1 Hovedlinjer i miljøvernpolitikken

1.1 Innledning

Regjeringen vil med meldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand vektlegge det økologiske perspektivet som grunnlag for politikkutformingen på alle områder i samfunnet. Meldingen legger hovedvekten på det sektorovergripende perspektivet. Slik skiller den seg fra Miljøverndepartementets budsjettproposisjon, som i hovedsak presenterer og går gjennom alle tiltak og virkemidler på Miljøverndepartementets eget område. Hvert departement gjør i tillegg rede for sine miljøsatsinger i sin egen budsjettproposisjon.

Den første stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand ble lagt fram av Regjeringen Bondevik høsten 1999, jf. St.meld. nr. 8 (1999–2000). Regjeringen Stoltenberg presenterte våren 2000 en tilleggsmelding til denne, jf. St.meld. nr. 33 (1999–2000). Disse meldingene ble behandlet av Stortinget i oktober 2000. Det var bred tilslutning til at det bør legges fram en årlig melding som presenterer utviklingen i miljøet og hovedpunktene i Regjeringens miljøvernpolitikk. Stortinget framhevet ønsket om at «det er nødvendig å utvikle meldingen til å bli mer presis i beskrivelsen av såvel miljøtilstand som mål og virkemidler for Regjeringens miljøvernpolitikk» , jf. Innst. S. Nr. 256 (1999–2000). Regjeringen vil legge opp til at stortingsmeldingen om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand videreutvikles i henhold til dette.

Denne meldingen representerer på mange områder en oppfølging og videreføring av mål og virkemidler i den meldingen som Stortinget behandlet i høst. Dette har sammenheng med at miljøvernpolitikken på de fleste områder må ses i et langsiktig perspektiv, og at virkemidler ofte trenger tid for å kunne gi ønskede effekter. Komiteflertallet etterlyste i sin innstilling en nærmere klargjøring av en rekke tiltak og virkemidler på ulike områder. Regjeringen legger i denne meldingen blant annet vekt på å gi Stortinget tilbakemelding når det gjelder status og videre planer på en rekke av disse områdene.

1.2 Sentrale tilnærmingsmåter og elementer i Regjeringens miljøvernpolitikk

Det økologiske perspektivet skal danne grunnlag for politikkutformingen på alle områder i samfunnet. Miljøproblemene kjenner ikke landegrenser. I en stadig voksende og mer globalisert økonomi, må derfor det internasjonale miljøvernsamarbeidet på alle nivåer utbygges og styrkes. Det er også en forutsetning at miljøvernpolitikken blir en del av alle politikkområder, slik at miljøhensyn blir grunnleggende i beslutnings- og utviklingsprosessene i samfunnet. Dette må gjøres i et flergenerasjonsperspektiv. Videre er en bedre lokal forankring av miljøvernpolitikken grunnleggende for å skape legitimitet, noe som er et viktig grunnlag for en styrking av miljøvernpolitikken. Det er også sentralt å videreføre samarbeid og dialog med næringslivet med sikte på å få utløst enda mer av potensialet for miljøsatsing på dette området.

Regjeringens politikk innenfor de enkelte resultatområdene er beskrevet i kapitlene 3 til 10. Nedenfor framheves noen av de sakene Regjeringen vil følge opp og videreføre. Disse bygger på St.meld. nr. 8 (1999–2000) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. På dette grunnlag vil Regjeringen:

• våren 2001 legge fram et forslag for Stortinget om virkemidler i klimapolitikken generelt, med vekt på et nasjonalt kvotesystem for klimagasser,

• sikre at det raskest mulig oppnås utslippsreduksjoner for VOC i tråd med Genèveprotokollen av 1991. SFT har derfor med hjemmel i forurensningsloven stilt krav om reduserte VOC-utslipp fra lasting og lagring av råolje på sokkelen,

• sikre at det raskest mulig oppnås utslippsreduksjoner i tråd med Norges forpliktelse for NO_x i Sofiaprotokollen av 1988 og vurdere nærmere hvilke tiltak og virkemidler som konkret bør gjennomføres for å oppnå dette,

