3 Oversikt over norsk politis deltakelse i internasjonalt politisamarbeid

3.1 Innledning

Justisdepartementet har det overordnete ansvar for norsk deltakelse i det internasjonale politisamarbeid. Departementet ivaretar norsk deltakelse på høyt nivå og har hovedansvaret for prioritering, videreutvikling og koordinering av deltakelsen.

I noen sammenhenger er ansvaret delt med Utenriksdepartementet. Det gjelder blant annet politiets deltakelse i FNs fredsbevarende operasjoner (Civpol). Utenriksdepartementet har det politiske og overordnete ansvar for Norges samlete engasjement, mens Justisdepartementet har ansvar for utvelgelse og opplæring av de aktuelle tjenestemenn og det faglige innhold i tjenesten.

Ansvaret for internasjonalt samarbeid er imidlertid til en viss grad delegert til de sentrale politiinstitusjoner og politidistriktene. Straffesaksamarbeidet innenfor Norden er i henhold til den nordiske samarbeidsavtalen (jfr. kapittel 4.2) delegert til politidistriktene.

Det samarbeid og de avtaler som er inngått om politisamarbeid med andre land og med internasjonale organisasjonerer, er basert på folkerettens alminnelige regler. Når det ved inngåelsen av avtaler har vært nødvendig med endring av lover og forskrifter er dette foretatt. Særlig har dette berørt bestemmelser av straffeprosessuell, politirettslig og forvaltningsrettslig karakter som regulerer taushetsplikt og adgangen til informasjonsutveksling.

I påtaleinstruksen § 6-2 er det fastsatt at henvendelser til Interpol eller andre politimyndigheter i utlandet i alminnelighet skal sendes gjennom Kripos. Etter påtaleinstruksen § 35-10 har ØKOKRIM ansvaret for internasjonalt samarbeid innenfor sitt ansvarsområde. Bestemmelser om utveksling av politirelaterte personopplysninger finnes i straffeprosessloven § 61c, 1 ledd nr. 2 og 5, strafferegistreringsloven § 7, 2 ledd, politiloven § 24, 4 ledd, påtaleinstruksen § 6-4, 4 ledd, overvåkingsinstruksen § 7, 1 ledd samt forvaltningsloven §§ 13 flg.

I det følgende beskrives hvordan ansvaret er fordelt mellom de ulike sentrale politiinstitusjonene og politiet lokalt.

3.2 De sentrale politiinstitusjoner

Politiets særorganer deltar i og følger opp det internasjonale samarbeidet som ligger innenfor deres fagområde.

3.2.1 Den sentrale enhet for etterforskning og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (ØKOKRIM)

Økonomisk kriminalitet generelt

Årlig deltar ØKOKRIM på den nordiske økokonferansen. Her utveksles erfaringer mellom politi og påtalemyndighet som har ansvar for bekjempelse av økonomisk kriminalitet i Norden.

ØKOKRIM er representert i operativ komite (OPC) under Baltic Sea Task Force, som er et organ for samarbeid om kriminalitetsbekjempelse i Østersjøområdet (jfr. pkt. 4.2). Arbeidsgruppen består av representanter fra de nordiske og de baltiske landene samt Russland, Polen og Tyskland.

Siden 1993 har ØKOKRIM hatt kontakt med russiske politimyndigheter i forbindelse med etterforskning av økonomiske straffesaker. Samarbeidet har i hovedsak foregått på lokalplanet, i første rekke med politiet og skattemyndighetene i Murmansk, men også med det sentrale innenriksdepartementet i Moskva. I tillegg til samarbeide i konkrete saker har det også vært arrangert møter vedrørende informasjonsutveksling og samarbeidsformer. ØKOKRIM har også avholdt et norsk-russisk seminar med utveksling av informasjon om blant annet de respektive lands lovgivning, etterforskningsprosedyrer og rettssystemer.

