5 Kulturminner og kulturmiljøer

Kulturminner og kulturmiljøer er kilder til kunnskap om menneskers liv og virke, bosetting og produksjonsformer og om deres kunstneriske og tekniske ferdigheter. De kan gi oss økt forståelse for forholdet mellom fortid og fremtid, mellom mennesket og naturen og mellom ulike kulturer. Kulturminnene gjør det mulig å gjenvinne tapt kunnskap og få svar på nye problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling.

5.1 Mål

Mål på området Kulturminner og kulturmiljøer framgår av boks 5.1.

5.2 Tilstand og måloppnåelse

Tapet av kulturminner og kulturmiljøer er ca en prosent årlig. Med samme utvikling framover vil det vesentlige av bebyggelsen som er eldre enn fra år 1900 være borte om 80 år.

Brann og riving fører til tap av mange verdifulle bygninger. En rekke bygninger er i tillegg så kraftig ombygd at de framstår med en helt annen form enn sin opprinnelige. Årsakene til dette er i stor grad endringer i bosettingsmønster og produksjonsformer, næringsutvikling og utbygging av infrastruktur. Med økende sentralisering vil om-byggings- og rivningspresset på gamle bygninger i sentrale strøk øke. Dette fører samtidig til forfall og tap av bygninger i distriktene, og stiller kulturminneforvaltningen overfor store utfordringer.

Mange av de fredede bygningene, stavkirkene og middelalderruinene er i dag i dårlig forfatning. Fredede bygninger og anlegg forfaller på grunn av manglende eller feilaktig vedlikehold. Hovedårsaken til forfall er manglende økonomisk innsats, uklare ansvarsforhold eller mangel på interesse. Forfall kan også skyldes at bygninger og miljøer er gått ut av bruk. Det forekommer også at bygninger forfaller fordi eier ønsker riving og utnytting av tomtene til andre formål.

Kyststeder og havneområder som er bygd opp på grunnlag av fiskeri og sjøtransport, er utsatte på grunn av strukturelle og bruksmessige endringer. Kulturminner langs kysten er i tillegg utsatt for stor slitasje som følge av vær og vind. Sentraliseringen og fraflyttingen fortsetter fra utkantkommuner inn mot region- og fylkessentra, og kan fortsatt true tradisjonsrike kulturmiljøer.

Kilde: Riksantikvaren

Restaureringsarbeidet som er utført gjennom middelalderprosjektet har brakt samtlige middelalderbygninger opp til et vedlikeholdsnivå hvor eierne selv kan overta og opprettholde standarden ved jevnlig vedlikehold. Dette arbeidet har også bygget opp en generell bygghåndverkskompetanse. Alle stavkirkene har fått installert brannsikringsanlegg.

Omtrent en tredjedel av alle typer kulturminner fra før 1537 (automatisk fredet) er forsvunnet siden annen verdenskrig. Et forskningsprosjekt fra Nord-Norge viser tapsandel så høy som 45 prosent i enkelte områder. I en del jordbruksområder mangler enkelte kulturminnetyper helt. En av konklusjonene fra et kartleggingsprosjekt i Rogaland er at nydyrking også kan medføre store endringer i kultur- og naturlandskap. Siden 1970 er bergkunsten utsatt for omfattende og akselererende ødeleggelser. I middelalderbyene er opp til 50 prosent av kulturlagene fjernet. 300 bergkunstforekomster i Norge dokumenteres, tilstandsvurderes og får egne skjøtselsplaner gjennom Bergkunstprosjektet. Ved utgangen av 1999 var 90 lokaliteter sikret.

Av de fartøyer fra før 1960 som sto i skipslistene i 1982, er nå mindre enn halvparten igjen. Dette gjelder spesielt for fartøyer bygd i mellomkrigstiden, og for fartøybestanden i Nord-Norge generelt.