• styrke overvåkingen av radioaktiv forurensning, både nasjonalt og i nordområdene. I nordområdene vil overvåkingen bli utvidet med særlig fokus på mulige utslipp fra den forliste atomubåten «Kursk». Nasjonalt vil overvåkingen av kyst- og havområdene bli videreutviklet, samtidig som overvåkingsprogrammet utvides til å omfatte landmiljøet og nasjonale utslippskilder,

• styrke det kommunale miljøvernarbeidet for å gi kommunene økt ansvar og myndighet innenfor miljøvernpolitikken. Det skal settes i gang konkrete tiltak for å overføre ansvar og myndighet på kulturminnefeltet, i motorferdselssaker, ved forvaltning av verneområder og innenfor deler av rovviltforvaltningen. Som ledd i arbeidet med å revidere forskriften om grenseverdier for lokal luftforurensing og støy, vil Regjeringen vurdere å gi kommunene økt ansvar og myndighet for oppfølgingen,

• videreutvikle avfallspolitikken, blant annet gjennom justeringer av emballasjeavtalene og gjennom å vurdere endring av sluttbehandlingsavgiften for å sikre at de faktiske miljøkostnadene ved sluttbehandling av avfall i større grad blir reflektert,

• innføre forbud mot blyhagl og vurdere forbud mot enkelte alkylfenoler, tungmetaller i trykkimpregnert trevirke, samt kortkjedete, klorerte parafiner. Hensikten er å redusere utslippene av miljøgifter nasjonalt og å intensivere innsatsen for å påvirke utviklingen av EUs regelverk og for at det vedtas ambisiøse avtaler om reduksjon i miljøgiftsutslipp både regionalt og globalt,

• styrke havmiljøpolitikken ved å utforme en overordnet og helhetlig politikk for forvaltning av hav- og kystområdene, gjennom samarbeid mellom berørte myndigheter,

• styrke og samordne planleggingen i byregionene. I samarbeid med regionale og kommunale myndigheter vil Regjeringen bidra til å utvikle overordnete areal- og transportplaner for byregionene. Organisatoriske og juridiske virkemidler skal styrkes for å oppnå en mer effektiv arealutnytting i byer og tettsteder, som på en bedre måte kan avveie fordeler og ulemper ved utbygging i bebygde områder. Også økonomiske virkemidler blir viktig for å stimulere til helhetlig områdeutvikling og fortetting med god kvalitet,

• invitere byer og byområder til forsøk med ny organisering og finansiering av bytransporten. En bedre samordnet organisering vil styrke mulighetene for samlet prioritering av investeringer og drift for alle transportformene, sett i sammenheng med arealbruk og planer for byutvikling,

• våren 2001 legge fram en melding om biologisk mangfold med felles innsats på tvers av sektorgrensene,

• våren 2001 utarbeide en strategi for å hindre tap av biologisk mangfold i barskog,

• etablere et forvaltningsområde for familiegrupper av ulv og effektivt hindre etablering utenfor forvaltningsområdet, samt iverksette nye tiltak for å redusere antall sau og tamrein tatt av jerv,

• legge økt vekt på miljøhensyn i forvaltningen av vassdragene og vannkraftressursene, blant annet gjennom ny vannressurslov, miljøforbedringer i regulerte vassdrag, omlegging av Samlet plan for vassdrag, supplering av Verneplan for vassdrag og en begrenset videre vannkraftutbygging,

• gi barn og unge muligheter til en fysisk aktiv oppvekst i nær kontakt med natur, gjennom å sikre grønne områder i nærmiljøene og i byers og tettsteders nære omgivelser,

• gjennomføre ytterligere tiltak for å sikre allmennhetens adgang til strandsonen gjennom fortsatt sikring av viktige friluftsområder, tydeliggjøring av ferdselsretten og økt veiledning til kommuner og fylker i arbeidet med bevaring av strandsonen.

1.3 Internasjonalt miljøvernarbeid

Jordas naturgrunnlag vil ikke tåle at vestlig produksjons- og forbruksmønster på dagens nivå legges til grunn i hele verden. Det er avgjørende at alle land erkjenner sitt ansvar for de globale miljøutfordringene, og at de etter evne påtar seg de nødvendige kostnadene ved å løse problemene. Industrilandene må gå foran, men utviklingslandenes medvirkning i arbeidet for å løse de globale miljøproblemene er også nødvendig.

