1 Skattemessig behandling av selskap og aksjonær i noen utvalgte land

1.1 Innledning

I dette vedlegget gis det en oversikt over gjeldende internrettslige regler for beskatning av selskap og aksjonær i en del europeiske land det er naturlig at Norge sammenlignes med. Fremstillingen omhandler skattereglene i Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Nederland, jf. avsnitt 2 – 8.

For hvert land er det redegjort for den generelle inntektsbeskatningen av aksjeselskaper og av fysiske personer. Det redegjøres særskilt for beskatning av aksjeinntekter som oppebæres av henholdsvis personlig aksjonær og selskapsaksjonær, herunder eventuelle regler for å forebygge dobbeltbeskatning av selskap og aksjonær. Hovedfokus er på de tilfellene selskap og aksjonær tilhører samme land, men i en viss grad omtales også utbytte og gevinster på utenlandske aksjer.

For enkelte land behandles også regler som skal håndtere uønskede incentiver til å omklassifisere arbeidsavkastning til utbytte som følge av forskjeller i beskatningen av aksjeinntekt og personinntekt. Det redegjøres særskilt for reformprosesser som er iverksatt eller gjennomført på området for beskatning av selskap og aksjonær.

1.2 Sverige

1.2.1 Inntektsbeskatning av selskap

Den formelle selskapsskattesatsen i Sverige er 28 pst. Generelle avsetningsmuligheter åpner imidlertid for å utsette beskatningen av deler av selskapets inntekter slik at den effektive skattesatsen reduseres til om lag 26,5 prosent.

Skattesatsen på 28 pst. gjelder uansett om inntekten beholdes i selskapet eller deles ut til aksjonærene. Utbytte er ikke fradragsberettiget hos selskapet.

1.2.2 Inntektsbeskatning av fysiske personer

Sverige har et todelt inntektsskattesystem (tosats-modell) for fysiske personer som innebærer at kapitalinntekt beskattes annerledes enn arbeids- og næringsinntekt.

Arbeids- og næringsinntekt beskattes med en basisskattesats som varierer fra 27,5 til 33,3 pst. avhengig av i hvilken kommune skattyteren bor. Inntekter over ca. 300 000 svenske kroner pålegges i tillegg en nasjonal skatt på 20 pst., og inntekter ut over ca. 450 000 svenske kroner pålegges en ytterligere skatt på 5 pst. Høyeste marginalskatt for arbeids- og næringsinntekter er dermed rundt 55 pst.

Arbeidsgiver betaler arbeidsgiveravgift av arbeidsinntekter med 32,7 pst. av bruttolønnen. For næringsinntekter påløper en ekstraavgift på 30,9 pst. som til en viss grad kan anses som en trygdeavgift.

Kapitalinntekter og kapitalgevinster, inkludert utbytte og aksjegevinster, blir skattlagt med en flat sats på 30 pst. Skatteplikten for aksjegevinster gjelder uavhengig av investeringens størrelse og eiertiden før realisasjon. Kapitaltap og kapitalutgifter kan føres til fradrag mot kapitalinntekter og kapitalgevinster.

Netto negativ kapitalinntekt og kapitalgevinst kan på nærmere vilkår anvendes til å redusere skatten på arbeids- og næringsinntekt. Dette skjer ved at inntil 30 pst. av underskuddet trekkes fra i skatt på arbeids- og næringsinntekt. Hvis underskuddet utgjør mer enn 100 000 svenske kroner, kan bare 70 pst. av den overskytende andelen anvendes til skattereduksjon som nevnt.

1.2.3 Beskatning av selskap og personlig aksjonær

I tillegg til at selskapet må betale skatt av overskuddet må aksjonærene som hovedregel betale skatt på utbytte fra selskapet (klassisk økonomisk dobbeltbeskatning). Den samlede skattebelastningen blir om lag 50 pst. (28 pst. på selskapets hånd og deretter 30 pst. på aksjonærens hånd av utdelt overskudd etter skatt.)

For privatpersoner er utbytte fra ikke-børsnoterte selskaper skattefritt opp til et visst beløp. Grensen for skattefritt utbytte fastsettes i denne sammenheng på bakgrunn av blant annet kostprisen på aksjene og rentenivået på statsobligasjoner. Det gjelder tilsvarende regler om skattefritak for deler av gevinsten på ikke-børsnoterte aksjer.

Den marginale skattebelastningen på arbeidsinntekter er høyere enn for kapitalinntekter. Det er derfor innført regler som skal forhindre at det som i realiteten er betaling for arbeid tas ut og beskattes som kapitalinntekt. Disse reglene gjelder for aksjer i såkalte «fåmansföretag», dvs. selskap der et fåtall av aksjonærene har kontroll over mer enn 50 pst. av de stemmeberettigede aksjene.

Utbytte fra «fåmansföretag» ut over en nærmere bestemt normalavkastning skattlegges som arbeidsinntekt for aksjonæren. Normalavkastningen beregnes på grunnlag av aksjenes kostpris. Beregnet avkastning som er høyere enn utdelt utbyttebeløp kan fremføres til senere år.

Halvparten av eventuell gevinst en aktiv aksjonær oppnår ved salg av aksjer i et «fåmansföretag» skal beskattes som arbeidsinntekt, men likevel slik at det ikke kan tilordnes arbeidsinntekt på denne måten ut over en grense på i underkant av 4 mill. svenske kroner. Det skal i denne forbindelse tas hensyn til eventuelt ubenyttet oppspart normalavkastningsbeløp.

1.2.4 Beskatning av selskap og selskapsaksjonær

Sverige har nylig gjennomført endringer i beskatningen av aksjeselskapers kapitalgevinster og utbytteinntekter. De seneste regelendringene trådte i kraft 1. juli 2003.

Selskapsinntekt, som beskattes med 28 pst., inkluderer kapitalinntekter, herunder i hovedregelen også utbytte og aksjegevinster.

For å unngå kjedebeskatning av selskapsinntekt er utbytte fra aksjer i selskaper som anses å være næringsbetingede skattefritt. Unoterte aksjer anses alltid å være næringsbetingede, mens det for børsnoterte aksjer normalt stilles vilkår om at selskapet innehar minst 10 pst. av stemmene i det utdelende selskapet. Næringsbetinget aksjeinnehav kan også foreligge der stemmeandelen er lavere enn 10 pst., forutsatt at selskapet kan godtgjøre at eierinteressen er nødvendig av hensyn til selskapets virksomhet. Skattefritaket gjelder også utbytte fra utenlandske selskaper.

Tidligere var det ikke skattefritak for aksjegevinster etter samme modell som for utbytte. Dette medførte at selskaper som ønsket å selge aksjer i et underliggende selskap kunne se seg tjent med å ta ut et (skattefritt) utbytte før salget, for på denne måten søke å oppnå en bedre stilling i skatteoppgjøret ved aksjesalget. Slike tilpasninger var imidlertid utsatt for en viss eksponering, blant annet indikerer rettspraksis at det ikke forelå fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer som hadde oppstått som følge av forutgående overdreven skattefri utbytteutdeling.

Gevinst ved aksjeselskapers realisasjon av næringsbetingede aksjer i andre selskaper er nå skattefri. Det stilles for børsnoterte aksjer krav om at de er eid minst ett år. For aksjer som ikke omfattes av fritaket foretas ordinær beskatning med 28 pst. Det gjelder visse regler som er påkrevd for å hindre misbruk av skattefritaket, blant annet for å forhindre handel med tomme selskaper innen selskapssektoren, jf. meldingens avsnitt 10.4.3.2.

For tap på aksjer avskjæres fradragsretten i den grad motsvarende gevinst ville vært fritatt for beskatning. Tap på aksjer kan bare fradragsføres i skattepliktige gevinster på eierandeler i andre selskaper. Tap ved konserninterne aksjeoverføringer er aldri fradragsberettiget.