Resultatene av etterforskningssamarbeidet har hatt avgjørende betydning for flere straffesaker som er blitt pådømt ved norske domstoler. Departementet har vurdert dette samarbeidet som så viktig at man inngikk en politisamarbeidsavtale mellom Norge og Russland den 26. mai 1998. Avtalen trådte i kraft 30. september 1999.

Hvitvasking og inndragning

ØKOKRIM er det nasjonale, sentrale organ for bistandsanmodninger som er regulert i Europarådets konvensjon om hvitvasking, ransaking, beslag og inndragning av utbytte fra straffbare handlinger. Konvensjonen er av 8. november 1990 og ble ratifisert av Norge i 1994.

Financial Action Task Force (FATF) ble initiert av de såkalte G7-landene i 1989 for å styrke det internasjonale samarbeidet for bekjempelse av hvitvasking, samt inndragning av utbytte. På vegne av Justisdepartementet representerer ØKOKRIM Norge i FATF. ØKOKRIM leder den norske FATF-delegasjonen, som også har representanter fra Finansdepartementet og Kredittilsynet. Til sammen 26 land, deriblant alle G 7-landende og alle de nordiske landene samt to internasjonale organisasjoner, EU-kommisjonen og Gulf Cooperation Council, deltar i FATF. FATFs mandat er bl.a. å overvåke og evaluere medlemslandenes gjennomføring av 40 anbefalinger om tiltak mot hvitvasking. Norge ble evaluert for andre gang i 1998. Det ble da bl.a. påpekt at det norske politiet har behov for en kompetanseheving i etterforskning av hvitvaskingssaker.

Egmont Group ble etablert i 1995 og er et uformelt forum for ansvarlige sentrale enheter for bekjempelse av hvitvasking (Financial Intelligence Units - FIU) som har til oppgave å motta, analysere og videreformidle opplysninger om finansielle transaksjoner i henhold til nasjonalt regelverk for bekjempelse av hvitvasking. I dag deltar 48 sentrale enheter i gruppen. Formålet med gruppen er å utvikle forsvarlige og effektive samarbeidsrutiner mellom de nasjonale FIU, samt å utveksle erfaringer med henblikk på en hensiktsmessig behandling av slik informasjon både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

ØKOKRIMs hvitvaskingsenhet deltar på Interpols årlige møter om hvitvasking. På møtene drøftes aktuelle saker og problemstillinger som Interpol har fått henvendelser om fra medlemslandene i løpet av året.

Korrupsjon

Sammen med Utenriksdepartementet deltar ØKOKRIM på møter om korrupsjon i OECD. I januar 1998 ble OECDs konvensjon om forbud mot bestikkelser av utenlandske offentlige tjenestemenn ratifisert. Medlemslandene skal evaluere hverandre for å kontrollere at forpliktelsene etter konvensjonen er oppfylt. USA, Tyskland og Norge var de første landene som ble evaluert. Norge fikk kritikk for at strafferammen for korrupsjon er for lav slik at foreldelsesfristen derved blir for kort. I tillegg ble det påpekt som uheldig at beslutningen om å anvende foretaksstraff er en skjønnsbestemmelse.

Datakriminalitet

ØKOKRIM er National Central Reference Point (NCRP) i Norge i saker som involverer bruk av informasjonsteknologi. NCRP er et nasjonalt og internasjonalt kontaktpunkt for politiet for denne type kriminalitet. Disse kontaktpunktene ble opprettet etter anbefaling fra Interpol, for å samle ekspertise i deltakerlandene på ett sted for lette det internasjonale samarbeidet på området. Det betyr at slike saker skal sendes direkte til ØKOKRIM, både fra utlandet og fra norske politidistrikt når de trenger utenlandsk assistanse.

Miljøkriminalitet

ØKOKRIM er Norges faste europarepresentant i Interpols Working Group on Wildlife Crime. I gruppen sitter også representanter fra Italia, Tyskland og Tsjekkia.