Viktige samarbeidsfora er FNs Kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD) og FNs miljøvernprogram (UNEP) Regjeringen legger stor vekt på nord/ sør-aspektene ved dette arbeidet, ikke minst når det gjelder viktige miljømålsettinger og utviklingspolitiske prioriteringer.

Det meste av EUs lovgivning på forurensingsområdet gjelder også for Norge. Nye rettsakter på miljøområdet blir kontinuerlig vurdert og integrert i norsk lovgivning. Som ikke-medlem må vi gjøre vår innflytelse gjeldende gjennom deltakelse i EUs ekspertgrupper og gjennom samarbeid med de nordiske EU-medlemslandene.

Norge vil prioritere arbeidet med klimapolitikk, langtransporterte forurensninger og biologisk mangfold. Norge er blant annet knyttet til EUs regelverk for kjemikalier. Regjeringen vil intensivere innsatsen for å styrke EUs kjemikalieregelverk. Videre vil Regjeringen styrke innsatsen for strengere og rettslig bindende internasjonale avtaler på kjemikalieområdet. Også den videre oppfølgingen av handlingsplanen for EUs nordlige dimensjon, arbeidet med EUs 6. miljøhandlingsprogram og kontakter til Barentsrådet og Arktisk Råd er prioriterte områder.

Både Norge og EU vil støtte arbeidet med ulike miljøprogrammer for å hjelpe sentral- og øst-europeiske land med å forbedre sin miljøtilstand og dermed også redusere grenseoverskridende miljøbelastninger.

Innenfor det regionale miljøvernsamarbeidet vil Regjeringen arbeide for at miljøvern integreres bedre i sektorpolitikken og for å sette russisk forvaltning og næringsliv bedre i stand til å håndtere landets egne miljøproblemer. Samarbeidet med Russland om konsekvensutredninger og overvåking av havmiljøet vil bli videreutviklet.

Regjeringen vil styrke innsatsen for å sikre rene og produktive havområder. Dette vil bidra til å utløse potensialet for utnytting av marine ressurser og dermed sikre bosetting og gode livsvilkår langs kysten. Regjeringen vil samarbeide med sektoren om å legge til rette for miljømessig forsvarlig drift. I tillegg må det utvikles en mer helhetlig forvaltning av økosystemene i havet (økosystemtilnærming).

Regjeringen vil utforme en helhetlig politikk for forvaltningen av hav- og kystområdene. Dette området vil få en bred omtale i neste Stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Regjeringen vil videreføre og styrke det regionale havmiljøarbeidet. Særlig gjelder dette OSPAR-konvensjonen og gjennom Norges vertskap for den 5. ministerkonferansen om beskyttelse av Nordsjøen (Nordsjøkonferansen) i mars 2002.

Regjeringen legger stor vekt på å videreutvikle arbeidet med internasjonale miljøvernavtaler. Klimapolitikken internasjonalt dreier seg om å få til enighet om en ny generasjon forpliktende miljøvernpolitiske avtaler. Kyotoprotokollen innebærer en forpliktelse for industrilandene samlet til å redusere sine utslipp av klimagasser med minst 5 prosent i forhold til 1990-nivået innen perioden 2008–2012. I henhold til protokollen kan Norge øke utslippene med 1 prosent i samme periode i forhold til basisåret 1990.

Den sjette Partskonferansen under Klimakonvensjonen er ikke avsluttet. Denne startet under møtet i Haag 13.–24. november 2000. Det er viktig for Norge at Partskonferansen utformer nødvendig regelverk under Kyotoprotokollen slik at industrilandene kan ratifisere denne, og at den kan tre ikraft. Forhandlingene i Haag viste betydelig bevegelse på en rekke områder, selv om framdriften må tolkes med stor forsiktighet, siden det ikke ble endelige løsninger. Det tas sikte på å avslutte Partskonferansen i 2001.

Regjeringen vil arbeide for at Norge fortsatt skal være en pådriver i disse spørsmålene internasjonalt, og for at vi følger opp våre forpliktelser nasjonalt.

