10 Skattemessig behandling av aksjeinntekter innenfor selskapssektoren

10.1 Innledning

I dette kapitlet drøftes beskatningen av aksjeinntekter som tilfaller aksjonærer som er aksjeselskaper (selskapsaksjonærer). Regjeringen foreslår at selskapsaksjonærer i hovedregelen skal fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer, samtidig som fradragsretten for tilsvarende aksjetap bortfaller (fritaksmetoden). For øvrig vil selskaper være løpende skattepliktig for sine inntekter som i dag. Skattefritak for selskapers aksjeinntekter harmonerer med det uttaksprinsipp som ligger til grunn for aksjonærmodellen, og som medfører at aksjeinntekter som overstiger risikofri avkastning, beskattes når de tas ut av selskapssektoren.

Det er et mål at selskapsbeskatningen utformes slik at ressursene kanaliseres dit de kaster mest av seg, og at beskatningen ikke skal medføre innelåsing av kapital eller påvirke organisasjonsstrukturene. Det betyr blant annet at en bør unngå at aksjeinntekter blir beskattet flere ganger i eierkjede med flere norske selskaper (kjedebeskatning). Kjedebeskatning kan gi incentiver til omorganisering, og kan dessuten svekke kapitalmobiliteten i selskapssektoren.

Aksjonærmodellen innebærer at aksjeinntekter utover risikofri avkastning beskattes på aksjonærens hånd. Dersom aksjonærmodellen anvendes for selskaper, vil denne meravkastningen bli kjedebeskattet. Regjeringen ønsker derfor ikke å innføre aksjonærmodellen for selskapsaksjonærer.

Skaugeutvalget foreslår å videreføre RISK- og godtgjørelsesmetoden innenfor selskapssektoren, inntil alternative løsninger for beskatning av aksjegevinster og utbytte for selskaper er nærmere vurdert. En videreføring av RISK- og godtgjørelsessystemet vil som hovedregel forhindre kjedebeskatning. Dagens RISK- og godtgjørelsesmetode innebærer imidlertid en forskjellsbehandling av aksjeinntekter mellom norske selskaper og grenseoverskridende aksjeinntekter, som kan skape usikkerhet i forhold til EØS-avtalen, jf. avsnitt 3.4.3. RISK-reglene fremstår som kompliserte. Utvidelse av anvendelsesområdet for RISK-reglene ville dessuten være administrativt svært krevende. Både hensynet til skattyterne og likningsmyndighetene taler mot å utvide RISK-reglene.

Utgangspunktet er at fritaksmetoden skal gjelde alle aksjeinntekter, både innenlandske og grenseoverskridende, som tilfaller selskapsaksjonærer. Det er imidlertid lagt opp til særskilte begrensninger av fritaksmetodens anvendelse på grenseoverskridende aksjeinntekter. Skattefritaket vil ikke omfatte kildeskatt på utbytter fra norske selskaper til selskapsaksjonærer hjemmehørende utenfor EØS. Dessuten er det aktuelt at skattefritaket for inntekter som norske selskaper oppebærer på aksjer i utenlandske selskaper, underlegges visse vilkår eller begrensninger.

Regjeringen foreslår at fritaksmetoden skal gis virkning for utbytte innvunnet fra og med inntektsåret 2004, og for aksjegevinster/-tap som realiseres fra og med den dagen denne meldingen fremlegges, dvs. 26. mars 2004.

Med et skattefritak for aksjeinntekter innenfor selskapssektoren vil kjedebeskatning unngås. Det vil bli større grad av skattemessig likebehandling av investeringer i Norge og utlandet. Skattefritaket for innenlandske aksjeinntekter vil gjelde tilsvarende for aksjeinntekter til eller fra selskaper hjemmehørende i andre EØS-land, slik at beskatningen av selskapers aksjeinntekter vil være i samsvar med EØS-avtalen.

Sammenlignet med dagens system vil likningsmyndighetene oppnå administrative besparelser, mens selskapene vil få reduserte etterlevelseskostnader. I kombinasjon med aksjonærmodellen for personlige aksjonærer, vil fritaksmetoden gjøre det mulig å oppheve RISK- og godtgjørelsesreglene i sin helhet. Dette er en stor administrativ forenkling i forhold til å opprettholde RISK-systemet parallelt med aksjonærmodellen.

Innføring av fritaksmetoden vil føye seg inn i en internasjonal trend der godtgjørelsessystemer avvikles og ofte erstattes med skattefritak for aksjeinntekter som tilfaller selskaper. Det vises til avsnitt 3.4.1.3 og vedlegg 1.

Fritak fra beskatning av aksjeinntekter i selskapssektoren kan medføre et provenytap. Dels vil dette skyldes at gevinst på norske aksjer og aksjeinntekter fra utlandet ikke lenger blir gjenstand for beskatning i Norge, og dels vil det skyldes at fritaksmetoden åpner for uønskede tilpasningsmuligheter fra skattyternes side. Tilpasningsmulighetene og provenytapet kan reduseres gjennom å begrense fritaksmetodens anvendelsesområde og andre særskilte tiltak.

Regjeringen vil komme tilbake med lovforslag i forbindelse med fremleggelsen av budsjettet for inntektsåret 2005.

10.2 Nærmere om Skaugeutvalgets forslag

Skaugeutvalget peker på at hensynet til likebehandling mellom ulike typer aksjonærer kan tale for å innføre aksjonærmodellen både for fysiske aksjonærer og for selskaper. Det påpekes imidlertid at dette kan føre til kjedebeskatning for aksjeinntekter som overstiger alternativavkastningen, jf. innstillingen side 218:

«Aksjonærmodellen vil skjerme aksjeutbytter og aksjegevinster i konsernforhold så lenge disse ligger innenfor rammen av den beregnede alternativavkastningen. For aksjeinntekter som overstiger alternativavkastningen, kan modellen imidlertid medføre kjedebeskatning. Slik kjedebeskatning kan f.eks. oppstå når et selskap deler ut utbytte over alternativavkastningen til et annet selskap, og det mottakende selskapet deretter deler ut det mottatte utbyttet til sine aksjonærer. Dette vil medføre en større skattebelastning for utbytter som deles ut via flere aksjeselskaper, enn for utdelinger som foretas direkte fra et aksjeselskap til fysiske aksjonærer. Et slikt skattesystem kan ha uheldige virkninger bl.a. for etablerte konsernstrukturer, og kan gi et incitament til å omorganisere eierstrukturen slik at kapitalen kan flyttes fra en virksomhet til en annen uten å gå veien om kjedebeskatning. Det vil også kunne påvirke etableringen av nye selskapsstrukturer.

Ut fra et effektivitetssynspunkt vil det videre være en ulempe dersom modellen medfører en beskatning av avkastning over alternativavkastningen som omallokeres innenfor selskapssektoren. En slik beskatning kan hemme kapitalens mobilitet innenfor næringslivet.»

Skaugeutvalget viser videre til at det med de gjeldende reglene om RISK og godtgjørelse kan foretas skattefri flytting av all avkastning innenfor konserner, dvs. at kapitalmobiliteten ivaretas på en bedre måte enn om aksjonærmodellen innføres for selskaper. Utvalget har ikke hatt tid til å foreta en tilstrekkelig grundig vurdering av alternative løsninger, og anbefaler derfor at det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse videreføres inntil videre. Utvalget fremhever imidlertid at beskatningen av aksjeinntekter innenfor selskapssektoren bør vurderes nærmere når utvalgets innstilling følges opp. Utvalget peker på muligheten for å innføre en modell med skattefritak for selskapers aksjeinntekter (side 218):

«Et tredje alternativ kan være å innføre fullt fritak for utbytte- og gevinstbeskatning for selskaper. Det gjeldende RISK-systemet sikrer riktignok en beskatning ved realisasjon av de aksjegevinster som et morselskap oppnår ved en forventet stigning i datterselskapenes framtidige inntjening. Under aksjonærmodellen vil imidlertid slike gevinster bli beskattet så snart de forlater selskapssektoren og utbetales til konsernets personlige aksjonærer. Så lenge aksjegevinster kun omallokeres innenfor næringslivet, tilsier uttaksprinsippet for aksjeinntektsbeskatningen at det ikke bør utløses beskatning.