1.3 Finland

Den finske regjeringen la 13. november 2003 fram et forslag til skattereform med forventet virkning fra 2005. Forslaget er basert på anbefalingene fra en regjeringsutnevnt arbeidsgruppe som la fram innstillingen Beskattningen i en internationell omvärld høsten 2002. Nedenfor beskrives dagens finske regler, mens skattereformen omtales nærmere i avsnitt 3.5.

1.3.1 Inntektsbeskatning av selskap

Finske selskaper beskattes med en flat skattesats på 29 pst. Det har helt siden den finske skattereformen i 1993 vært sammenfall mellom selskapsskattesatsen og satsen for beskatning av kapitalinntekter på fysiske personers hånd, jf. avsnitt 3.2.

Utbytte er ikke fradragsberettiget i selskapets inntekt. Det påvirker ikke inntektsbeskatningen av selskapet hvorvidt inntekten akkumuleres i selskapet eller deles ut, jf. likevel reglene om supplerende beskatning under avsnitt 3.3.

1.3.2 Inntektsbeskatning av fysiske personer

Også Finland har en tosats-modell for inntektsbeskatning av fysiske personer.

Personinntekt ilegges statsskatt med progressive satser, jf. tabell 1.1.

I tillegg pålegges personinntekt kommuneskatt med flat sats som varierer fra kommune til kommune. For 2003 lå satsene for kommuneskatten i intervallet 15,5 pst. – 20,2 pst., med ca. 18 pst. som landsgjennomsnitt. Det betales også helseforsikring med ca. 1,5 pst., arbeidsledighetsforsikringsavgift med 0,2 pst. og pensjonsavgift med 4,6 pst.

Netto kapitalinntekter, herunder utbytte, kapitalgevinster og visse renteinntekter beskattes med 29 pst. Dersom det oppstår negative netto kapitalinntekter, kan 29 pst. av underskuddet føres til fradrag i skatt på personinntekt, likevel som hovedregel begrenset oppad til 1 400 euro.

Aksjegevinster er skattepliktige uavhengig av eiertid mv. Gevinst beregnes i hovedregelen som vederlag med fradrag for kostpris og eventuelle transaksjonskostnader, jf. dog avsnitt 3.3.

Aksjetap kan bare føres til fradrag i gevinster ved realisasjon av formuesobjekter samme inntektsår, eventuelt i de tre påfølgende inntektsår. Aksjetap kan således ikke trekkes fra direkte i kapitalinntekter som for eksempel utbytte og renteinntekter.

1.3.3 Beskatning av selskap og personlig aksjonær

Økonomisk dobbeltbeskatning av utbytte unngås ved et godtgjørelsessystem tilsvarende det norske. Så lenge det er sammenfall mellom skattesatsen for selskaper og skattesatsen for kapitalinntekter, medfører godtgjørelsessystemet at utbytte fra finsk selskap i realiteten er fritatt fra beskatning på finsk aksjonærs hånd. Det forutsettes her at ikke utbytte blir omklassifisert til personinntekt, jf. nedenfor. Dersom godtgjørelsesfradraget ikke kan nyttiggjøres, får aksjonærene rett til utbetaling fra det offentlige.

En forutsetning for godtgjørelsessystemet er at utbyttet som deles ut består av inntekt som er beskattet på det utdelende selskaps hånd. For å sikre oppfyllelse av denne forutsetningen, er det innført regler om supplerende beskatning («complementary tax»). I utgangspunktet fordrer disse reglene at selskap som deler ut utbytte må ha betalt en faktisk inntektsskatt for det aktuelle inntektsår som er høyere enn en minimumsskatt fastsatt til 29/71 av utbytteutdelingen. Dersom den faktiske skatten er høyere enn den beregnede minimumsskatten oppstår ingen plikt til å svare suppleringsskatt, og differansen vil kunne fremføres og krediteres mot suppleringsskatt i de 10 påfølgende inntektsår. Fremføringsadgangen er betinget av at ikke mer enn halvparten av selskapets aksjer skifter eier. For det tilfelle at den faktiske skatten er lavere enn den beregnede minimumsskatten, vil det oppstå en tilsvarende plikt for selskapet til å betale suppleringsskatt, med mindre suppleringsskatten blir gjenstand for kreditering som følge av at selskapet har akkumulert beskattet inntekt gjennom de 10 siste inntektsår.

Godtgjørelsessystemet gjelder bare for utbytte på aksjer i innenlandske selskaper (med unntak av utbytte fra Irland, der rett til godtgjørelse er hjemlet i skatteavtalen). Det medfører at utbytte fra utenlandske selskaper som hovedregel skattlegges.

Aksjegevinster beskattes uavhengig av om gevinsten omfatter inntekter som alt er beskattet hos selskapet eller ikke. For fysiske personer gis det imidlertid skattelettelse ved at kostprisen alltid kan settes til minst 20 pst. av salgsprisen. Ved realisasjon av aksjer som har vært eid i mer enn 10 år, kan kostprisen alltid settes til minst 50 pst. av salgsprisen. Den beregnede inngangsverdien kan benyttes selv om den virkelige kostprisen er lavere. Dersom virkelig kostpris er høyere, benyttes denne. I forhold til aksjer som har lav kostpris og som har vært eid i mer enn 10 år ved realisasjon, innebærer reglene om sjablonmessig fastsettelse av kostprisen at den effektive skattesatsen reduseres ned mot 14,5 pst.

For personer som ikke har andre personinntekter, kan det for relativt lave utbetalinger være fordelaktig å motta lønn fremfor utbytte, som følge av at skattebelastningen for lønnsinntekter da er lavere enn den samlede skattebelastningen for utbytte. Der lønnsinntekter skal beskattes med marginalskattesatsen for personinntekt kan det imidlertid fremstå som fordelaktig å motta utbytte i stedet for lønn. Derfor er det gitt regler som skal motvirke at arbeidsavkastning omdannes til kapitalinntekt. Utbytte fra ikke-børsnoterte selskaper (både finske og utenlandske) skal beskattes som personinntekt i den grad samlet utbytte for det aktuelle inntektsåret overstiger 13,5 pst. av aksjenes verdi. For aksjer i finske selskaper settes verdien i denne sammenheng til aksjenes netto skattemessige formuesverdi. Det gjelder egne verdsettelsesprinsipper for meglerlistede og OTC-listede aksjer og for aksjer i selskaper som er hjemmehørende i utlandet. Deling mellom personinntekt og utbytteinntekt skal foretas uavhengig av hvor mange aksjonærer det er i selskapet, og uavhengig av om noen av aksjonærene er aktive eller ikke. Ubenyttet utbytteramme kan ikke fremføres til senere inntektsår.

Utbytte fra børsnoterte selskaper regnes alltid som kapitalinntekt.

1.3.4 Beskatning av selskap og selskapsaksjonær

Aksjeselskapers plikt til å svare inntektsskatt med 29 pst. omfatter i utgangspunktet også utbytte og aksjegevinster, både på aksjer i finske og utenlandske selskaper. Kapitaltap, herunder tap på aksjer, kan føres til fradrag i selskapets øvrige inntekter. Underskudd kan fremføres i inntil 10 år, forutsatt at eierskapet i selskapet ikke endres med mer enn 50 pst.

Kjedebeskatning av utbytte avverges etter en godtgjørelsesmetode, på tilsvarende måte som for utbytte som tilfaller fysiske personer, jf. avsnitt 3.3. Således vil utbytte som finske selskaper mottar i realiteten være fritatt fra beskatning. I motsetning til hva som er tilfelle for fysiske personer, får ikke selskapet rett til utbetaling fra det offentlige dersom det oppstår en situasjon med ubenyttet godtgjørelse. Selskapet kan imidlertid fremføre den ubenyttede godtgjørelsen til bruk i senere år.