Forhandlingene om en protokoll om handel med og transport av genmodifiserte organismer (GMO) ble sluttført i Cartagena i Colombia i januar 2000. Avtalen gir rett til å nekte import av GMO på grunnlag av helse- og miljømessige konsekvenser. Globale merkeregler for GMO ble også fastsatt. Regjeringen vil ha en aktiv oppfølging av dette.

Norge arbeider for en effektiv internasjonal gjennomføring av to regionale avtaler om begrensninger av produksjon, bruk og utslipp av utvalgte persistente organiske forbindelser og tungmetallene bly, kvikksølv og kadmium. Norge deltar aktivt i arbeidet med en ny global konvensjon om regulering av organiske miljøgifter i regi av UNEP.

Det er vedtatt en ny protokoll om reduksjon av forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon under Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (Gøteborgprotokollen). Protokollen regulerer de nasjonale utslippene av svovel (SO₂ ), nitrogenoksider (NO_X ), flyktige organiske forbindelser (VOC) og ammoniakk (NH₃ ). Stortinget ga 18. desember 2000 samtykke til at Norge ratifiserer protokollen. Regjeringen vil i senere meldinger komme tilbake til oppfølging av forpliktelsene i protokollen. Regjeringen vil i denne meldingen gjøre rede for arbeidet med å overholde utslippsforpliktelsene i Sofiaprotokollen av 1988 om NO_X og Genèveprotokollen av 1991 om VOC.

1.4 Sektorovergripende miljøvern- politikk

En god nasjonal miljøvernpolitikk må ha et sektorovergripende perspektiv. For at miljøhensyn skal kunne bygges inn i økonomiske og politiske beslutninger på en god måte, må både privat og offentlig virksomhet omstille seg. Det er flere eksempler på at næringslivet har gjennomført og vurderer mer miljøvennlige produksjonsprosesser og utvikler mer miljøvennlige produkter som følge av nye krav fra markedet. Miljøvennlig drift av statens egen virksomhet er også viktig i denne sammenheng. En helhetlig miljøvernpolitikk krever i tillegg at sektorenes miljøinnsats ses i sammenheng, og at det legges vekt på at målene i miljøvernpolitikken nås til lavest mulige samfunnsmessige kostnader.

I forbindelse med statsbudsjettet for 1999 presenterte Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet sine miljøhandlingsplaner. Olje- og energidepartementet og Fiskeridepartementet la fram sine planer i forbindelse med statsbudsjettet for 2000. Landbruksdepartementet, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet la fram sine miljøhandlingsplaner i forbindelse med statsbudsjettet for 2001, jf. kap. 2. Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet, Kulturdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Utenriksdepartementet utarbeider miljøhandlingsplaner til framleggelsen av statsbudsjettene for 2002 og 2003. Oppfølging og eventuelle mindre revisjoner av planene skal rapporteres årlig i departementenes budsjettproposisjoner.

De planene som hittil er utarbeidet må betraktes som førstegenerasjonsplaner. Før arbeidet med å revidere de eksisterende miljøhandlingsplanene eventuelt settes i gang, gjennomføres en grundig evaluering av dagens ordning.

Bærekraftig byutvikling kan bare oppnås gjennom miljøprioriteringer på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Regjeringen vil legge til rette for en mer bærekraftig byutvikling blant annet ved å gjøre den statlige politikken mer samordnet og tydelig. Byutvikling berører særlig bolig- og næringsutvikling, samferdsel og arealforvaltning. Ulike aktører og forvaltningsnivåer trekkes inn i et bredt samarbeid om politikk for byutviklingen, blant annet for å avklare tiltak på kort, mellomlang og lang sikt.

I kapittel 2 omtales hovedpunktene i de sektorvise miljøhandlingsplanene som er utarbeidet i forbindelse med statsbudsjettet for 2001, «Grønn stat», samt Regjeringens politikk for en bærekraftig byutvikling.

1.5 Lokal forankring av miljøvern- politikken. Samarbeid mellom stat og kommune

Regjeringen vil styrke det kommunale miljøvernarbeidet. Regjeringen vil gi kommunene større frihet til selv å velge ambisjonsnivå og virkemidler i arbeidet med lokale miljøproblemer. Kommunene vil også få den nødvendige myndighet til å kunne løse disse oppgavene. Dette vil bidra til en styrking av den samlede miljøvernpolitikken. Kommunene har også en viktig oppgave når det gjelder å bidra til oppnåelse av nasjonale miljømål innen for eksempel klimaområdet, i forhold til helse- og miljøfarlige kjemikalier og biologisk mangfold. Dette gjelder også sikring av kulturminner av nasjonal verdi gjennom plan- og bygningsloven og andre virkemidler kommunene rår over. Regjeringen vil invitere kommunesektoren til dialog om hvordan det kommunale miljøvernarbeidet kan styrkes.