Med et slikt system vil dagens RISK-system kunne avskaffes både for personlige aksjonærer og for selskaper. En avskaffelse av RISK-systemet for selskaper ville innebære en vesentlig forenkling av skattesystemet.

Et slikt system kan imidlertid åpne for uønskede tilpasningsmuligheter, særlig knyttet til utlandet. Systemet åpner bl.a. for at det kan bygges opp store skattekreditter innenfor selskapssektoren, med fare for at overskudd over alternativavkastningen aldri kommer til beskatning i Norge. I tillegg vil det redusere skatteinntektene fra aksjegevinster der aksjer overdras fra selskaper til skattefrie institusjoner eller utlendinger. Utvalget har ikke hatt mulighet til å foreta en grundig vurdering av de tilpasningsmuligheter et slikt system kan åpne for, men mener likevel at det er grunn til å vurdere beskatningen av gevinster og utbytter for selskaper i forbindelse med oppfølgingen av utvalgets forslag.»

Bare et fåtall av høringsinstansene omtaler beskatning av aksjeinntekter innenfor selskapssektoren. I høringsuttalelsene fra Storbedriftenes skatteforum og NHO gis det uttrykk for at systemet med RISK og godtgjørelse bør videreføres på selskapsnivå, men uten at dette vurderes opp mot innføring av en fritaksmetode. Norsk Venture Kapitalforening uttaler at holdingselskaper bør fritas for skatteplikt på aksjegevinster, og peker på at dette vil være i samsvar med Skaugeutvalgets forslag om uttaksbeskatning, og motivere til at kapitalen blir værende i selskapet uten å bli tatt ut til privat bruk.

10.3 Alternativer til aksjonærmodellen innenfor selskapssektoren

Departementet legger betydelig vekt på å unngå kjedebeskatning av inntekt i eierkjeder med flere norske selskaper. Departementet deler derfor Skaugeutvalgets vurdering av at aksjonærmodellen ikke bør anvendes innenfor selskapssektoren.

Dagens RISK- og godtgjørelsessystem forhindrer som hovedregel kjedebeskatning. Reglene gjelder imidlertid bare for innenlandske aksjeinntekter, og innebærer derved en forskjellsbehandling av innenlandske og grenseoverskridende aksjeinntekter. For å unngå tvil om hvorvidt regelverket er i samsvar med EØS-avtalen, bør aksjeinntekter beskattes likt uavhengig av om inntekten er knyttet til aksje i norsk selskap eller selskap hjemmehørende i annet EØS-land. Dersom RISK- og godtgjørelsessystemet skal videreføres i selskapssektoren, bør derfor anvendelsesområdet utvides til å omfatte grenseoverskridende aksjeinntekter.

RISK-systemet forutsetter imidlertid omfattende informasjon fra selskapet, blant annet fordi beregningen av de årlige RISK-beløpene bygger på selskapets ligning. Det vil være praktisk svært vanskelig å utvide RISK-systemet til å omfatte utenlandske selskaper. Videre fremstår RISK-systemet som komplisert og svært ressurskrevende, både for selskapene og likningsmyndighetene. Ut fra administrative hensyn er det derfor lite ønskelig å opprettholde RISK-systemet.

Et alternativ kan være å innføre sjablonmessig beskatning av aksjegevinster i selskapssektoren, samtidig som anvendelsesområdet for godtgjørelsesmetoden utvides til å omfatte grenseoverskridende utbytter. Eksempelvis kan en sjablonmessig fastsatt andel av aksjegevinsten anses å reflektere tilbakeholdt skattlagt kapital i selskapet i aksjonærens eiertid. Denne andelen kunne økes med tiltakende eiertid. Dette vil imidlertid være en lite treffsikker metode for å avverge kjedebeskatning. Det vil heller ikke være nøytralt med hensyn til om avkastning på aksje tas ut i form av utbytte eller gevinst. Departementet har derfor ikke vurdert dette alternativet nærmere.

Skaugeutvalget peker på at en løsning kan være å innføre fullt fritak for selskapers aksjeinntekter. Regjeringen går som nevnt inn for at det innføres en slik fritaksmetode, jf. også avsnitt 10.4.

10.4 Nærmere om fritaksmetoden

10.4.1 Anvendelsesområde

Utgangspunktet er at fritaksmetoden bør gjelde for aksjeselskaper og likestilte selskaper, og at det er avkastning på investeringer i slike selskaper (gevinst og utbytte) som vil kvalifisere for skattefritak. Her rettes oppmerksomheten først og fremst mot aksjeselskaper og inntekt på aksjeinvesteringer.

I motsetning til aksjeselskaper, er ansvarlige selskaper og andre selskaper med ubegrenset ansvar ikke egne skattesubjekter. Slike selskaper blir gjenstand for deltakerligning etter en nettometode. Dette innebærer at det foretas et eget inntektsoppgjør på selskapets hånd som om det var skattyter. Deretter fordeles nettoresultatet på deltakerne til beskatning eller fradrag på vanlig måte. Dersom deltakerlignet selskap med både personlige deltakere og selskapsdeltakere mottar aksjeinntekter, oppstår det spørsmål om hvordan aksjeinntekten skal behandles. Ulik skattemessig behandling av aksjegevinster og –utbytte for personlige aksjonærer og selskapsaksjonærer vil kreve modifikasjoner i nettometoden for beregning av inntekt fra deltakerlignede selskaper. Departementet vil vurdere denne problemstillingen nærmere.

Uttaksbeskatning gjennomføres når et objekt overføres eller får endret funksjon eller bruk, men uten at det blir realisert. Det gjelder eksempelvis når en eiendel overføres vederlagsfritt fra selskap til aksjonær for privat bruk. Departementet legger til grunn at skattefritaket ved aksjerealisasjoner skal gjelde tilsvarende ved uttak av aksjer.

Utgangspunktet er at fritaksmetoden skal gjelde alle aksjeinntekter som tilfaller selskapsaksjonærer. Departementets foreløpige vurdering er at det ikke er grunn til å unnta inntekt på porteføljeinvesteringer fra dette utgangspunktet, jf. avsnitt 10.4.4.3.

Også inntekter som norske selskapsaksjonærer oppebærer på aksjer i utenlandske selskaper, vil i hovedregelen omfattes av skattefritaket. Det er imidlertid aktuelt å oppstille særskilte begrensninger eller vilkår for at slike inngående aksjeinntekter skal fritas fra beskatning, jf. avsnitt 10.4.4. Formålet er å motvirke uønskede tilpasninger over landegrensene med tilhørende provenytap.

I dagens system blir utbytter fra norske selskaper til utenlandske selskapsaksjonærer gjenstand for kildebeskatning, uten rett til godtgjørelse. Kildeskattesatsen er 25 pst., men Norge har i en rekke skatteavtaler fraskrevet seg retten til å anvende denne satsen fullt ut. For utbytte fra norsk datterselskap til morselskap hjemmehørende i skatteavtaleland (kravet til eierinteresse varierer fra avtale til avtale) er satsen som regel redusert til 15 pst. eller lavere. Tabell 3.5 gir oversikt over en del skatteavtalers maksimumssatser for kildebeskatning av utbytte ut fra Norge.

Departementet legger i utgangspunktet til grunn at kildebeskatningen bør videreføres for utbytte til selskapsaksjonærer i lavskatteland som ikke har skatteavtale med Norge. Det bør unngås å stimulere til eierskap fra slike jurisdiksjoner. Samtidig bør ikke Norge kunne benyttes som «mellomliggende» land for skattegunstig overføring av inntekter fra tredjeland til lavskatteland.

Videre er departementet av den oppfatning at kildebeskatningen bør videreføres for utbytte fra norsk selskap til selskapsaksjonærer som er hjemmehørende utenfor EØS. Skatteavtalene pålegger som regel selskapsaksjonærens hjemland å gi kredit for kildeskatt på utbytte. Forutsatt at hjemlandet beskatter utbyttet med en sats som minst svarer til den norske kildeskattesatsen, og at hjemlandet ikke gir kredit for norsk beskatning av inntekten som ligger til grunn for utbyttet, vil ikke den norske kildebeskatningen påvirke den totale skattebelastningen på utbyttet. En opphevelse av kildebeskatningen vil i praksis medføre at Norge overfører skattefundamenter til utlandet, jf.eksempel i boks 10.1.