Godtgjørelsesmetoden gjelder som nevnt ikke for utbytte fra utenlandske selskaper. Utgangspunktet er derfor at utbytte fra utlandet blir gjenstand for ordinær beskatning med 29 pst. Utbytte fra selskap hjemmehørende i skatteavtaleland er imidlertid fritatt fra beskatning i Finland, dersom det finske selskapet eier minst 25 pst. av aksjekapitalen eller har minst 10 pst. av stemmene. Skattefritaket er dels hjemlet i den nasjonale lovgivning og dels i skatteavtalene. Det er verdt å merke seg at det finske morselskapet lett kan bli pliktig til å betale suppleringsskatt dersom det skattefrie utbyttet videreutdeles, jf. avsnitt 3.3.

Selskapers kapitalgevinster beskattes fullt ut som alminnelig selskapsinntekt med en sats på 29 pst. Det er ikke regler som forebygger økonomisk dobbeltbeskatning av den del av en aksjegevinst som har sin bakgrunn i økt beskattet inntekt i det underliggende selskap. Dette gjelder også ved overførsel mellom beslektede selskaper. Reglene som åpner for sjablonmessig fastsettelse av den skattemessige inngangsverdien på aksjer, jf. avsnitt 3.3, kommer bare til anvendelse for fysiske personer.

1.3.5 Forslag til finsk skattereform

I forslaget til skattereform er det lagt opp til en reduksjon av selskapsskattesatsen fra 29 pst. til 26 pst., mens det foreslås å redusere satsen for beskatning av kapitalinntekter fra 29 pst. til 28 pst.

Når det gjelder beskatning av kapitalgevinster for privatpersoner foreslås det en viss innstramming ved at muligheten til sjablonmessig fastsettelse av kostprisen ved realisasjon av aksjer som har vært eid i mer enn 10 år, jf. avsnitt 3.3, begrenses til 40 pst. av salgsprisen

De største endringene gjelder beskatning av utbytte. Det foreslås å avvikle godtgjørelsesmetoden både innenfor person- og selskapssektoren, og å innføre nye regler som skal gjelde likt uavhengig av om utbyttet kommer fra finsk eller utenlandsk selskap.

Av utbytte fra børsnoterte selskaper til privatpersoner foreslås det at 70 pst. skal beskattes som kapitalinntekt, mens de resterende 30 pst. skal være fritatt fra beskatning. Den effektive skattesatsen blir 19,6 pst. (0,7 x 28 pst.). Denne fremgangsmåten har paralleller til den tyske modellen med beskatning av halvparten av utbytteinntektene, jf. avsnitt 5.3.

Det foreslås at utbytte fra ikke-børsnoterte selskaper i stor grad skal være fritatt fra beskatning. Skattefritaket vil gjelde årlig utbytte opp til et beløp tilsvarende 9 pst. av aksjens verdi, men slik at den enkelte aksjonær maksimalt kan motta 90 000 euro som skattefritt utbytte pr. inntektsår. Det synes å være lagt opp til at aksjeverdien som skal anvendes ved beregning av skjermingsrenten, skal fastsettes på tilsvarende måte som i dagens system, jf. avsnitt 3.3.

Årlig utbytte fra ikke-børsnoterte selskaper ut over maksimalbeløpet på 90 000 euro, men innenfor skjermingsrenten, vil bli beskattet på samme måte som utbytte fra børsnoterte selskaper.

Av utbytte fra ikke-børsnoterte selskaper som overskrider skjermingsrenten, skal 70 pst. beskattes som personinntekt.

Reformforslaget åpner ikke for at ubrukt skjerming skal kunne fremføres til bruk senere år. I dette ligger at utelatt utbytteutdeling ett år ikke vil øke grunnlaget for skattefri utbytteutdeling i påfølgende år.

Når det gjelder selskapssektoren skisseres et system der utbytte i hovedregelen skal være fritatt fra beskatning. For å unngå tilpasningsmuligheter der privatpersoner sluser utbytte fra børsnoterte aksjer via ikke-børsnoterte selskaper vurderes det å innføre en regel om at selskaper skal være skattepliktig for utbytte på porteføljeinvesteringer, eventuelt bare for utbytte fra børsnoterte selskaper.

1.4 Danmark

1.4.1 Inntektsbeskatning av selskap

Skattesatsen for aksjeselskap i Danmark er 30 pst., uavhengig av om inntekten forblir i selskapet eller deles ut som utbytte. Utbytte er ikke fradragsberettiget i selskapets inntekt.

1.4.2 Inntektsbeskatning av fysiske personer

I Danmark sondres det mellom personinntekt (omfattende blant annet lønn og virksomhetsinntekt), kapitalinntekt og aksjeinntekt. Summen av personinntekt og netto kapitalinntekt (positiv eller negativ) er gjenstand for beskatning til kommune/fylke (etter at et personlig bunnfradrag er fratrukket). Beskatningen til kommune/fylke skjer med en flat sats som varierer mellom 29,3 pst. og 36 pst. (eksklusive kirkeskatt), avhengig av hvor skattyter er bosatt. Grunnlaget for statsskatten er personinntekt med tillegg av netto positiv kapitalinntekt. Den statlige skatten er progressiv, med følgende satsstruktur for inntektsåret 2003:

• Bunnskatt på 5,5 pst. svares av hele beløpet (fratrukket bunnfradrag).

• Mellomskatt på 6 pst. kommer i tillegg til bunnskatt for inntekt over 198 000 danske kroner.

• Toppskatt på 15 pst. kommer i tillegg til bunnskatt og mellomskatt for inntekt over 295 300 danske kroner.

En skattebegrensningsregel skal sørge for at den samlede marginale inntektsskattesatsen ikke overskrider 59 pst.

Det skal videre svares arbeidsmarkedsbidrag med 8 pst. og særlig pensjonssparing med 1 pst., beregnet på grunnlag av brutto lønnsinntekt. Disse avgiftene kommer imidlertid til fradrag i lønnsinntekten som skal medregnes i grunnlaget for skatt til kommune/fylke og stat, slik at den høyeste marginalsatsen blir 62,3 pst.

Aksjeinntekt utgjør et eget skattegrunnlag som beskattes med 28 pst. av beløp opp til 41 100 danske kroner og med 43 pst. av overskytende beløp.

Utbytte på aksjer (både danske og utenlandske) anses som aksjeinntekt. Dersom selskapsskatten medregnes, blir den marginale skattesatsen for utbytte 60,1 pst.

Gevinst på aksjer (både danske og utenlandske) som har vært eid i mindre enn tre år beskattes ikke som aksjeinntekt, men som kapitalinntekt med en marginalsats på 59 pst. Tap på aksjer som er realisert før det er gått tre år kan kun føres til fradrag mot gevinst på aksjer som er beholdt i mindre enn tre år.

Også gevinst på aksjer som har vært eid i tre år eller mer beskattes som kapitalinntekt, dersom det gjelder aksjer i utenlandsk finansielt selskap som er gjenstand for lav beskatning, eller dersom aksjonæren driver handel med aksjer.

For øvrig vil gevinst på aksjer som er beholdt i mer enn tre år i hovedregelen bli beskattet som aksjeinntekt, på linje med utbytte. Det gjelder imidlertid skattefritak for gevinst på børsnoterte aksjer eid i tre år eller mer, såfremt den totale verdien av personens beholdning av børsnoterte aksjer ikke har oversteget 129 500 danske kroner på visse tidspunkter i løpet av de siste tre årene før gevinsten realiseres.

Når det gjelder fradragsretten for tap på aksjer som har vært eid i tre år eller mer, gjelder følgende regler:

• Tap på unoterte aksjer som er beholdt i tre år eller mer kan fradragsføres mot aksjeinntekter, herunder også utbytteinntekter.