Miljøverndepartementet har invitert kommunene Fredrikstad, Ski, Ringsaker, Lom, Hole, Larvik, Porsgrunn, Sirdal, Stavanger, Austevoll, Bergen, Rindal, Røros, Overhalla, Vestvågøy og Tana til et prosjektsamarbeid for å gi departementet råd i arbeidet med å styrke og videreutvikle den lokale miljøvernpolitikken. Det legges opp til dialog og erfaringsutveksling med disse kommunene, der departementet ønsker synspunkter på problemstillinger som:

• hvilken myndighet ønsker kommunene å få på miljøvernområdet?

• hvilken kompetanse mener kommunene de har behov for?

• eksisterer det unødige hindringer for at kommunene kan utføre sine oppgaver på miljøvernområdet på en god måte?

• hvordan bør kommunikasjonen mellom stat og kommune i miljøvernpolitikken legges opp?

Regjeringen vil gi økt lokalt ansvar i planlegging og forvaltning etter flere lover. Om lag 100 kommuner har søkt om å få tildelt forvaltningsansvar for verneområder etter naturvernloven. Disse kommunene vil overta forvaltningen av verneområder innenfor rammen av verneplanene. Regjeringen vil også legge til rette for større lokalt ansvar innenfor deler av rovviltforvaltningen. Fra årsskiftet har kommunene fått myndighet etter forurensningsloven til å gi utslippstillatelse til avløpsanlegg under 1000 personenheter. I forbindelse med revisjon av forskrift om nye grenseverdier for lokal luftforurensing og støy vil Regjeringen vurdere å gi kommunene økt ansvar og økt myndighet i arbeidet for å bedre luftkvaliteten. Lokal Agenda 21 er en oppfordring til kommunene om å definere mål og virkemidler for en bærekraftig utvikling lokalt sammen med innbyggerne, lokalt næringsliv og organisasjonsliv. Miljøverndepartementet har etablert et nettverk av regionale knutepunkter og kompetansemiljø for å støtte kommunenes arbeid med lokal Agenda 21. Disse særskilte stimuleringstiltakene varer ut 2001, og erfaringene vil bli oppsummert på Synergi 21, en nasjonal lokal Agenda 21-mønstring i Stavanger i oktober 2001. Erfaringer fra arbeidet med lokal Agenda 21 vil danne et viktig grunnlag for vurderingen av hvilke støttefunksjoner som er hensiktsmessige når kommunene får større ansvar på miljøvernområdet.

Regjeringen vil gjennomgå særskilte plankrav, rapporteringsordninger o.l. på miljøvernområdet med sikte på å fjerne unødige særkrav og hindringer for kommunene. Dette er et ledd i et tverrdepartementalt arbeid med å forenkle det statlige regelverket overfor kommunesektoren.

Regjeringen vil komme tilbake til hovedlinjene i ansvars- og myndighetsfordelingen på miljøvernområdet i stortingsmelding om oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene, som planlegges framlagt våren 2001.

1.6 Integrering av miljøhensyn i nærings- og samfunnsliv

Natur- og miljøressursene er grunnlaget for produksjon og velferd. En god miljøvernpolitikk er derfor en politikk for en økonomisk utvikling og vekst som ikke undergraver sitt eget grunnlag. Miljøet har en verdi som må gjenspeiles i kostnadene og på denne måten integreres i beslutninger om ressursbruk og produksjon. Regjeringen vil utforme rammer for økonomisk virksomhet, ikke bare i form av miljøkrav og standarder, men også gjennom virkemidler som kan bidra til at det utløses tiltak i næringslivet som kan drive utviklingen i riktig retning. I markedet ligger det et potensiale for miljøvernsatsing, ikke minst som følge av miljøbevisste kunder. Interessen for produkter basert på gjenvinning og interessen for investeringer i fond som tar hensyn til miljøet, er eksempler på dette. Næringslivet må få rammevilkår som fører til at miljøtiltak og miljøinvesteringer blir i deres egen interesse. Regjeringen vil styrke samarbeidet med næringslivet på dette feltet.