Departementet legger til grunn at fritaket fra kildebeskatning ikke bør få større omfang enn hva som er nødvendig for å fjerne den eksisterende usikkerheten i forhold til EØS-avtalen, jf. avsnitt 3.4.3.2. Departementet foreslår derfor at fritaksmetoden bare gjøres gjeldende for utgående utbytter til selskaper som er hjemmehørende i EØS-land, slik at det blir skattemessig likebehandling av norske selskapsaksjonærer og selskapsaksjonærer i andre EØS-land.

I skatteavtalene mellom Norge og de enkelte EØS-land varierer det hva som er fastsatt som maksimumssats for kildebeskatning av utbytte. For utbytte som går til morselskap hjemmehørende i EØS-land, er den uveide gjennomsnittlige maksimumssatsen ca. 6,5 pst. Dette gjennomsnittet omfatter også landene som tiltrer EØS-samarbeidet 1. mai 2004, samt Lichtenstein som ikke har skatteavtale med Norge.

Departementet vil komme nærmere tilbake til avgrensningen av anvendelsesområdet for fritaksmetoden.

10.4.2 Økonomiske virkninger

10.4.2.1 Avverger kjedebeskatning og bedrer kapitalmobiliteten

Etter departementets syn bør det legges betydelig vekt på å unngå kjedebeskatning av inntekt i eierkjeder med flere norske selskaper. Kjedebeskatning er uheldig fordi det vil favorisere virksomhet som er organisert i flate selskapsstrukturer, fremfor konserner med mange ledd av selskaper. Det vil også gi incentiver til å organisere virksomhet i underliggende selskap med ubegrenset ansvar (som er gjenstand for deltakerligning), fremfor i underliggende aksjeselskap. Videre medfører kjedebeskatning at kapital til en viss grad blir låst inne i etablerte strukturer, og forhindrer at kapitalen allokeres slik at det samlede overskuddet gjøres størst mulig.

Verdiskapingen i selskapssektoren beskattes når den materialiserer seg i form av opptjente inntekter for selskapene. Skattefritak for selskapers aksjeinntekter medfører at denne verdiskapingen kan overføres til selskapsaksjonærer uten ytterligere beskatning. Derved forhindres kjedebeskatning, samtidig som kapitalmobiliteten innenfor selskapssektoren bedres sammenlignet med dagens system. Med en fritaksmetode blir aksjeinntekter først beskattet når de tas ut av selskapssektoren, i form av utbytte eller aksjegevinst som tilfaller personlige norske aksjonærer. Aksjonærmodellen medfører at beskatningen begrenses til den del av aksjeinntekten som overstiger skjermingsfradraget. Skattefritak for aksjeinntekter innenfor selskapssektoren harmonerer med det uttaksprinsipp som aksjonærmodellen bygger på.

Dagens system med RISK og godtgjørelse forebygger som hovedregel kjedebeskatning innenlands. RISK-metoden kan imidlertid medføre en viss innlåsningseffekt ved at en skattlegger aksjegevinster som gjenspeiler økte forventninger til fremtidige inntekter i selskapet. Når det gjelder beskatningen av utbytte på norske investeringer, vil en fritaksmetode i utgangspunktet ikke medføre reelle endringer sammenlignet med dagens godtgjørelsesmetode. Lovlig utbytte fra norsk selskap er i realiteten også i dag fritatt fra beskatning på aksjonærens hånd.

I dagens system kan utbytteutdeling utløse korreksjonsbeskatning av det utdelende selskapet. Korreksjonsskattereglene sikrer at utbytte ikke består av inntekt som det knytter seg latente skatteforpliktelser til. Det oppstår ikke plikt til å svare korreksjonsskatt dersom utbyttet omfatter inntekt som er fullstendig fritatt fra beskatning, og som derfor aldri vil bli skattemessig periodisert i det utbytteutdelende selskapet. Skattefritak for selskapers aksjeinntekter vil derfor medføre at slike inntekter kan (videre)utdeles uten at det oppstår skatteplikt etter de gjeldende korreksjonsskattereglene. Dette vil også være tilfelle for skattefri inntekt på utenlandske aksjer.

Departementet vil vurdere nærmere hvorvidt skattefritaket for selskapers utbytteinntekter bør gjøres betinget av at utbyttet er lovlig utdelt. Dessuten vil departementet vurdere om det er grunnlag for å opprettholde korreksjonsskattereglene ved innføring av fritaksmetoden for selskaper og aksjonærmodellen for personlige aksjonærer.

10.4.2.2 Økt likebehandling av investeringer i Norge og utlandet

Fritaksmetoden vil også som utgangspunkt gjelde for inntekter som norske selskapsaksjonærer mottar på utenlandske aksjer. Derved forhindres at aksjeinntekt som er opptjent og beskattet av selskap i utlandet, skattlegges (ytterligere) i Norge når den tilfaller norsk selskapsaksjonær.

Full investeringsnøytralitet for en norsk investor mellom investeringer i Norge og utlandet, vil kreve samme effektive beskatning uavhengig av i hvilket land investeringen plasseres. Generelt vil ønsket om i størst mulig utstrekning å skape nøytralitet med hensyn til grenseoverskridende investeringer, tilsi at enkeltlandene helt eller delvis må oppgi beskatningen av inngående kapitalinntekter. Det er vanlig å unngå internasjonal økonomisk dobbeltbeskatning ved ulike krediteringsmetoder for utenlandsk betalt skatt, eller ved å unnta inntekten fra beskatning i hjemlandet. Norge benytter i dag en begrenset kreditmetode.

Dagens norske regelverk forebygger ikke fullt ut økonomisk dobbeltbeskatning over landegrensene. Gevinster og utbytte på utenlandske aksjer beskattes uten rett til RISK-regulering eller godtgjørelsesfradrag. Det innrømmes på nærmere vilkår kredit for utenlandsk kildeskatt på utbytte, samt kredit for utenlandsk skatt på inntekten som ligger til grunn for utbyttet (underliggende selskapsskatt), såfremt den norske selskapsaksjonærens eierinteresse er minst 10 pst. Gjeldende regler om kredit for underliggende selskapsskatt har imidlertid begrensninger som medfører at selskapsstrukturen i internasjonale konsernforhold må tilpasses skattereglene for å sikre kredit. Disse begrensningene medfører en internasjonal økonomisk dobbeltbeskatning som innebærer at investeringer i utlandet får en høyere effektiv beskatning enn tilsvarende investeringer i Norge. Dette har som følge at investeringene ikke kanaliseres dit avkastningen før skatt er høyest.

En fordel med skattefritak for selskapers aksjeinntekter er at det vil hindre dobbeltbeskatning av norske investeringer foretatt i utlandet. Dette vil i større grad enn i dag medføre skattemessig likebehandling, både mellom norske og utenlandske investeringer, og i forhold til selskapsstrukturer.

Skattefritak for aksjeinntekter fra utland med lav eller ingen selskapsbeskatning kan gi økte incentiver til utflytting av virksomhet fra Norge og andre skattemotiverte transaksjoner. Investeringer i slike land vil bli gjenstand for en lavere effektiv beskatning enn tilsvarende investeringer i Norge. Etter departementets vurdering er det derfor ikke samme grunn til å frita aksjeinntekter fra lavskatteland fra beskatning, jf. avsnitt 10.4.3.3 og 10.4.4.

Når det gjelder utgående utbytter, foreslås at fritaksmetoden ikke skal gjelde når mottakende selskapsaksjonær er hjemmehørende utenfor EØS, jf. avsnitt 10.4.1.

10.4.3 Tilpasningsmuligheter

Fritaksmetoden kan åpne for uønskede tilpasninger med tilhørende risiko for tap av skattefundamenter. Departementet vil vurdere regler som vil fjerne eller redusere incentivene til uønskede tilpasninger. I avsnitt 10.4.3.1 og 10.4.3.2 drøftes tilpasningsmuligheter som følge av at aksjeinntekter mellom norske selskaper fritas for beskatning. Tilpasningsmuligheter med bakgrunn i at fritaksmetoden gis anvendelse for grenseoverskridende aksjeinntekter, er nærmere behandlet i avsnitt 10.4.3.3.