Annet

I tillegg til ovennevnte utveksler ØKOKRIM verdifulle erfaringer og kompetanse innenfor sitt ansvarsområde med andre land, ved å delta på en rekke internasjonale seminarer og konferanser.

3.2.2 Kriminalpolitisentralen (Kripos)

Kripos har en sentral rolle i deltakelsen i det internasjonale politisamarbeidet. Dette er dels en følge av rollen som nasjonalt kontaktpunkt for norsk politi mot utlandet, herunder ansvar for det nasjonale Interpolkontor i Norge (NCB). I dagligtale omtales dette som «Interpol Oslo». Det er et krav fra Interpol for å være medlem at man har et slikt kontor. Derigjennom har Kripos døgnkontinuerlig kontakt med tilsvarende politienheter i en rekke land i verden. Gjennom sitt internasjonale kontaktnett behandler Kripos et betydelig antall saker hvert år. I 1998 var det gjennomsnittlig 160 saker pr. uke.

Interpol

Det daglige arbeidet med Interpolsaker på vegne av norsk politi står sentralt i Kripos virksomhet. Statistikken viser at Interpol Oslo i 1998 i anledning behandling av konkrete saker hadde kontakt med 63 av Interpols 177 medlemsland. Flest saker ble behandlet i samarbeid med Tyskland (459 saker), Danmark (113 saker) og Sverige (103 saker).

Interpol arrangerer en rekke møter, konferanser og seminarer for å diskutere aktuelle problemstillinger, høyne kunnskapsnivået blant medlemsstatenes politi-organer og generelt bedre det internasjonale samarbeidet. Kripos deltar på en rekke av disse. Som en illustrasjon på omfanget av denne kontakt nevnes følgende fora:

• International Conference on Fraudulent Travel Documents

• International Symposium on Organized Crime

• European Expert Group on Fingerprint Identification

• AFIS Expert Working Group

• Heads of European Drugs Services

• Forensic Science Symposium (hvert tredje år)

• Conference on Psychotropic Substances

• Heads of Northern European NCB (Norden, Baltikum, Russland, Tyskland, Polen og Nederland)

• Interpols Europakonferanse (i år arrangert i Oslo)

• Standing Working Party on Offences Against Minors, som gjelder arbeidet mot overgrep mot barn

• I tillegg arrangeres det en del møter i regi av forskjellige prosjekter i Interpol, som bl.a. er rettet mot spesielle kriminelle grupper (BALKOM), mot kriminalitet fra Øst-Europa (MILLENNIUM), MC-kriminelle (ROCKERS), stjålne kjøretøy og forskjellige narkotikaprosjekter

Det følger av Kripos rolle som nasjonal kriminaletterretningsenhet og de sentrale oppgaver på det kriminaltekniske området at man må ha utstrakt kontakt med utenlandske samarbeidspartnere.

Politi- og Tollsamarbeidet i Norden (PTN)

Kripos har i dag det faglige og administrative ansvar for de norske politiliaisoner som inngår i det såkalte PTN-samarbeidet (jfr. punkt 4.1.3). Man har videre jevnlig kontakt med de nordiske liaisonene i forbindelse med behandlingen av enkeltsaker.

Det inngår for tiden åtte narkotikaprosjekter i PTN-samarbeidet. Innen narkotikaprosjektene er det jevnlig møtevirksomhet, med faste møter to ganger i året pr. prosjekt. Det går på omgang mellom de nordiske land å arrangere møtene. PTN har i den senere tid fått utvidet sitt mandat og skal i fremtiden rette seg mot alle former for organisert, grenseoverskridende kriminalitet. Norge har fra juni i år ansvaret for sekretariatsoppgavene som følger med PTN-samarbeidet.