• Tap på børsnoterte aksjer beholdt i tre år eller mer kan kun komme til fradrag i gevinst på børsnoterte aksjer som også har vært i skattyterens eie i minst tre år. Det innrømmes imidlertid ikke fradrag dersom tilsvarende gevinst ville vært fritatt fra beskatning, jf. ovenfor.

1.4.3 Beskatning av selskap og personlig aksjonær

Det danske skattesystemet bygger på den klassiske modellen der selskap og aksjonær beskattes uavhengig av hverandre. Effekten av den økonomiske dobbeltbeskatningen reduseres imidlertid ved at utbytte og aksjegevinster til dels beskattes med reduserte satser eller endog er fritatt fra beskatning. Det vises til fremstillingen ovenfor i avsnitt 4.2.

Det danske systemet gir i utgangspunktet begrensede incentiver for skattytere til å foreta tilpasninger ved å ta ut vederlag for arbeidsinnsats i form av utbytte. Bakgrunnen for dette er at den marginale skattesatsen for lønn og den marginale samlede skattebelastningen for utbytte er relativt lik, med henholdsvis 62,3 pst. og 60,1 pst.

1.4.4 Beskatning av selskap og selskapsaksjonær

Når det gjelder beskatningen av utbytte oppebåret av selskap, er det av avgjørende betydning om selskapet som mottar utbyttet anses som morselskap eller ikke. Selskapet behandles som morselskap dersom det uavbrutt over en periode på minst ett år har en eierandel på minst 20 pst. i det underliggende selskapet.

Utbytte til morselskap er ikke skattepliktig. Derved unngås kjedebeskatning der utbytte utdeles gjennom flere ledd i en konsernstruktur. Skattefritaket gjelder også utbytte fra utenlandsk selskap til dansk morselskap.

Utbytte til selskap som ikke er morselskap blir beskattet ved at 66 pst. av utbyttet inkluderes i den skattepliktige inntekten. Dette omfatter også utbytte fra utenlandsk selskap. Selskapsskattesatsen på 30 pst. medfører at den effektive skattesatsen for utbytte i dette tilfellet blir 19,8 pst. Det finnes imidlertid unntak som innebærer at utbytte beskattes fullt ut med en effektiv sats på 30 pst. Dette gjelder for utbytte på aksjer i utenlandsk finansielt selskap som er gjenstand for lav beskatning, eller dersom selskapet som mottar utbyttet driver handel med aksjer.

Aksjegevinster er skattefrie for aksjeselskaper dersom aksjene har vært eid av selskapet i over tre år. Hvis kravet til eiertid ikke er innfridd, blir gevinsten beskattet som selskapsinntekt med 30 pst. Ved realisasjon av aksjer i utenlandsk finansielt selskap som er gjenstand for lav beskatning, skal det foretas beskatning uavhengig av eiertid. Tilsvarende gjelder dersom selskapet som oppebærer gevinsten driver handel med aksjer.

Aksjetap er fradragsberettiget i den utstrekning tilsvarende gevinst ville vært skattepliktig, men bare i aksjegevinst. Aksjetap kan fremføres uten tidsbegrensning.

1.5 Tyskland

Tyskland holder på å gjennomføre en tre-trinns skattereform, som ble vedtatt i 2000. Et hovedformål med reformen er å stimulere den tyske økonomien. Dette gjøres blant annet ved å redusere skattesatsene.

Den delen av reformen som omfatter ligning av selskaper og kapitalinntekter inngår i det første trinnet, som ble gjennomført i 2001. Det er lagt opp til at de to siste trinnene skal gjennomføres i løpet av 2004. Dette omfatter blant annet reduksjon i skattesatsene for personlige skattytere.

1.5.1 Inntektsbeskatning av selskap

Etter reformen beskattes selskapsoverskudd med en føderal skatt på 25 pst., uavhengig av om overskuddet deles ut eller ikke. Utdelt utbytte kommer ikke til fradrag i selskapets inntekt. Det er besluttet at skattesatsen midlertidig skulle være 26,5 pst. for inntektsåret 2003. Bakgrunnen for dette er provenybehov for gjenoppbygging mv. etter flomkatastrofen i Tyskland i 2002.

Det ilegges også en lokal skatt på selskapsoverskudd, i tillegg til den føderale inntektsskatten. Satsen varierer fra 15 – 20 pst. mellom ulike regioner, med et gjennomsnitt på ca. 16 pst.

Den effektive satsen blir noe lavere enn summen av den føderale og regionale satsen, da den regionale skatten trekkes fra inntekstgrunnlaget før den føderale skatten beregnes.

Hertil kommer en solidaritetsskatt som har til formål å finansiere oppbyggingen av gamle Øst-Tyskland etter gjenforeningen. Denne skatten utgjør 5,5 pst. av betalt føderal selskapsskatt, dvs. 5,5 pst. av 25 pst.

Etter dette vil total skattesats på selskapsinntekt ligge rundt 39 pst., men med lokale variasjoner.

Tidligere var skattesatsen for tyske aksjeselskaper avhengig av om overskuddet ble beholdt i selskapet eller utbetalt til aksjonærene, i henhold til en split rate-modell. Inntekt som ble akkumulert i selskapet, ble beskattet med en høyere sats enn inntekt som ble utdelt til aksjonærene som utbytte (hhv. 40 pst. og 30 pst.).

1.5.2 Inntektsbeskatning av fysiske personer

Fysiske personer er skattepliktige for lønns-, virksomhets- og kapitalinntekter. Skattepliktig inntekt fremkommer ved å fastsette netto inntekt for alle inntektstyper og deretter legge disse sammen. Ved fastsettelsen av netto kapitalinntekt (inklusive renter og aksjeinntekter) gis et bunnfradrag. Det samlede skattegrunnlaget reduseres så med personlige fradrag.

Når reformen er gjennomført vil beskatning skje med en progressiv sats, varierende fra 15 pst. til 42 pst. For inntektsåret 2004 vil høyeste sats gjelde for inntekter over 52 152 euro, mens bunnfradraget er 7 664 euro. Det ilegges også en solidaritetsskatt på 5,5 pst. som beregnes av utlignet skatt, samt sosiale avgifter. Reformen innebærer en betydelig lettelse av inntektsbeskatningen av personer.

Det er gitt særlige regler som innebærer at utbytte og aksjegevinster som fysiske personer oppebærer helt eller delvis er unntatt fra beskatning, jf. avsnitt 5.3.

1.5.3 Beskatning av selskap og personlig aksjonær

Ved reformen er den såkalte halv inntekt-metoden innført for beskatning av utbytte som personlig aksjonær mottar fra tysk eller utenlandsk selskap. Metoden innebærer at halvparten av det mottatte utbytte beskattes på aksjonærens hånd. Utbytte kan således bli gjenstand for delvis økonomisk dobbeltbeskatning.

Før reformen ble utbytte beskattet i henhold til en godtgjørelsesmetode, som var supplert med split rate-metoden, jf. avsnitt 5.1. Godtgjørelsesmetoden medførte at aksjonæren som mottok utbyttet fikk godskrevet selskapsskatten (30 pst.) som alt var betalt. Således ble utbyttet i realiteten gjenstand for en samlet effektiv skattebelastning lik den marginale skattesatsen som gjaldt for aksjonæren.

Fysiske personer er fritatt fra beskatning av gevinst på aksjer som har vært eid i minimum ett år, såfremt aksjonæren ikke har en vesentlig eierinteresse i selskapet. Grensen for hvilken eierinteresse som skal anses som vesentlig har blitt justert ned fra 10 pst. til 1 pst. i forbindelse med reformen. I de tilfeller vilkårene for skattefritak ikke foreligger, skal bare halvparten av gevinsten tas til beskatning i samsvar med halv inntekt-metoden. Reglene om gevinstbeskatning gjelder tilsvarende ved salg av aksjer i utenlandsk selskap.