10.4.3.1 Skattemotiverte valg mellom salg av innmat og salg av aksjer

Skattefritaket gjelder for aksjeinntekter. Overføring ved såkalt innmatsoverdragelse – enten overdragelsen gjelder virksomhet eller enkeltstående formuesobjekter som ikke omfatter aksjer – vil fortsatt utløse plikt til å foreta et gevinst- eller tapsoppgjør på selgende selskaps hånd.

Dette medfører at innmatsoverdragelse kan være fordelaktig dersom en slik overdragelse vil innebære et fradragsberettiget tap, mens aksjesalg kan være å foretrekke dersom det vil oppstå skattepliktig gevinst ved innmatsoverdragelse. Fritaksmetoden gir derfor selskapene skattemessige incentiver til å tilpasse formen for overdragelse.

Skattefordelene ved å tilpasse transaksjonsformen kan bli lavere eller falle helt bort dersom det er en avskrivbar eiendel som er gjenstand for overdragelse. Selgers fordel av tapsfradrag for innmatsalg vil da medføre tilsvarende reduksjon av avskrivningsgrunnlaget for kjøper. Tilsvarende vil selgers fordel av å unngå gevinstbeskatning ved aksjesalg medføre at kjøper ikke får oppregulert avskrivningsgrunnlaget. Omfatter overdragelsen aktiva som avskrives i samme takt som gevinst skal tas til inntekt (gjelder blant annet anleggsmaskiner og ervervet goodwill), kan situasjonen være at partene ikke oppnår noen skattefordel av å velge den ene eller annen form på overdragelsen.

Særlige forhold gjør seg gjeldende ved vareproduksjon, for eksempel skipsbyggingskontrakter. Selger kan da organisere vareproduksjonen i et eget selskap, og ved ferdigstillelse overføre aksjene i selskapet istedenfor den tilvirkede varen.

Departementet vil vurdere nærmere om det er grunnlag for å innføre særskilte regler for å motvirke tilpasninger som påpekt ovenfor, i tillegg til det vern som følger av de ulovfestede reglene om skattemessig gjennomskjæring ved illojal tilpasning.

10.4.3.2 Skattemotivert salg av aksjer i selskaper med ubeskattet inntekt

Skattefritak for selskapers aksjegevinster kan åpne for salg av aksjer i selskaper som har positiv saldo på gevinst- og tapskonto, tom negativ saldo eller andre skatteposisjoner som representerer utsatte skatteforpliktelser.

Situasjonen vil typisk være at et datterselskap selger hele sin virksomhet mot oppgjør i kontanter. Ved salget oppstår en skattepliktig gevinst som føres mot gevinst- eller tapskonto eller nedskrives på saldo, dvs. at det oppnås utsatt skattemessig tidfesting av gevinsten. Etter salget har datterselskapet ingen andre eiendeler enn kontanter, mens utsatt skatteforpliktelse er den eneste gjeldsposten. Dersom aksjene i datterselskapet selges, medfører den gjeldende RISK-metoden at gevinsten ved virksomhetssalget fremskyndes til beskatning på aksjonærnivå, dvs. hos morselskapet. Ved fritaksmetoden kan derimot morselskapet selge aksjene i datterselskapet uten at det utløses skatteplikt.

Fritaksmetoden kan således stimulere til skattemotivert salg av aksjene i datterselskapet til et kjøperselskap som (i motsetning til morselskapet) har skattemessig underskudd til fremføring, eller som forventes å generere underskudd i de påfølgende år. På kjøpers hånd kan da gevinsten ved virksomhetssalget avregnes mot underskudd, med den virkning at gevinsten ikke vil generere betalbar skatt. Avregningen kan gjøres ved at datterselskapet yter konsernbidrag til kjøperselskapet, eller ved at datterselskapet fusjoneres inn i kjøperselskapet. I en slik situasjon kan kjøperselskapet være villig til å betale en relativt høy pris for aksjene i datterselskapet, med verdsetting av den ubeskattede inntekten til mer enn 72 pst. Særlig vil dette gjelde dersom kjøperselskapet alternativt ikke vil få utnyttet underskuddet, for eksempel som følge av opphør av virksomhet. Slike tilpasninger kan bety tap av skatteproveny ved at gevinster på virksomhetssalg i realiteten unndras fra effektiv beskatning.

En parallell i dagens system er skattemotiverte overdragelser av aksjer i selskaper med skattemessig underskudd. Kjøper vil da typisk være et selskap med overskudd som kan avregnes mot det ervervede underskuddet. Slike tilpasninger forebygges normalt ikke av at aksjeoverdragelsen utløser et skatteoppgjør, da det ofte ligger latent tap på aksjer i underskuddsselskaper.

Dersom salg av aksjene i et selskap med ubeskattet inntekt har få eller ingen virkninger utover de skattemessige, vil det kunne ligge til rette for skattemessig gjennomskjæring. Resultatet kan da bli at kjøperselskapet nektes å avregne de ervervede skatteforpliktelsene mot egne underskudd.

Skatteloven § 11–7 fjerde ledd har i dag en begrenset avskjæringsregel som gjelder ved skattefrie fusjoner og fisjoner. I henhold til denne regelen skal retten til å videreføre skatteposisjon som representerer skattefordel (underskudd, negativ saldo på gevinst- og tapskonto eller tom positiv saldo), falle bort dersom det er sannsynlig at utnyttelse av slik posisjon er det overveiende motiv for fusjonen eller fisjonen. Med en fritaksmetode kan det også være skattemessig fordelaktig å overdra aksjer i selskaper med skatteposisjoner som representerer skatteforpliktelser. På selgers side kan det være aktuelt med fisjon for å rendyrke et selskap med slike posisjoner, mens det på kjøpers side kan være aktuelt med fusjon for å avregne skatteforpliktelsene mot underskudd. Departementet tar sikte på å tilpasse skattelovens avskjæringsregel, slik at den også kan anvendes ved fusjoner og fisjoner som gjennomføres for å unngå skatteforpliktelser tilknyttet positiv saldo på gevinst- og tapskonto, tom negativ saldo mv.

Departementet vil også vurdere å innføre særskilte regler for å hindre skattemotivert overdragelse av aksjer i selskaper med ubeskattet inntekt. Slik regulering bør i tilfelle gjelde der det ut fra objektive kriterier er nærliggende å tro at aksjesalget kan være skattemotivert. Dette vil typisk være overdragelse av aksjer i selskap som har alle eller mesteparten av verdiene plassert i likvider, og som har skatteposisjoner som representerer skatteforpliktelser. Overdragelsene vil ofte også kjennetegnes av at kjøperselskapet etter ervervet har en eierandel på mer enn 90 pst., hvilket er påkrevd for at det skal kunne ytes konsernbidrag.

Sverige innførte med virkning fra 1. juli 2003 skattefritak for selskapers gevinster ved realisasjon av aksjer med næringstilknytning, og vedtok i denne forbindelse en såkalt «skalbolagsregel» (regel for tomme selskaper/skallselskaper) for å motvirke skattemotiverte salg av selskaper med ubeskattet inntekt: Selger skal i utgangspunktet beskattes for en eventuell aksjegevinst (dvs. skattefritaket kommer ikke til anvendelse) dersom det solgte selskapet faller inn under en lovregulert definisjon av «skalbolag». Departementet legger til grunn at det er mulig å utforme tilsvarende regler i Norge for å motvirke salg av selskaper som har liten eller ingen virksomhet, men som har inntekt som ikke er periodisert for skattemessige formål.

10.4.3.3 Incentiv til utflytting av virksomhet og skattearbitrasje med utenlandske selskaper

Dagens system gir visse incentiver til å organisere virksomhet i selskaper hjemmehørende i utland med lav eller ingen selskapsbeskatning. Skattefordelen ligger i at virksomhetsinntekten ikke blir beskattet i Norge før den eventuelt tas hjem som utbytte eller aksjegevinst, med mindre NOKUS-reglene kommer til anvendelse, jf. avsnitt 10.4.4.1. En fritaksmetode vil fjerne skattehindringene for å ta inntekt fra utflagget virksomhet hjem til Norge. Dersom inntekten investeres i virksomhet i Norge, vil avkastningen bli underlagt norsk beskatning.

