4 De enkelte bestemmelsene i forskriften

Stensrudutvalget la frem sin innstilling (NOU 1997:1) den 10. januar 1997. Innstillingen ble sendt på høring samme dag, med høringsfrist 24. februar 1997. Oversikt over høringsinstansene er gitt i vedlegg 5. 72 av disse har gitt kommentarer til forslaget. Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner, LNU, har avgitt en uttalelse som mange av deres medlemsorganisasjoner støtter.

Høringsinstansene er generelt opptatt av at forslaget til regelverk forutsetter endringer og tilpasninger som organisasjonene ikke ønsker og heller ikke ser på som en hensiktsmessig utvikling av organisasjonen. Regelverket kan etter deres mening komme i konflikt med formålet med ordningen om at tilskuddet skal være en stimulering av aktivitet og medvirke til mangfold i barne- og ungdomsorganisasjonene.

Etter departementets oppfatning har Stensrudutvalget i sitt forslag lagt vesentlig vekt på kravet til demokrati for barn og unge. Utvalgets forslag til inngangskrav i de forskjellige gruppene, jf. punkt 2.2, ville medført at noen organisasjoner måtte ha foretatt større endringer i sin organisasjonsform og oppbygging for i det hele tatt å bli omfattet av ordningen. I departementets forslag er det foretatt en endring av gruppeinndelingen, og det er opprettet en ny gruppe C hvor det bl.a. ikke stilles krav om egen barne- og ungdomsstruktur eller at en viss andel av medlemmene i organisasjonen skal være under en viss alder. Departementet mener at vi med dette sikrer at et bredt spekter av organisasjoner fremdeles vil oppfylle inngangskravene til tilskuddsordningen.

Graden av demokrati vil imidlertid være avgjørende for hvilken gruppe organisasjonene blir plassert i og dermed ha betydning for tilskuddets størrelse. Dette er i samsvar med ordningens formål og dagens regelverk. Dersom en organisiasjon ønsker størst mulig tilskudd fra denne tilskuddsordningen, kan den altså bestrebe seg på å oppfylle kravene i den gruppen hvor det utmåles høyest tilskudd.

Tilskuddene skal etter formålet også være en stimulering av aktivitet. Dette blir vektlagt ved utmålingen av tilskuddet, bl.a. på bakgrunn av antall medlemmer, aktive lokallag, antall fylker organisasjonene har lokallag i og kursvirksomhet. Slik er det også i dag.

Med de ovenfor nevnte endringer mener departementet at vi vil få et regelverk som samsvarer med formålet med tilskuddsordningen. Vi viser til våre kommentarer om inngangskrav og gruppeinndeling (punkt 2.2).

Det nye regelverket vil etter departementets oppfatning ikke kreve endringer i organisasjonenes forskjellige karakter. Regelverket stiller imidlertid opp krav til at de opplysningene som oppgis i søknaden, og som er grunnlaget for den støtte de tildeles, skal være korrekte og kontrollerbare.

Nedenfor vil det redegjøres for departementets forslag til de enkelte bestemmelser, basert på Stensrudutvalgets innstilling og høringsinstansenes uttalelser. For å gjøre regelverket mer oversiktlig er det er foretatt en omstrukturering av regelverket, noe som medfører at departementets og utvalgets forslag ikke samsvarer hva gjelder nummerering av bestemmelsene. Regelverket vil bli gitt i forskrifts form.

4.1 INNLEDENDE BESTEMMELSER

4.1.1 Formålet med tilskuddsordningene (§ 1)

Etter dagens regelverk har tilskuddene til formål å legge til rette for barns og ungdoms deltakelse i samfunnslivet gjennom barne- og ungdomsorganisasjonene.

Stensrudutvalget foreslår at formålsparagrafen skal gjelde for alle fire tilskuddsformene.

Mens første del av formålet er gitt i utvalgets mandat, har utvalget selv utformet andre del. Både barneorganisasjoner og ungdomsorganisasjoner er målgrupper for tilskuddsordningen. Formålet setter ikke grenser for hvilke aktiviteter tilskuddsmottakerne kan drive.

I utredningen er det pekt på at det ikke er organisasjonene i seg selv som skal sikres og styrkes, men deres funksjon som arena for medbestemmelse og demokrati.

Høringen

17 høringsinstanser har uttalt seg om denne bestemmelsen. De fleste støtter formuleringen av formålsbestemmelsen, og uttaler at det er positivt at formålet understreker at tilskuddene skal stimulere aktivitet og medvirke til mangfold i barne- og ungdomsorganisasjonene.

Norsk Luthersk Misjonssamband mener at det primære er å legge til rette for aktivitet og mangfold, og ønsker på denne bakgrunn å flytte denne del av formålet frem i formålsparagrafen.

ne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet mener at det er forenklende og klargjørende med ett formål for alle de fire tilskuddsformene, nasjonal grunnstøtte, internasjonal grunnstøtte, nasjonal prosjektstøtte og internasjonal prosjektstøtte.

Barne- og familiedepartementet foreslår en formålsbestemmelse som i hovedsak svarer til utvalgets forslag.

4.1.2 Organisasjoner som går inn under regelverket (§ 2)

Stensrudutvalgets forslag presiseres det at det er de landsomfattende, frivillige organisasjonene som arbeider for barn og ungdom med spørsmål som gjelder barn og ungdom som skal falle inn under ordningen med nasjonal grunnstøtte. Det blir fremhevet i forslaget at det er de selvstendige organisasjonene av barn og ungdom som skal prioriteres. Det fremheves at organisasjonene skal ha en ideell (ikke-kommersiell) målsetting og fremme formålet.

Stensrudutvalget viser til at det ikke er ønskelig å «kvalitetsprøve» organisasjonene ut fra deres primære virksomhet. Det siktes her til at det viktige er positiv samhandling, at barn og unge kommer sammen i organisasjonene og har medbestemmelse, driver aktiviteter og derigjennom lærer. Dette gjelder både det som er lagets primære virksomhet og det organisatoriske arbeidet. Utvalget foreslår derfor at den liberale holdning som er vist ved å innlemme nye organisasjonstyper videreføres, så lenge organisasjonene fungerer som « arena for medbestemmelse og demokrati og som barn og unges redskaper for deltakelse i samfunnet».

Når det gjelder de partipolitiske ungdomsorganisasjonene drøfter Stensrudutvalget disse særskilt under punkt 7.2.2. Stortinget vedtok høsten 1995 at de partipolitiske ungdomsorgansiasjonene i 1996 skulle tildeles støtte på bakgrunn av moderpartiets stemmetall ved siste stortingsvalg. Stensrudutvalget har kommet til den konklusjon at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene bør få tilskudd i konkurranse med de øvrige politiske og upolitiske barne- og ungdomsorganisasjonene, etter behandling av de samme forvaltningsorganer og det samme regelverk. Stensrudutvalget viser til at formålet med ordningen etter deres mening åpenbart taler for en samlet behandling - man skal stimulere barn og ungdom til medbestemmelse og demokrati og deltakelse i samfunnet.

I bestemmelsens tredje ledd foretar Stensrudutvalget avgrensninger, det vil si opplisting av kategorier organisasjoner som holdes utenfor regelverket. Her foreslås det å videreføre dagens ordning med at interesseorganisasjoner for barn og ungdom i utdanning og organisasjoner som har forretningsdrift som formål, ikke skal få tilskudd etter ordningen. Det foreslås også å videreføre at idretts- og gymnastikkorganisasjoner ikke kan gis tilskudd, men med en ny presisering av at dette gjelder organisasjoner tilkyttet Norges Idrettsforbund. Stensrudutvalget foreslår også å innføre enkelte nye avgrensninger: Utvalget foreslår at heller ikke organisasjoner utgått fra arbeidslivet kan få tilskudd etter denne ordningen. Dette gjelder både organisasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, da disse tenderer mot kommersielle interesser som fremmer medlemmenes egne økonomiske interesser. Videre foreslår utvalget at organisasjoner med ulovlig eller støtende formål ikke skal kunne få tilskudd etter dette regelverket. Når det gjelder organisasjoner som har støtende formål viser utvalget til rasistiske organisasjoner og andre organisasjoner som diskriminerer mennesker, samt spilleklubber med pengeinnsats.

I samsvar med dagens ordning foreslår Stensrudutvalget at det skal være Fordelingsutvalget som bestemmer i hvilken gruppe en organisasjon skal plasseres.

Utvalget foreslår videre at paraplyorganisasjoner, institusjoner og ordninger etc. skal omhandles av regelverket, og få tilskudd direkte fra departementet.

Høringen

11 høringsinstanser har kommentarer til denne bestemmelsen. De fleste uttalelsene er positive til forslaget. Av høringsuttalelsene går det fram at Sosialistisk Ungdom, Senterungdommen, Unge Venstre og Kristelig Folkepartis Ungdom ønsker å få tilskudd etter regelverket, mens Arbeidernes Ungdomsfylking og Fremskrittpartiets Ungdom ønsker å få tilskudd på bakgrunn av moderpartiets stemmetall. Unge Høyre tar ikke stilling til spørsmålet.

Fordelingsutvalget peker på at formuleringen om at «idretts- og gymnastikkorganisasjoner som er tilsluttet Norges Idrettsforbund» ikke kan gis tilskudd, vil innebære at alle idrettsorganisasjoner som ikke er tilsluttet Norges Idrettsforbund, kan motta støtte fra denne ordningen.

De øvrige uttalelser knytter seg til forslaget om at organisasjoner med ulovlig og støtende formål ikke kan gis tilskudd etter ordningen. Her pekes det på at bestemmelsen bør presisere både hva som menes med støtende formål og hvem som har kompetanse til å beslutte hvilke organisasjoner som skal falle inn under denne ordningen.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

De partipolitiske ungdomsorganisasjonene mottar i dag direkte tilskudd basert på moderpartienes stemmetall, i tillegg til at de mottar tilskudd fra moderorganisasjonen via partistøtten. Det vil derfor kunne være en fordel å opprettholde ordningen med å tildele disse organisasjonene støtte på bakgrunn av moderpartienes stemmetall fordi tilskuddet til disse ungdomsorganisasjonene da vil være samlet på ett sted. Et tilskudd gitt på bakgrunn av stemmetall vil også forenkle forvaltningen da det ikke kreves noen kontroll.

Barne- og familiedepartementet er imidlertid enig med utvalget i at de partipolitiske ungdomsorganisasjonene faller inn under formålet med støtteordningen; å stimulere barn og unge mht. medbestemmelse og demokrati og deltakelse i samfunnet. Egenaktivitet og utbredelse er kriterier som også bør gjelde og i stor grad gjelder for de partipolitiske ungdomsorganisasjonene, og de partipolitiske ungdomsorganisasjonene bidrar til mangfold. Det kan også være flytende grenser mellom partipolitiske og andre politiske ungdomsorganisasjoner. Departementet ser således argumenter for begge løsningene. Departementet vil likevel foreslå at de partipolitiske barne- og ungdomsorganisasjonene legges inn igjen i den ordinære tilskuddsordningen.

Departementet er enig med utvalget i at det ikke er ønskelig å «kvalitetsprøve» organisasjonene ut fra deres primære virksomhet, men i stedet vise en liberal holdning i forhold til hvilke typer organisasjoner som kan omfattes av ordningen.

Utvalget foreslår at bransje-, yrkes- og arbeidslivorganisasjoner for ungdom skal falle utenom regelverket. Departementet er av den oppfatning at også slike organisasjoner kan ha en virksomhet som går inn under formålet med ordningen. Departementet mener derfor det er feil å på generelt grunnlag ekskludere denne type organisasjoner fra tilskuddsordningen, og foreslår denne begrensningen tatt ut av forskriften slik at disse organisasjonene fortsatt kan få støtte.

Etter utvalgets forslag er det en forutsetning at alle organisasjonene har en barne- og ungdomsrettet ideell (ikke-kommersiell) målsetning. Departementet ser at dette kravet er av vesentlig betydning i forhold til barne- og ungdomsorganisasjonene i gruppe A, B og D, jf. §§ 6, 7 og 9. Organisasjonene i gruppe C, jf. § 8, vil imidlertid etter departementets forslag omfatte organisasjoner hvor barne- og ungdomsdelen ikke er klart avgrenset. Dette innebærer at organisasjoner i denne gruppen også kan ha andre formål. Disse organisasjonene får også i dag støtte.

I likhet med Fordelingsutvalget ser vi at den foreslåtte bestemmelsen om at idretts- og gymnastikkorganisasjoner som er tilsluttet Norges Idrettsforbund ikke kan få tilskudd, vil kunne føre til tvil om hvorvidt idrettsorganisasjoner som ikke er tilsluttet Norges Idrettsforbund vil omfattes av ordningen eller ikke. Det er her behov for en presisering idet departementet mener at ingen idretts- eller gymnastikkorganisasjoner omfattes av ordningen.Vi foreslår derfor at vilkåret om tilslutning til Norges Idrettsforbund sløyfes.

Departementet er enig med utvalget i at organisasjoner som har et ulovlig eller støtende formål ikke bør omfattes av ordningen.

Stensrudutvalget har funnet det ønskelig å ta med paraplyorganisasjoner mv. i utkastet til nytt regelverk. Beskrivelsen av og reglene om paraplyorganisasjoner i regelverket har to funksjoner i utvalgets forslag: For det første å angi at denne type organisasjoner ikke går inn under dette regelverket, dvs. gruppe A, B, C og D. For det andre å angi et slags regelverk også for hvordan departementet gir tilskudd til denne type organisasjoner.

Departementet mener at det ikke er hensiktsmessig å la denne forskriften omfatte paraplyorganisasjoner. Felleskapet mellom organisasjoner i forskriften og paraplyorganisasjonene er i hovedsak at de får pengene sine fra de samme hovedbudsjettposter, kap. 857, post 70 og 79. Forøvrig er det få, om noen likheter. Departementet mener at regelverket vil kunne bli komplekst og forvirrende for brukerne dersom det skal dekke to såvidt forskjellige typer tilskudd. Departementet mener derfor at den beste løsningen vil være om tilskuddet til paraplyorganisasjoner ikke reguleres av forskriften.

Departementet konkluderer på dette grunnlag med at all omtale av paraplyorganisasjoner fjernes fra forskriften.