Økonomiske virkemidler som miljøavgifter, omsettelige utslippskvoter, pantesystemer og tilskudd/ subsidier, bidrar til å gjøre det økonomisk fordelaktig å innrette seg på en miljømessig forsvarlig måte. Økonomiske virkemidler inngår som en viktig del av det samlede miljøvernpolitiske virkemiddel-apparatet. Administrative og økonomiske virkemidler vil i mange tilfeller utfylle hverandre.

Det er etablert internasjonale og nasjonale ordninger som skal bidra til at virksomhetene systematisk tar miljøhensyn. De internasjonale miljøledelsessystemene ISO 14000 og EMAS (EUs frivillige miljøledelses- og revisjonssystem) legger til rette for at bedrifter kan arbeide systematisk for kontinuerlige miljøforbedringer. EMAS vil bli utvidet til også å gjelde små og mellomstore bedrifter. En annen ordning som kan bidra til å motivere små bedrifter til å iverksette miljøtiltak er Miljøfyrtårn. Dette konseptet legger opp til en dialog mellom kommunen og næringslivet i tråd med ideene bak lokal agenda 21. I Regnskapsloven er det nå tatt inn strengere krav til rapportering av miljøkonsekvenser i selskapenes årsberetninger.

Det foreligger i dag gamle konsesjoner og planer for virksomheter som kan ha omfattende negative miljøvirkninger. Regelverket kan være mangelfullt på enkelte områder når det gjelder muligheten til å stille krav til oppdaterte miljøvurderinger og mulighet for innsyn og deltakelse. Dette kan bidra til miljøbelastninger og konflikter.

Regjeringen vil se nærmere på ordninger for revurdering og oppdatering av gamle konsesjoner og planer. Utgangspunktet vil blant annet være eksisterende opplegg for miljørevisjon hos vegmyndighetene og andre større utbyggere, samt arbeidet som skjer i regi av Lovutvalget for miljøinformasjon og Planlovutvalget.

Statens miljøfond ble etablert i 1998 som en låneordning med formål å sikre finansiering av prosjekter som bidrar til å redusere utslipp av klimagasser og andre miljøskadelige utslipp. I løpet av 2000 ventes det å være gitt tilsagn for hele den totale utlånsrammen på 250 mill. kroner. Hensynet til miljøet skal integreres og videreføres i SNDs generelle virkemiddelapparat, jf. Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon og miljøhandlingsplan.

Stortinget har gått inn for at 1 mrd. kroner av Statens Petroleumsfond skal settes av i et eget miljøfond som skal forvaltes etter særskilte miljøkriterier. Regjeringen legger opp til å gjøre miljøfondet operativt fra 2001. Det er forutsatt at fondets størrelse skal vurderes på nytt etter tre år, med tanke på en eventuell utvidelse av kapitalen. I Nasjonalbudsjettet 2001 gis en nærmere omtale av fondet og de krav som stilles til aktuelle investeringsobjekter.

Tilgang på miljøinformasjon er en forutsetning for enkeltmenneskers medvirkning i arbeidet for et bedre miljø, både gjennom egne valg og som deltakere i beslutningsprosesser. Regjeringen vil prioritere arbeidet for bedre miljøinformasjon. Regjeringen vil legge til rette for at produsenter og leverandører i større grad gir informasjon om miljø-egenskapene til varene og tjenestene de frambringer.

Plikten til å samle inn miljøinformasjon og til å gå aktivt ut med slik informasjon er hjemlet i Århus-konvensjonen om tilgang til miljøinformasjon og allmenn deltakelse i beslutningsprosesser. Miljøvernmyndighetene vil tilby lettfattelig informasjon om miljøtilstanden og utviklingen i de aktiviteter som påvirker miljøet, blant annet gjennom internettsatsingen «Miljøstatus i Norge».

Regjeringen satte høsten 1997 ned et bredt sammensatt lovutvalg for miljøinformasjon. Utvalget skal vurdere behovet for endringer i reglene som fastsetter plikter og rettigheter på dette området. Regjeringen vil på bakgrunn av høringsrunden fremme forslag til endringer i regelverket.