Fritaksmetoden vil imidlertid forsterke incentivene til å legge virksomhet til selskaper hjemmehørende i lavskatteland, fordi inntekten som genereres i utlandet, ikke blir underlagt norsk beskatning selv om den hentes hjem til Norge (før den eventuelt tas ut som ekstra høyt utbytte til personlig aksjonær). Man kan ikke lenger sikre en minimumsbeskatning av utenlandsinvesteringer tilsvarende skatten som ville blitt ilagt dersom investeringen var gjort i Norge. Dette vil gjelde investeringer i selskaper etablert i utland med lavere effektiv beskatning enn Norge, men som ikke omfattes av NOKUS-reglene.

Fritaksmetoden vil også gi incentiver for norske selskaper til å foreta transaksjoner med selskap i lavskatteland, med det formål å konvertere skattepliktige inntekter til skattefri gevinst eller utbytte på utenlandske aksjer. Dette er typisk transaksjoner av finansiell art, eksempelvis at det norske selskapet tar opp lån til finansiering av egenkapitalinnskudd i et selskap hjemmehørende i lavskatteland. Det utenlandske selskapet kan plassere kapitalinnskuddet i statsobligasjoner eller andre rentebærende papirer. Rentene på obligasjonene vil ikke bli beskattet verken ved opptjening (med mindre NOKUS-reglene kommer til anvendelse) eller når de tilfaller det norske eierselskapet i form av utbytte. De motsvarende renteutgiftene vil imidlertid være fradragsberettiget. Gjennom en slik rentearbitrasje kan det norske selskapet redusere inntektsbeskatningen uten at det reelle overskuddet endres.

I avsnitt 10.4.4 pekes på mulige tiltak for å motvirke tilpasninger over landegrensene som omtalt ovenfor.

10.4.4 Mulige tiltak for å hindre tap av skattegrunnlag til lavskatteland

10.4.4.1 Utvide anvendelsesområdet for NOKUS-reglene

Formålet med NOKUS-reglene er å hindre skattemotivert kapitalflukt ved at skattytere investerer og samler opp overskudd i selskaper hjemmehørende i lavskatteland for å unngå løpende norsk beskatning. Norske skattytere som kontrollerer selskap hjemmehørende i lavskatteland, skal gjennom NOKUS-reglene beskattes løpende i Norge for sin andel av overskuddet i selskapet. Norsk kontroll anses i hovedregelen å foreligge når minst halvparten av selskapets andeler eller kapital direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av norske skattytere. NOKUS-reglene kommer ikke til anvendelse for selskaper hjemmehørende i skatteavtaleland, med mindre selskapets inntekter hovedsakelig er av passiv karakter. Derfor vil NOKUS-reglene i liten grad forebygge skattemotivert utflytting av virksomhet til disse landene.

For å unngå dobbeltbeskatning er utbytte fra NOKUS-selskap fritatt fra beskatning i Norge i den grad det består av inntekt som har blitt gjenstand for løpende norsk beskatning. Av samme grunn skal det foretas RISK-regulering av aksjene i NOKUS-selskap. Skatt som NOKUS-selskapet betaler til utlandet, kan på nærmere vilkår krediteres i den norske skatten som utlignes på tilordnet NOKUS-inntekt.

NOKUS-reglene vil få større betydning med en fritaksmetode innenfor selskapssektoren. Såfremt det foreligger tilstrekkelig norsk kontroll, er NOKUS-reglene egnet til å forebygge utflytting av virksomhet til utland Norge ikke har inngått skatteavtale med, samt forhindre rentearbitrasje og lignende transaksjoner med sikte på å konvertere skattepliktige inntekter til skattefrie aksjeinntekter, jf. avsnitt 10.4.3.3. I dag medfører NOKUS-reglene i prinsippet kun at den norske beskatningen av utenlandsinvesteringen fremskyndes fra uttak til opptjening. Ved en fritaksmetode vil NOKUS-reglene sikre beskatning av inntekter som ellers ikke vil bli beskattet i Norge.

Departementet vil gå gjennom NOKUS-reglene med sikte på mulig utvidelse av anvendelsesområdet. En mulighet kan være å senke minstekravet til norsk kontroll for å foreta NOKUS-beskatning.

10.4.4.2 Minstekrav til utenlandsk selskapsbeskatning

Selv om virkeområdet for NOKUS-reglene utvides, vil det være to delvis overlappende hovedgrupper av utenlandsinvesteringer som vanskelig kan fanges opp til NOKUS-beskatning.

Dette gjelder for det første utflytting av virksomhet til skatteavtaleland, da skatteavtalene normalt er til hinder for at virksomhetsinntekt som opptjenes i det andre landet, skattlegges etter NOKUS-reglene. Enkelte skatteavtaleland beskatter selskaper mer lempelig enn Norge.

Den andre hovedgruppen er investeringer i utenlandske selskaper med relativt lav norsk eierinteresse. Man bør være tilbakeholden med å NOKUS-beskatte slike selskaper, fordi de norske minoritetsaksjonærene kan ha vanskeligheter med å fremskaffe nødvendig dokumentasjon om selskapets inntektsforhold.

Løpende beskatning av minoritetsaksjonærene for selskapets inntekter vil dessuten kunne skape likviditetsproblemer, da minoritetsaksjonærene normalt ikke kan bestemme selskapets utbyttepolitikk. Denne gruppen omfatter både utenlandske selskaper som driver næringsvirksomhet (typisk joint ventures med flere deltakere fra Norge og utlandet), og utenlandske selskaper som bare mottar inntekt fra passiv kapitalforvaltning m.m. (for eksempel investeringsselskap med produkter som markedsføres internasjonalt som skattevennlige plasseringsalternativer).

Departementet vil vurdere tiltak som tar bort eller reduserer skatteincentivene til å foreta utenlandsinvesteringer og –transaksjoner i de tilfeller NOKUS-reglene ikke kan anvendes. En mulighet er å begrense virkeområdet for fritaksmetoden, slik at det bare gis skattefritak for inntekt på aksje i utenlandsk selskap dersom den utenlandske selskapsbeskatningen overstiger et minstenivå. Dersom minstekravet til utenlandsk selskapsbeskatning ikke er oppfylt, vil Norge beskatte den norske aksjonæren når han mottar avkastning på utenlandsinvesteringen i form av utbytte eller gevinst. Dette fjerner ikke incentivene til å anvende investeringer i lavskatteland som sparekasser (uten løpende norsk beskatning av avkastningen), men norske selskapsaksjonærer vil i prinsippet komme i samme stilling som i dagens system når minstekravet til utenlandsk beskatning ikke er oppfylt.

Det kan være et alternativ å begrense et minstekrav til utenlandsk selskapsbeskatning til de tilfeller det utenlandske selskapet har stor grad av finansiell eller passiv inntekt. En slik regel kan være egnet til å forebygge rentearbitrasje og lignende transaksjoner. Danmark foretar full beskatning av inntekt på aksjer i utenlandsk finansielt selskap som er gjenstand for lav løpende beskatning, selv om det for øvrig gjelder gunstigere regler for beskatning av aksjeinntekter.

10.4.4.3 Avgrensning mot inntekt på porteføljeinvesteringer

Fritaksmetoden kan gi provenytap fordi den forutsetter avvikling av dagens system med full norsk beskatning av selskapers gevinster på utenlandske aksjer uten at det innrømmes kredit for underliggende skatt betalt til utlandet. Heller ikke ved utbyttebeskatningen innrømmes kredit for underliggende skatt betalt til utlandet dersom det norske selskapets eierinteresse i det utenlandske selskapet er under 10 pst., dvs. ved typiske porteføljeinvesteringer. Med porteføljeinvestering menes at investor ikke har til hensikt å utøve aktivt eierskap. Investering som ikke er porteføljeinvestering, benevnes direkteinvestering.

NOKUS-beskatning kan ikke anvendes dersom den norske eierinteressen i det utenlandske selskapet er relativt lav, jf. avsnitt 10.4.4.2.

Tilpasningsmulighetene og provenytapet kan reduseres ved å begrense fritaksmetoden slik at den ikke kommer til anvendelse for selskapers inntekter på porteføljeinvesteringer (porteføljeinntekter). Internasjonalt er det vanlig at skattefritak for aksjeinntekter bare gjøres gjeldende for direkteinvesteringer, jf. avsnitt 3.4.1.3.