4.1.3 Definisjoner (§ 3)

Stensrudutvalget har i forslaget klargjort en rekke sentrale begreper.

Det klargjøres hva som i regelverket menes med organisasjon. Utvalget uttaler at organisasjonene normalt er ikke-økonomiske foreninger. De må være organisert etter så faste linjer at de kan karakteriseres som egne rettssubjekter - juridiske personer. Dominansen av barn og ungdom under 26 år kan variere, likeså hvor demokratiske organisasjonene er. Utvalget foreslår at det i regelverket gis en uttømmende oversikt over organisasjoner som kan få tilskudd fra Fordelingsutvalget.

Videre er det klargjort hva som menes med grunnlagsår, søknadsår og tilskuddsår. Utvalget uttaler om dette:

«Grunnlagsåret er det kalenderår man innhenter informasjon fra, når søknad vurderes. Man så å si fotograferer situasjonen pr. 31. desember i grunnlagsåret: totalt antall medlemmer, antall tellende medlemmer, antall tellende lokallag og om det er tellende lokallag i minst 10 (5) fylker. I årsrapport til sentralleddet skal det tellende lokallag opplyse om dato for avholdt årsmøte i grunnlagsåret, hvem som satt i styret den 31. desember i grunnlagsåret, og om laget da hadde minst 5 tellende medlemmer under fylte 30 år. Organisasjoner kan få uttelling/ekstra driftstilskudd for dokumenterbare sentrale ledertreningskurs gjennomført i grunnlagsåret. For driftstilskudd til internasjonalt arbeid er likeledes aktiviteten i grunnlagsåret avgjørende. Organisasjonen som søker tilskudd skal inngi revidert årsregnskap for grunnlagsåret. Som hovedregel er det altså informasjonene for dette året som er avgjørende for tilskudd. At f.eks. medlemstall har endret seg etter grunnlagsåret, spiller ingen rolle, så fremt det ikke gjelder helt ekstraordinære forhold som konkurs, misligheter etc.»

«Søknadsåret er det kalenderår som følger etter grunnlagsåret. Søknadsfrist for driftstilskudd er 1. september. For prosjekttilskudd er det frist 1. november, samt 2. mai i det påfølgende år (tilskuddsåret).»

«Tilskuddsåret er det kalenderår som tilskuddet gjelder for og kommer til utbetaling i.»

Høringen

En eller flere av definisjonene er berørt av det overveiende flertall av høringsinstansene. Det gis generelt uttrykk for at regelverket blir mer klargjørende med slike avklaringer av sentrale begreper.

Til forslaget om å innføre et system med grunnlagsår, søknadsår og tilskuddsår, uttaler Senterungdommens Landsforbund at dette vil medføre at det tar for lang tid før organisasjonene ser noe resultat av de aktivitetene man har hatt. Juvente bemerker på den annen side at systemet betyr at organisasjonene får mer tid til å samle inn dokumentasjon og systematisere den før søknad skal sendes inn. Denne organisasjonen mener at dette innebærer at organisasjonene får mer spillerom til egne aktiviteter når denne perioden blir lengre enn hva den er i dag.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet ser at det kan være uheldig at det tar lang tid før organisasjonenes aktivitet gir utslag i tilskuddet. Etter departementets oppfatning er imidlertid systemet med grunnlagsår, søknadsår og tilskuddsår forenklende og forbedrende for regelverket. Dette bl.a. fordi organisasjonene får bedre tid til å samle inn, systematisere og kvalitetssikre sin dokumentasjon og søknad, og forvaltningen får bedre tid til å behandle søknadene.

4.1.4 Tilskuddsformer (§ 4)

For å bedre systematikken i forskriften foreslår departementet en ny bestemmelse § 4 hvor de forskjellige tilskuddsformer angis.

4.2 ORGANISASJONER SOM KAN FÅ GRUNNSTØTTE

4.2.1 Organisasjoner som kan gis tilskudd (§ 5). Gruppeinndeling

Etter dagens regler blir de tilskuddsberettigede organisasjonene inndelt i fem grupper. Gruppeplasseringen har betydning for beregning av tilskuddets størrelse. I gruppe 1 og 2 beregnes tilskuddet etter poeng, med hhv. 100% uttelling i gruppe 1 og ca. 90% uttelling i gruppe 2. Gruppe 3 beregnes skjønnsmessig med uttelling 50-70% i forhold til de to foregående gruppene. Gruppe 4 er en spesialgruppe for funksjonshemmet ungdom, og gruppe 5 er en gruppe ment å samle opp de som av forskjellige årsaker faller utenfor gruppe 1, 2 eller 3. Begge disse to siste beregnes skjønnsmessig.

Skillet mellom gruppene 1, 2 og 3 følger i hovedsak graden av barn og unges innflytelse og rettigheter i organisasjonene, graden av selvstendighet og uavhengighet fra moderorganisasjonen og andelen barn og ungdom i organisasjonen

Gruppe 1, 2 og 3 må ha en demokratisk struktur for barn og unge, mens i gruppe 4 og 5 legges det vekt på dette i utmålingen.

Organisasjonene er fordelt slik:

Gruppe 1:

Frivillige, landsomfattende og selvstendige organisasjoner av barn og ungdom som arbeider for barn og ungdom med spørsmål som gjelder barn og ungdom.

Gruppe 2:

Organisasjoner som i gruppe 1, men der organisasjonen ikke har like stor selvstendighet eller uavhengighet i forhold til en eventuell moderorganisasjon av ideologiske bindinger. Dette gir konsekvenser for tilskuddets størrelse, i det organisasjonen trekkes 10% i forhold til hva den ville ha mottatt i gruppe 1.

Gruppe 3:

Frivillige og ideelle organisasjoner med demokratisk oppbygging og som driver et omfattende arbeid blant barn og unge, men som ikke tilfredsstiller ett eller flere av kravene i gruppe 1 og 2. Det er gjort lettelser i hvilken organisasjonsstruktur som må foreligge, alderssammmensetning, antall lokallag og utbredelse av disse i forhold til gruppe 1 og 2. Dette gjør at tilskuddet settes til 50-70% i forhold til hva organisasjonen ville ha mottatt i gruppe 1.

Gruppe 4:

Organisasjoner for funksjonshemmet ungdom som ikke fyller kravene til tilskudd i gruppe 1 eller 2.

Gruppe 5:

Nye organisasjoner, ungdomsbevegelser og grupper som ellers ikke tilfredstiller krav til tilskudd i gruppe 1, 2 eller 3.

Stensrudutvalgets innstilling følger systematikken med gruppeinndeling. Det er imidlertid foreslått en rekke endringer vedrørende innholdet i gruppene. Stensrudutvalget påpeker at det i forslaget til gruppeinndeling er forsøkt tatt hensyn til at ordningen skal bidra til deltakelse i samfunnet og til opplæring i medbestemmelse og demokrati. Utvalget er derfor blitt stående ved at barne- og ungdomsprofil, selvstendighet, demokratisk oppbygging foir barn og unge og aktivitetsnivå er det essensielle i så måte. I likhet med dagens ordning innebærer derfor utvalgets forslag at tilskuddet til organisasjonene vil variere i forhold til gruppeplassering.

I stedet for gjeldende regelverks gruppe 1-5 innfører utvalget gruppe A, B, C, og D.

Organisasjonene i gruppe A er selvstendige og oppstiller alle krav, og tilsvarer gjeldende regelverks gruppe 1. Etter utkastet oppnås høyest grunnstøtte i denne gruppen.

Gruppe B tilsvarer gjeldende regelverks gruppe 2. Her tillates det ideologiske bindinger til moderorganisasjonen. Tilskuddet i gruppe B er noe redusert i forhold til gruppe A.

I gruppe C tillates både ideologiske og organisatoriske bindinger til moderorganisasjonen. Gruppen tilsvarer til en viss grad gjeldende regelverks gruppe 3, men de organisasjoner som har for høy andel av voksne medlemmer, mindre enn 25 lokallag og mindre dekning enn 10 fylker faller ut. I disse organisasjonene er det et flertall voksne medlemmer. Det er derfor fra utvalgets side foreslått at slike organisasjoner må ha en egen barne- og ungdomsstruktur. Tilskuddet i denne gruppen reduseres ytterligere i forhold til gruppe A og B.

I gruppe D samles organisasjoner som pga. særlige årsaker, fortrinnsvis rekrutteringsgrunnlag, ikke tilfredstiller kravene til antall medlemmer, antall lokallag og/eller geografisk utbredelse i gruppe A, B og C. I tillegg kan organisasjoner som er for små, men som er i vekst og kan forventes å komme i gruppe A, B eller C på et senere tidspunkt, komme inn her. Gruppen er i hovedsak en kombinasjon av gruppe 4 og 5 i gjeldende regelverk. Når det gjelder utvalgets forslag til gruppe D viser vi til fremstillingen under punkt 2.3.

4.2.2 Gruppe A - C (§§ 6 - 8)

Stensrudutvalget foreslår 10 inngangskrav i disse gruppene:

• Organisasjonen må ha egne vedtekter. Graden av selvstendighet er noe varierende fra gruppe A til B og C. Vedtektene vil også vise om organisasjonen er demokratisk oppbygd. Tilskuddsordningene er for lagsbasert virksomhet. Således må det være både lokalledd og sentralledd. Vedtektene skal beskrive og klargjøre de sider av organisasjonen som er nevnt. I gruppe C må det etter utvalgets forslag foreligge slike vedtekter, både for organisasjonen og for den mindre enheten innenfor, d.v.s. barne- og ungdomsstrukturen.

• Organisasjonen må ha en demokratisk oppbygging. Alle tellende medlemmer som har fylt 15 år skal ha fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen. De skal også være valgbare til tillitsverv. Det er selvsagt intet til hinder for å gi også yngre medlemmer demokratiske rettigheter. Og det er adgang til å gi andre medlemmer enn de tellende rettigheter, f.eks. ikke-betalende, æresmedlemmer etc.

• Alle organisasjoner skal ha et landsmøte som øverste organ. Dette forslaget er en videreføring av kravet for dagens grupper 1 og 2. Landsmøtet skal ha rett til å fatte endelig vedtak i alle saker. I gruppe B foreslår utvalget at det likevel skal tillates ideologiske bindinger mellom barne- og ungdomsorganisasjonen og moderorganisasjonen, f.eks. teologiske bindinger. I gruppe C tillates både ideologiske og organisatoriske bindinger. Her vil det være en barne- og/eller ungdomsavdeling (barne- og ungdomsstruktur), som er en del av den større organisasjonen. Ungdomsstrukturen skal etter utvalgets forslag altså ha sitt eget landsmøte minst hvert tredje år. De vedtak som fattes der, kan til en viss grad overprøves av sentralleddet i organisasjonen. Utvalget presiserer at man med landsmøte mener det samme som tidligere -landsmøte, årsmøte eller tilsvarende organ.

• Organisasjonen skal ha en sentralledelse. Dette er også en side av medlemsdemokratiet. Landsmøtet velger sentralledelsen som leder organisasjonen mellom landsmøtene. I gruppe C der det etter utvalgets forslag er en barne- og ungdomsstruktur, samt krav om eget barne- og ungdomsstyre, er det et tilleggskrav om minst én heltids ansatt i sentralleddet. Vedkommende skal ha ansvaret for barne- og ungdomsarbeidet i organisasjonssekretariatet.

• Alle organisasjonene skal etter utvalgets forslag ha sentralt medlemsregister. Dette kravet er nytt. Registeret kan være EDB-basert eller manuelt ført. Etter definisjonen skal det inneholde navn, adresse, fødselsår, lokallagstilknytning og om medlemmet er tellende eller ikke. Det er imidlertid opp til organisasjonene selv hvordan registeret skal føres. For organisasjoner i gruppe C foreslår utvalget at det sentrale medlemsregisteret skal omfatte medlemmene i barne- og ungdomsstrukturen. Det er ikke nødvendig å ha med de øvrige i organisasjonen.

• Utvalget foreslår at alle organisasjonene i gruppe A - C må ha minst 1200 tellende medlemmer under 26 år. Etter gjeldende regelverk skal det være 1.500 medlemmer under 25 år. Videre foreslår utvalget at antall tellende medlemmer under 30 år må utgjøre minst 60 % av det totale antall medlemmer i organisasjonen.

• Utvalget foreslår at organisasjonene må ha minst 25 tellende lokallag.

• Organisasjonen må ha tellende lokallag i minst 10 fylker.

• Organisasjonene skal ha eget budsjett, årsregnskap og årsmelding. Årsregnskapet skal vedlegges søknad om tilskudd, jf. utvalgets forslag § 32 nr. 7. I regnskapet eller note til dette, skal også tilskudd være spesifisert. Utvalget foreslår at budsjett, årsregnskap og årsmelding skal utarbeides separat for barne- og ungdomsstrukturen i gruppe C-organisasjoner.

• Utvalget foreslår at alle organisasjoner skal ha statsautorisert eller registrert revisor. Hittil har man bare krevet revisorbekreftelse for organisasjonenes medlemstall.

I fremtiden er revisor tiltenkt en langt viktigere rolle.

Høringen

Det har kommet inn i alt 30 høringsuttalelser til utvalgets forslag til gruppeinndeling.

Generelle høringsuttalelser til gruppeinndelingen:

Noen av høringsinstansene har synspunkter av mer generell karakter, deriblant Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), som mener at grenseoppgangen mellom de forskjellige gruppene med fordel kunne vært presisert klarere. Finansdepartementet deler langt på vei LNUs oppfatning og uttaler følgende:

«Finansdepartementet ser ingen tungtveiende argumenter for å skille mellom organisasjoner i gruppe A og gruppe B. Et slikt skille er også med på å øke kompleksiteten i regelverket og arbeidet med utmåling av tilskudd. Finansdepartementet foreslår at de to gruppene slås sammen til en gruppe. En får deretter tre grupper av organisasjoner».

En rekke høringsinstanser uttaler seg imidlertid positiv til gruppeinndelingen, blant annet Norges Barne- og Ungdomskorforbund og Norges Kristelige Studentforbund.

Norges Barne- og Ungdomskorforbund uttaler:

«Norges Barne- og Ungdomskorforbund opplever forslaget som godt, og gleder seg til å få nye regler slik at vi kan komme ut av unntakstilstanden.»