Selskap der deltakerne har personlig ansvar (partnerships) er i hovedregelen gjenstand for deltakerligning (transparent). Det er nå innført regler som medfører at det kan oppnås utsatt beskatning av aksjegevinster som oppebæres av visse små og mellomstore selskaper med ubegrenset ansvar. Dette gjelder for gevinster opp til 500 000 euro. Utsatt beskatning forutsetter at det foretas reinvestering i nye aksjer, eventuelt i fast eiendom eller avskrivbare eiendeler. Reinvestering i aksjer må foretas innen en frist på to år.

1.5.4 Beskatning av selskap og selskapsaksjonær

Tysk aksjeselskap er i utgangspunktet ikke skattepliktig for utbytte. Derved unngås at inntekten blir gjenstand for kjedebeskatning. Utbytte var også i realiteten fritatt fra beskatning før skattereformen, men da som følge av en godtgjørelsesmetode.

Reglene for beskatning av utbytte er harmonisert, slik at de gjelder tilsvarende for utbytteinntekter fra aksjer i tyske selskaper og selskaper hjemmehørende i utlandet. Etter de nye reglene må selskapsaksjonærer inntektsføre et beløp tilsvarende 5 pst. av utbyttet (reversering av fradragsførte utgifter). Utgifter relatert til utbyttet kan som hovedregel fradragsføres.

Når det gjelder aksjegevinster som oppebæres av selskaper, er det generelle utgangspunktet at slike gevinster er unntatt fra beskatning. Også her er det innført regler som går ut på at 5 pst. av gevinsten skal inntektsføres. Utgifter selskapet har pådratt seg for å opptjene gevinsten kan komme til fradrag.

Det finnes visse restriksjoner for å hindre misbruk av skattefritaket for selskapers aksjegevinster. Finansinstitusjoner og selskaper som yter finansielle tjenester kan på nærmere vilkår bli skattepliktige for aksjegevinster. Før reformen var hovedregelen at aksjegevinster skulle beskattes som selskapsinntekt.

Reglene om beskatning av aksjegevinster gjelder også ved salg av aksjer i utenlandske selskaper.

1.6 Storbritannia

1.6.1 Inntektsbeskatning av selskap

I Storbritannia er selskapsskattesatsen progressiv, jf. tabell 1.2.

Som det fremgår er det stigende satser i to av inntektsintervallene, noe som ivaretas ved et særskilt fradragssystem («marginal relief»).

Utbytte er ikke fradragsberettiget i selskapets inntekt. Det påvirker ikke inntektsbeskatningen av selskapet hvorvidt det foretas utbytteutdeling eller ikke.

1.6.2 Inntektsbeskatning av fysiske personer

Alle inntekter til fysiske personer inngår i utgangspunktet i ett grunnlag som, etter at det er gjort fradrag for personlig bunnfradrag, beskattes med følgende satser (2002–03):

• Startsats på 10 pst. for inntekter opp til £ 1 920

• Basissats på 22 pst. for inntekter fra £ 1 921 til £ 29 900

• Høy sats på 40 pst. for inntekter over £ 29 900

Arbeidsinntekter er gjenstand for arbeidsgiveravgift med 11,9 pst., mens arbeidstaker plikter å svare 10 pst. trygdeavgift av arbeidsinntekter opp til ca. £ 30 000.

Utbytte og aksjegevinster, herunder utbytte og gevinster på utenlandske aksjer, beskattes etter satsstrukturer som er forskjellig fra de øvrige inntektene.

Skattesatsen for utbytte varierer fra 10 pst. til 32,5 pst. Hvilken sats som skal benyttes avhenger av hvilket intervall vedkommendes totalinntekt ligger i (utbytte anses som den øverste delen av vedkommendes inntekt). Fysisk person som skal betale inntektsskatt etter startsats eller basissats (inntekter opp til og med £ 29 900) plikter å svare 10 pst. skatt av utbyttet, mens satsen for beskatning av utbytte er 32,5 pst. dersom personen har en totalinntekt som beskattes med høy sats. Det er imidlertid kreditregler som medfører at den effektive utbyttebeskatningen blir lavere enn 10 pst./32,5 pst., jf. avsnitt 6.3.

For aksjegevinster innrømmes et årlig fribeløp på £ 7 700 (2002–03). Aksjegevinster legges på toppen av personens øvrige inntekter og beskattes etter den alminnelige satsstrukturen, jf. ovenfor, dog slik at basisskattesatsen for aksjegevinster er 20 pst. (og ikke 22 pst.). Det er imidlertid særskilte regler som medfører at det innrømmes skattefritak for deler av gevinsten avhengig av aksjonærens eiertid, jf. avsnitt 6.3.

Gevinst på aksjer som er tegnet under «the enterprise investment scheme» (EIS) er på nærmere vilkår unntatt fra gevinstbeskatning. Fritaket gjelder bare for nyutstedte ordinære aksjer i mindre unoterte handelsselskaper (selskaper som i det vesentlige ikke driver annen virksomhet enn handelsvirksomhet). Det må være oppnådd EIS-lettelse og denne kan ikke være trukket tilbake i løpet av en treårsperiode etter aksjeemisjonen. Aksjonæren er ikke berettiget til lettelse i beskatningen dersom han er knyttet til selskapet gjennom arbeidsforhold eller som følge av størrelsen på aksjebeholdningen. Ordningen er begrenset til årlige investeringer opptil £ 150 000 per person.

Gevinstskatt på alle typer aktiva (herunder aksjer) kan utsettes dersom gevinsten reinvesteres i aksjer i selskaper som kvalifiserer for EIS -ordningen. Det er i denne sammenheng ingen begrensning i størrelsen på lettelsen, men det er visse begrensninger mht. maksimumsbeløpet som kan investeres i ett EIS-selskap. Eventuell tilknytning til selskapet vil ikke diskvalifisere.

Hovedregelen er at kapitaltap kan føres mot kapitalgevinst samme år. Tap kan fremføres uten tidsbegrensning mot senere kapitalgevinst. I spesielle tilfeller kan tap på aksjer i kvalifiserende handelsselskaper ervervet ved nyemisjon føres til fradrag i andre inntekter.

1.6.3 Beskatning av selskap og personlig aksjonær

Det fremgår av avsnitt 6.2 at utbytte og aksjegevinster beskattes med noe lavere satser enn det som gjelder for de øvrige inntekter, og at det i enkelte tilfeller innrømmes fritak fra eller utsettelse av aksjegevinstbeskatning.

Hertil kommer at det innrømmes kreditfradrag i skatt på utbytte. Skattekrediten utgjør 10 pst. av utbyttet med tillegg av kreditfradraget, og det er utbyttet med tillegg av kreditfradraget som tas til beskatning. I praksis er derfor skattekrediten 1/9 av det mottatte utbytte. For aksjonærer som kommer inn under den laveste utbytteskattesatsen på 10 pst., innebærer dette at utbyttet i realiteten er skattefritt, mens aksjonærer som rammes av den høye satsen på 32,5 pst. får redusert den effektive satsen til 25 pst.

Reglene om 10 pst. kredit kommer ikke til anvendelse for utbytte på aksjer i utenlandske selskaper. Det er heller ikke regler som åpner for at aksjonæren gis kredit for selskapsskatt betalt i utlandet av inntekten som ligger til grunn for utbyttet.

Aksjegevinster, herunder gevinster på aksjer i utenlandske selskaper, kan kvalifisere for såkalt «taper relief», som medfører at den skattepliktige delen av gevinsten reduseres avhengig av eiertiden før realisasjon. Ved innføring av disse reglene ble en tidligere ordning med indeksregulering av den skattemessige inngangsverdien opphevet, dog slik at indeksregulering fram til 1998 kan beholdes.