Praktiske hensyn kan tilsi at kriteriene for å skille mellom skattepliktige inntekter på porteføljeinvesteringer og skattefrie inntekter på direkteinvesteringer bør baseres på eierinteresse målt etter kapital- og/eller stemmeandel.

Dersom fritaksmetoden begrenses til å gjelde inntekt på direkteinvesteringer, vil selskapsaksjonærer bli beskattet for porteføljeinntekter. Samtidig vil en aksjonærmodell medføre at personlige aksjonærer får skjermet den risikofrie avkastningen på sine porteføljeinvesteringer. Tilpasninger ved at porteføljeinvesteringer legges til personlige aksjonærer fremfor selskapsaksjonærer, vil redusere provenyfordelene ved å beskatte selskapers porteføljeinntekter.

En eventuell ordning med å unnta porteføljeinntekter fra skattefritaket bør gjelde likt for porteføljeinvesteringer i norske selskaper og selskaper hjemmehørende i EØS-land. I motsatt fall kan det oppstå usikkerhet med hensyn til om regelverket er i samsvar med EØS-avtalen.

En generell regel om å avgrense fritaksmetoden mot porteføljeinntekter vil medføre kjedebeskatning av porteføljeinntekter mellom norske selskaper. Departementets foreløpige vurdering er at kjedebeskatning av porteføljeinntekter mellom norske selskaper bør unngås. En mulig løsning kan være å avgrense fritaksmetoden mot porteføljeinntekter på aksjer i selskaper hjemmehørende utenfor EØS. Departementet vil vurdere dette nærmere.

10.4.4.4 Utgifter som knytter seg til skattefrie aksjeinntekter

Med en fritaksmetode kan det være grunn til å avskjære fradragsretten for utgifter som relaterer seg til skattefrie inntekter på utenlandske aksjer. Begrunnelsen er at utgiftene ikke er pådratt til ervervelse av inntekt som er underlagt norsk beskatning, og at fradragsføring derfor uthuler inntektsskattegrunnlaget innenfor selskapssektoren. Dette vil typisk omfatte renter på gjeld som er tatt opp for å finansiere utenlandsinvesteringen, men også forvaltnings- og meglerutgifter ved eierselskapets pleie og utskiftning av sine skattefrie aksjeinvesteringer i utlandet.

En avskjæringsregel som gjør det nødvendig å skille ut selskapets utgifter som ikke skal være fradragsberettiget, kan by på praktiske utfordringer, særlig for renter på låneopptak som ikke er øremerket en spesiell investering. Normalt vil det være lettere å identifisere forvaltnings- og meglerutgifter som relaterer seg til selskapets skattefrie aksjeinntekter.

Som det fremgår av avsnitt 3.4.1.3 har flere land med skattefritak for selskapers utbytteinntekter regler som avskjærer fradragsretten for motsvarende utgifter. EUs mor-datterselskapsdirektiv (90/435/EEC), jf. avsnitt 3.4.3.1, tillater slike avskjæringsregler, herunder at avskjæringen gjøres sjablonmessig ved at morselskapet pålegges å inntektsføre et beløp tilsvarende inntil 5 pst. av det skattefrie utbyttet mot at de relaterte utgiftene kan fradragsføres på vanlig måte.

For å unngå usikkerhet i forhold til EØS-avtalen bør Norge ha like skatteregler for utgifter som relaterer seg til skattefrie inntekter på aksjer i norske selskaper, og utgifter tilknyttet skattefrie aksjeinntekter fra andre EØS-land.

Departementet vil vurdere nærmere om fritaksmetoden bør suppleres med en regel som faktisk eller sjablonmessig avskjærer fradragsretten for utgifter som relaterer seg til skattefrie aksjeinntekter.

10.4.5 Overgang fra gjeldende system

10.4.5.1 Innledning

Ved innføring av en fritaksmetode innenfor selskapssektoren blir det behov for å regulere overgangen fra gjeldende system. I avsnitt 10.4.5.2 drøftes fra hvilket tidspunkt skattefritaket skal begynne å gjelde. I avsnitt 10.4.5.3 omtales særlige forhold vedrørende overgangsperioden fra skattefritaket begynner å virke innenfor selskapssektoren til aksjonærmodellen innføres for personlige aksjonærer. I avsnitt 10.4.5.4 omhandles fritaksmetodens betydning for særskatteregimene for skipsfart, petroleumsvirksomhet og kraftvirksomhet, samt reglene om skattefritak ved omorganiseringer i næringslivet.

10.4.5.2 Fra hvilket tidspunkt skattefritaket skal begynne å virke

(i) Virkningstidspunktet for aksjegevinster og -tap

Et sentralt spørsmål er hvordan man skal behandle latente aksjegevinster/-tap som foreligger på det tidspunktet fritaksmetoden begynner å virke (virkningstidspunktet). Det er i prinsippet to løsninger på dette:

• Latente gevinster/tap på virkningstidspunktet beskattes/fradragsføres ved senere realisasjon av aksjene.

• Også den del av aksjegevinster som skriver seg fra perioden før virkningstidspunktet, fritas fra beskatning, med en tilsvarende behandling av latente aksjetap på virkningstidspunktet.

Dersom latente gevinster/tap på virkningstidspunktet skal beskattes/fradragsføres ved senere aksjerealisasjon, må det for aksjer som eies av selskaper, fastsettes en utgangsverdi som reflekterer aksjens virkelige verdi på virkningstidspunktet. En praktisk fremgangsmåte kan være å anvende aksjens andel av selskapets netto skattemessige verdier eller andel av selskapets regnskapsmessige egenkapital. Den virkelige verdien av aksjen vil imidlertid ofte være betydelig høyere. Ved bruk av skattemessige eller regnskapsmessige verdier vil det derfor i hovedregelen bli beregnet for lave gevinster og for store tap. Dermed reduseres det fremtidige inntektsskattegrunnlaget innenfor selskapssektoren. For å forhindre dette må utgangsverdien bygge på verditakst av selskapet på virkningstidspunktet. Taksering vil imidlertid bli svært ressurskrevende for både selskapene som må besørge at taksering gjennomføres, og for likningsmyndighetene som skal kontrollere takstene. Siden verdivurderingene ved en eventuell taksering ofte må bygge på skjønnsmessige anslag, er det også en fare for at takstene ikke vil reflektere den reelle verdien av aksjene, uten at dette fanges opp gjennom kontrollvirksomhet fra skattemyndighetenes side.

Administrative forhold tilsier derfor at aksjegevinst/-tap som realiseres etter virkningstidspunktet, fullt ut skal unntas fra beskatning/fradragsføring, selv om gevinsten/tapet helt eller delvis skriver seg fra perioden før virkningstidspunktet. Dette åpner i utgangpunktet for tilpasninger ved at aksjetap fremskyndes til realisasjon før fritaksmetoden begynner å virke, mens realisasjoner med gevinst utsettes til etter dette tidspunktet. For å forhindre slike tilpasninger bør fritaksmetoden gis virkning for aksjegevinster/-tap fra det tidspunkt det blir offentlig kjent at den foreslås innført. Et tidligere virkningstidspunkt bør unngås av hensyn til selskaper som har realisert aksjetap før meldingen fremlegges.

På bakgrunn av ovenstående foreslår departementet at fritaksmetoden skal gjelde for aksjegevinster/-tap som realiseres fra og med den dagen denne meldingen fremlegges, dvs. som realiseres 26. mars 2004 eller senere. Skattefritaket vil gjelde uavhengig av om aksjegevinsten skriver seg fra perioden før eller etter virkningstidspunktet. Tilsvarende vil aksjetap realisert etter virkningstidspunktet ikke gi fradragsrett, uavhengig av fra hvilket tidsrom tapet skriver seg.

(ii) Virkningstidspunktet for utbytteinntekter

Departementet legger til grunn at skattefritaket for selskapers utbytteinntekter bør begynne å virke senest fra samme tidspunkt som skattefritaket for aksjegevinster, jf. ovenfor. Et senere virkningstidspunkt for utbytteinntekter vil åpne for tilpasninger ved at avkastning på aksje kan tas ut i form av skattefri gevinst istedenfor skattepliktig utbytte.

