2 Regulering av selfangst
2.1 Vilkår for deltakelse
Tilsvarende som for hvalfangst blir adgang til å drive fangst av sel i Vesterisen og Østisen regulert av forskrifter som fastsettes med virkning for ett kalenderår av gangen. Forskriften fastsettes av Fiskeridepartementet. Fiskeridirektoratet er gitt myndighet til å tildele tillatelser til å drive selfangst det enkelte år.
Gjeldende deltakervilkår fremgår av forskrift av 11. februar 2004 om regulering av fangst av sel i Vesterisen og Østisen i 2003. Forskriften gjengis i sin helhet under punkt 3 nedenfor. I henhold til § 2 er det et krav at fartøyet er registrert i merkeregisteret, samt at det må være egnet og utstyrt for å drive selfangst. I tillegg er det krav om at fartøyets skipper og mannskap har deltatt på Fiskeridirektoratets årlige kurs for selfangere.
I motsetning til i hvalfangsten er det ikke et krav om tidligere deltakelse.
2.2 Reguleringsbestemmelser
I tillegg til deltakervilkår blir det, på samme måte som for hvalfangsten, fastsatt årlige bestemmelser vedrørende regulering av fangsten med hjemmel i saltvannfiskeloven §§ 4, 5, 9 og 45.
Kvotene av sel i Vesterisen og Østisen blir fastsatt etter anbefaling av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon basert på råd fra ICES. Kvoten blir gitt i voksne dyr, men kan tas i form av ikke-diende unger ut fra omregningsfaktorer fra unger til voksne dyr.
Myndigheten til å fastsette kvoter på fartøynivå er delegert til Fiskeridirektoratet.
Fiskeridirektoratet er videre gitt adgang til å fastsette siste utseilingsdato, endre eller oppheve maksimalkvotene, og å fastsette en dato for refordeling. I motsetning til hvalfangsten blir disse reguleringsfullmaktene imidlertid svært sjelden brukt under selfangsten, da kun en liten andel av kvotene blir utnyttet.
Selfangsten tillates drevet i to områder, i Vesterisen og i Østisen. Med Vesterisen forstås drivisområdene i fiskerisonen ved Jan Mayen, havområdene ved Jan Mayen utenfor Grønlands fiskerisone og sørvest av Svalbard. Med Østisen forstås områdene øst for E 20° i Russlands økonomiske sone.
Fangst av sel kan drives innenfor bestemte fangstperioder. Fangstperioden fastsettes i samsvar med anbefalingene fra arbeidsgruppen for sel nedsatt innenfor rammen av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. I 2004 er det tillatt å drive fangst i følgende perioder:
Klappmyss i Vesterisen: 20. mars – 10. juli.
Grønlandssel i Vesterisen: 10. april – 30. juni.
Grønlandssel i Østisen: 23. mars – 20. april.
Det er forbudt å drive fangst av diende selunger, men som nevnt er det adgang til å drive fangst på ikke-diende selunger av både grønlandssel og klappmyss.
Begrepet «diende unge» er definert i forskriften. En unge av grønlandssel anses som diende frem til 20. mars i Østisen og 10. april i Vesterisen. En klappmyssunge anses som diende frem til 20. mars. Som en følge av disse definisjonene er det ikke forbudt å ta en unge som dier etter disse datoene.
Det er et krav at deltakende fartøy har inspektør om bord under hele fangstperioden. Inspektørens oppgave er å påse at alle gjeldende bestemmelser for selfangsten blir overholdt.
2.3 Forskrift om regulering av fangst av sel i Vesterisen og østisen i 2004
Fiskeridepartementet har den 11. februar 2004 i medhold av lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. §§ 4, 5 og 45 og lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 12, jf. Kgl. res. av 11. februar 2000 om delegering av Kongens myndighet etter § 21 i lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst, samt delvis delegering av Kongens myndighet etter samme lovs § 12 tredje ledd, fastsatt følgende forskrift:
Kapittel I. Deltakelse i selfangst
§ 1 Fangstforbud
Det er forbudt for norske fartøy å drive selfangst.
§ 2 Unntak fra fangstforbudet og vilkår for deltakelse
Uten hensyn til forbudet i § 1, kan norske fartøy drive selfangst, dersom de fyller følgende vilkår:
Fartøyet må være registrert i merkeregisteret.
Fartøyet må være egnet og utstyrt for å drive selfangst.
Fartøyets skipper må ha deltatt på Fiskeridirektoratets kurs for selfangere i 2004. Dette gjelder også medlemmer av fartøyets mannskap som ikke deltok på Fiskeridirektoratets kurs for selfangere i 2003.
Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i bokstav c.
Kapittel II. Vesterisen
§ 3 Fangstområde
Med Vesterisen forstås drivisområdene i fiskerisonen ved Jan Mayen og i havområdene ved Jan Mayen utenfor Grønlands fiskerisone og sørvest av Svalbard.