Innen «taper relief»-systemet kvalifiserer enkelte aksjer for større reduksjon av den skattepliktige gevinsten enn andre. For aksjer som kvalifiserer for den største lettelsen gjelder at gevinsten reduseres med 75 pst., forutsatt at aksjen har vært eid i 2 år eller mer før realisasjon. Til sammenligning er den maksimale gevinstreduksjonen for andre aksjer 40 pst., noe som først oppnås ved realisasjon etter en eiertid på 10 år. Den gunstigste skattemessige behandlingen gjelder for aksjer i handelsselskaper og holdingselskaper for grupper av slike selskaper, forutsatt at ingen av aksjene er børsnoterte og at selskapet ikke er datterselskap til et slikt selskap. Også aksjer i enkelte andre selskaper kan på visse vilkår kvalifisere for den største reduksjonsfaktoren.

Dersom vilkårene for full «taper relief» er til stede, vil det være skattemessig fordelaktig å akkumulere overskuddet i selskapet og eventuelt ta det ut i form av aksjegevinst i stedet for som utbytte

1.6.4 Beskatning av selskap og selskapsaksjonær

Kjedebeskatning unngås ved at utbytte fra et britisk selskap til et annet er unntatt fra beskatning. Det gis ikke skattekredit for utbytte som er fritatt fra beskatning.

Utbytte fra utenlandsk selskap omfattes ikke av skattefritaket. Imidlertid gis det innenfor visse rammer kredit for underliggende utenlandsk selskapsskatt som er betalt på inntekten som ligger til grunn for utbyttet, såfremt det britiske selskapet har en eierinteresse på minst 10 pst. Grunnlaget for slik kredit er dels i skatteavtaler og dels i den interne retten. Ved at det innrømmes slik kredit oppfyller Storbritannia på dette punktet EUs mor-datterselskapsdirektiv (90/435/EEC).

Aksjegevinst som tilkommer et britisk selskap er som hovedregel skattepliktig etter selskapsskattesatsen. Ordningen med «taper relief» kommer ikke til anvendelse for aksjeselskaper, men selskaper kan isteden kreve indeksregulering av aksjenes skattemessige inngangsverdi. Tap på aksjer kan bare føres til fradrag i gevinster, eventuelt fremføres (uten tidsbegrensning) og avregnes mot gevinster i senere år.

Det er imidlertid nylig innført regler som medfører at gevinst på aksjer er fritatt fra beskatning dersom visse kumulative vilkår er oppfylt. Blant annet må det dreie seg om realisasjon av aksjer i handelsselskap (eller holdingselskap for en gruppe av handelsselskaper), samt at selgende aksjonær selv er handelsselskap (eller selskap som inngår i en gruppe av handelsselskaper). Videre er skattefritak betinget av en eierinteresse på minst 10 pst. i det underliggende selskapet over en periode på 12 måneder som ikke begynner tidligere enn to år før salgstidspunktet.

Unntaket for gevinstbeskatning markerer en vesentlig omlegging av regelverket. Når vilkårene for skattefritak er oppfylt, vil britiske konsern bare bli beskattet en gang for overskudd, uavhengig av om overskuddet deles ut som utbytte eller tas ut i form av aksjegevinst. Før det ble vedtatt regler om skattefritak for aksjegevinster, var det en klar fordel å ta avkastning i form av utbytte fremfor aksjegevinst.

Beskatningen av aksjegevinster på britiske selskapers hånd er den samme uavhengig av om det gjelder gevinst på aksjer i britiske eller utenlandske selskaper.

1.7 Frankrike

I Frankrike er det vedtatt endringer i utbyttebeskatningen. Noen av regelendringene trådte i kraft 1. januar 2004, mens andre trer i kraft senere. Nedenfor redegjøres det for regelverket slik det gjelder for inntektsåret 2003, mens hovedtrekkene i reformen omtales i avsnitt 7.5.

1.7.1 Inntektsbeskatning av selskap

Den ordinære selskapsskattesatsen er 33,33 pst. (2003). I tillegg kommer en særskilt avgift samt en sosial avgift (sistnevnte kun for store selskaper) slik at den effektive skattesatsen blir 35,43 pst. Skattesatsen for selskaper har blitt betydelig redusert de siste årene. Det gjelder redusert skattesats på 15 pst. for små selskaper på overskudd opp til 38 120 euro.

Visse gevinster kan beskattes med redusert ordinær sats, jf. avsnitt 7.4.

Utdelt utbytte kommer ikke til fradrag i selskapets inntekt. Selskapsbeskatningen gjennomføres i utgangspunktet uavhengig av om inntekten akkumuleres i selskapet eller deles ut som utbytte. En særskilt utlikningsskatt («précompte») – som minner om den norske korreksjonsskatten – representerer imidlertid et unntak fra dette. Selskaper som foretar utbytteutdeling av inntekt som ikke (fullt ut) har blitt beskattet med den ordinære effektive satsen, blir gjenstand for en ytterligere beskatning ved utdelingen (utlikningsskatt), slik at den samlede skattebelastning av inntekten blir svarende til den ordinære effektive satsen. Dette må ses i sammenheng med at det i Frankrike er et system med delvis kreditering av skatt på aksjeutbytte, jf. avsnitt 7.3 og 7.4, noe som bygger på at inntekten som deles ut har blitt beskattet fullt ut på selskapets hånd.

1.7.2 Inntektsbeskatning av fysiske personer

Inntekter til fysiske personer henføres til ulike inntektskilder (kategorier), og det beregnes en nettoinntekt for hver kilde. Hovedregelen er at disse nettoinntektene summeres, og beskattes samlet som en totalinntekt. Inntektsbeskatningen er progressiv over syv trinn, med en marginal sats på 48,09 pst. som gjelder for inntekt over 74 932 euro (2003).

I tillegg er det flere ulike sosiale avgifter som ilegges fysiske personer, og som til sammen representer en avgiftssats på ca. 10 pst. Disse avgiftene utlignes ikke på totalinntekten, men er heller ikke begrenset til å gjelde for bare arbeidsinntekter. Både utbytte og aksjegevinster inngår i avgiftsgrunnlaget. Avgiftene er delvis fradragsberettiget i skattyters totalinntekt. Medregnet de sosiale avgiftene som ilegges personer blir den marginale skattesatsen om lag 58 pst.

Hertil kommer at det ilegges sosiale avgifter som er begrenset til arbeidsinntekter. Subjekt for disse avgiftene er dels arbeidsgiver og dels arbeidstaker.

Utbytte, herunder utbytte fra utenlandske selskaper, inngår i totalinntekten som beskrevet ovenfor og beskattes med en marginal sats på ca. 58 pst. For utbytte innrømmes imidlertid et bunnfradrag på 1 220 euro pr. år. Dessuten reduseres den effektive beskatningen av utbytte fra franske selskaper som følge av et krediteringssystem som er nærmere beskrevet i avsnitt 7.3.

Utgangspunktet er at gevinst på aksjer (og andre finansielle instrumenter) ikke skal inkluderes i skattyters totalinntekt, men beskattes i et eget grunnlag med en sats på 16 pst. Hertil kommer sosiale avgifter med 10 pst., slik at den effektive skattebelastningen blir 26 pst. Det innrømmes et bunnfradrag på 15 000 euro (2003) pr. år. Beskatning foretas uavhengig av eiertid, og det er ikke adgang til å inflasjonsjustere inngangsverdien ved gevinstberegningen. Tap på aksjer kan bare føres til fradrag mot gevinster som inngår i det særskilte skattegrunnlaget, eventuelt fremføres i inntil 10 år for avregning mot fremtidige gevinster.