Politisambandsmenn på utlendingsfeltet

Kripos har det faglige og administrative ansvaret for to norske politisambandsmenn med oppgaver knyttet til utlendingsfeltet, som er utplassert i henholdsvis Kenya (Nairobi) og i Tyskland (Koblenz). Formålet med ordningen er å skape et kontaktledd mellom landenes myndigheter. Hovedoppgaven er å formidle almen informasjon mellom myndighetene som vedrører utlendingsfeltet, herunder bl.a. menneskesmugling, pass- og dokumentforfalskninger, nye reiseruter og inn- og utvandring.

Annet nordisk politisamarbeid

Kripos deltar også i en rekke andre fora for politisamarbeid innenfor sitt ansvarsområde:

• Nordisk laboratoriesamarbeid

• Nordisk arbeidsgruppe for brannetterforskning

• Nordisk arbeidsgruppe for elektronisk billedbehandling

• Nordisk samarbeid om ID-kort

• Nordiske sentrallaboratorier om dokument-/skriftundersøkelser

• Nordisk samarbeid om anskaffelse av nasjonale AFIS-system

• Nordisk politikonferanse om illegal innvandring

Østersjøsamarbeidet

Kripos deltar i politisamarbeidet i Østersjøregionen, og har ansvaret for å koordinere arbeidet i operativ komite (OPC) under Baltic Sea Task Force, der Justisdepartementet har det overordnede ansvaret fra norsk side. Baltic Sea Task Force er et aktivt internasjonalt samarbeid, og har satt i gang flere prosjekter rettet mot ulike former for kriminalitet i regionen. Gjennom sin operative rolle bidrar Kripos således i arbeidet mot narkotikakriminalitet, biltyverier og menneskesmugling i Østersjøområdet. Norge har hovedansvaret for Baltcom som er et meldingssystem opprettet direkte mellom Interpolkontorene i deltakerlandene, hvor man benytter seg av det eksisterende sambandsnettet til Interpol. Ansvaret for Baltcom ligger ved Kripos (jfr. punkt 4.2).

Schengen-samarbeidet

Som beskrevet i Ot.prp. nr. 56 (1998-99) om lov om Schengen informasjonssystem (SIS) og andre lover som følge av Schengen-samarbeidet, skal Kripos stå ansvarlig i Norge for registreringer av norske meldinger i SIS, samt formidle de supplerende meldinger til politiet i andre Schengen-land, i henhold til Schengen-regelverket og den nye norske loven om SIS. Dette er de såkalte Sirene-oppgavene. Disse funksjonene vil skje under kontroll av Datatilsynet.

IGC/TIES

IGC (Inter Governmental Consultations) er et forum for diskusjon av asyl-, flyktning- og migrasjonspolitikk mellom europeiske land, USA, Canada og Australia. IGC er et uformelt forum uten beslutningsmyndighet. Samarbeidet, som har 15 deltakerland, innebærer bl.a. utveksling av informasjon om ulovlig innvandring, menneskesmugling og dokumentkontroll.

Kripos deltar i IGC arbeidsgruppene «Trafficking» og «Return», sammen med representanter fra Justisdepartementet og Utlendingsdirektoratet.

I samarbeid med Utlendingsdirektoratet (UDI) deltar Kripos i den internasjonale ekspertgruppen om Trafficking Information Exchange System. (TIES) som arbeider med utveksling av informasjon om immigrasjonsspørsmål innenfor IGC.

International Border Police Conference

Forumet arbeider med bekjempelse av ulovlig innvandring og menneskesmugling, og er det eneste forum på dette området der også land fra Øst-Europa deltar. Konferansen blir arrangert i Budapest. Hovedhensikten med konferansen er å drøfte og komme med anbefalinger når det gjelder utveksling av informasjon mellom grensekontrollmyndighetene i de respektive land.

IFC - International Fraud Conference

IFC ble etablert i 1984 som et internasjonalt forum for eksperter på reisedokumenter. Her orienterer man hverandre om nye reisedokumenter og utveksler opplysninger om forfalskninger, metoder mv. I 1995 ble det besluttet at IFC også skulle utveksle erfaringer med etterforskning av dokumentforfalskning i forbindelse med reisedokumenter. I de siste to årene har Kripos skjøttet Norges ansvar for at relevant bakgrunnsinformasjon om trender og utviklingstrekk innenfor dette området er blitt presentert på konferansen.