§ 4 Kvoter
Norske fartøy som fyller vilkårene i § 2 kan fange inntil 15.000 voksne grønlandssel og 5.600 voksne klappmyss i Vesterisen.
Kvotene kan tas i form av ikke-diende unger. Ved fangst av ikke-diende unger av grønlandssel skal to unger tilsvare ett voksent dyr. Ved fangst av ikke-diende unger av klappmyss skal 1,5 unge tilsvare ett voksent dyr.
§ 5 Fangstforbud
Det er forbudt å drive fangst av diende unger av grønlandssel og klappmyss.
Det er forbudt å drive fangst av hunner i kastelegrene.
§ 6 Fangstperiode
Det er forbudt å drive fangst av klappmyss før 20. mars kl 0700 UTC og av grønlandssel før 10. april kl 0700 UTC.
Fangst av klappmyss skal være avsluttet 10. juli kl 2400 UTC, og fangst av grønlandssel skal være avsluttet 30. juni kl 2400 UTC. Dersom vær- og isforholdene tilsier det, kan fangstperiodene forlenges.
Kapittel III. Østisen
§ 7 Fangstområde
Med Østisen forstås områdene øst for E 20° i Russlands økonomiske sone.
§ 8 Kvoter
Norske fartøy som fyller vilkårene i § 2 kan fange inntil 10.000 voksne grønlandssel i Østisen.
Kvoten kan tas i form av ikke-diende unger. Ved fangst av ikke-diende unger skal 2,5 unger tilsvare ett voksent dyr.
§ 9 Fangstforbud
Det er forbudt å drive fangst av diende unger av grønlandssel.
Det er forbudt å drive fangst av andre selarter enn grønlandssel.
§ 10 Fangstperiode
Det er forbudt å fange grønlandssel før 23. mars kl 0700 UTC.
Fangsten skal være avsluttet 20. april kl 2400 UTC. Dersom vær- og isforholdene tilsier det, kan fangstperiodene forlenges til 10. mai kl. 2400 UTC.
Kapittel IV. Generelle bestemmelser
§ 11 Definisjoner
Med unge forstås sel som er yngre enn ett år gammel. Dyr som er eldre anses som voksne.
For klappmyss anses unge som diende før 20. mars.
For grønlandssel anses unge som diende før 20. mars i Østisen og før 10. april i Vesterisen.
§ 12 Påmelding
Den som ønsker å delta i fangst av sel må sende skriftlig påmelding til Fiskeridirektoratet innen 13. februar.
§ 13 Fordeling av kvoter
Fiskeridirektoratet kan fordele kvotene av grønlandssel i Vesterisen og Østisen på de deltakende fartøyene. Fartøy som deltar i fangst i Østisen kan gis redusert kvote i Vesterisen.
§ 14 Refordeling
Fiskeridirektoratet kan oppheve eller endre de fastsatte kvotene.
For å sikre at totalkvoten blir tatt, kan Fiskeridirektoratet refordele kvotene på den mest hensiktsmessige måten. Fiskeridirektoratet kan fastsette dato for slik refordeling.
Fiskeridirektoratet kan fastsette frist for å starte fangsten på den refordelte kvoten. Fartøy som ikke overholder fristen mister adgang til å delta.
§ 15 Føring av fangstdagbok
Fartøy som deltar i selfangsten skal føre fangstdagbok. Fangstdagbøkene skal snarest mulig etter avsluttet tur sendes Fiskeridirektoratet.
§ 16 Kontroll
Fiskeridirektoratet kan bestemme at fartøyene skal ha inspektør om bord under fangsten. Fartøyene kan også pålegges å ha med observatør under fangsten.
§ 17 Bemyndigelse
Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fangsten.
§ 18 Straff
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i eller gitt i medhold av denne forskrift straffes i henhold til lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53 og lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 29. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.
§ 19 Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2004.
2.4 Regler for utøvelse av fangsten
Gjeldende regler om fangstutøvelse fremgår av forskrift av 11. februar 2003 om utøvelse av selfangst i Vesterisen og Østisen. Forskriften avløste forskrift av 20. februar 1991 om utøvelse av selfangst i Vesterisen og Østisen, som bygget på forslag fra den offentlig granskningskommisjonens rapport fra 1990 (NOU 1990: 19) «Norsk selfangst 1982 – 1988».
Forskriften fra 1991 har i noen grad vært gjenstand for diskusjoner opp gjennom årene. Spesielt har reglene for avlivning vært drøftet. På denne bakgrunn ble det i 2002 nedsatt en arbeidsgruppe for å se på muligheten for å foreslå fangstfremmende tiltak som kan forenes med de krav som stilles til dyrevern og etikk. I tråd med arbeidsgruppens anbefalinger ble det foretatt en del endringer i forskriften fra 1991.