Norges Kristelige Studentforbund uttaler:

«Vi gir full tilslutning til å inndele gruppene A, B, og C...»

Høringsuttalelser knyttet til de konkrete forslagene:

Den Norske Turistforening mener at det bør komme klarere frem i regelverket hvorvidt det skal kreves egne vedtekter for barne- og ungdomstrukturen i gruppe C.

To av høringsinstansene, Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS)og Unge Norske Katolikkers Forbund (UNKF) foreslår at landsmøtet bør kunne vedta andre aldersgrenser for valg til sentralledelsen. UNKF peker på at det er betenkelig at f.eks. et landstyre med arbeidsgiveransvar i teorien skal kunne bestå av medlemmer under 18 år. Herunder nevner UNKF at det er juridisk tvilsomt hvorvidt arbeidsgiver kan være under myndighetsalderen. Videre viser UNKF at unge mennesker som blir valgt til sentralledelsen i en organisasjon ofte blir fort utbrent.

Barneombudet uttaler:

«Barneombudet etterlyser en mer offensiv strategi for hvordan tilskuddsordningene kan bidra til å oppfylle mandatetes punkt 1 om medbestemmelse og demokrati. Det vokser nå opp en generasjon av barn som har en helt annen kompetanse og interesse for å delta i samfunnet enn tidligere generasjoner har hatt. Det slår negativt ut hvis ikke forholdene blir lagt til rette slik at barn og unge får bruke denne kompetansen. Barn må være aktive deltakere i skolesamfunnet allerede fra første skoledag, og kunne påvirke sin læringssituasjon, sitt skolemiljø og kvalifisere seg til å delta i demokratiske prosesser. De frivillige organisasjonene må være med i disse prosessene lokalt.

Under henvisning til barneloven og at barnets rettsstilling endres ved fylte 12 og fylte 15 år, foreslås at alle tellende medlemmer som har fylt 15 år, skal ha fulle demokratiske rettigheter. Barneombudet ønsker at barn under 15 år også må få demokratiske rettigheter i større grad, og at det bør legges til rette for aktive stimuleringstiltak for å få dette til i tråd med punkt 1 i utvalgets mandat.»

Mange høringsuttalelser, herunder blant annet Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og Juvente, har kommentarer til forslaget om at landsmøte skal avholdes hvert tredje år. LNUs uttalelse er her representativ for høringsinstansenes syn:

«På dette området er det LNUs oppfatning at det er mer demokratisk at organisasjonens medlemmer selv bestemmer hvor ofte de skal avholde sine landsmøter, fremfor at staten skal bestemme dette. LNU foreslår derfor å stryke formuleringen hvert tredje år.»

Noen høringsinstanser har uttalt seg til kravet om ideologiske bindinger i gruppe B, og ideologiske og organisatoriske bindinger i gruppe C. Norsk Luthersk Misjonssamband (NML)uttaler:

«NLM er pr. i dag en gruppe 3 organisasjon med bindinger mellom barne- og ungdomstrukturen og moderorganisasjonen. En binding begge parter opplever som stimulerende og utfordrende. I en organisasjon der barne- og ungdomsstrukturen i stor grad inngår som en del av helheten, har vi store påvirkningsmuligheter i forhold til resten av arbeidet, og den nære kontakten bidrar til felles forståelse og at det bygges bro mellom generasjoner. I det nye forslaget legges det imidlertid opp til et regelverk der vi i stor grad fratas denne muligheten til bindinger til moderorganisasjonen. Så langt vi kan se gir ikke vår nåværende organisasjonsstruktur oss rom hverken i gruppe A, B, C eller D, og det er svært betenkelig at en ved utformingen av et regelverk i utgangspunktet utelukker barne- og ungdomsarbeidet i landets største misjonsorganisasjon. Før det eventuelt fremmes forslag om et nytt regelverk, ber vi om ytterligere presiseringer om hva som ligger i begrepet barne- og ungdomsstrukturen og hva som kan inkluderes i ideologiske og organisatoriske bindinger mellom barne- og ungdomsstrukturen og moderorganisasjonen. Vi mener at forslagets gruppe B og C må slås sammen til en gruppe under regelverket til gruppe C. En eventuell ny gruppe C opprettes som ivaretar de ønsker vi har om bindinger til moderorganisasjonen (jf. nåværende regelverk).»

Høringsinstansen Den Norske Turistforening uttaler blant annet:

«Dersom gruppe C skal ha krav om egne vedtekter for barne- og ungdomsstrukturen, minst 25 egne barne- og ungdomslokallag med eget styre valgt av ungdom, eget ungdomslandsmøte og ungdomslandsstyre, egen revisor, eget budsjett, årsregnskap, årsmelding godkjent av ungdomslandsmøtet, eget ungdomssekretariat og aksept av ideologiske bindinger til moderorganisasjonen er disse kravene identiske med de som stilles til gruppe B (§ 13). Barne- og ungdomsstrukturen til organisasjonene i gruppe C innfrir i realiteten kravene til egen organisasjon i gruppe B. Det er derfor urimelig å vektlegge gruppe C-organisasjoner 0.3 faktorpoeng lavere enn organisasjoner i gruppe B (§ 18). Skal det være en slik differensiering må kravene til gruppe C gå på organisasjonens ivaretakelse av barne- og ungdomsmedlemmers demokratiske rettigheter i hele organisasjonen og ikke en isolert demokratiarena innenfor barne- og ungdomsstrukturen i organisasjonen. En slik arena tilhører gruppe A og B. De organisasjoner i gruppe C som i dag tilfredsstiller de nye kravene bør settes i gruppe B.»

Norsk Målungdom uttaler at det må klarlegges hva som menes med ideologiske bindinger i utvalgets forslag. Norges Barne- og Ungdomskorforbund uttaler:

«Når det gjelder gruppeplassering er det noe uklart hvordan barneorganisasjonene skal plasseres og klassifiseres. Hvordan gjelder demokratikravet. Kan barnelagene (barnekorene) ha voksne ledere som medlemmer? Og kan det godkjennes at foreldrene møter på årsmøtet på vegne av sine barn?»

Norsk Folkehjelp uttaler blant annet følgende:

«Norsk Folkehjelp har et prinsipp; det er ønsket om selv å ha muligheten til å bestemme hvordan barne- og ungdomsvirksomheten skal organiserers. Norsk Folkehjelp konkluderer med at organisasjonen sannsynsligvis vil falle utenfor ordningen, med mindre landsmøtet vedtar endringer i vedtektene».

Det Vestlandske Indremisjonsforbund uttaler:

«Her legges en struktur til grunn som ikke samsvarer med praksisen i vår organisasjon. Vi har sterke bindinger til hovedorganisasjonen og kommer derfor inn under dens lover og regler. Det blir derfor vanskelig å stille med egne lover og regler som her beskrevet. For å kunne tilfredstille kravene i forslaget, må her større lovendringer til for organisasjonen.»

Bare Den NorskeSantalmisjon har synspunkter til utvalgets forslag om eget styre for barne- og ungdomsarbeidet. Organisasjonen uttaler:

«... I de nåværende kravene til gruppe 3 står det «eige styre for barne- og ungdomsarbeidet», uten at det er sagt noe om hvordan dette velges/oppnevnes. Vi kjenner til organisasjoner som i dag har oppnevnt styre, men forøvrig en demokratisk struktur. Vil de nå falle ut av tilskuddsordningen?»

De fleste høringsuttalelsene til barne- og ungdomsorganisasjonene er positive til utvalgets forslag om at organisasjonen skal ha 1200 medlemmer under 26 år og at 60 % av det totale medlemstallet skal være under 30 år. Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) uttaler:

« LNU vil understreke at vi er fornøyd med regelverkets definisjon av en ungdomsorganisasjon. Å sette kravet til alderssammensetning til minst 60% av medlemmene må være under 30 år, er for oss en mer korrekt definisjon sammenlignet med det tidligere kravet om 2/3 under 25 år. De mer typiske ungdomsorganisasjonene, med en stor del av medlemsmassen mellom 25 og 30 år, sikres plass innenfor støtteordningen, selv om medlemmer over 26 år ikke gir uttelling. I denne sammenheng kan det nevnes at dersom studentorganisasjonene hadde hentet sin støtte fra denne ordningen, ville trolig ikke landets største studentorganisasjon; Norsk Studentunion, fylt kravene i gruppe 1 og 2.»

Barneombudet er negativt innstillt til utvalgets forslag på dette punkt og uttaler:

«Barneombudet ser med bekymring på at ungdomsprofilen i tilskuddsordningen svekkes gjennom flertallets forslag.

Tidligere har det vært et krav om minst 2/3 av medlemmene skulle være under 26 år, mens det nå foreslås som tilstrekkelig at 60% av medlemmene er under 30 år. Dette skjer til tross for at ungdomsprofilen ble styrket så sent som i 1992 da andelen barn/unge ble senket fra 35 til 25 år. Ombudet kan heller ikke se at det er gitt noen begrunnelse for en slik senkning ut over at man justerte grensen i 1992 og at Danmark har en grense på 30 år.

Flertallets forslag lemper også på ungdomsprofilen ved at det nå skal bli tilstrekkelig med 1200 medlemmer under 26 år, mens man tidligere krevde 1500 medlemmer under 26 år.»

Blå Kors Ungdom foreslår at kravet om 1 200 medlemmer bør senkes ytterligere.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Som nevnt ovenfor har en rekke høringsinstanser kommentert at det ikke er skarpe skiller i utvalgets forslag til gruppeinndeling. Departementet ser at særlig grensedragningen mellom gruppe B og C er uklar og at det kan være behov for presiseringer og endringer. Organisasjonene som etter utvalgets forslag skal plasseres i gruppe C skal ha en barne- og ungdomsstruktur som kan ha ideologiske og organisatoriske bindinger til hovedorganisasjonen. Organisasjonene i gruppe B skal etter utvalgets forslag i og for seg også kunne være barne- og ungdomsstrukturer, men skal bare kunne ha ideologiske bindinger slik at de kan sies å være selvstendige organisasjoner. Med de krav som utvalget har foreslått i gruppe C hva gjelder barne- og ungdomsstrukturens selvstendighet, ville denne gruppe etter departementets oppfatning langt på vei være dekkende for begge nevnte typer organisasjoner. Departementet foreslår derfor at utvalgets forslag til gruppe B og C slås sammen til en ny gruppe B.

Departementet ser at noen organisasjoner ved Stensrudutvalgets utkast til gruppeinndeling vil kunne falle utenfor tilskuddsordningen. Dette gjelder i første rekke organisasjoner som i dag er plassert i gruppe 3, og som har mange voksne medlemmer i medlemsmassen. Departementet foreslår at det innføres en ny gruppe C som i hovedsak tilsvarer dagens gruppe 3, jf. departementets forslag § 8. Departementets forslag til ny gruppe B og C innebærer visse justeringer i inngangskriteriene i disse gruppene, jf. §§ 7 og 8.

Departementet mener det er et viktig hovedhensyn at ordningen skal bidra til deltakelse i samfunnet og til opplæring i medbestemmelse og demokrati, slik det er i dag. Departementet er derfor i likhet med Stensrudutvalget blitt stående ved at barne- og ungdomsprofil, selvstendighet, demokratisk oppbygging og aktivitetsnivå fortsatt er essensielt ved gruppeinndelingen. Det framlagte forslaget til gruppeinndeling skal ivareta dette.

Organisasjoner og barne- og ungdomsstrukturer som mottar tilskudd i gruppe B og C må ha minst én ansatt med ansvar for barne- og ungdomsarbeidet i organisasjonen. Dette er tatt inn for å sikre at selv store organisasjoner med mange andre viktige arbeidsfelt gir barne- og ungdomsarbeidet prioritet. Fordelingsutvalget har anledning til å gi dispensasjon fra regelen. Slik dispensasjon kan f.eks. gis dersom organisasjonen ivaretar barne- og ungdomsarbeidet på en annen forsvarlig måte. Videre må det presiseres at kravet om en ansatt i sentralleddet er rettet både mot hoved-/moderorganisasjonen og dens barne- og ungdomsstruktur, men det er ikke nødvendig at begge har en ansatt barne- og ungdomsansvarlig.

Departementet vil slutte seg til utvalgets forslag om at alle tellende medlemmer i gruppene A, B og C som har fylt 15 år skal ha fulle demokratiske rettigheter og lik rett til å kunne velges til tillitsverv i organisasjonen, jf. §§ 6 - 8. I gruppe C kan organisasjonene søke om dispensasjon fra dette kravet.

Når det gjelder spørsmålet om 15-åringer som risikerer å få arbeidsgiveransvar, vil departementet påpeke at det er lite trolig at styrevalget i en organisasjon vil ende opp med en sentralledelse kun bestående av ikke myndige mennesker. Hvis det skulle skje kan departementet heller ikke se at dette strider mot noe norsk lovverk.

Mange av høringsinstansene har kommentert utvalgets forslag om å kreve at organisasjonene skal ha landsmøte hvert tredje år. Enkelte organisasjoner kan ha landsmøte så sjelden som hvert fjerde år. For å unngå at disse må endre sine vedtekter på dette punkt, foreslår departementet at kravet endres til «landsmøte minst hvert fjerde år», og at organisasjonene innenfor rammen selv kan bestemme når og hvor ofte landsmøtet skal være.

Utvalgets forslag hva gjelder sammensetning av landsmøtet innebærer en innskrenkning i forhold til dagens regelverk, der det for gruppe 1 og 2 fremgår at den valgte sittende sentralledelsen og representanter valgt av og blant de ansatte kan møte med stemmerett på landsmøtet. Etter departementets oppfatning er det i flere organisasjoner vanlig at det sittende styret og representanter for de ansatte kan møte med stemmerett på landsmøtet. Departementet ønsker ikke å binde organisasjonene på dette punkt, og mener at de fortsatt bør få velge en slik løsning.

Som det går frem av høringsuttalelsene er det flere høringsinstanser som er usikre på hva som i utvalgets forslag menes med «ideologiske bindinger mellom barne- og ungdomsorganisasjon og moderorganisasjon» og «ideologiske og organisatoriske bindinger mellom barne- og ungdomsstrukturen og organisasjonen». Etter departementets forslag til ny gruppeinndeling vil denne sondringen mellom gruppe B og C miste sin betydning.