Ordinært utbytte fra norsk (allmenn)aksjeselskap for regnskapsåret 2003 skal i henhold til aksjelovgivningen besluttes innen 1. juli 2004. Også utenlandske selskaper vil ofte beslutte utbytte for regnskapsåret 2003 i første del av inneværende år. Det kan variere fra selskap til selskap hvorvidt utbyttebeslutningen fattes før eller etter fremleggelsen av denne meldingen. Etter departementets vurdering bør utbytter for regnskapsåret 2003 underlegges lik skattemessig behandling, uavhengig av når i inneværende år den formelle utbyttebeslutningen fattes. Departementet foreslår derfor at skattefritaket for selskapers utbytteinntekter gis virkning for utbytter som innvinnes 1. januar 2004 eller senere. Det legges til grunn at dette skal være virkningstidspunktet selv om det utbytteutdelende selskapet har avvikende regnskapsår.

(iii) Tiltak for å forhindre uønskede tilpasninger og provenytap

I avsnitt 10.4.3 og 10.4.4 er det pekt på mulige begrensninger av anvendelsesområdet for fritaksmetoden og andre tiltak med sikte på å forhindre uønskede tilpasningsmuligheter og provenytap. Departementet legger til grunn at slike tiltak som hovedregel bør vedtas med virkning fra det tidspunkt skattefritaket begynner å gjelde, dvs. fra 1. januar 2004, eventuelt fra fremleggelsen av denne meldingen. Som nevnt innledningsvis vil det bli fremlagt lovforslag i forbindelse med fremleggelsen av budsjettet for inntektsåret 2005.

Departementet vil likevel ikke foreslå at eventuell utvidelse av anvendelsesområdet for NOKUS-reglene, jf. avsnitt 10.4.4.1, gis virkning allerede fra dette tidspunkt. Det ses da bort fra mer tekniske tilpasninger av NOKUS-reglene som følge av at fritaksmetoden innføres, jf. skatteloven §§ 10–67 og 10–68 om beskatning av utbytte og gevinst på aksje i NOKUS-beskattet selskap.

Videre legger departementet til grunn at en eventuell regel om faktisk eller sjablonmessig avskjæring av fradragsretten for utgifter som relaterer seg til skattefrie aksjeinntekter, jf. avsnitt 10.4.4.4, ikke bør gis virkning for inntektsåret 2004.

10.4.5.3 Overgangsperioden fram til aksjonærmodellen innføres

Innføring av fritaksmetoden innenfor selskapssektoren med virkningstidspunkt som omtalt i avsnitt 10.4.5.2, medfører at det gjeldende systemet med RISK og godtgjørelse kan oppheves for selskapsaksjonærer med virkning fra og med inntektsåret 2004. Siste tilordning av RISK-beløp til aksjer som eies av selskaper, vil da skje pr. 1. januar 2004.

Departementet legger opp til å videreføre systemet med RISK og godtgjørelse innenfor personsektoren inntil aksjonærmodellen innføres med virkning fra 1. januar 2006, jf. avsnitt 8.5.7. Det betyr at selskaper må beregne endring av beskattet inntekt både for inntektsåret 2004 og inntektsåret 2005, med tilordning av RISK-beløp til aksjer eid av personlige aksjonærer pr. 1. januar 2005 og 1. januar 2006. Når aksjonærmodellen innføres skal skjermingsgrunnlaget for den enkelte aksje settes lik aksjens kostpris med tillegg/fradrag for akkumulert RISK gjennom aksjonærens eiertid, jf. avsnitt 8.5.7.

Det følger av RISK-reglene at det skal tas utgangspunkt i selskapets skattemessige resultat ved beregningen av årets endring av tilbakeholdt beskattet inntekt. Med en fritaksmetode vil selskapets skattefrie utbytteinntekter derfor ikke bli tatt i betraktning ved RISK-fastsettelsen. Dette gjelder selv om utbyttet består av inntekt som har blitt beskattet hos det utbytteutdelende selskapet eller lenger ned i eierkjeden.

Departementet har vurdert en mulig endring av RISK-reglene, slik at selskapers skattefrie utbytteinntekter blir medregnet ved RISK-fastsettelsen for inntektsårene 2004 og 2005. En slik endring kan imidlertid medføre at det blir tilordnet RISK-beløp på grunnlag av ubeskattet aksjeinntekt. Eksempelvis vil dette gjelde dersom et selskap realiserer aksje med gevinst som reflekterer økte forventninger til fremtidig inntjening, for så å dele ut aksjegevinsten som utbytte til selskapsaksjonær.

Den ideelle løsning ville vært å skille ut den del av utbyttet som består av ubeskattet aksjeinntekt, og kun medregne den resterende delen av utbyttet ved RISK-fastsettelsen i det utbyttemottakende selskapet. Dette vil imidlertid trolig kreve at selskaper må føre en egen konto med spesifikasjon av ubeskattede aksjeinntekter innvunnet i overgangsperioden. Administrativt vil en slik løsning bli uforholdsmessig krevende, tatt i betraktning at den bare skal gjelde i en periode på to år.

På bakgrunn av ovenstående legger departementet til grunn at skattefrie utbytteinntekter ikke bør medregnes ved RISK-fastsettelsen for 2004 og 2005. Departementet foreslår således ingen endringer av RISK-reglene på dette punkt.

Ved eierkjeder av selskaper kan det oppstå dobbeltbeskatning dersom RISK som tilordnes aksjene i et selskap, ikke reflekterer økning av beskattet inntekt i underliggende selskap. Både reglene om realisasjons-RISK og konsern-RISK har til formål å sikre RISK-regulering over flere eierledd. Reglene om realisasjons-RISK kommer til anvendelse når et selskap realiserer aksjer som har vært gjenstand for RISK-regulering, og medfører da at aksjene i det realiserende selskapet tilordnes RISK-beløp tilsvarende akkumulert RISK-beløp på de realiserte aksjene. I henhold til reglene om konsern-RISK kan morselskap og datterselskaper i tre nivåer registrere seg som RISK-konsern, med den følge at aksjene i morselskapet løpende blir tilordnet RISK-beløp som reflekterer endring av tilbakeholdt beskattet inntekt i datterselskapene.

I perioden fram til aksjonærmodellen begynner å virke vil det være incentiv for at selskaper med personlige aksjonærer foretar (skattefrie) realisasjoner av aksjer med positive RISK-beløp. På denne måten kan aksjene til de personlige aksjonærene bli tilordnet positiv realisasjons-RISK for inntektsårene 2004 og 2005, med tilsvarende oppregulering av skjermingsgrunnlaget ved innføring av aksjonærmodellen. Motsatt kan det forventes at selskapene vil avvente realisasjon av aksjer som kan medføre at personlige aksjonærer blir tilordnet negativ realisasjons-RISK.

Tilpasninger som nevnt kan medføre en uthuling av skattefundamenter ved at skjermingsgrunnlaget ved innføring av aksjonærmodellen blir for høyt. For å unngå dette foreslår departementet at reglene om realisasjons-RISK oppheves med virkning fra fremleggelsen av denne meldingen. Av hensyn til å oppnå et konsekvent regelverk i overgangsperioden, foreslår departementet videre at reglene om konsern-RISK oppheves med virkning fra og med inntektsåret 2004. Siste tilordning av konsern-RISK blir da pr. 1. januar 2004.

Departementets forslag medfører at RISK-beregningen for inntektsårene 2004 og 2005 ikke vil reflektere endring av beskattet inntekt i underliggende selskap, uavhengig av om det underliggende selskapet foretar utbytteutdeling eller ikke. Som det fremgår av det ovenstående, kan en slik nedbygging av RISK-metoden i overgangsperioden forsvares ut fra administrative hensyn og hensynet til å unngå tap av skattefundamenter.

10.4.5.4 Særskatteregimene og reglene om skattefritak ved omorganiseringer

(i) Særskatteregimene

Selskaper som lignes innenfor den særskilte ordningen for rederiselskaper, er fritatt fra løpende inntektsbeskatning av skipsfartsvirksomheten, og betaler i stedet en skatt beregnet av skipenes nettotonnasje. Den ubeskattede skipsfartsinntekten kommer til beskatning på rederiselskapets hånd dersom den deles ut til aksjonær som lignes etter de ordinære regler, eller dersom rederiselskapet trer ut av ordningen. Skatteplikten ved utdeling og uttreden bortfaller ikke som følge av at det innføres skattefritak for selskapers aksjeinntekter.