IATA og CAWG - International Air Transport Association og Control Authority Working Group

Formålet med dette arbeidet er å styrke samarbeidet mellom flyselskapene og kontrollmyndighetene på flere områder, bl.a. om utarbeidelsen av en trusselvurdering om faren for illegal innvandring over internasjonale flyplasser. Særlig gjelder det flyplasser med dårlig kontroll, såvel av de reisende som deres dokumenter. På grunnlag av analysene iverksetter IATA, i samarbeid med frivillige medlemsland, opplæring av kontrollpersonell på de aktuelle flyplassene. Opplæringen er ment å ha forebyggende virkning. Norske eksperter, bl.a. fra Kripos og Utlendingsdirektoratet har deltatt.

3.2.3 Politiets overvåkingstjeneste (POT)

Politiets overvåkingstjeneste har ansvar for internasjonalt samarbeide innenfor sitt fagområde, angitt i overvåkingsinstruksen § 1, som er å forebygge, motvirke og etterforske lovbrudd mot statens sikkerhet og selvstendighet, ulovlig etterretningsvirksomhet, ulovlig teknologioverføring, spredning av masseødeleggelsesvåpen, sabotasje og politisk motivert vold (terrorisme). Det er gitt en redegjørelse for det internasjonale samarbeidet i NOU 1998:4 Politiets overvåkingstjeneste s. 103-104 (Danielsen-utvalget).

Det internasjonale samarbeidet består først og fremst i utveksling av informasjon. Gjensidighet i informasjonsutvekslingen er avgjørende for at Norge skal få informasjon tilbake. Det internasjonale samarbeidet krever varsomhet både med tanke på hvilke opplysninger man gir fra seg til andre land, og hvordan POT bruker og beskytter informasjon som mottas fra andre land. POT er derfor tilsluttet krypterte kommunikasjonssamband, og har døgnbemannet vaktordning for å ivareta sikkerheten og effektiviteten i samarbeidet.

I det forebyggende arbeidet er internasjonalt samarbeid avgjørende. Aktørene i internasjonal terrorisme, ulovlig etterretning og organisert kriminalitet baserer i økende grad sin aktivitet på bruk av likeartete metoder og kommunikasjonsformer over landegrensene. POT deltar derfor i flere internasjonale fora som har til formål å forebygge og motvirke kriminalitet. For POTs vedkommende vil det som oftest være tale om internasjonalt samarbeid på bilateral basis, direkte med samarbeidende tjenester.

I dag samarbeider POT med politi- og sikkerhetsmyndigheter i 30 land. I tillegg samarbeider man gjennom NATO og ca. 15 andre internasjonale organisasjoner og komiteer, herunder NATOs spesialkomite, Police Working Group on Terrorism (PWGT), årlig møte for sjefer for livvakttjeneste og Interpols symposium for bekjempelse av terrorisme. På denne måten ivaretar POT blant annet sitt ansvar for å bekjempe særskilte deler av den internasjonale organiserte kriminaliteten. Etablering av samarbeid med nye land og tjenester skjer i samråd med Justisdepartementet.

For tjenesten er det viktig å ha godt innarbeidede kontakter og samarbeidsrutiner med allierte og andre utenlandske tilsvarende tjenester. I Norden har det alltid vært et godt politisamarbeid, også på de felter som POT skal dekke. Her kan nevnes Nordisk Arbeidsgruppe for Luftfartssikkerhet (NALS) som har årlige møter, og Nordisk kontraterrorsjefsmøte.