Hovedregelen for fangsten fremgår av forskriftens § 1, hvor det er bestemt at:
«Fangstfolkene må under fangsten utvise den største hensynsfullhet og anvende fangstmetoder som hindrer unødig lidelse for dyrene. Skadde dyr skal avlives så snart som mulig.»
Bestemmelsen er i samsvar med dyrevernlovens § 2, og utgjør selve grunnregelen for fangsten. De øvrige bestemmelser i forskriften er utformet for å ivareta dette hovedprinsippet.
Forskriftens § 3 stiller krav til fangstfolkene. Det er blant annet bestemt at den som skal delta i selfangst må ha gjennomgått de kurs som Fiskeridirektoratet bestemmer, og at den som skal skyte sel må ha bestått en særskilt skyteprøve. Som et resultat av arbeidsgruppens anbefaling ble det også tatt inn et krav om bestått prøve i bruk av hakapik.
I utøvelsesforskriften er det også fastsatt bestemmelser om krav til avlivningsvåpen. Det er videre en bestemmelse om fremgangsmåten ved avlivning.
I henhold til utøvelsesforskriftens § 7 fjerde ledd skal dyret som hovedregel blodtappes straks etter at hakapik eller slagkrok er anvendt. I dette ligger at dyret skal blodtappes på isen. Ved plukkfangst er det imidlertid tillatt å blodtappe om bord dersom dyret tas om bord umiddelbart og forholdene ellers tilsier det. Unntaket for plukkfangst ble tatt inn i forskriften etter anbefaling fra arbeidsgruppen.
I forskriftens §§ 6 og 8 – 12 er det tatt inn diverse forbud og begrensninger. Det er blant annet forbudt å drive fangst av andre selarter enn grønlandssel og klappmyss, hunner i kastelegrene og sel som oppholder seg i sjøen. Videre er det forbudt å bruke langtrøe (krok). Unntak gjelder ved ungefangst på nærmere bestemte vilkår. Det er også forbudt å benytte dragaband/renneløkke (stropp) før dyret er blodtappet, med mindre det drives plukkfangst.
Unntak fra fangstreglene kan kun gjøres i nødsituasjoner, jf. § 13.
I henhold til forskriftens § 14 er skipper/leder for fangstlaget ansvarlig for at fangstfolkene overholder bestemmelsene om fangsten. I tillegg er den enkelte fangers personlige ansvar også presisert i bestemmelsen.
2.5 Forskrift om utøvelse av selfangst i Vesterisen og Østisen
Fiskeridepartementet har den 11. februar 2003 i medhold av lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 4 bokstav f og § 24 annet ledd, fastsatt følgende forskrift:
§ 1 Hovedregel for fangsten
Fangstfolkene må under fangsten utvise den største hensynsfullhet og anvende fangstmetoder som hindrer unødige lidelser for dyrene. Skadde dyr skal søkes avlivet så snart som mulig.
§ 2 Definisjoner
1. Med «unge» forstås sel som er yngre enn ett år gammel. Dyr som er eldre anses som voksne.
2. Med «plukkfangst» forstås fangst av enkeltdyr fra skuta (mens denne er i bevegelse fremover i isen).
§ 3 Krav til fangstfolkene
Den som skal delta i selfangst må ha gjennomgått kurs og bestått de prøver som Fiskeridirektoratet bestemmer.
Bare skyttere som har bestått særskilt skyteprøve kan skyte sel under fangsten. Ny prøve må avlegges før hver fangstsesong. Prøven avlegges med samme våpen og samme type ammunisjon som skal benyttes under fangsten.
Den som skal delta i selfangst må ha bestått en særskilt prøve i bruk av hakapik.
Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere bestemmelser om gjennomføring av ovennevnte regler.
§ 4 Krav til våpen og ammunisjon
Ved skyting av voksen sel skal nyttes skytevåpen med riflet løp og ammunisjon med ekspanderende kule og anslagsenergi på minst 2.700 joule (275 kilo-grammeter) for 9 grams kuler og 2.200 joule (225 kilogrammeter) for 10 grams kuler på 100 meters hold.
Ved skyting av unger skal nyttes skytevåpen med riflet løp og ammunisjon med ekspanderende kule og anslagsenergi på minst 981 joule (100 kilogrammeter) på 100 meters hold.
Skytevåpen og ammunisjon godkjent for voksen sel skal alltid finnes på standplassen om bord under fangst.
Skytevåpen må være godkjent av børsemaker før avreise og innskutt med den ammunisjon som skal nyttes under fangsten.