Særskilt beskattede rederiselskaper er løpende skattepliktige for netto finansinntekter. Fritaksmetoden vil også gjelde for rederiselskapers aksjeinntekter. Departementet vil vurdere nærmere hvorvidt dette medfører behov for tilpasning av reglene om beskatning ved utdeling og uttreden fra ordningen.

Petroleumsskatteloven oppstiller særlige skatteregler for utvinning, behandling og rørledningstransport av petroleum. Departementet legger til grunn at fritaksmetoden også skal komme til anvendelse for selskaper som driver slik særskattepliktig virksomhet. Forutsatt at de alminnelige vilkårene er oppfylt, vil disse selskapene ikke være skattepliktige for blant annet gevinst ved salg av aksjer. Det gjelder også om aksjene unntaksvis anses eid i særskattepliktig virksomhet. Departementet vil vurdere om det er behov for tilpasninger i petroleumsskatteloven som følge av at fritaksmetoden innføres. Hvis en aksjeoverdragelse er omfattet av petroleumsskatteloven § 10, vil den skattemessige behandlingen bli regulert i medhold av denne bestemmelsen. Etter petroleumsskatteloven § 3d fordeles finansposter mellom sokkel og land på grunnlag av skattemessig nedskrevet verdi av formuesobjektene henført til de respektive distriktene. Det forutsettes at aksjer fortsatt skal verdsettes til skattemessig (inngangs)verdi etter § 3d, selv om realisasjonsreglene endres.

Videre gjelder det særregler for beskatning av kraftforetak . Disse reglene oppstiller blant annet plikt for eier av kraftforetak til å svare skatt av beregnet grunnrenteinntekt. Ved beregningen av grunnrenteinntekten gis det fradrag for en friinntekt, jf. skatteloven § 18–3 tredje ledd bokstav b. Denne friinntekten tilsvarer gjennomsnittet av de skattemessige verdier av driftsmidlene knyttet til kraftproduksjonen i kraftverket pr. 1. januar og 31. desember i inntektsåret, multiplisert med en normrente fastsatt av departementet i forskrift. Departementet vil vurdere behovet for en særskilt regulering av verdsettelsen av aksjer som regnes som driftsmidler etter denne bestemmelsen. For øvrig kan ikke departementet se at fritaksmetoden vil medføre behov for endring av særreglene for beskatning av kraftforetak.

(ii) Reglene om skattefritak ved omorganiseringer i næringslivet

I skatteloven kapittel 11 med tilhørende forskriftsregulering er det gitt regler om skattefritak ved fusjoner/fisjoner, omdannelser og konserninterne overføringer. Dessuten kan departementet gi samtykke til skattefritak («skattelempning») ved realisasjon som ledd i rasjonalisering av virksomhet. Et fellestrekk ved disse reglene er at de bygger på skattemessig kontinuitet, dvs. at den fritatte gevinsten videreføres som latent skatteforpliktelse etter omorganiseringen.

Av avsnitt 10.4.5.2 (i) fremgår at skattefritaket for aksjegevinster også skal omfatte den del av gevinsten som skriver seg fra perioden før fritaksmetoden begynner å virke. Departementet legger til grunn at dette vil gjelde selv om den latente aksjegevinsten på virkningstidspunktet forutsetningsvis skal beregnes med utgangspunkt i skattemessig inngangsverdi som er tilordnet aksjen ved tidligere skattefri fusjon/fisjon, omdannelse, konsernintern overføring eller transaksjon som det er gitt skattelempning for.

Skattefritak ved konserninterne overføringer er betinget av at det ikke skjer etterfølgende aksjesalg, kapitalutvidelse eller annen transaksjon som bringer det mottakende selskapet ut av konserntilknytningen. I lempningspraksis er også skattefritak gjort betinget av vilkår om at eierinteressen opprettholdes. Brudd på vilkår om konserntilknytning eller lignende vilkår i lempningsvedtak vil være skatteutløsende selv om fritaksmetoden innføres.

Departementet legger til grunn at reglene om skattefritak ved omorganiseringer i næringslivet må videreføres etter at fritaksmetoden er innført. Det kan imidlertid være behov for visse innstramninger for å hindre tilpasninger ved at transaksjoner som ellers ville vært skatteutløsende kan gis form av skattefri aksjerealisasjon. Departementet vil derfor vurdere skjerpede vilkår for skattefrie omdannelser av virksomhet som eies av selskap. Departementet vil også vurdere hvorvidt det er behov for endringer av reglene om skattefritak ved konserninterne overføringer. Dessuten kan det bli aktuelt å legge om lempningspraksis i tilfeller der det har vært vanlig med skattefritak på vilkår om at skattemessige verdier skal videreføres som inngangsverdi på vederlagsaksjer.

10.4.6 Administrative konsekvenser

Fritaksmetoden er i utgangspunktet svært enkel å forholde seg til, både for likningsmyndighetene og næringslivet. Det vil ikke bli nødvendig å rapportere skattepliktig inntekt når selskaper mottar utbytte eller realiserer aksjer. Behovet for særskilt skattelempning når selskaper realiserer aksjer som ledd i omorganisering, vil falle bort. Sammenlignet med gjeldende RISK- og godtgjørelsessystem vil både likningsmyndighetene og skattyterne spare betydelige ressurser.

Som det fremgår av avsnitt 10.4.3 og 10.4.4, kan det bli nødvendig å supplere med regler som skal fjerne incentiver til uønskede tilpasninger og forhindre provenytap. Slike regler kan gi noe økte administrative byrder for likningsmyndighetene. Samlet sett vil likevel en fritaksmetode forenkle regelverket betydelig, og gi store administrative besparelser, både for skattyterne og likningsmyndighetene.

10.4.7 Provenyvirkninger

For utbytter mellom norske selskaper vil fritaksmetoden ikke ha nevneverdig provenymessig betydning, fordi det allerede i dag gis full godtgjørelse slik at utbyttet i realiteten er fritatt fra beskatning på mottakerens hånd. Forventningsbaserte gevinster og tap vil imidlertid ikke lenger få skattemessig betydning for selskaper, hvilket det har i dag. Over tid kan en forvente at gevinster og tap på aksjer som ikke skyldes tilbakeholdt overskudd, vil variere mye, men ikke systematisk innebære nettotap eller -gevinst. Departementet antar at fritaksmetoden ikke vil medføre provenytap av betydning knyttet til gevinstbeskatningen mellom norske selskaper.

For utbytter fra utenlandske selskaper til norske selskapsaksjonærer gis det i dag ikke godtgjørelse. Det knytter seg derfor et potensielt provenytap til denne typen inntekter. Det gis imidlertid kreditfradrag i utbytteskatten for underliggende selskapskatt etter sktl. § 16–30, etter visse krav, bl.a. til eierskap. Bortfall av utbytteskatten vil medføre at det ikke lenger er grunnlag for å gi kreditfradrag etter disse reglene. Fritaket vil også innebære en reduksjon av det generelle kreditfradraget etter sktl. § 16–20. RISK-reglene gjelder ikke for aksjer i utenlandske selskaper, slik at fritak for gevinstbeskatning innebærer et potensielt provenytap. Dette vil i noen grad bli motsvart av at aksjetap ikke lenger vil være fradragsberettiget. Departementet antar at netto provenytap knyttet til å oppheve gevinst/-tapsbeskatning for utenlandske aksjer heller ikke vil bli særlig stort.

Også utbytter fra norske selskaper til utenlandske selskapsaksjonærer innenfor EØS vil omfattes av fritaksmetoden, jf. avsnitt 10.4.1. Samlet proveny fra kildebeskatning av utbytte ligger i størrelsesorden 700 mill. kroner, men dette inkluderer også kildebeskatning som vil bli videreført etter innføring av fritaksmetoden.

Gitt at tilpasningsmulighetene omtalt i dette kapitlet ikke blir omfattende, legger departementet til grunn at et eventuelt provenytap av fritaksmetoden blir forholdsvis beskjedent, jf. kapittel 14.