Det er satt igang en rekke tiltak for å redusere tapet av kulturarven. Nasjonalt Bygningsregister er etablert. Gjennom registeret er en oversikt over eldre bebyggelse i Norge gjort offentlig tilgjengelig. Registeret over fornminner er også gjort offentlig tilgjengelig. I 2001 starter arbeidet med å samle alle registre over kulturminner i en database. Siktemålet er å ha et operativt system fra årsskiftet 2001–2002. Overvåkingen av kulturminner er intensivert og forbedret.

Det er utviklet en strategi for bevaring av helhetlige kulturmiljøer, som blant annet har resultert i nye arbeidsfelt og arbeidsmetoder i kulturminneforvaltningen. Kulturminnehensynene skal ivaretas i plan- og utviklingsprosesser, både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå.

Kulturminneforvaltningen har engasjert seg i by- og tettsteder i samarbeid med kommunene. Kommunene spiller en nøkkelrolle i bygningsvernet gjennom byggesaksbehandlingen, og har i tillegg muligheten til å regulere områder til spesialområde bevaring etter plan- og bygningsloven. Gjennom slik regulering sikres verneverdig bebyggelse mot vilkårlige inngrep.

Fredning er det sterkeste virkemiddelet for å sikre varig vern. Fredning blir brukt i forbindelse med byggverk av nasjonal verdi, og for å sikre geografisk, sosial, tidsmessig og etnisk bredde i den varig vernede bygningsmassen. De siste årene er det gjennomført en rekke landsverneplaner med ulik bygningshistorisk tematikk. Slike planer finnes for blant annet bergkunst, tekniske og industrielle kulturminner, fartøyer, fyrstasjoner, NSBs og Forsvarets bygninger og anlegg, samt for Verdensarvområdene, jf. figur 5.2. Kulturminner og kulturmiljøer som avspeiler ulike næringsveier, kystkultur, samisk kultur, samt kultur knyttet til andre minoriteter med lang historie i Norge (nasjonale minoriteter) er foreløpig for dårlig representert.

Forskning og utvikling er viktig for å få bedre kunnskap om hvordan man best og kostnadseffektivt tar vare på kulturminner. Riksantikvaren er i ferd med å utvikle analyse- og vurderingsmetoder for å forene hensyn til både bevaring og utvikling. Materialkunnskap og mestring av tradisjonelle håndverksteknikker er viktige satsingsområder. Det pågår et arbeid med miljøregnskap og totaløkonomi for eldre bygårder.

Kilde: Riksantikvaren

Kilde: Riksantikvaren

Kulturminneforvaltningen har lang erfaring med bevaring av hus og bygningsmiljøer. Den kunnskap som er opparbeidet er meget verdifull i forvaltning av hele den eksisterende bygningsmasse.

Det bygde miljøet omfatter bygninger, plasser, gater, infrastruktur m.m. Verdien av bygd miljø i Norge utgjør ca. 70 prosent av landets realformue – bygninger alene ca. 40 prosent. Hvordan vi forvalter disse ressursene har stor betydning for den samlede miljøbelastningen i samfunnet blant annet i form av utslipp og forbruk. Bygningssektoren produserer hvert år 1,5 millioner tonn avfall. Det produseres 1 mill. tonn avfall i året ved riving. 350.000 tonn kommer fra rehabilitering. Kunnskapsutviklingen i bygningssektoren er orientert mot nybygg, mens halvparten av all aktivitet på sektoren er knyttet til eksisterende bygninger.

Ved forrige århundreskifte var det ca. 40 materialer i bruk i bygningssektoren, mot ca. 40.000 i dag. Manglende realdokumentasjon av egenskaper har bidratt til problemmaterialer som asbest og PCB, og framtiden kan bringe nye overraskelser. Anvendelse av materialer med realdokumentasjon gjennom bruk er et godt forebyggende tiltak mot problemer. Det er derfor viktig å ta i bruk tidligere generasjoners kunnskap også ved nybygging. I bygningsarven ligger det også mye kunnskap om gjenbruk og resirkulering. Tegl fra de fleste murhus som er bygd før 1950 kan for eksempel resirkuleres i nye bygninger, mens nye murbygninger ofte bare kan benyttes som fyllmasse.