Sondringen mellom hva som er en selvstendig organisasjon eller ikke vil imidlertid fremdeles være viktig fordi organisasjoner med bindinger ikke kan få tilskudd i gruppe A. En organisasjon som har «ideologiske» eller «organisatoriske» bindinger til en moderorganisasjon kan på et eller flere punkter ikke fatte selvstendige beslutninger. Dette innebærer at andre instanser på disse punkt kan overprøve avgjørelsen.

I departementets forslag stilles det krav om en egen sentralledelse i gruppe A, mens det i gruppe B kreves et styre valgt av og blant barne- og ungdomsorganisasjonen/-strukturen. Kravet i gruppe B skal sikre at det er barn og ungdom selv, i sin egen organisasjon eller struktur, som velger sine tillitsvalgte. I gruppe C kreves det at organisasjonen skal ha en landsmøtevalgt sentralledelse. Det kreves videre at det skal være et eget styre for barne- og ungdomsarbeidet. Dette styret trenger imidlertid ikke velges av noen barne- og ungdomsstruktur, det kan velges eller utpekes av organisasjonen selv.

Utvalget foreslår at hver enkelt organisasjon må ha et sentralt medlemsregister. Etter departementets syn er kravene til den dokumentasjon organisasjonene må kunne forevise viktig for å sikre en rettferdig fordeling og en tilstrekkelig kontroll. Et sentralt medlemsregister vil etter departementets oppfatning lette kontrollen med medlemskriteriet. Det vises for øvrig til kommentarene under punkt 7.3.1.

Kravet til antall medlemmer under 26 år i organisasjonene er i dag 1 500. Utvalget har foreslått dette kravet redusert til 1 200. Departementet slutter seg til utvalgets synspunkt. Dette er en naturlig konsekvens av den generelle nedgangen i antall medlemmer i barne- og ungdomsorganisasjonene. I dagens regelverk er det videre et krav om at 2/3 av den totale medlemsmassen må være under 26 år. Flertallet i Stensrudutvalget foreslår å kreve at 60% av den totale medlemsmassen måtte være under fylte 30 år. Utvalgets mindretall foreslår imidlertid at også denne aldersgrensen settes til under fylte 26 år. Etter departementets oppfatning vil regelverket bli mer oversiktelig og lettere å forvalte med en felles aldersgrense. Departementet ønsker også å videreføre dagens ungdomsprofil, og støtter mindretallets forslag. Det bør imidlertid presiseres at organisasjoner som ikke greier å tilfredstille kravet om at 60% av medlemsmassen skal være under fylte 26 år vil kunne søke om tilskudd fra den nye gruppe C.

Departementet er enig i Stensrudutvalgets forslag til krav om minst 25 tellende lokallag og tellende lokallag i minst 10 fylker i gruppe A og B. Når det gjelder krav til lokallag og fylker i gruppe C, bør det etter departementets mening være tilstrekkelig med lokallagsbasert virksomhet i store deler av landet.

Departementet opprettholder utvalgets forslag til krav om eget budsjett, årsregnskap og årsmelding i gruppe A og ny gruppe B og C. For gruppe B vil dette kravet bare gjelder overfor barne- og ungdomsstrukturen, og i gruppe C overfor barne- og ungdomsarbeidet.

For samtlige organisasjoner er det også krav om at sentralleddet skal ha statsautorisert eller registrert revisor.

4.2.3 Gruppe D: mindre organisasjoner (§ 9)

Etter gjeldende regelverk kan organisasjoner for funksjonshemmet ungdom som ikke fyller kravene til støtte i gruppe 1 eller 2, søke i gruppe 4. Nye organisasjoner, ungdomsbevegelser og grupper som ellers ikke fyller kravene til støtte i gruppe 1, 2 eller 3, kan søke tilskudd i gruppe 5. Stensrudutvalget mener at det fortsatt er behov for særbehandling av visse mindre organisasjoner. Derfor foreslås gruppe D som en videreføring av dagens grupper 4 og 5.

Utvalget foreslår at den organisasjon som søker tilskudd i gruppe D i utgangspunktet må oppfylle inngangskravene i gruppe A, B eller C. På den annen side innebærer reglene tre vesentlige modifikasjoner:

1. i stedet for 1 200 tellende medlemmer under fylte 26 år pr. 31. desember i grunnlagsåret, er det nok med 100 tellende medlemmer,

2. i stedet for 25 tellende lokallag, er det nok med 5, og

3. i stedet for tellende lokallag i minst 10 fylker, holder det med slike lag i minst 5 fylker, og dertil kan Fordelingsutvalget dispensere fra dette kravet.

Utvalgets forslag omfatter to kategorier organisasjoner:

1. organisasjoner som av særlige grunner, fortrinnsvis sitt rekrutteringsgrunnlag, ikke oppfyller kravene til antall medlemmer, antall tellende lokallag og/eller geografisk utbredelse i gruppe A, B eller C,

2. og organisasjoner som er i vekst og kan forventes å bli plassert i gruppe A, B eller C på et noe senere tidspunkt.

Etter utvalgets forslag gir bokstav a) bl.a. plass for organisasjoner for funksjonshemmede, den samiske befolkning og innvandrergrupper, organisasjoner som vanskelig kan bli store nok til å fylle de ordinære inngangskrav.

Bokstav b) er for organisasjoner som er i vekst og nærmer seg gruppe A - C. Det innebærer at de etter utvalgets mening ikke bør mangle for meget på 1200 medlemmer under fylte 26 år, 25 lokallag og representasjon i 10 fylker. De øvrige av de 10 inngangskravene i gruppene A - C gjelder også for disse organisasjonene. Når det gjelder organisasjoner som er i vekst og kan forventes å bli plassert i gruppe A, B eller C på et noe senere tidspunkt, mener utvalget at organisasjonen må sannsynliggjøre at de er «i vekst». Tall for lag og medlemmer osv de siste par årene gir de beste indikasjoner.

Mindretallet (Tronstad, Tømmerbakke og Vik) foreslår at også aktive, selvstendige organisasjoner som fyller kravene til gruppe A, B eller C på alle områder unntatt størrelse og utbredelse, bør gis mulighet til å få støtte til sin drift gjennom denne støtteordningen.

Fordelingsutvalget vil etter utvalgets forslag ha et relativt vidt spillerom for skjønn ved plassering av organisasjoner i gruppe D.

Høringen

Sosial- og helsedepartementet mener at slik regelverket er utformet vil funksjonshemmedes barne- og ungdomsorganisasjoner fortsatt kunne få tilskudd til drift og tiltak.

Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) viser til at utvalgets forslag § 15 ikke omfatter gruppen «små organisasjoner» og «nyetablerte organisasjoner», som tidligere fikk tilskudd fra gruppe 5. LNU mener det er uheldig at en organisasjonsgruppe, som forøvrig fyller kravene til gruppe A, B eller C, faller utenfor pga størrelse og utbredelse. LNU støtter derfor mindretallets forslag. Fem andre organisasjoner støtter også mindretallets forslag.

FunksjonshemmedesFellesorganisasjons Ungdom går inn for at kravet om et bestemt antall tellende lokallag og lokallag i fem fylker må fjernes. Også Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyk Ungdom mener at kravet om tellende lokallag og utbredelse i fylker bør fjernes fra gruppe D. Denne organiasjonen mener at et alternativ kan være å kreve dokumentasjon på at organisasjonene i gruppe D skal være landsomfattende.

Doajmmasiebbre Julev-Sábme (DJS) mener inngangskravet er for høyt for samiske barne- og ungdomsorganisasjoner. Man bør stryke antall «tellende medlemmer», og heller innføre begrepet «antall medlemmer». DJS mener det ikke bør stilles krav til antall fylker for å være stønadsberettiget, da det er vanskelig for enkelte samiske organisasjoner å rekruttere medlemmer fra fem fylker (de samiske organisasjonene har som regel bare medlemmer fra de tre nordligste fylkene). Siden det bare er de politiske sameorganisasjonene som har utbredelse ut over tre fylker, mener DJS at regelverket politiserer virksomhet som har som hensikt å fremme samisk identitet, språk, kultur og samfunnsliv. Man kan risikere å miste det lokale/regionale engasjement. Regelverket stimulerer ikke til et mangfold av samiske barne- og ungdomsorganisasjoner.

Davvi Nuorra mener de foreslåtte minstekravene er for høye for små organisasjoner. Davvi Nuorra mener bl.a. det vil være vanskelig for minoritetsorganisasjoner, inklusive samiske organisasjoner, å rekruttere 100 medlemmer, etablere minst fem tellende lokallag og ha tellende lokallag i minst fem fylker. Davvi Nourra anbefaler at disse kriteriene ikke innføres, men at regelverket beholder eksisterende kriterier der støtte tildeles skjønnsmessig.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Barne- og familiedepartementet mener at det må være en del minstevilkår for hvilke organisasjoner som kan få støtte. Størrelsen på organisasjonen er i denne sammenheng viktig fordi dette sier noe om i hvilken grad organisasjonene kan være en «arena for medbestemmelse og demokrati og som barns og ungdoms redskaper for deltakelse i samfunnet», slik formålet beskriver. Gruppe D er i denne sammenheng å anse som et unntak fra de generelle reglene. Dette unntaket er det hverken formålstjenlig eller hensiktsmessig å utvide i for stor grad.

Departementet vil påpeke at det i den første kategorien i gruppe D kreves at det foreligger særlige grunner for at organsiasjonen ikke når opp i en av de øvrige gruppene. Det tenkes her fortrinnsvis på at organisasjonen har et lite rekrutteringsgrunnlag. Departementet vil bemerke at det ikke vil være tilstrekkelig at organisasjonen har lite rekrutteringsgrunnlag på grunn av lav interesse i befolkningen. Etter departementets mening bør det legges vekt på at organisasjonen lave rekrutteringsgrunnlag skyldes mer objektive omstendigheter.

Barne- og familiedepartementet mener derfor at vårt forslag legger til rette for at organisasjoner for funksjonshemmede og andre minoritetsorganisasjoner kan oppfylle kravene under gruppe D. Departementet mener også at forskriften legger til rette for at samiske organisasjoner kan oppfylle disse kravene.

Departementet har merket seg at flere organisasjoner, herunder to samiske organisasjoner, foreslår at kravet om et bestemt antall tellende lokallag og lokallag i minst fem fylker fjernes fra regelverket fordi organisasjonene ikke vil ha mulighet til å oppfylle disse kravene. Bestemmelsen åpner allerede opp for at Fordelingsutvalget i enkelte tilfelle kan gjøre unntak fra kravet om tellende lokallag i minst fem fylker. På bakgrunn av ovenstående foreslår departementet at Fordelingsutvalget også kan gjøre unntak fra kravet om 5 tellende lokallag.

Departementet foreslår at det også for de organisasjonene i gruppe D som ikke er selvstendige barne- og ungdomsorganisasjoner kreves en ansatt med ansvar for barne- og ungdomsarbeidet i organisasjonen. Dette for å sikre at barne- og ungdomsarbeidet gis prioritet.

Departementet har foreslått at organisasjoner som skal gå inn under b) ikke må ha for stor avstand til kravet om antall tellende medlemmer i gruppe A - C. Dette for å gi Fordelingsutvalget en skjønnsmessig ramme i forbindelse med hvilke organisasjoner som kan sies å være i vekst og kunne forventes å bli plassert i gruppe A - C på et senere tidspunkt.

4.2.4 Uttrappingstilskudd (§ 10)

Stensrudutvalgets forslag til uttrappingstilskudd er en videreføring av dagens ordning. Utvalget mener at det bør gis tilskudd i et overgangsår for den organisasjon som etter minst 3 år i gruppe A, B eller C ikke lenger tilfredsstiller kravene til antall tellende medlemmer, lokallag og/eller fylkesrepresentasjon. Ved fastsettelsen av tilskuddet legges opplysningene i grunnlagsåret til grunn. Uttrappingstilskuddet settes til halvparten av fullt tilskudd.

Høringen

Tre høringsinstanser har uttalt seg til denne bestemmelsen. De mener at også organisasjoner i gruppe D må få anledning til å søke uttrappingstilskudd i 1 år.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Selv om kravene til organisasjoner i gruppe D er relativt lave, vil også disse ha behov for størst mulig stabilitet i de økonomiske rammebetingelsene. Etter departementets oppfatning bør også organisasjoner som får tilskudd fra gruppe D gis anledning til å søke om uttrappingstilskudd.

4.2.5 Tellende medlem (§ 11)

Stensrudutvalgets forslag opererer med tre medlemstall: Det totale antall medlemmer omfatter alle medlemmer som går inn under organisasjonens egen medlemsdefinisjon. Her skal alle som har fulle eller begrensede medlemsrettigheter medregnes, uavhengig av om de betegnes som f.eks. æresmedlemmer eller støttemedlemmer. Forslaget opererer videre med «tellende medlemmer under fylte 30 år og tellende medlemmer under fylte 26 år.»

I utvalgets forslag gis det en definisjon av hva som etter regelverket kan regnes som tellende medlem. Utvalget foreslår at det oppstilles fem kriterier. Medlemmet må pr. 31. desember i grunnlagsåret:

1. være en person under fylte 30 år (26 år i mindretallets forslag, jf. nedenfor). Det presiseres imidlertid i utvalgets forslag at det bare er tellende medlemmer under fylte 26 år som gir poeng ved driftstilskudd til nasjonalt arbeid;

2. individuelt ha meldt seg inn i organisasjonen. Dette stenger for kollektive medlemskap, dvs at flere melder seg inn under ett;

3. frivillig ha meldt seg inn. Dette hindrer at man som medlem, arbeidstaker e l i annen sammenheng automatisk blir medlem av vedkommende organisasjon. Barneloven fastsetter at barn som har fylt 15 år selv avgjør om de vil melde seg inn i eller ut av foreninger. For mindre barn har vergen medbestemmelsesrett;

4. være tilsluttet et tellende lokallag. Såkalte direktemedlemmer, dvs de som bare står som medlemmer sentralt, er ikke tellende. På den annen side er det ikke krav om at man har vært medlem eller stått tilsluttet et tellende lokallag i hele grunnlagsåret. Det avgjørende er datoen 31. desember dette året. Man er tellende medlem selv om man i ettertid skulle melde seg ut;

5. ha betalt årskontingent for grunnlagsåret. Betalingen for det enkelte grunnlagsår gir uttrykk for et ønske om å være medlem det året. Derfor har utvalget sløyfet krav om en ytterligere årlig skriftlig erklæring fra det tellende medlemmet om at det bekrefter sitt medlemskap.