Dersom skattyter driver med aksjehandel på profesjonell basis skal imidlertid aksjegevinst inkluderes i totalinntekten og beskattes etter de progressive satsene, opp til ca. 58 pst.

1.7.3 Beskatning av selskap og personlig aksjonær

I det franske systemet reduseres den økonomiske dobbeltbeskatningen av selskap og aksjonær ved at det innrømmes bunnfradrag for utbytte og aksjegevinster. Dessuten bidrar flat beskatning av aksjegevinster med 16 pst. (26 pst. inklusive sosiale avgifter) til å redusere dobbeltbeskatningen, sammenlignet med om gevinstene skulle vært inkludert i totalinntekten og beskattet med progressive satser.

Videre har Frankrike et system med delvis kreditering som minsker dobbeltbeskatningen ved utbytteutdelinger. Ved utbytteutdeling får aksjonæren rett til skattekredit («avoir fiscal»). Beskatning foretas av summen av utbytte og skattekredit, og skatten reduseres med skattekrediten. Eventuell overskuddskredit refunderes aksjonæren. For personlige aksjonærer gis det skattekredit tilsvarende 50 pst. av nettoutbyttet. Dette skulle tilsi at krediteringssystemet innebærer at den effektive beskatningen av utbyttet på aksjonærens hånd reduseres fra ca. 58 pst. til ca. 37 pst.

Reglene om delvis kreditering kommer ikke til anvendelse for utbytte fra utenlandske selskaper. Det er heller ikke regler (verken i internretten eller skatteavtalene) som åpner for at aksjonæren kan kreve kredit for skatt som det utenlandske selskapet har betalt på inntekten som ligger til grunn for utbyttet.

1.7.4 Beskatning av selskap og selskapsaksjonær

Utgangspunktet er at franske selskaper betaler skatt av mottatt utbytte fra franske og utenlandske selskaper med ordinær sats på 35,43 pst. Krediteringsreglene som omtalt i avsnitt 7.3 kommer imidlertid til anvendelse for utbytte fra franske selskaper. Skattekrediten utgjør bare 10 pst. av det mottatte utbytte, men med en viss adgang til å få høyere kredit dersom det utdelende selskapet må svare utlikningsskatt, jf. avsnitt 7.1. I motsetning til personlige aksjonærer kan ikke selskapsaksjonærer kreve utbetaling av eventuell ubenyttet kredit.

For holdingselskaper gjelder særskilte regler for beskatning av utbytte. I henhold til disse reglene innrømmes kreditfradrag med 50 pst. av utbyttet. Dessuten er utbyttet fritatt fra beskatning på holdingselskapets hånd, dog slik at inntil 5 pst. av utbyttet (med tillegg av skattekrediten) tas til beskatning under synsvinkelen reversering av fradragsberettigede kostnader. Den ubenyttede krediten kan ikke kreves utbetalt, men kan fremføres til fradrag i utligningsskatt som oppstår når det skattefrie utbyttet videreutdeles. Vilkår for at de særskilte reglene for holdingselskaper skal komme til anvendelse er at det dreier seg om registrerte aksjer, at aksjonæren har en eierinteresse på minst 5 pst. og at aksjene er ervervet i førstehåndsmarkedet. Erverv i annenhåndsmarkedet vil også kvalifisere dersom aksjonæren har forpliktet seg til å beholde aksjene i minst to år.

Reglene om holdingselskaper gjelder også for utbytte som holdingselskaper mottar fra utenlandske selskaper, men likevel slik at det ikke gis skattekredit for slikt utbytte. Franske selskaper som i hovedsak investerer i utenlandske datterselskaper er imidlertid fritatt fra å svare utlikningsskatt ved videreutdeling av skattefritt utbytte fra utenlandsk selskap.

Fullstendig skattefritak gis for utbytte mellom selskaper innen samme skattekonsoliderte gruppe.

Franske selskapers aksjegevinster skattlegges vanligvis med ordinær selskapsskatt på 35,43 pst., og aksjetap kan føres til fradrag mot all annen inntekt som beskattes med denne satsen.

I noen tilfeller kan imidlertid gevinster, herunder gevinst på franske og utenlandske aksjer, beskattes med redusert standardsats på 19 pst. (Dersom andre avgifter medregnes blir den effektive satsen 20,2 pst.) En betingelse er at gevinsten føres mot et særskilt reservefond. Den reduserte satsen gjelder for gevinst ved realisasjon av aksjer i selskap som anses som datterselskap etter regnskapsreglene, aksjer ervervet ved åpen emisjon, samt aksjer med anskaffelsespris høyere enn 22,8 millioner euro. Dessuten omfattes gevinster som oppebæres når holdingselskaper etter de særskilte utbyttereglene, jf. ovenfor, realiserer aksjer i det underliggende selskap. Det kreves en eiertid på minimum to år. Tap på slike kvalifiserte aksjer kan bare føres til fradrag mot tilsvarende gevinster, eventuelt fremføres inntil ti år.

1.7.5 Fransk skattereform

Endringene i regelverket for beskatning av utbytte trer i kraft dels i 2004 og dels i 2005 og innebærer at ordningen med delvis skattekredit og utlikningsskatt avvikles. Frankrike innfører i stedet en modell for utbyttebeskatning som har likhetstrekk med den tyske ordningen.

Det nye systemet innebærer at utbytteinntekter oppebåret av personlige aksjonærer skal medregnes i det alminnelige skattegrunnlaget med en halvpart, mens den resterende halvparten fritas fra beskatning. Det er imidlertid en forutsetning for det delvise skattefritaket at utbytte deles ut fra et selskap som er underlagt selskapsbeskatning i et EU-land eller i et land Frankrike har skatteavtale med. Hva angår utbytte innen selskapssektoren er det avgjørende for beskatningen hvorvidt mottakende selskaps eierinteresse i utdelende selskap er over eller under 5 pst. Ved en eierinteresse under 5 pst. er utbytteinntekter fullt ut skattepliktige. Dersom selskapet har en eierinteresse på over 5 pst. er utbytte skattefri inntekt. Dette gjelder også der datterselskapet er hjemmehørende i utlandet. Skattefritaket er begrenset ved at et beløp som svarer til utgiftene som knytter seg til utbyttet, oppad begrenset til 5 pst. av utbyttet, kommer til beskatning.

1.8 Nederland

1.8.1 Inntektsbeskatning av selskap

I Nederland skattlegges selskapsoverskudd med en statlig skatt. Det tilkommer ingen lokale skatter. Basissatsen ligger i 2003 på 34,5 pst., mens satsen for de første 22 689 euro er 29 pst.

Det har ikke innvirkning på selskapsbeskatningen om overskuddet utbetales som utbytte eller akkumuleres i selskapet. Utdelt utbytte er ikke fradragsberettiget i selskapets inntekter.

1.8.2 Inntektsbeskatning av fysiske personer

Etter en omlegging av det nederlandske skattesystemet med virkning fra 2001, er inntektsbeskatningen basert på et system med tre inntektskategorier.

Med unntak av kapitalinntekter henføres alle inntekter til kategori 1, dvs. arbeidsinntekter og virksomhetsinntekter. Beskatning skjer etter progressive satser som vist i tabell 1.3.

Kategori 2 omfatter kapitalinntekter fra vesentlige eierinteresser. I denne kategorien skjer beskatning med en flat sats på 25 pst.

Øvrige kapitalinntekter henføres til kategori 3. Inntekt fra disse kildene beskattes med en flat sats på 30 pst. Det er imidlertid særegent for denne kategorien at det foretas beskatning av sjablonmessig fastsatte kapitalinntekter.

Utbytte og aksjegevinster henføres til kategori 2 eller 3, med mindre aksjeinntektene kan anses som virksomhetsinntekt som skal beskattes i kategori 1. I avsnitt 8.3 redegjøres det nærmere for beskatningen av aksjeinntekter i kategori 2 og 3.