Kulturminner og områdeutvikling

Ved ny utbygging av for eksempel boliger og næringsvirksomhet er det viktig å ivareta byenes særpreg og funksjonalitet. Dette kan oppnås gjennom områdeutvikling hvor hensynet til både vern og nyskapning blir ivaretatt. Bedre tilgjengelighet og synliggjøring av kulturminnene er viktige tiltak. Dette kan skje gjennom for eksempel kulturminneplakater eller opparbeiding. I arbeidet med byutvikling og områdeplanlegging er det viktig at kommunene har tilstrekkelig planfaglig, estetisk og kulturminnefaglig kompetanse, og at kulturminnemyndighetene gir klare innspill om hensyn til vern og utforming, slik at kulturminnene kan framstå som verdifulle ressurser for stedsutviklingen.

5.3 Virkemiddelbruk og tiltak

Regjeringen vil:

• legge fram en plan for opptrapping av kulturminnevernet

• tydelig forankre ansvaret for kulturminner i alle sektorer

• vurdere å overføre ansvar og myndighet på kulturminnefeltet til kommunene

• utvikle modeller for å gjøre kompetansen på kulturminnefeltet oversiktlig og tilgjengelig for kommunene

• utrede insentiver og prøve ut nye samarbeidsformer mellom det offentlige, private eiere og næringslivet

• fortsette registrering og kartlegging av kulturminner og kulturmiljøer og gjøre informasjonen tilgjengelig i databaser:

Det vil bli gjennomført forsøk med endret oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Oppgaver og myndighet vil bli vurdert flyttet fra sentralt og regionalt nivå til enkeltkommuner eller til interkommunalt samarbeid. Økt delegering til lokalt nivå vil kunne gi mer effektiv måloppnåelse. Nye samarbeidsformer med private interesser og frivillige vil inngå som en integrert del av en slik satsing. For å oppnå et vellykket vern av kulturminner må samarbeidet på tvers av sektorene styrkes. I denne forbindelse er det viktig at sektorene følger opp med konkrete tiltak.

Det vil bli satset på gode og tilgjengelige kompetanse- og veiledningsfunksjoner lokalt. Dette vil blant annet skje gjennom etablering av nettverk der kompetansemiljøer er koplet sammen og gjort tilgjengelige for kommuner, organisasjoner og private eiere. Arbeidet med å samle ulike kulturminnedatabaser vil bli intensivert. Opplysninger om kulturminner vil på denne måten bli bedre tilgjengelig for kommuner, planleggere, utbyggere m.v.

Regjeringen vurderer muligheten av å opprette et kulturminnefond. Det er særlig viktig å se på mulige insitamenter for private til å gi midler til et eventuelt fond, med sikte på størst mulig privat verneinnsats. Ved behandlingen av St.meld. nr. 8 (1999–2000), jf. Innst. S. nr. 256 (1999–2000) vedtok Stortinget å be Regjeringen fremme forslag om opprettelse av Norsk kulturminnefond i en egen proposisjon høsten 2000. Det har ikke vært mulig for Regjeringen å avklare alle nødvendige sider ved et slikt fond innen dette tidspunkt.

Regjeringen vil opprettholde en sterk prioritering av kulturminnevernet. I forslag til statsbudsjett for 2001 er kulturminnefeltet foreslått styrket med 20 mill. kroner. Dette er en oppfølging av de tiltak som ble varslet i St.meld. nr. 8 (1999–2000) om blant annet å forsere arbeidet med å bringe fredede bygninger og anlegg opp til ordinær vedlikeholdssituasjon, samt styrke istandsetting av Bryggen i Bergen. Satsingen i Miljøverndepartementets budsjett for 2001 er et viktig element i departementets arbeid med en konkret opptrappingsplan på kulturminnefeltet, slik Stortinget har bedt om.