Det er to mindretallsforslag til bestemmelsen:

Mindretallet Tronstad, Tømmerbakke og Vik foreslår at det ikke skal være krav om at et medlem, for å telle med i poengberegningen, må være tilsluttet et tellende lokallag. Disse medlemmene mener det er tilstrekkelig at medlemmet er tilknyttet et lokallag selv om laget ikke fyller kravene til å telle med i ordningen.

Utvalgets leder, Stensrud, foreslår at regelverket bare skal inneholde én aldersgrense for medlemmene. Dette begrunner han med hensynet til å skape et enklere regelverk. Han peker også på viktigheten av å beholde ungdomsprofilen i tilskuddsordningen og foreslår derfor aldersgrensen satt til 26 år.

Utvalget berører også problemstillingen om «dobbeltmedlemskap» og uttaler:

«Man kan godt være med i lokallag i flere organisasjoner som får tilskudd, og følgelig bidra til økte tilskudd hvert sted. Et medlem kan imidlertid ikke telle i flere lokallag i samme organisasjon, og på den måten telle med flere ganger i det totale antall medlemmer.»

Høringen

En rekke instanser har uttalt seg til flere forhold om kravene til «tellende medlem». 31 av høringsinstansene støtter mindretallets forslaget fra Tronstad, Tømmerbakke og Vik. Landsrådet fornorske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) uttaler til dette:

«Medlemmer som er med i lag som ikke fyller kravene til å være tellende enten på grunn av lagets størrelse eller at det ikke fyller kravet til demokrati, bør være å regne som tellende medlemmer.»

Norges KFUK-Speidere uttaler:

«Vi støtter forslaget til alternativ formulering fra Tronstad, Tømmerbakke og Vik. Vi frykter at vi ellers står i fare for å utvikle et a og b-medlemsskap i egen organisasjon. Medlemmer i lokallag som er for små til å regnes som tellende kan oppfatte det som unødvendig å betale kontingent dersom de verken er tellende medlemmer eller lokallaget deres teller. Vi mener at også medlemmer som er med i lokallag som ikke fyller kravene til å være tellende eller er direkte medlem pga at det ikke finnes lokallag i området, bør regnes som tellende medlemmer.»

Fordelingsutvalget bemerker at mindretallsforslaget krever en klar definisjon av begrepet lokallag.

Videre tar enkelte instanser opp spørsmålet om aldergrenser. Fordelingsutvalget mener at man bør operere med en aldergrense, fordi regelverket blir mer uklart med to aldersgrenser og kan skape grunnlag for misforståelser. Også Finansdepartementet finner et system med to aldersgrenser unødig komplisert. Barneombudet er bekymret for at ungdomsprofilen i tilskuddsordningen svekkes. Indremisjonsselskapets Barne- og ungdomsavdeling støtter mindretallsforslaget fra utvalgets leder når det gjelder aldersgrensen. Etter denne organisasjonens mening blir ungdomsprofilen best ivaretatt ved å ha én aldersgrense på 26 år. Tre organisasjoner, Senterungdommens Landsforbund, Norges Konservative Studentforbund og NorgesKristelige Studentforbund, går inn for en felles aldersgrense på 30 år.

Bare to organisasjoner, Den norske Santalmisjon, Barne- og ungdomsavdelingen og Pinsevennenes Barne- og ungdomsutvalg har kommentarer til utvalgets forslag til definisjon av «medlem». Disse organisasjonene bemerker at de nå må utarbeide et nytt skjema som fanger opp direktemedlemmer med demokratiske rettigheter.

Enkelte organisasjoner går også i mot forslaget om at et medlem ikke kan telle i flere lokallag i samme organisasjon, og på den måten telle med flere ganger i det totale antall medlemmer.

Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)uttaler om dette:

«Dette er en endring i forhold til tidligere praktisering av regelverket, selv om ordlyden i selve regelverket ikke er forandret.

Fenomenet med «dobbeltmedlemskap» har både en prinsipiell og en praktisk side. LNU ser ingen prinsippielle problemer med at en person har flere medlemskap så fremt dette er knyttet opp til demokratiske rettigheter i forskjellige lokallag, lokkallag som ofte gir forskjellige tilbud innenfor en og samme organisasjon. Forøvrig vil vi kommentere at andre sektorer, f.eks. idrettsorganisasjoner, opererer med et klart skille mellom individ og medlemskap.

LNU er videre av den oppfatning at «dobbeltmedlemskap» ikke er særlig utbredt, samtidig som dette fordeler seg noenlunde likt organisasjonene imellom. Derfor vil det ikke være formålstjenlig å bruke ressurser på å luke ut de tilfeller av «dobbeltmedlemskap» som finnes. Dette er en form for millimeterrettferdighet som ingen er tjent med og det vil bli en praksis som vil kreve et svært avansert datasystem for å kontrollere. For å ha en full kontroll må en også forutsette at en har personnummer på medlemmene.»

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets definisjon av «tellende medlem». Departementet ser imidlertid at utvalgets forslag til et system med to aldersgrenser vil bli svært komplisert, både for organisasjonene og for tilskuddsmyndighetene. Departementet har merket seg at utvalgets leder foreslår et regelverk med én aldersgrense. Utvalgets leder foreslår å sette denne grensen til 26 år. Departementet er i likhet med utvalgets leder opptatt av å ivareta ungdomsprofilen, og foreslår derfor at det i forskriften bare opereres med én aldersgrense, og at denne settes til «under fylte 26 år».

Departementet ser at flere av høringsinstansene mener at et system hvor medlemmet for å telle med i poengberegningen må være tilsluttet et lokallag som oppfyller alle kriteriene til «tellende lokallag», kan få uheldige konsekvenser. Departementet mener imidlertid at medlemmet for å være tellende må være tilsluttet et lokallag. Det er bare gjennom et system hvor medlemmene er tilknyttet et lokallag at formålet med tilskuddsordningen, barn og ungdoms deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjoner, kan oppnås. Departementet mener at den definisjon Stensrudutvalget har gitt for «tellende lokallag» setter opp vilkår som må oppfylles før man kan si at det eksisterer et lokallag som ivaretar formålet. Departementet foreslår derfor at det settes som krav til «tellende medlem» at det må være tilsluttet et «tellende lokallag».

Departementet ser at det for enkelte organisasjoner ville ha vært ønskelig om et medlem kan telle med i flere lokallag i samme organisasjon, og dermed inngå flere ganger i det totale antall medlemmer. Departementet innser at en slik regel kan være vanskelig å kontrollere. Departementet mener imidlertid at det å åpne for og godkjenne «dobbeltmedlemskap» kan få uheldige konsekvenser. I forskriften er det ikke satt krav til kontingentens størrelse. Vi mener at regelverket må tolkes slik at «dobbeltmedlemskap» ikke kan godtas.

4.2.6 Medlem (§ 12)

om medlem regnes etter utvalgets forslag en person som på opptellingstidspunktet regnes som medlem i en organisasjon i henhold til organisasjonens egen definisjon. Alle medlemmer med demokratiske rettigheter må som et minimum inngå i medlemsdefinisjonen. For øvrig er det organisasjonens egen medlemsdefinisjon som skal legges til grunn. Det gjelder ingen aldersgrenser nedad eller oppad.

Høringen

Ingen høringsinstanser har uttalt seg til denne bestemmelsen.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet foreslår en bestemmelse § 12 i samsvar med utvalgets forslag.

4.2.7 Årskontingent (§ 13)

I Stensrudutvalgets forslag forutsettes årskontingent betalt for det enkelte grunnlagsår. Det er ikke avgjørende hva man kaller betalingen, men at det i realiteten er en årskontingent: Medlemsavgift, årsavgift etc. Søkergebyr, kollekt, kursavgift, abonnementsavgift, inngangspenger til arrangement o l anses ikke som årskontingent.

Etter forslaget kan årskontingenten betales som engangsbeløp eller i deler. Kontingenten kan betales til ett eller flere nivåer: Lokallag, regionalledd eller sentralledd. Eventuelt kan det være delt kontingent, med f.eks. noe til lokallag og resten til sentralledd. Det forutsettes en pengebetaling, slik at årskontingent ikke oppgjøres ved varer eller tjenester, f.eks. bløtkaker eller dugnad. En betaling må kunne spores tilbake for den enkelte. Det gjelder imidlertid intet krav til kontingentens størrelse. Det fordres heller ikke noe medlemsbevis, selv om det ofte vil være praktisk. Betalingsmåten er fri, slik at den like gjerne kan foregå gjennom bank eller postvesen, som kontant. Men det er meget viktig at man ved innbetalingen markerer hvilket år og hvem den gjelder for.

I forslaget er det eksplisitt uttrykt at man kan ha differensierte satser, f.eks. grunnet innmelding på slutten av året. Av kontrollhensyn er det derfor ekstra viktig å markere innbetalingen med medlemsår og navn. Medlemmer som ikke har betalt for grunnlagsåret er ikke tellende. Og kan man ikke redegjøre for hvem som har betalt en årskontingent, vil heller ikke innbetalingen bidra til antallet tellende medlemmer.

Hovedregelen er betaling for ett år av gangen. Man kan betale kontingent inntil et halvt år på forskudd, men ikke på etterskudd, dvs etter 31. desember i grunnlagsåret. De som melder seg inn på slutten av året, kan også betale for påfølgende år, dvs at de kan betale kontingent for innmeldingsåret og første hele medlemsår samtidig. Utvekslingsorganisasjoner kan etter utvalgets forslag praktisere flerårskontingent for t.o.m. 3 år etter særskilt dispensasjon. Ellers er flerårskontingent utelukket.

Høringen

Til utvalgets forslag om kontingent uttrykker Youth for Understanding tilfredshet med at utvalget har gått inn for å gi dispensasjon til organisasjoner som arbeider for ungdom i utenlandsopphold. Natur og Ungdom og Framfylkingen mener at alle organisasjonene burde få benytte seg av ordningen med flerårskontingent. Fordelingsutvalget foreslår at regelen endres til at organisasjoner som arbeider for ungdom i utenlandsopphold kan benytte seg av flerårskontingent, altså uten at det må søkes om dispensasjon.

Framfylkingen er i mot at det ikke lenger kan gis kontingentfritak på sosialt grunnlag, da dette vil øke det byråkratiske arbeidet i organisasjonen. CISV Internasjonale Barneleire er usikre på om familiekontingent/søskenmoderasjon fremdeles kan benyttes.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

I dagens regelverk kan organisasjonen velge mellom to typer medlemskap; enten kontingentbasert eller fremmøtebasert. Departementet mener at ordningen med fremmøtebasert medlemskap har skapt uklarheter i regelverket. For øvrig mener departementet at medlemmet ved innbetaling av kontingent gir uttrykk for at det fortsatt ønsker å være med i organisasjonen. Departementet er derfor enig med utvalget i at det for fremtiden bare kan godtas kontingentbasert medlemskap i tilskuddsordningen. Ingen av høringsinstansene har kommentert dette spørsmålet. Det vil bli overgangsregler som vil gjøre det mulig for organisasjonene å tilpasse seg dette.

Det settes ingen krav til kontingentens størrelse. Rabatter for f.eks. familiemedlemmer eller for dem som er dårlig økonomisk stillet er akseptabelt, så fremt medlemmene i hvert fall betaler noe. Medlemmer som melder seg inn på slutten av grunnlagsåret og slipper kontingent ut året kan ikke telles med. Man kan heller ikke telle med medlemmer som somler med innbetalingen og er under purring ved årsskiftet.

Når det gjelder ordningen med dispensasjonsadgang for flerårskontingenter, er departementet enig i at denne begrenses til å gjelde organisasjoner som arbeider for ungdom i utenlandsopphold. Det er bare disse organisasjonene som vil ha problemer med å innkreve en årlig kontingent, da deres medlemmer for en stor grad befinner seg utenlands. Departementet mener at det ikke vil være hensiktsmessig med en generell dispensasjonsordning for disse organisasjonene, da Fordelingsutvalget må ha en uttømmende oversikt over hvilke organisasjoner det til enhver tid gjelder.

4.2.8 Tellende lokallag (§ 14)

I Stensrudutvalgets forslag gis en beskrivelse av hva de mener med tellende lokallag. Begrepet «tellende lokallag» er nært knyttet til «tellende medlem». Følgende vilkår må som hovedregel være oppfylt pr. 31. desember i grunnlagsåret:

1. lokallaget må være en selvstendig enhet i organisasjonen, dvs at det har egen økonomi samtidig som dets vedtekter er godkjent av sentralleddet;

2. egne vedtekter, må være vedtatt av laget og forefinnes. Det kan dreie seg om organisasjonens standardvedtekter eller særlige vedtekter som organisasjonen har godkjent;

3. minst 5 tellende medlemmer under fylte 30 år.

4. årsmøte;

5. eget styre valgt av og blant medlemmene. Dette er en viktig side av den demokratiske oppbyggingen. Kravet kan være vanskelig å oppfylle i organisasjoner der medlemsmassen i hovedsak er barn. Regelverket sikrer alle over 15 år fulle demokratiske rettigheter. Det er intet i veien for å praktisere lavere aldersgrenser, noe mange organisasjoner gjør; 13 år og 11 år er ikke uvanlig. Utvalget uttaler videre om dette:

«Men hva med barnegrupper der det er én voksen og resten barn? Hvordan skal slike lokallag gjennomføre styrevalg? For å bøte på problemet foreslår utvalget en dispensasjonsadgang: «For lokallag der bare lederen er gammel nok til å ha demokratiske rettigheter i organisasjonen, kan organisasjoner i gruppe B, C eller D søke om dispensasjon fra kravet om eget styre valgt av og blant medlemmene.»