1.7 Miljøverntiltak i statsbudsjettet 2001 (Miljøprofilen)

Nedenfor gis en tabellmessig oversikt over miljøbevilgninger på alle departementers områder i statsbudsjettet for 2001. En slik oversikt har vært presentert på ulike måter siden midten av 1980-årene. Etter at det ble foretatt endringer i oppsettet foran forrige budsjett, skal utgifter nå rapporteres som miljøverntiltak bare dersom bevilgningene i sin helhet benyttes til miljøforbedringer, dersom miljøhensynet er avgjørende for at tiltaket/ prosjektet gjennomføres, eller dersom bevilgningene sikter mot å motvirke negative miljøeffekter av andre tiltak (forebyggingstiltak).

Regjeringen vil understreke at bevilgningene til miljøformål bare representer en mindre del av Regjeringens miljøvernpolitikk. Like viktig som bevilgninger over statsbudsjettet er virkemidler som avgifter, konsesjoner og lov- og regelverk.

Tallene i tabell 1.1 inneholder skjønnsmessige vurderinger og må tolkes med varsomhet. Mange tiltak har flere begrunnelser og skal bidra til å oppfylle ulike mål, noe som kan gjøre det vanskelig å skille ut miljøelementet på en entydig måte. For eksempel vil satsing på jernbane og annen kollektivtransport være begrunnet både i miljøhensyn og i behov for bedre framkommelighet, kapasitetsøkninger, ønsket standardforbedring m.v. Forskning er også et område der det kan være vanskelig å skille klart mellom forskjellige former for motivasjon eller begrunnelse.

Tabellen viser at departementenes samlede utgifter til miljøverntiltak ligger noe under tilsvarende tall for 2000. En del av denne nedgangen kan tilskrives budsjettekniske endringer, jf. fotnote 1–5 til tabellen.

På Samferdselsdepartementets område er det totalt sett en økning i de miljørelaterte utgiftene. Økningen er blant annet knyttet til spesielle miljøtiltak langs eksisterende veg som følge av støykravene i forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensing og støy etter forurensingsloven, og til tiltak for å begrense utslipp av kjemikalier fra lufthavnene. Innenfor flere av de eksisterende bompengeordningene vil en større andel av de planlagte kollektivtrafikktiltakene bli gjennomført i 2001, slik at bompenger til kollektivtrafikktiltak framstår med en økning.

Økningen på Utenriksdepartementets område skyldes i første rekke større bevilgninger til atomsikkerhetstiltak i Russland og Øst-Europa og til miljørettet bistand.

Veksten på Sosial- og helsedepartementets budsjett skyldes økte bevilgninger til Statens strålevern.

Av Landbruksdepartementets miljøsatsing er 600 mill. kroner knyttet til jordbruksavtalen. Målet med satsingen er å redusere forurensing og stimulere til skjøtsel, vedlikehold og istandsetting av kulturlandskap, herunder biologisk mangfold, øke tilgjengeligheten til kulturminner, redusere helse- og miljørisiko ved bruk av plantevernmidler og økologisk landbruk. Satsingen på økologisk landbruk økes med 17 mill. kroner. Arbeidet med utforming av miljøprogram med miljøplan på det enkelte bruk er satt i gang. Det vil bli gjennomført et prøveopplegg i 2001, med sikte på iverksetting fra 2003. Jordvernet vil bli styrket for å sikre ressursgrunnlaget for framtidig landbruksproduksjon.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (1998–99) Om energipolitikken ba Stortinget Regjeringen om å vurdere ulike ordninger for å forsere utviklingen av «CO₂ -fri» gasskraftteknologi, og å legge fram konkrete forslag for Stortinget. Offentlig støtte til forskning på renseteknologi for gasskraftverk har til nå ligget under Norges forskningsråds KLIMATEK-program. I budsjettet for 2001 legger Regjeringen opp til å øke bevilgningen til videreutvikling av renseteknologi for gasskraftverk med minst 20 mill. kroner over Miljøverndepartementets, Nærings- og handelsdepartementets og Olje- og energidepartementets budsjetter.