§ 5 Krav til hakapik og slagkrok
Hakapik skal ha rett treskaft av bjørk som er fra 110 cm til 150 cm langt og som har en diameter fra 3 cm til 5 cm. Hakapiken skal ha en jernsko som veier minst 400 gram og som er forsynt med en 12 til 18 cm lang, svakt bøyet pigg. Den butte enden av jernskoen kan ha en hammertapp som ikke skal være mer enn 4 cm lang. Jernskoen skal være forsvarlig festet til skaftet. Hakapikens pik må alltid holdes spiss.
Slagkrok skal være 50 cm lang, 1/2 tomme tykk og veie minst 1000 gram, hvorav den påsveisede tilleggsvekt ved kroken skal veie minst 250 gram.
Hakapikens og slagkrokens form og materiale skal være i samsvar med Selfangstrådets vedtak av 4. november 1970 og tegninger av samme dato.
§ 6 Fangstforbud
1. Det er forbudt å drive fangst på:
andre selarter enn grønlandssel og klappmyss
voksne klappmysshunner og voksne grønlandssel i ungelegrene
sel som oppholder seg i sjøen
2. Det er forbudt å skyte sel under slike forhold at den ikke etterpå kan slås med hakapik eller slagkrok og blodtappes på isen. Unntak gjelder ved ungefangst når vilkårene i § 10 er oppfylt, og ved plukkfangst når vilkårene i § 7 femte ledd er oppfylt.
§ 7 Fremgangsmåten ved avliving
Avlivningen skal foregå på en slik måte at dyret ikke lider unødig.
Voksne dyr skal skytes. Unger skal skytes eller slås med hakapik eller slagkrok.
Dyr som er skutt skal snarest mulig slås med hakapik. På unger kan også nyttes slagkrok.
Ved bruk av hakapik eller slagkrok skal selen slås i hodeskallen. Først skal selen slås med redskapets butte ende eller hammer slik at skalletaket knuses. Deretter skal redskapets pigg slås dypt ned i hjernen. På dyr som er skutt og ligger stille, er det tilstrekkelig å bruke redskapets pigg.
Blodtapping skal foretas på isen umiddelbart etter at hakapik eller slagkrok er anvendt.
Ved plukkfangst kan blodtappingen foretas om bord, dersom dyret tas om bord umiddelbart og forholdene ellers tilsier det.
Blodtappingen skal foregå ved at det legges et snitt fra underkjeven til enden av brystbenet, hvoretter blodårene til forsveivene skjæres over.
§ 8 Særregler ved skyting av sel fra isen og fra fangstbåt
Ved skyting av sel fra isen og fra fangstbåt skal samtlige dyr slås med hakapik og blodtappes så snart hensynet til den videre fangst gjør det mulig.
Ved slik fangst skal det alltid følge minst 1 person med hver skytter for å slå og blodtappe de dyrene som skytes.
§ 9 Festing av dragaband eller renneløkke
Det er forbudt å feste dragaband eller renneløkke (stropp) i dyr på isen før dyret er slått med hakapik eller slagkrok og blodtappet. Unntak gjelder ved plukkfangst dersom dyret åpenbart er dødt.
§ 10 Krøking
Det er forbudt å ta ikke blodtappede dyr om bord med langtrøe (krok).
Unger som skytes, kan tas om bord med langtrøe dersom de utvilsomt er døde og isforholdene gjør det utilrådelig å gå på isen. Dyret skal da slås med hakapik eller slagkrok og blodtappes så snart det er kommet om bord.
§ 11 Forbudte fangstmetoder
Det er forbudt å
fange eller drepe sel ved bruk av line, garn, saks, ruse eller annen form for felle
bruke skytevåpen med glatt løp
bruke hakapik på voksne dyr som ikke er skutt
bruke slagkrok på voksne dyr
slå dyr med hakapik eller slagkrok utenom hodeskallen
foreta avliving av dyr i kunstig belysning
§ 12 Bruk av fly
Det er forbudt å bruke fly eller helikopter til fangstformål. Fly eller helikopter kan likevel nyttes fra land for speidingsformål på fangstfeltene.
§ 13 Unntak fra reglene i nødssituasjoner
Fangstreglene kan fravikes så langt det er nødvendig
a) for å avlive dyr som er skadet
b) av hensyn til fangstfolkenes og fartøyenes sikkerhet
§ 14 Ansvarsforhold
Skipperen skal påse at fangstfolkene overholder bestemmelsene om fangsten.
Når fangsten foregår på isen eller fra fangstbåt, påhviler dette ansvaret også lederen for fangstlaget.
I tillegg er den enkelte fanger selv ansvarlig for å overholde bestemmelsene om fangsten.
§ 15 Straff
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av disse bestemmelsene straffes i henhold til lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53.
§ 16 Ikrafttredelse
Denne forskriften trer i kraft straks.
Samtidig oppheves Fiskeridepartementets forskrift av 20. februar 1991 nr. 117 om utøvelse av selfangst i Vesterisen og Østisen.