Dessuten foreslår utvalget følgende vilkår:

1. 6.

   laget må ha en selvstendig økonomi med eget regnskap for grunnlagsåret. Dette gjelder uavhengig av om man har lokal innkreving av kontingent. Kravet medfører at grupper som bare kommer sammen av og til og blir uformelt enige om å dele sine utgifter, ikke er tellende lokallag. Årsregnskapet forutsettes avsluttet i rimelig tid før søknadsfristen, slik at organisasjonens revisor kan gjennomføre sitt arbeid, herunder eventuell stikkprøvekontroll mht tellende medlemmer i lokallaget. Regelverket påbyr imidlertid ikke revisjon av lokallagets regnskap;

2. 7.

   lokallaget skal sende egen årsrapport for grunnlagsåret til sentralleddet.

Hvis ikke samtlige punkter ovenfor er oppfylt, kan ikke lokallaget etter utvalgets forslag oppføres som tellende, og heller ikke medlemmer i laget oppgis som tellende.

Høringen

En rekke høringsinstanser har uttalt seg til kravene til «tellende lokallag». Pinsevennenes Barne- og ungdomsutvalg og Norges Bygdeungdomslag er positive til at kravet til antall medlemmer i et tellende lokallag er foreslått redusert fra 10 etter dagens regler til 5.

Senterungdommens Landsforbund, Arbeidernes Ungdomsfylking og Unge Høyres Landsforbund mener at det ikke bør være krav om at lokallaget har egne vedtekter. Arbeidernes Ungdomsfylking uttaler:

«Når det gjelder kravet til egne vedtekter for lokallaget, burde det være tilstrekkelig at det finnes standardvedtekter for lokallaget, vedtatt av sentralleddet.»

Fordelingsutvalget påpeker at dersom kravet til at lokallagene må ha egne vedtekter og årsregnskap skal dokumenteres og kontrolleres, må dette gå frem av utvalgets forslag § 36 om dokumentasjon. Fordelingsutvalget mener videre at en nødvendig konsekvens av at en organisasjon gis dispensasjon fra kravet om eget styre, må være at den også innvilges dispensasjon fra å avholde årsmøte. Også Den norske Santalmisjon, Barne- og ungdomsavdelingen tar opp dette:

« Det virker uklart om det legges opp til dispensasjonsordninger for rene barnegrupper bare mht styrevalg, eller om dette også gjelder årsmøte.»

18 høringsinstanser uttaler seg til at dispensasjonsadgangen fra kravet om eget styre valgt av og blant medlemmene bare foreslås å gjelde for gruppene B, C og D. Unge Norske Katolikkers Forbund (UNKF) uttaler:

«Et av kravene er at styret er valgt av og blant medlemmene. UNKF ser at det her er et problem i forhold til lokallag som er rene barnelag hvor alle medlemmene er under 15 år. Her vil det være meningsløst å skulle velge eget styre blant barna som er medlemmer. I praksis er det voksne som ofte fungerer som leder i slike lag. UNKF er en barne- og ungdomsorganisasjon og har flere lokallag hvor medlemmene er under 15 år. Vi mener at det arbeidet som gjøres i disse lagene er like viktig som arbeidet i ungdomslagene (eller lagene hvor det er en blanding av barn og unge). Videre er det ingen grunn til å mene at dette arbeidet er mindre ressurskrevende økonomisk sett. Hvis utvalgets forslag på dette punktet blir en realitet, vil det bety at organisasjoner som sorterer under gruppe A ikke vil kunne ha rett til støtte for de rene barnelagene som ikke velger sitt styre av og blant medlemmene.»

Også Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner ( LNU) synes å mene at begrensningen mht hvem som kan få slik dispensasjon er uklar. De uttaler videre:

«Forslaget til regelverk § 2, bokstav j) innebærer en forståelse av demokratiet i lokale lag utelukkende er knyttet opp mot formelle fora som et styre og årsmøte. Et slikt regelverk kan oppfattes som en nedvurdering av det demokratiarbeidet som drives med yngre barn. Dette er en problemstilling som ikke er ferdig utredet og som fortjener grundig behandling. Stensrudutvalget har overhodet ikke drøftet hvordan et demokrati med medlemmer som ikke har fulle demokratiske rettigheter kan virke.

De organisasjonene som vil rammes av en slik bestemmelse bestreber seg på å drive et organisasjonssdemokrati der også barn under 15 år har innflytelse over organisasjonen. Det er lagt mye energi i å utarbeide metoder for medbestemmelse som ivaretar barnas interesser, der ikke formelle fora nødvendigvis er det beste virkemidlet. Et kontinuerlig samarbeid mellom barna og lederen om hva laget skal gjøre, der lederen driver laget etter barnas egne ønsker og behov, kan i praksis fungere like demokratisk som formaliserte styringsstrukturer. Demokratiopplæring er en av hovedmålene med denne støtteordningen, og da er det nødvendig å få aksept for at det finnes ulike metoder og framgangsmåter for å utvikle demokratiske ferdigheter hos barn.

Det er viktig at lokallaget selv definerer de virkemidler og arbeidsformer de vil benytte, slik at styringsformer som f.eks. «flat struktur», allmøter hver måned eller kontinuerlig rådføring med medlemmer og foreldre ikke utelukker laget fra støtteordningen. For å tilfredsstille både kravene om dokumentasjon av demokrati i lokallaget, og organisasjonenes behov for selv å definere sine arbeidsmåter vil LNU foreslå følgende:

«Det er ikke noen krav til årsmøtets innhold og form, eller til styrets sammensetning og størrelse. Et minimum for lokallag må imidlertid være at medlemmene i lokallaget har valgt en person til å representere laget oppover i organisasjonens demokratiske system. Et årsmøte må således kjennetegnes ved at det på en eller annen måte har forekommet et valg av minst en person som skal representere lokallaget, og at denne personen utgjør styret i lokallaget.»»

Pinsevennenes Barne- og ungdomsutvalg uttaler:

«Aktivitetskravet ligger indirekte inne i formålsparagrafen. Men det har etter vår mening ikke blitt tatt hensyn til i utarbeidelse av reglene. Det burde være mulig å sette en nedre grense for aktivitetsnivå som kunne kontrolleres like mye som et avholdt årsmøte. Det bør komme fram ved fordeling av midlene slik at det aktivitetsomfattende, frivillige arbeidet på lokalplanet gis høyere status og verdsettes høyere på statlig plan. Om det er 100% demokrati eller 90% demokrati må være av underordnet betydning.»

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet har merket seg at Stensrudutvalget ikke har lagt opp til at lokallagets årsregnskap eller vedtekter skal kreves oppbevart. Departementet ser at det kan bli uforholdsmessig tyngende for organisasjonen om hvert lokallag skulle bli pålagt å utarbeide årsregnskap. Etter departementets mening bør det også i størst mulig utstrekning unngås å stille opp kriterier som likevel ikke vil kreves oppbevart og kontrollert. Departementet vil derfor foreslå at kravet om at lokallag skal ha årsregnskap fjernes. Tellende lokallag må imidlertid ha en selvstendig økonomi.

Etter departementets oppfatning er kravet om egne vedtekter for lokallaget et helt sentralt kriterium for å definere lokallaget som selvstendig enhet i organisasjonen. Det bør heller ikke være problematisk å oppbevare vedtektene, og vi vil derfor foreslå at dette kravet opprettholdes. Se også kommentarene under § 35. Departementet antar at Stensrudutvalget med kravet til «egne vedtekter» ikke har ment at standardvedtekter vedtatt av sentralleddet ikke kan godtas. For å unngå tvil om dette foreslår vi at ordet «egne» fjernes fra bestemmelsen.

Departementet støtter utvalgets forslag om at det bare skal kreves 5 tellende medlemmer i et lokallag for at laget skal være «tellende».

Departementet er for øvrig enig med høringsinstansene i at den dispensasjonsadgang utvalget åpner for når det gjelder kravet til «eget styre valgt av og blant medlemmene» også bør kunne gis for organisasjonene i gruppe A. Vi ser at utvalgets forslag, hvor slik dispensasjon bare kunne gis til gruppene B, C og D, ville kunne få utilsiktede konsekvenser for gruppe A-organisasjonene. Dispensasjonen gjelder imidlertid bare kravet til at et styre skal være valgt av og blant medlemmene. Det følger av bestemmelsen og formålet med ordningen at organisasjonen i slike tilfeller må ha en leder. Dette innebærer at det heller ikke kan dispenseres fra kravet om årsmøte. Departementet vil påpeke at det er organisasjonene som kan søke om slik dispensasjon; det søkes ikke spesielt for hvert enkelt lokallag.

Departementet kan ikke se at Stensrudutvalget har lagt til grunn noen spesielle krav til årsmøtets innhold og form, eller styrets størrelse. Styret kan derfor bestå av bare en person. I likhet med Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) mener departementet at årsmøtet kan kjennetegnes ved at det i det minste har forekommet et valg av minst en person som skal representere lokallaget.

4.2.9 Årsrapport (§ 15)

I Stensrudutvalgets forslag defineres lokallagenes årsrapport. Et lokallag må for å regnes som «tellende» sende inn slik rapport til sentralleddet. Rapporten gjelder grunnlagsåret, og må følgelig sendes til sentralleddet i tiden mellom det faste opptellingstidspunkt 31. desember i grunnlagsåret og søknadsfristen 1. september i søknadsåret. Årsrapporten tilkjennegir at det er aktivitet i laget. Hvis organisasjonen ønsker det, kan den utbygges med supplerende informasjon eller samordnes med annen form for skjema/årsberetning som praktiseres mellom lag og sentralledd i organisasjonen. Utvalget mener at det kan være hensiktsmessig å kombinere årsrapporten med medlemsoversikt fra lokallaget der kontingenten blir innbetalt lokalt. Årsrapporten skal være datert og underskrevet av lederen for laget. Den skal som nevnt sendes til sentralleddet og oppbevares der i 5 år regnet fra 1. januar i grunnlagsåret (dvs i praksis i inntil 4 år, i og med at rapporten tidligst kan utarbeides ved utgangen av grunnlagsåret). Årsrapporten skal ikke sendes til tilskuddsmyndighetene, med mindre de uttrykkelig har bedt om det.

Rapporten skal etter utvalgets forslag inneholde:

• dato for gjennomført årsmøte i grunnlagsåret

• navn og adresse på styrets medlemmer pr. 31. desember i grunnlagsåret

• bekreftelse om lokallaget pr. 31. desember i grunnlagsåret hadde minst 5 tellende medlemmer under fylte 30 år.

Utvalget foreslår altså ikke at det i årsrapporten skal gis opplysning om eksakt antall tellende medlemmer. Bakgrunnen for dette er at kravet om årsrapport retter seg mot kriteriet «tellende lokallag», og ikke mot medlemskriteriet. Opplysninger om eksakt antall medlemmer, tellende og andre, skal imidlertid tas inn i det sentrale medlemsregisteret, så disse opplysningene må dermed gjøres kjent for sentralleddet. Hvorvidt disse opplysningene skal tas inn i årsrapporten vil imidlertid etter forslaget være en intern sak, først og fremst av betydning for internkontrollen ved lokal innkreving av kontingent.

Høringen

Enkelte organisasjoner foreslår at det ikke skal kreves at det i årsrapporten skal fremgå dato for gjennomføring av årsmøte i grunnlagsåret, og har andre forslag for å vise aktivitet. Sosialistisk Ungdom uttaler:

«I stedet for den modellen utvalget foreslår med en ekstrainnrapportering i form av en årsrapport fra lokallag, mener SU at man burde klare seg med en årsmøtegodkjent årsmøteberetning. Dette er en bedre dokumentasjon på at det faktisk har vært avholdt et årsmøte i løpet av et år, og det letter innsamlingen av materiale for organisasjonene.»

Det Norske Misjonsforbunds Ungdom mener at det i rapporten bør være tilstrekkelig å bekrefte at laget har hatt reell aktivitet i grunnlagsåret samt medlemstall og opplysninger om ansvarlig ledelse.

Frelsesarmeens Ungdom mener at det i stedet for opplysninger om avholdt årsmøte bør gis opplysninger om antall møter avholdt i grunnlagsåret.

Unge Høyres Landsforbund stiller vedrørende årsrapporten spørsmål om hvem som skal bekrefte om lokallaget pr. 31. desember i grunnlagsåret hadde minst 5 tellende medlemmer under aldersgrensen.

SosialistiskUngdom uttaler:

«Dersom vi oppfatter det riktig er en årsrapport en rapport som undertegnes av leder for et lokallag, ikke et dokument som skal årsmøtebehandles eller behandlet i organisasjonen på annet vis.»

Norges Kirkesangforbund, Barne- og ungdomsstyret mener at kravet om årsrapport vil øke papirflyten i organisasjonen og øke behovet for administrativt arbeid i sekretariatet.

Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag mener at årsrapporten ikke bør følge kalenderåret, men årsmøtetidspunktet.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet er enig i den vurdering Stensrudutvalget har gjort når det gjelder å stille overkommerlige krav til aktivitet i lokallaget og dokumentasjon. Vi er derfor enig med utvalget i at kravet til at det i årsrapporten skal fremgå dato for gjennomføring av årsmøte er det beste kriteriet for å ivareta disse hensynene. Departementet har også merket seg at høringsinstansene har nokså forskjellig oppfatning av hvilken dokumentasjon som kan bekrefte et lokallags aktivitet.

Årsrapporten må også inneholde lokallagets navn og kommune- og fylkestilhørighet.

Årsrapporten må følge kalenderåret, da opptellingstidspunktet er satt til 31. desember i grunnlagsåret.

Departementet mener for øvrig at kravet til årsrapport neppe vil medføre særlig merarbeid for organisasjonene sett i forhold til dagens regelverk. Departementet vil utarbeide et enkelt skjema som skal utgjøre denne rapporten. Rapporten skal bare bekreftes av lokallagets leder.

Utvalget foreslår at det ikke skal stilles krav om at årsrapporten skal inneholde en oversikt over alle lokallagets medlemmer. Departementet mener imidlertid at for de organisasjoner som ikke har sentral kontingentinnkreving må dokumentasjon over alle lokallagets tellende medlemmer inngå som en del av årsrapporten. Vi viser til departementets forslag § 35 og kommentarene til denne hva gjelder krav til dokumentasjon for tellende medlemmer.