POTs omfattende internasjonale samarbeid og kontaktnett har gitt tjenesten god oversikt over ekstreme grupperinger og deres bevegelser. På denne måten har tjenesten sikret seg et godt grunnlag for trusselvurderinger og andre analyseprodukter som basis for forebyggende tiltak. Eksempelvis kan nevnes at POT i dag har rimelig god oversikt over høyreekstreme miljøer, både nasjonalt og internasjonalt.

Samarbeidet har også muliggjort en løpende analysevirksomhet som grunnlag for planlegging av store arrangementer i Norge som stiller helt spesielle krav til sikkerhetsdimensjonering. Eksempelvis nevnes OL på Lillehammer i 1994 og minnemarkeringen i Oslo i november 1999, over drapet på nobelprisvinner statsminister Yitzak Rabin, med besøk av USAs president Bill Clinton og en rekke andre statsledere.

Det økte norske engasjement i konfliktområder forutsetter etter Justisdepartementets mening også et godt og funksjonelt samarbeid med andre lands politi- og sikkerhetstjenester.

3.2.4 Utrykningspolitiet

I mai 1976 opprettet man innen Norden en gruppe som skal arbeide for et bedre og mer ensartet trafikkarbeid i de nordiske land.

Deltakere i gruppen er representanter fra Justisdepartementet og sjefer for de sentrale trafikkorganer i de fem nordiske land.

Gruppen fikk navnet SANT (samarbeidsorganangåendenordisketrafikkspørsmål). Det holdes ett møte pr. år.

SANTs arbeide har medført bedre ressursutnyttelse på grunn av gjensidig informasjon og forskning. Man har gjennomført samarbeidsprosjekter med utvikling av metoder og kjøp av trafikkteknisk utstyr, og man har knyttet faglige kontakter landene imellom.

Gjennom Nordisk Råd har SANT gjennomført nordiske trafikk- og kontrolluker for å bedre den nordiske trafikksikkerheten, ved bl.a. at grensepasserende trafikk har sett og følt felles kontrolltjeneste av politiet over landegrensene.

3.3 Politidistriktene

Det internasjonale samarbeidet i politidistriktene er i hovedregel knyttet til samarbeid med politiet i andre land under etterforskning av enkeltsaker. Herunder følger man de regler om dette som finnes i straffeprosessloven og påtaleinstruksen, samt retningslinjer som ligger i konvensjoner om internasjonalt rettshjelpssamarbeid som Norge har sluttet seg til, først og fremst to Europarådskonvensjoner, og avtaler mellom de nordiske land. Når Norge går operativt inn i Schengen-samarbeidet vil vi dessuten kunne benytte oss av bestemmelser i Schengen-regelverket om politisamarbeid og rettslig samarbeid.

En del av politidistriktene som har riksgrense har særlig behov for et godt samarbeid med nabolandets politi og har derfor har etablert uformelle samarbeidsordninger for å lette politiarbeidet. Dette samarbeidet består bl.a. av jevnlige møter mellom politimestrene i de grensenære områder, utveksling av informasjon samt gjensidige hospiteringsordninger. Det er videre inngått avtaler om samarbeid for redningstjenester. Når Schengen-samarbeidet trer i kraft, kommer det regler om grensekryssende politisamarbeid til anvendelse. Dette er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 56 (1998-99) Om lov om Schengen Informasjons System mv.

Av de eksisterende nordiske samarbeidsordninger kan nevnes:

Nordkalottgruppen

På begynnelsen av 90-tallet ble Nordkalottgruppen etablert. Nordkalottgruppen er et samarbeid mellom politi-og tollmyndighetene i Kiruna, Bjørnefjell tollstasjon, Senja, Narvik og Tromsø.

Siden 1992 har det vært faste møter på Bjørnefjell tollstasjon. De fleste møtene har vært dagsmøter. I starten var det 1 møte pr. måned unntatt i sommermånedene, mens det de siste 2-3 årene har det vært 4-6 møter årlig.

