organiserte biltyverier har vært et økende problem i hele Vest-Europa de siste årene. I Mellom-Europa rapporteres det at opptil 60 % av bilene som stjeles aldri kommer til rette, og at det er velorganiserte ligaer som står bak tyveriene. Derfor er det igangsatt et samarbeid i form av flere prosjekter i regi av Interpol, Europol, Schengen-samarbeidet og «Baltic Sea Task Force» for å bekjempe den virksomheten. Blant tiltakene er intensive grensekontroller, internasjonale databaser over stjålne biler og spesielle ordninger mht. vognkort for leiebiler. Vognkortet gir på flere språk uttrykk for at bilen ikke tillates ført inn i nærmere spesifiserte land. Hvis så skjer, kan den stoppes og holdes tilbake til utleiefirmaet kan hente den.

Vinningskriminaliteten preges også stadig mer av internasjonalisering og høyere profesjonalitet hos de kriminelle. Det synes dessuten å ha utviklet seg en tendens til mer bruk av trusler og vold for å oppnå vinningen, og båndene til annen type kriminalitet er påviselige.

2.5 Organisert kriminalitet gjennom misbruk av teknologi og data

Dagens samfunn er i økende grad avhengig av den teknologiske utviklingen innen data- og telekommunikasjon, og risikoen for anslag mot denne medfører en ny sårbarhet. Dette området representerer en ny arena for internasjonal organisert kriminalitet, ulovlig etterretningsvirksomhet, ulovlig teknologisk overføring, terrorisme og sabotasje.

Utvikling i datateknologi og Internett har gitt grobunn for en ny type lovbrytere. Enkeltindivider (hackere) anser ulovlig infiltrasjon av datasystemer som en utfordring. Disse personene har i utgangspunktet verken politiske eller vinningsmotiver for å infiltrere datasystemer, men vil likevel kunne påføre samfunnet betydelige skader gjennom ødeleggelse eller lammelse av vital dataavhengig infrastruktur. Dette trusselbildet er i ferd med å endre seg. I dag operer hackere mer og mer i grupper. Disse kan beskrives som hackerkulturer.

Noen enkeltindivid eller grupper med datahackere påtar seg bestillingsoppdrag. Disse oppdragene kan gå ut på å plante virus eller feilinformasjon i en datamaskin. Det finnes også firmaer som tilbyr hackingtjenester. Som eksempel på denne type virksomhet kan svartlegging og ødeleggelse av infrastrukturen på flyplassen i Berlin nevnes.

Der hackerkompetanse kombineres med vinningsmotiver, oppstår en ny trussel i form av data- og telekommunikasjonssabotasje. Internasjonale organiserte kriminelle grupper vil gjennom vinningsmotivert IT-kriminalitet kunne true vitale samfunnsinteresser ved å ramme finanssystemer og institusjoner. Nasjonalt dataavhengig infrastruktur kan rammes gjennom hacking når forandringer i datasystemer utrettes, eksempelvis forandring av kontonummer, og gjennom virusinfisering i datasystemer eller trussel om virusinfisering hvis ikke krav etterkommes. Denne type angrep kan utføres fra et hvilket som helst land i verden og vanskeliggjør etterforskning og straffeforfølgelse.

Internett brukes i stor grad av kriminelle, ettersom denne teknologien langt bedre kan skjule tradisjonelle kriminelle handlinger enn andre kommunikasjonsformer. Mobiltelefoner og vanlige telefoner kan i dag avlyttes uten vesentlige problemer. Men hvis den samme beskjeden eller samtalen overflyttes til Internett, er den nesten umulig å avlytte eller rekonstruere. Det betyr at kriminelle kan ha en friere kommunikasjon enn de tidligere har hatt anledning til. Det finnes egne områder på Internett der kriminell handel pågår. Det tilbys alt fra kort- og finanssvindel til hallikvirksomhet og barneporno. Grå og svart internetthandel der tyvegods tilbys er allerede utbredt.

2.5.1 Barnepornografi på Internett

Internett har etterhvert blitt et viktig redskap for å distribuere barnepornografi, og fungerer i stor utstrekning som en formidlingssentral for brukere av slikt materiale. Det utvikles stadig nye metoder og kraftigere krypteringsverktøy som gjør det vanskeligere for politiet å avdekke virksomheten.