4.2.10 Definisjoner og krav vedrørende sentrale kurs (§ 16)

Stensrudsutvalgets forslag til regelverk om definisjoner og krav vedrørende sentrale kurs følger i hovedtrekk gjeldende regelverk med enkelte endringer og tilleggsformuleringer. I dag kreves det at kursene har representasjon fra fire fylker. Utvalget mener det er forsvarlig å redusere dette til tre fylker. Utvalget har videre presisert et prinsipp som har utviklet seg de senere årene, at regionale eller lokale krefter kan overlates den tekniske siden av et arrangement, selv om det er sentralleddet som må stå for planlegging, gjennomføring og oppfølging av kurs. Dagens regelverk er tolket slik at også personer som ikke er medlemmer av organisasjonen kan regnes som kursdeltakere. Dette er tatt inn i utvalgets forslag.

Det går fram av Stensrudutvalgets forslag at det er organisasjonens egne kurs som gir poeng ved utmåling av grunnstøtte, og at det er den organisasjonen som oppfører kurset i sin søknad om grunnstøtte. Det stilles ikke krav til alderen til deltakerne. Det er lederopplærings- og instruktøropplæringskurs som kan gi poeng. Selv om eksempelvis årsmøte ikke gir uttelling, kan det godt i forbindelse med et årsmøte arrangeres et kurs som gir poeng. Når flere organisasjoner arrangerer kurs sammen, må de bli enige om hvem som skal oppføre kurset- og dermed samtlige deltakerdager- i sin søknad om grunnstøtte. Utgangspunktet er at sentralleddet forestår alt som arrangør og er økonomisk ansvarlig. Likt med sentralleddet regnes barne- og ungdomsstrukturen som forekommer i gruppe B, C og D. Kurset skal gå over minimum 2 sammenhengende kursdager. I nåværende retningslinjer er det tilføyd minst 1 overnatting, men etter forslaget må deltakerne gjerne sove i egen seng mellom kursdagene. Det er viktig at kursprogram/rapport gir en dekkende beskrivelse av programpostene, slik at man kan etterprøve kravet om «organisert kursprogram i emner etter annet ledd i minst 5 klokketimer i gjennomsnitt pr. kursdag».

Varer kurset fra fredag lunsj til mandag lunsj, med relevant kursprogram 2 timer på fredag, 5 på lørdag, 5 på søndag og 3 på mandag, kan man se bort fra ankomst- eller avreisedag, når man fordeler timer på dager. Mao. blir det 15 timer å fordele på 3 dager. Minimumskravet 5 timer pr. dag i gjennomsnitt er oppfylt og kurset utgjør 3 kursdager.

For å skape klarhet i forhold til deltakere som ankommer for sent eller drar for tidlig, er det i forslaget oppstilt et krav om at minst 80% av kurstiden skal gjennomføres. Følgelig kan en deltaker på et 2-dagers kurs komme f.eks. 1 time for sent og dra 1 time før de andre. Kravet om geografisk spredning er modifisert til tre fylker. For kurs som holdes i Finnmark, Troms eller Nordland er det imidlertid tilstrekkelig med deltakere fra 2 av disse fylker.

Når det gjelder foredragsholdere, kan disse etter forslaget i utgangspunktet telle som deltakere, med to modifikasjoner: Det må alltid være minst én kursleder som ikke regnes som kursdeltaker, uansett om og hvor lenge vedkommende foredrar, instruerer etc. Foredragsholdere, innledere, instruktører e l som leder mer enn 4 timer av kurset er ikke å regne som deltakere. Det gjelder uansett kursets varighet.

Et kurs som finansieres helt eller delvis ved prosjektmidler gitt etter regelverket skal holdes utenfor søknad om grunnstøtte. Er kurset derimot støttet av andre tilskuddsordninger, kan deltakerdagene oppføres. Dette fordi man ved utmåling av tilskuddet blant flere kriterier også legger vekt på aktiviteten «kurs». Det opereres imidlertid ikke med noen «kursstøtte».

Høringen

Departementet har mottatt 12 høringsuttalelser om kurs. Fordelingsutvalget skriver i sin høringsuttalelse at det er vanskelig å si hvilke kurs som faller innenfor eller utenfor regelverkets krav. Slik a) og b) er formulert i regelverket mener Fordelingsutvalget reglene ekskluderer rene emne/tema kurs i regi av sentralleddet. Regelverket må forstås dithen at det bare er kurs med ledelse og instruksjon som tema som kan telle med. Praksis har imidlertid vært å godkjenne all opplæring av ledere og instruktører i emner som er relevant for organisasjonen. Skal nåværende praksis følges må regelverket endres slik at også regelverket fanger opp temakurs. Er det bare kurs i ledelse og instruksjon som skal telle, må dette tydeliggjøres for å sikre likebehandling og lik oppfatning av hva som skal kunne telle. Fordelingsutvalget anslår ut fra sin erfaring fra kurskontroll at omlag 1/4 av dagens kurs kan kalles kurs i ledelse og instruksjon.

Fordelingsutvalget har merket seg at utadrettede og åpne arrangementer vil kunne telle med. Dette kan føre til at antallet kursdeltakere blir svært høyt noe som igjen utløser uforholdsmessig stor støtte. Fordelingsutvalget peker også på at enkelte organisasjoner har langvarige ledertreningsprogram, og at slike aktiviteter kanskje vil kunne telles fullt ut i det foreliggende forslaget, og det vil gi en uheldig vridning.

Fordelingsutvalget reiser spørsmål om det bør innføres krav om at kursdeltakere skal være medlemmer eller ha lederansvar i organisasjonen, og om det bør settes øvre tak for a) hvor mange dager per kurs som kan gi støtte, b) hvor stor del av samlet grunnstøtte kursdelen kan utløse (f.eks. 50%) og c) antall deltakere på kurs.

Flere organisasjoner, herunder Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) viser også til at det ikke er satt noe øvre tak for antall kursdager pr. kurs og at dagens regelverk har et tak på 7 dager. LNU m fl peker også på at regelverket ikke åpner for muligheten til å legge inn en fridag i kurs med mer enn 3 dagers varighet. LNU foreslår at regelverket innfører følgende formulering: «kurs skal gå over minimum 2 sammenhengende kursdager, og maksimum 7 kursdager». LNU foreslår videre «i kurs med mer enn 3 dagers varighet er det adgang til å ha 1 fridag. Denne dagen inngår da verken i det totale antallet kursdager eller ved beregning av gjennomsnittstid for organisert kursprogram pr. dag». Flere organisasjoner støtter dette forslaget.

Juvente støtter LNUs forslag til et øvre tak på maksimum 7 kursdager og at det i kurs med mer enn 3 dagers varighet er det adgang til å ha en fridag. Også Det NorskeMisjonsselskap går inn for en øvre grense på antall kursdager til 7 dager.

Den Norske Turistforening (DNT) mener det er unødvendig å stille betingelser om deltakernes fylkesrepresentasjon. DNT mener bestemmelsen med minimum 10 kursdeltakere rammer organisasjonens virksomhet da flere av organisasjonens kurs ikke gjennomføres med mer enn fem deltakere pr. kursleder. Minimum antall deltakere bør nedjusteres til fem deltakere, også med tanke på å rekruttere til ledertrenings- og instruktørkurs i de tre nordligste fylkene. Også Juvente ber om at det vurderes å senke kravet til antall deltakere pr. kurs. Den Norske Turistforening foreslår videre at deltakere som ikke er bosatt i Norge bør telle med dersom de innehar demokratiske rettigheter i organisasjonen og har betalt kontingent.

Norsk Skoleorkesterforbund (NSOF) mener utkastets bestemmelse er klargjørende. NSOF ønsker at kravet om å ha gjennomført 80% av kurstiden settes til 75%, slik regelen er i voksenopplæringsloven. Også Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner går inn for dette.

Frelsesarmeens ungdommener kursbegrepet må utvides til også å gjelde generelle kurs og leirer for barn med undervisning, slik at det også gis støtte til typen kurs som det en konfirmantleir er.

Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS) uttaler bl.a. til utvalgets forslag om at kurs skal planlegges og følges opp av sentralleddet at det er ønskelig at også « selve gjennomføringen kan likevel delegeres til andre som er godkjent kursleder av organisasjonen».

NKSS ønsker følgende tillegg i utvalgets forslag § 3:

« Dersom et kurs går over et årsskifte, skal alle deltakerdøgnene for dette kurset telles med i grunnlagsåret for kursets sluttdato».

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet mener at også grunnleggende trening i nye teknikker og tema må regnes som lederopplæring og instruktøropplæring. Dette innebærer at kursenes innhold kan variere alt etter organisasjonens virksomhet. Kursene skal være et av kriteriene som viser sentralleddets eller barne- og ungdomsstrukturens aktivitetsnivå. For at et kurs skal være sentralt, må sentralleddet planlegge, gjennomføre og ellers følge opp kurset. Gjennomføringen av kurset kan derfor ikke delegeres ut av sentralleddet, men regionale og lokale krefter kan delvis overlates den tekniske siden av arrangementet.

Barne- og familiedepartementet er enig i at det bør settes et øvre tak på antall kursdager pr. kurs til 7 dager. Dette bl.a. for å unngå at kurs utløser uforholdsmessig stor støtte i forhold til andre vilkår. Utkastet utelukker ikke at det i kurs med mer enn 3 dagers varighet gis adgang til å ha 1 fridag. Departementet har presisert dette i bestemmelsen. Fridagen vil ikke inngå verken i det totale antallet kursdager eller ved beregning av gjennomsnittstid for organisert kursprogram pr. dag.

Barne- og familiedepartementet er enig med utvalget i at det fortsatt er ønskelig at tellende kurs har et minste deltakerantall på 10 personer, og presiserer at dette ikke trenger å være medlemmer av organisasjonen. Vi er videre enig i at det bør være en geografisk spredning av deltakerne, men støtter utvalgets forslag til nedjustering av kravet til antall fylker. Departementet mener videre at bare deltakere som er bosatt i Norge kan telle med, men at ungdom som midlertidig oppholder seg i utlandet, f.eks. på grunn av skolegang og studier, også må kunne telle med som kursdeltakere.

To høringsinstanser foreslår at kravet til å ha gjennomført 80% av kurstiden settes til 75%, slik regelen er i voksenopplæringsloven. Barne- og familiedepartementet slutter seg til forslaget om å senke kravet til 75%.

Barne- og familiedepartementet er enig i at det er behov for å klargjøre i hvilket år kurs som går over årsskiftet skal plasseres, og har tatt en bestemmelse om dette inn i regelverket.

4.3 GRUNNSTØTTE TIL NASJONALT ARBEID

4.3.1 Hvem som kan gis grunnstøtte og tilskuddets maksimum (§ 17)

Stensrudutvalget foreslår mindre endringer mht beregningen av maksimumstilskudd - kravet til at tilskuddet ikke kan overstige 75% av organisasjonens driftsutgifter til den sentrale virksomheten for barn og ungdom i grunnlagsåret. Av forslaget framgår det at ordinære avskrivninger skal kunne inngå i de sentrale driftsutgiftene, mens ekstraordinær avskrivninger holdes utenfor. Videre foreslår utvalget at

«Utgifter til forretningsvirksomhet kan eventuelt beregnes ut fra en fordeling, dersom virksomheten ikke er utskilt fra organisasjonens øvrige drift».

Utvalget har ikke gitt noen begrunnelse for denne tilføyelsen.

Høringen

Fire høringsinstanser har uttalt seg om utvalgets forslag § 17. Norske Baptisters Ungdomsforbund uttrykker støtte til 75%-regelen. Norges Skoleorkesterforbund støtter forslaget. Norsk Luthersk Misjonssamband er av den oppfatning at det bør være mulig å regne utgifter til organisasjonenes evt barne- og ungdomsstrukturenes regionalledd med blant organisasjonenes driftsutgifter. Landbruksdepartementet viser til at en del ungdomsorganisasjoner har virksomhet som gjør at de får tilskudd fra flere departementer. Dette departementet mener det er nødvendig med oversikt over samlet statlig støtteomfang for å følge forutsetningen om at tilskudd ikke kan overstige 75% av driftsutgiftene.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Barne- og familiedepartementet vil holde fast på at det kun er utgifter til organisasjonenes sentrale drift som kan inngå i beregningen. Tilskuddet går til organisasjonens sentralledd. Det er derfor rimelig at det er den sentrale virksomheten som er utgangspunktet for beregning etter 75%-regelen.

Det er i departementets forslag til regelverk lagt opp til at det kun er nasjonal grunnstøtte etter dette regelverket som ikke kan overstige 75% av organisasjonenes sentrale driftsutgifter. Departementet har forståelse for Landbruksdepartementets synspunkt, men mener det vil bli for komplisert å innføre en ordning med samlet oversikt over statlige grunnstøtte til disse organisasjonene.

Departementet foreslår at dagens krav om at utgifter til forretningsvirksomhet uansett ikke kan regnes som sentral driftsutgift beholdes. Utvalgets forslag til unntak fra denne bestemmelsen foreslås derfor ikke tatt inn. Det har tidligere ikke vært uttrykt behov for en slik unntaksbestemmelse og departementet ønsker et regelverket uten for mange unntaksbestemmelser.

4.3.2 Basisbeløpet (§ 18)

Stensrudutvalget foreslår å innføre et basisbeløp som nytt element i tilskuddsberegningen. Utvalgets forslag innebærer at organisasjonene i gruppe A, B og C mottar et fast basisbeløp i tillegg til den bevegelige delen av tilskuddet som beregnes ut fra medlemstall, lokallag og lederkurs. Grunnstøtten til organisasjonene i gruppe D bør etter utvalgets forslag ikke settes lavere enn basisbeløpet. Basisbeløpet skal fastsettes for hvert tilskuddsår, og bør etter det foreslåtte regelverket ikke settes lavere enn to ganger grunnbeløpet i Folketrygden (G). I merknadene peker utvalget på at basisbeløpet vil ha en utjevnende effekt. Settes basisbeløpet høyt, vil det bli et lavere beløp per poeng i den bevegelige delen av grunnstøtten.

Høringen

12 høringsinstanser har uttalt seg om forslaget. Norges Kristelige Studentforbund argumenterer for at basisbeløpet økes. Organisasjonen viser til at det vil redusere det beløpet som skal fordeles etter tildelingskriterier. Dette vil redusere behovet for kontroll, forenkle støtteordningen og redusere faren for økt byråkratisering av organisasjonene. Organisasjonen mener videre at det at organisasjonene ikke har så mye å tjene på å tilpasse seg regelverket, også vil føre til at de lettere kan ivareta sine særpreg. Norges Kristelige Studentforbund foreslår derfor at siste setning skal lyde:

« Basisbeløpet bør ikke settes lavere enn 4 x grunnbeløpet i Folketrygden (G)».

