11 Økonomiske og administrative konsekvenser

Styrking av det kommunale miljøvernarbeidet inngår som en del av fornyelsen og effektiviseringen av offentlig virksomhet. Ved at økt ansvar og myndighet legges til kommunene vil løsningene kunne tilpasses de lokale forholdene. Dette vil øke kostnadseffektiviteten i gjennomføringen av miljøvernpolitikken. De økonomiske og administrative konsekvensene av økt ansvar og myndighet for kommunene vil bli nærmere vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Økonomiske og administrative konsekvenser av tiltakene i stortingsmeldingen om biologisk mangfold blir konkretisert i meldingen, jf. kapittel 3. Det vil særlig bli behov for ressurser til utvikling og iverksetting av et nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold, herunder etablering av en artsdatabank. Flere sektorer har allerede signalisert økt innsats på kartlegging og overvåking. En vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser vil inngå som ledd i det videre arbeidet med bevaring av biologisk mangfold i skog.

Kostnader i forbindelse med gjennomføring av nye tiltak i rovviltpolitikken vil bli tatt innenfor Miljøverndepartementets årlige budsjetter.

Jordvern er tatt inn som et resultatmål innenfor resultatområdet Biologisk mangfold, jf. kapittel 3. Dette medfører at alle sektorer skal rapportere om nedbygging av dyrket og dyrkbar jord til Miljøverndepartementets resultatdokumentasjonssystem. Sektorenes rapportering her vil sammen med rapporteringen på andre politikkområder innebære noen økte administrasjonsutgifter som må dekkes innenfor eksisterende ressursrammer.

Utgifter knyttet til gjennomgangen av Samlet plan for vassdrag m.v, jf. kapittel 3, vil bli dekket innenfor rammen av Miljøverndepartementets og Olje- og energidepartementets årlige budsjetter.

Det er foreslått justerte nasjonale mål og nøkkeltall for resultatområdet Friluftsliv, jf. kapittel 4. Oppfølgingen av disse krever bedre metoder for resultatdokumentasjon – særlig av friluftslivets arealbetingelser. Konsekvensene av den øvrige innsats på dette området vil bli vurdert i en særskilt stortingsmelding om friluftsliv våren 2001.

Gjennomføringen av forsøksordningen for motorferdsel forutsetter at det er nødvendig kompetanse, kapasitet og ressurser i kommunene til å medvirke i arbeidet. Staten vil dekke øvrige kostnader, herunder evaluering av prosjektet. Evalueringen vil også kunne si noe om de økonomiske og administrative konsekvenser som vil følge av mulige endringer i regelverket. Endringer som for eksempel medfører at enkelte kjøreformål ikke lenger trenger særskilt tillatelse, vil kunne redusere saksbehandlingskostnadene i kommunene.

Tiltakene og virkemidlene som regjeringen foreslår på resultatområdet Helse- og miljøfarlige kjemikalier, jf. kapittel 7, vil bli dekket innenfor Miljøverndepartementets budsjett. Målet om å redusere utslippene av kjemikaliene på prioritetslisten ble vedtatt i forbindelse med St.meld. nr. 58 (1996–97). Det legges til grunn at den samfunnsøkonomiske nytten ved å redusere utslippene av disse kjemikaliene er større enn kostnadene. Ved valg av virkemiddel vil det bli lagt vekt på kostnadseffektivitet. Innføring av strenge virkemidler for det enkelte kjemikaliet på prioritetslisten vil kunne medføre kostnader for brukere av disse kjemikaliene, gjennom at produksjonsprosesser vil måtte legges om, og ved redusert etterspørsel etter produkter som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier. På lengre sikt vil imidlertid redusert bruk av kjemikalier både i produksjonsprosesser og i produkter kunne gi markedsfordeler og dermed også være bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Forslaget om å forsterke og målrette arbeidet med forurenset grunn og sedimenter, jf. kapittel 7, forventes blant annet å bidra til redusert forurensning i havner og fjorder. Dette vil føre til redusert belastning på helse og miljø fra miljøgifter, og på sikt til redusert behov for restriksjoner på inntak og omsetning av fisk og skalldyr fra slike områder. Forslaget vil således bidra til å redusere de samfunnsøkonomiske kostnadene ved helsebelastninger og restriksjoner på omsetting av fisk og skalldyr. I henhold til forurenser-betaler-prinsippet skal de ansvarlige for forurensingen også finansiere oppryddingen. Dette vil medføre kostnader for både offentlige og private virksomheter.

Samlet forventes tiltakene overfor helse- og miljøfarlige kjemikalier å være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

På resultatområdet Avfall og gjenvinning, jf. kapittel 8, vil Regjeringen vurdere enkelte justeringer av gjeldende virkemiddelbruk. Dette gjelder både avfallsdefinisjonene, emballasjeavtalene og sluttbehandlingsavgiften. Konsekvensene av en eventuell endring av avfallsdefinisjonene og opphevelse av kravet om kommunale avfallsplaner er omtalt i kapittel 8 og vil bli ytterligere beskrevet i en eventuell Ot. prp. om saken. Endringene av emballasjeavtalene er basert på særskilte utredninger av økonomiske og administrative konsekvenser, og skal sikre en mer kostnadseffektiv gjennomføring. En eventuell justering av sluttbehandlingsavgiften på avfall vil ha som siktemål å gi en mer korrekt prising av miljøkostnadene, noe som skal gi en riktigere allokering av ressurser.

De tiltak som igangsettes for å overholde Norges forpliktelser i Genève-protokollen av 1991 om utslipp av VOC, jf. kapittel 9, er beregnet å ha en samfunnsøkonomisk kostnad på 100 – 150 mill. kroner samlet for de næringer som berøres. Utslippstillatelsene behandles på vanlig måte etter Forurensningsloven og vil medføre noe merarbeid for Statens forurensningstilsyn.

I kapittel 10 er moderniseringen av nikkelverket i Pechenga på Kola-halvøya omtalt. Dersom det russiske konseptet for moderniseringen vurderes å ha tilfredsstillende miljøeffekt, vil dette medføre at Miljøverndepartementet ber Stortinget om å innfri tilsagnsfullmakten på 270 mill. kroner til dette formålet.

Overvåkingen av radioaktiv forurensning vil innenfor Miljøverndepartementets budsjett bli styrket og utvidet til også å omfatte overvåking av landmiljøet. Særskilte overvåkingstiltak i forbindelse med «Kursk»-ulykken dekkes innenfor Utenriksdepartementets budsjett for samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa, jf. kapittel 10.