Aktiviteten foregår flere steder på nettet. Enkelte nyhetsgrupper er distribusjonsfora der brukere fra hele verden kan legge ut artikler og dele erfaringer med hverandre om bestemte tema. Det finnes et ukjent antall nyhetsgrupper der barnepornografi postes. Det synes klart at situasjonen også er aktuell i Norge. Fra tid til annen får norsk politi melding om at barnepornografi er lagt ut på norske web- eller hjemmesider. Mye barnepornografisk billed-og videomateriale hentes fra spesielle utenlandske web-sider i land som hittil har hatt en svært liberal lovgivning på området.

Grovere barnepornografi som viser mishandling finnes på spesielle internettområder gjennom et system som gjør det mulig for den enkelte å ha direkte kommunikasjon med andre brukere. Innenfor dette systemet er det også etablert grupper som utveksler bilder og videoklipp der distribusjonen foregår fra person til person via elektronisk post. For å komme inn i disse lukkede gruppene, må man først bli akseptert, gjerne gjennom selv å sende barnepornografiske bilder før man kan motta bilder fra andre.

Etter at den offentlige oppmerksomheten i stigende grad er blitt rettet mot bruk av IT teknologi og Internett til formål av denne karakter, er brukerne stadig blitt flinkere til å skjule sine spor. Aktiviteten tiltar i omfang og nye tjenester dukker stadig opp som tilbyr distribusjon og formidling av kontakt.

2.6 Smugling av sprit og sigaretter

Tollvesenet har i løpet av første halvår i 1999 beslaglagt 7 469 liter brennevin fordelt på 1978 beslag. Dette er en økning fra samme periode i fjor da det ble beslaglagt 4 366 liter brennevin, fordelt på 1 742 beslag. Når det gjelder sprit (96 %) beslagla tollvesenet 82 760 liter fordelt på 32 beslag . Dette er en økning fra i fjor da det for hele 1998 ble beslaglagt 90 425 liter sprit fordelt på 58 beslag.

Tollvesenet har beslaglagt 3 086 133 stk. sigaretter første halvår i 1999. Disse fordelte seg på 1 551 beslag. Det er beslaglagt nesten tre ganger så mange sigaretter som i samme periode i fjor. I hele fjor ble det tatt 3 862 454 stk. sigaretter, fordelt på 2 777 beslag.

Sprit- og sigarettsmugling er i betydelig grad forankret i internasjonal organisert kriminalitet, og synes å være økende i hele Europa. Velorganiserte smuglergrupper ser bl.a. på Norge som et attraktivt smuglingsområde på grunn av de store profittmulighetene. Det hører dessuten med i bildet at forøverne bak denne virksomheten ofte også er sentrale innen andre former for organisert kriminalitet.

2.7 Menneskesmugling og ulovlig innvandring

Antallet anmeldte menneskesmuglingssaker har økt i de senere år, med en særlig kraftig stigning første halvår 1999. Dette må delvis kunne forklares med at menneskesmugling og ulovlig innvandring har fått større oppmerksomhet fra politiets side etter at det ble kjent at profesjonelle kriminelle organisasjoner, med vinnings hensikt, ofte står bak den organiserte menneskesmuglingen.

Menneskesmugling er derfor en del av den organiserte internasjonale kriminalitet som har fått et fotfeste også her i landet. Som tilfellet er i de fleste vestlige land, fremstår Norge som et attraktivt mål for mennesker som ønsker seg en annen tilværelse. Våre økonomiske og sosiale ordninger virker forlokkende på mange som lever under vanskelige forhold i hjemlandet.

En helt avgjørende faktor i saker av denne karakter, er bruk av falske reisedokumenter. I de siste to årene er det avdekket en betydelig økning i antall saker hvor nettopp norske reisedokumenter har vært benyttet i forbindelse med ulovlig innvandring og menneskesmugling. I løpet av det siste året har norske myndigheter fått melding om at det er beslaglagt nærmere 30 forfalskede norske pass. Disse passene har alle vært benyttet i forbindelse med ulovlig innvandring og menneskesmugling fra Sørøst-Asia hvor passene trolig også er produsert.

I 1997 ble det innlevert meldinger til politiet om tilsammen 13244 tapte eller stjålne pass, mens tallet hadde steget til 14759 i 1998. Det er neppe grunnlag for å trekke noen sikre konklusjoner om hvilken betydning bortkomne norske pass har for forekomsten av falske pass.