På møtene utveksles informasjon om aktuelle personer vedrørende smugling av narkotika, samt annen relevant kriminalitet. Bl.a. har det over flere år vært samarbeid mellom politiet i Kiruna og Narvik og Harstad vedrørende snøscootertyverier. Dette førte til pågripelse av flere personer i Senja politidistrikt.

I tillegg til møtene i Nordkalottgruppen, har det siden 1996 vært hospitering og utveksling av tjenestemenn mellom politiet i Rovaniemi, Luleå og Tromsø. Målet med hospiteringen har vært utveksling av informasjon med fokus på kriminalitet i Nord-Norge, Nord-Finland og Nord-Sverige.

Årlige møter for politimestrene på Nordkalotten

En gang i året møtes politimestrene i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland, samt representanter for den sentrale politiledelse i de enkelte land.

Tema på møtene har dreid seg om kriminalitetsbekjempelse og gjensidige orienteringer om samarbeid over landegrensene. Videre har man diskutert samarbeid om redningstjeneste. I den senere tid har også Schengen-samarbeidet vært et naturlig tema. Møtene har lang tradisjon og anses som det viktigste kontakt- og samarbeidsforum på Nordkalotten. De 3 deltagende land har arrangøransvaret etter tur. På norsk side samordnes dette av landsdelspolitimesteren i Nord-Norge. På svensk og finsk side foretas samordningen av de respektive länspolitimestre.

Trelandssamarbeidet

Trelandssamarbeidet er et organisert samarbeid mellom grensevaktorganene i Norge, Finland og Russland som på regionalt nivå utgjør Politimesteren i Sør-Varanger og Grensekommissæren i Sør-Varanger, Grensevakten i Lappland län, Rovaniemi og Russlands føderale grensetjenestes arktiske regionale direktorat.

Samarbeidet er basert på en protokoll underskrevet i Åbo i Finland 2. og 3. juni 1998 av statssekretær i Justisdepartementet, sjef for grensevakten i Finland og sjef for grensevakttjenesten i den Russiske Føderasjon. Samarbeidsområdene er :

• utveksling av informasjon om ulovlig grensepassering, smugling og annen virksomhet som synes kriminell på grensepasseringsstedene og i grenseområdene

• utveksling av informasjon om partenes resultater og virksomhetsmetoder i grensekontrollen på grensepasseringsstedene

• utveksling av erfaringer om partenes resultater av virksomheten og virksomhetsmetoder for å avskaffe ulovlige grensekrysninger og andre grensetildragelser

• utvikling av gjensidige meldingsforbindelser

• en rask effektivisering av grenseovervåkningen og grensekontrollen på basis av en innbyrdes avtale eller en hastemelding, hver på sitt eget territorium

• avtale om felles tiltak for å hindre ulovlig virksomhet ved grensene mellom Norge, Finland og Russland

• andre felles tiltak som man blir enige om i hvert enkelt tilfelle

Redningstjenestesamarbeid

På redningssiden består samarbeidet i korte trekk i at den nærmeste redningsressurs med riktig kompetanse skal benyttes uavhengig av nasjonalitet. Denne ordningen gjelder også utrykning ved brann.

Politidistriktene har lagt opp til lokale felles øvelser i redningsarbeid over grensene. Bl.a. har Bodø politidistrikt gjennomført øvelser i samarbeid med tollmyndighetene, Statsskog, berørte kommuner og Fylkesmannen ved miljøvernavdelingen som samarbeidspartnere sammen med tilsvarende svenske myndigheter.

Øvrig samarbeid

I enkelte politidistrikter som har grense mot Sverige, utveksler man regelmessig informasjon med svenske kolleger om det alminnelige kriminalitetsbildet i området, samt om spesielle saker som har felles interesse. Slik informasjonsutveksling har sitt rettslige grunnlag i strafferegistreringsloven § 4 jfr. strafferegistreringsforskriften § 11, 2 ledd. I tillegg har man hatt gjensidig deltakelse på kurs og opplæringstiltak samt felles hospiteringsordninger.