Underskudd i en inntektskategori kan ikke avregnes mot overskudd i en annen. Derimot kan underskudd etter nærmere regler fremføres og tilbakeføres innen samme kategori.

1.8.3 Beskatning av selskap og personlig aksjonær

Nederland benytter det klassiske system som utgangspunkt når det gjelder den skattemessige behandling av selskap og aksjonær. Overskudd som er beskattet på selskapets hånd blir gjenstand for ytterligere beskatning på den personlige aksjonærens hånd. Dette utgangspunktet har imidlertid viktige modifikasjoner og unntak. Den skattemessige behandling av aksjeinntekter på aksjonærens hånd beror på hvorvidt de skriver seg fra aksjer som representerer en vesentlig eierinteresse eller ikke, jf. avsnitt 8.2. En eierinteresse på 5 pst. eller mer anses normalt som vesentlig.

Utbytte og gevinst på aksjer som representerer en vesentlig eierinteresse blir beskattet i inntektskategori 2 med en sats på 25 pst., hvilket medfører at den totale skattebelastning for selskapet og aksjonæren blir om lag 51 pst. (forutsatt beskatning med 34,5 pst. på selskapets hånd, jf. avsnitt 8.1). Aksjetap kan føres til fradrag mot annen inntekt innenfor kategorien. Utbyttebeskatningen skjer i praksis ved at selskapet holder tilbake og betaler inn en kildeskatt på 25 pst., hvoretter kildeskatten krediteres mot den skatt som utlignes på aksjonærens hånd.

For aksjer som ikke representerer en vesentlig eierinteresse, skal det hvert år beregnes et utbytte som tas til beskatning i inntektskategori 3. Nærmere bestemt fastsettes utbyttet til 4 pst. av gjennomsnittet av aksjeverdien ved årets inngang og utgang. Aksjenes verdi skal i denne sammenheng fastsettes til markedsverdien. Det innrømmes et bunnfradrag på 18 800 euro (pensjonister og skattytere med forsørgeransvar for barn har krav på høyere bunnfradrag). Bunnfradraget er felles for alle investeringer mv. som omfattes av denne inntektskategorien. Det beregnede utbytte beskattes med en sats på 30 pst., hvilket innebærer at skattebelastningen blir 1,2 pst. av aksjenes verdi. Beskatningen gjennomføres uavhengig av den faktiske utbytteutdelingen fra selskapet og uavhengig av om det er tilsvarende beskattet inntekt i selskapet. I praksis får beskatningen av det beregnede utbyttet noe preg av å være en form for formuesbeskatning.

Det foretas ingen beskatning ved realisasjon av aksjer som ikke representerer en vesentlig eierinteresse, men gevinst/tap får betydning for beskatningen av beregnet utbytte i realisasjonsåret ved at det påvirker verdsettelsen av aksjene.

Faktiske utbyttebetalinger på aksjer som ikke representerer en vesentlig eierinteresse ilegges en kildeskatt på 25 pst. som det utbytteutdelende selskapet plikter å betale inn (på tilsvarende måte som ved utbytte på aksjer som representerer vesentlig eierinteresse). Denne skatten avregnes imidlertid i aksjonærens skatt på det beregnede utbyttet.

Ovenstående gjelder også for utbytte og gevinster på aksjer i utenlandske selskaper. Reglene om kildebeskatning av utbytte gjelder imidlertid bare når det deles ut utbytte fra nederlandsk selskap.

Det kan også nevnes at det finnes en overgangsregel som medfører at det ilegges en ekstraskatt på 20 pst. i den grad faktisk utbytte overstiger et nærmere bestemt maksimumsnivå. Overgangsregelen er historisk betinget og må ses i sammenheng med at det fram til inntektsåret 2000 gjaldt strengere regler for beskatning av utbytte. Formålet med overgangsregelen var å forhindre at selskaper akkumulerte inntekt i påvente av de nye reglene med mer lempelig utbyttebeskatning. Overgangsregelen er bare ment å virke fram til inntektsåret 2005.

De nederlandske skattereglene gir som regel ikke skattyterne incentiver til å la utdelinger få form av aksjeinntekt istedenfor lønn. Dette har sin bakgrunn i at det på høye inntekter er om lag sammenfallende skattebelastning av arbeidsinntekter og inntekter fra aksjer som representerer en vesentlig eierinteresse. Den marginale skattesatsen for arbeidsinntekter er 52 pst., jf. avsnitt 8.2, mens utbytte og gevinst på aksjer som representerer vesentlig eierinteresse blir gjenstand for en total marginal skattebelastning på ca. 51 pst., jf. ovenfor.

1.8.4 Beskatning av selskap og selskapsaksjonær

Når nederlandsk selskap oppebærer utbytte eller gevinst på aksjer i nederlandsk eller utenlandsk selskap, vil den skattemessige behandling bero på om aksjeholdet kan anses som deltakelse i det underliggende selskapet. Dersom det foreligger deltakelse innrømmes skattefritak i henhold til det såkalte deltakelsesfritaket («participation exemption»).

Som hovedregel vil en eierinteresse på 5 pst. eller mer anses som deltakelse, såfremt datterselskapet ikke er et tomt selskap eller anses som en finansieringsinstitusjon etter nederlandsk rett. Det er imidlertid flere unntak fra dette. I enkelte tilfeller kan en eierinteresse på under 5 pst. anses å utgjøre deltakelse, for eksempel dersom virksomheten i det underliggende selskapet kompletterer virksomheten i eierselskapet.

Det gjelder noe strengere vilkår for at det skal anses å foreligge deltakelse i underliggende utenlandsk selskap sammenlignet med hva som gjelder for underliggende nederlandsk selskap. Blant annet fordres at det utenlandske selskapet er gjenstand for en statlig inntektsbeskatning i sitt hjemland, samt at aksjene i det utenlandske selskapet ikke utgjør en finansiell investering (dvs. ikke er en ordinær porteføljeinvestering) på det nederlandske selskapets hånd. Som følge av EUs mor-datterselskapsdirektiv gjelder kravet om ikke-finansiell investering ikke i forhold til aksjer i selskaper lokalisert i EU-land, såfremt eierinteressen er på minst 25 pst.

Dersom det ikke foreligger deltakelse, vil utbytte og gevinst bli gjenstand for ordinær beskatning med en sats på 34,5 pst. (eventuelt 29 pst., jf. avsnitt 8.1), med den følge at det kan oppstå kjedebeskatning av selskaper. Også i dette tilfellet plikter det utdelende selskapet å holde tilbake og betale inn kildeskatt på utbyttet, som i neste omgang kan krediteres i skatten som utlignes på eierselskapet. Aksjetap er fradragsberettiget i selskapets øvrige inntekt.

Når det foreligger deltakelse slik at utbytte og gevinst på de aktuelle aksjene er fritatt fra beskatning på eierselskapets hånd, skal ikke det utbytteutdelende selskapet holde tilbake og betale inn kildeskatt. Bakgrunnen er at kildebeskatningen i realiteten fungerer som en inndrivelse av aksjonærens skatt, slik at kildebeskatning vil være unødvendig når utbyttet er fritatt fra beskatning på aksjonærens hånd.

De nederlandske reglene avskjærer morselskapets rett til å fradragsføre kostnader knyttet til deltakelse («participation») i et datterselskap hvis inntekter ikke beskattes i Nederland. I praksis innebærer dette at morselskapet har fradragsretten i behold der datterselskapet er hjemmehørende i Nederland, mens den er avskåret der datterselskapet er utenlandsk. Etter å ha fått seg forelagt spørsmålet fra nederlandsk høyesterett, har EF-domstolen på bakgrunn av reglene om fri etableringsrett kommet til at de nederlandske reglene på dette punktet er i strid med mor-datterselskapsdirektivet.