Norges KFUK - KFUM mener at det ikke er ført noen tilfredsstillende dokumentasjon og begrunnelse for hvorfor basisbeløpet skal innføres. Norges Kirkesangforbund, Barne- og ungdomsstyret, foreslår at basisbeløpet går ut og at fylkeskriteriet, som er foreslått fjernet, tas inn igjen. Organisasjonen viser til at poeng for fylker gir en stimulans til å øke utbredelsen, mens basisbeløpet ikke gjør det. Norges Unge Venstre mener at forslaget til regelverk innebærer økte utgifter til administrasjon og revisjon for alle organisasjonene, og at grunnbeløpet derfor bør settes høyt nok til å sikre hver organisasjon tilstrekkelig kompetanse, arbeidskraft og kontroll med eget støttegrunlag. Organisasjonen mener at koblingen til G er fornuftig i og med indeksreguleringen av dette beløpet. Norges Unge Venstre hevder samtidig at grunnbeløpet bør justeres til 4 x G.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjons Ungdom har ingen innvendinger mot at det fastsettes et basisbeløp hvert år, men ønsker at dette ikke skal innebære en hindring i å gi høyere tilskudd til drift. Organisasjonen antar at det finnes andre måter å indeksregulere basisbeløpet på enn å koble det til grunnbeløpet i Folketrygden. Norsk Psoriasis Forbunds Ungdomsorganisasjon uttrykker et håp om at et fast grunnbeløp ikke fører til en begrensning oppad av tilskuddet i gruppe D. Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyk Ungdom ser på innføringen av basisbeløpet som et framskritt sammenlignet med tidligere tilskuddsordninger.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Forslaget om innføring av et basisbeløp er videreført i departementets forslag til regelverk. Dette forslaget er støttet av et stort flertall av organisasjonene som har uttalt seg til denne bestemmelsen. Departementet er enig med Stensrudutvalget i at det er hensiktsmessig med et basisbeløp knyttet opp til Folketrygdens grunnbeløp, og at det settes til 2 × G. Når det gjelder størrelsen på basisbeløpet, gir regelverket kun føringer mht laveste nivå og ingen begrensninger oppad. Hvor høyt beløpet skal settes må vurderes i forbindelse med de kommende tildelingene av grunnstøtte. Departementet vil påpeke at basisbeløpet ikke er tenkt brukt overfor gruppe C og D i det tilskuddet for disse gruppene utmåles på skjønnsmessig grunnlag. Departementet mener imidlertid at heller ikke tilskudd i disse gruppene normalt bør settes lavere enn basisbeløpet. Det er heller ikke departementets hensikt at koblingen til 2 x G skal begrense tilskudd oppad i disse gruppene.

4.3.3 Poengberegning (§ 19)

Stensrudutvalget foreslår utmålingskriterier for nasjonal grunnstøtte i gruppe A, B og C. Etter utvalgets forslag beregnes det først bruttopoeng etter tre forskjellige skalaer for hhv tellende medlemmer, tellende lokallag og for deltakerdager på kurs. Den enkelte organisasjons bruttopoeng multipliseres med en faktor F avhengig av hvilken gruppe organisasjonen tilhører. Faktoren F er høyest for gruppe A siden det er organisasjonene i denne gruppen som i størst grad oppfyller formålet med ordningen, F er her lik 1,0. For gruppe B er F satt til 0,8 siden disse organisasjonene har ideologiske bindinger som gjør at de i noe mindre grad oppfylleer formålet med ordningen. Etter utvalgets forslag er ikke gruppe C «egentlige» selvstendige organisasjoner, men en barne- og ungdomsstruktur skilt ut i fra moderorganisasjonen, derfor er F her satt til 0,5. Denne vektingen er i all hovedsak en videreføring av gjeldende regelverk.

Stensrudutvalgets forslag om å gi poenguttelling for de tre kriteriene tellende medlemmer, lokallag og deltakerdager på kurs er en videreføring av 3 av 4 kriterier fra gjeldende regelverk. Det 4. kriteriet i gjeldende regelverk er antall fylker med tellende lokallag. Utvalget har etter en samlet vurdering valgt å foreslå fylkesrepresentasjon som et inngangskrav men ikke som kriterium for utmåling av tilskudd.

Stensrudutvalget uttaler:

«Alt tatt i betraktning, kan kriteriene - ved klar definering og konsekvent praktisering - fungere som relativt objektive og avgrensede kriterier for tilskudd. En annen sak er hvordan man vil vektlegge dem. Her har man mange muligheter med poengberegningen.»

Utvalget foreslår at de 3 kriteriene skal gi ulik poenguttelling; 1 poeng pr. medlem, 20 poeng pr. tellende lokallag og 8 poeng pr. deltakerdag på kurs. Det foreslås at poengberegningen skjer lineært, men med et halvtak på 20 000 medlemmer (0,5 poeng pr. medlem over 20 000, et tak på 500 lokallag (ikke poeng for antall lokallag over 500) og uten tak når det gjelder deltakerdager på kurs.

I gjeldende regelverk har de ulike kriteriene også slik ulik poenguttelling. Gjeldende poengberegning er imidlertid ikke lineær men følger prinsippet om avtakende vekstkurver og har flere tak og poenggrenser.

Utvalget uttaler:

«Tidligere ga totalt sett medlemmer ca 50% uttelling ved driftstilskudd, fylkesrepresentasjon og lokallag ga vel 12,5% hver og kurs 25%. Utvalget tilrår slik total poengfordeling i fremtiden: ca 50% for medlemmer, ca 25% for lokallag og ca 25% for kurs. ... Dette kan i det minste være en veiledende fordelingsnøkkel i starten. Utvalget minner om de variasjonsmuligheter som ligger i regelverket.»

Høringen

Det har kommet mange uttalelser fra høringsinstansene til bestemmelsene om poengberegning i forslaget. De fleste uttaler seg til bestemte deler av forslaget, men enkelte er generelle som Norsk Skoleorkester Forbund:

«Vi vil ... poengtere at vektingen av de forskjellige momentene må være gjenstand for en kontinuerlig vurdering.»

Så godt som alle påpeker at den foreslåtte uttellingen for deltakerdager på kurs er for stor. Flere foreslår at det bør settes et tak for poenguttellingen for kurs, enten pr. kurs eller for hvor stor del av tilskuddet som kan utgjøres av kurspoeng. KFUK-KFUM uttaler:

«Det er med det foreslåtte regelverket en fare for at det går an å tilpasse seg til tekstens ordlyd på en slik måte at store arrangementer i organisasjonene blir lagt opp slik at de tilfredsstiller de gitte krav til kursdøgn og utløser enorm støtte.»

Fordelingsutvalget uttaler:

«I dag er det stor variasjon i hvor mange kurspoeng organisasjonene har i forhold til total poengsum. Gjennomsnittet for 1997 er 28%, men dette er svært ujevnt fordelt.»

Fordelingsutvalget reiser videre spørsmål om det bør innføres krav om at kursdeltakere skal være medlemmer eller ha lederansvar i organisasjonen. De reiser videre spørsmål om det bør settes et øvre tak for hvor mange dager per kurs som kan gi støtte, hvor stor del av samlet grunnstøtte kursdelen kan utløse og antall deltakere på hvert kurs.

Ungdommens Sjakkforbund uttaler:

«Vi er ikke i stand til å ha ei fast meining om kva forslaget vil medføre, men konstaterer dette: 1) 1200 tellande medlemmer i 25 tellande lokallag gir 1700 poeng. 2) 6 kurs med 12 deltakarar som varer i 3 dagar gir 1728 poeng.»

Videre mener 7 av organisasjonene som har uttalt seg at det fortsatt bør gis poeng for antall fylker med aktive lokallag.

Motorførernes Avholdsforbunds Ungdomsforbund uttaler:

«I det fremlagte forslaget er «antall fylker med godkjente lag» tatt bort som tildelingskriterie. Det opplever vi som lite distriktsvennlig. Dette kriteriet har vært med å motivere organisasjonene til igangsetting av lokal virksomhet i deler av landet med lite og spredt bosetting.»

Norske Baptisters Ungdomsforbund uttaler:

«Videre bør også det nye regelverket være slik at det gis poeng etter hvor mange fylker organisasjonen har virksomhet i. Dette vil være en medvirkende faktor til å drive / starte virksomhet utenfor sentrale strøk. Forslaget til nytt regelverk motiverer ikke for å starte lokallag i f.eks. Finnmark eller Sogn- og Fjordane hvis organisasjonen allerede er representert i 10 fylker i sentrale Østlands- og Sørlandsstrøk.»

Flere av høringsinstansene påpeker at konsekvensene av forslaget er usikkert og ber om at dette blir vurdert nøye før regelverket blir vedtatt. Framfylkingen uttaler i denne forbindelse:

«Her er det ikke gitt konsekvensanalyser, noe som gjør det vanskelig å uttale seg. ... Vi ber derfor igjen om at det utarbeides konsekvensanalyser på de nye reglene.»

Flere påpeker at gjeldende poengberegning, fordi den følger en avtakende vekstkurve, gir mest for de første medlemmene og mindre etterhvert som antallet øker. Unge Norske Katolikkers Forbund uttaler:

«For en organisasjon er det mest kostnad med de første medlemmene, mens merkostnaden ikke dobles selv om man f.eks. dobler medlemstallet. Dette (dvs: forslaget) fører til at man favoriserer store organisasjoner, hvilket igjen går ut over mangfoldet i «organisasjonsfloraen».»

Høringsinstanser som har over 500 lokallag ønsker at det skal være mulighet for poenguttelling for flere enn 500 lokallag. Norske 4H uttaler:

«Norske 4H oppfatter det som uheldig for store organisasjoner med mange små lag i distriktene at grensen for uttelling for lokallag settes på 500. ... Norske 4H ber derfor om at det lages en avtrapping slik at antall lokallag over 500 gir 10 poeng (1/2 vekt).»

Faktorene for poenguttellingen for organisasjoner i gruppe A, B eller C er det 5 høringsinstanser som har uttalt seg til. Frelsesarmeens Ungdom uttaler:

«Vi mener det er altfor stort sprik i poenggivningen i de ulike gruppene. At omregningsfaktor (F) er dobbelt så stor i gruppe A som i gruppe C samsvarer dårlig med vurderingene i kap. 7.3.4.: «Kriterier som gir poeng og uttelling i kroner, vil normalt virke stimulerende. Kriteriene bør ha positiv effekt og ikke skape uønskete dreininger. For barne- og ungdomsorganisasjonene er det et mål å bevare mangfoldet og uavhengigheten. Kriteriene bør derfor være anvendelige på tvers av idégrunnlag og virksomheter.»

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Etter departementets forslag til gruppeinndeling, vil tilskuddet i gruppe A og B beregnes ut fra poeng for bestemte kriterier, mens tilskuddet i gruppe C og D beregnes skjønnsmessig.

Barne- og familiedepartementet har foretatt konsekvensanalyser vedrørende Stensrudutvalgets forslag til § 18. Beregningene er foretatt på basis av tallene for 1995 og 1996. Departementet har forsøkt å finne en fordeling som kan gi omlag samme vekting av medlemstall, kurs og lokallag som Stensrudutvalget har foreslått. Departementet har i tillegg justert regelverket i tråd med enkelte av forslagene i høringsuttalelsene.

Departementet har godtatt argumentet om at det er flest kostnader knyttet til de første medlemmene, mens adminstrasjon og oppfølging av de øvrige kan nyte godt av de første grunnlagsinvesteringene. Poengberegningen for medlemmene er derfor gjort om, slik at organisasjonene får størst uttelling for de første medlemmene. Dette er gjort ved at organisasjonens får 2 poeng for de første 5 000 medlemmene, 1 poeng for de neste 5 000, 0.5 poeng for de neste 10 000 og 0.25 poeng for alt over 20 000 tellende medlemmer.

Poengene for lokallag er redusert fra 20 til 10, og departementet har beholdt fylkeskriteriet. Det gis 100 poeng pr. fylke. Samlet betyr dette at lokallags- og fylkespoengene tilsammen kommer ut omtrent på det nivået Stensrudutvalget foreslår å legge lagskriteriet på. Innføringen av fylkeskriteriet betyr at en beholder et viktig incentiv for å bre aktivitet ut til flest mulig fylker.

Taket for lokallagskriteriet er beholdt. Faktoren som organisasjonenes bruttopoeng skal multipliseres med er satt til 1,0 i gruppe A og 0,8 i gruppe B.

Poengbeløpet for deltakerdager på kurs er senket til 4 pr. deltakerdag. Stensrudutvalget foreslår 8 poeng. Departementets beregninger har vist at dette ville gi for høy uttelling på lederkurs i forhold til målet om fordeling mellom tildelingskriteriene. Departementet foreslår å sette et tak på antall kursdager, jf. § 16 og kommentarene til denne.

Departementet vil også påpeke at poengfordelingen naturligvis vil være gjenstand for en kontinuerlig vurdering fra departementets side.

4.3.4 Grunnstøtte for organisasjoner i gruppe A og B (§ 20)

Stensrudutvalget beskriver fremgangsmåten for å finne tilskuddsstørrelsen i gruppe A og B etter at poengene er fastlagt.

Høringen

Ingen høringsinstanser har uttalt seg til bestemmelsen.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet foreslår en bestemmelse § 20 i tråd med utvalgets forslag.

4.3.5 Grunnstøtte for organisasjoner i gruppe C og D (§ 21)

Stensrudutvalget foreslår at grunnstøtte til organisasjoner i gruppe D fastsettes skjønnsmessig etter nærmere angitte skjønnskriterier. Disse er i hovedsak en videreføring av dagens skjønnskriterier. Utvalget foreslår også at det i bestemmelsen fastslås at grunnstøtten ikke bør settes lavere enn basisbeløpet.

Høringen

5 høringsinstanser har uttalt seg om utmålingen av grunnstøtte til organisasjoner i gruppe D. Ingen av høringsinstansene går i mot forslaget. To av uttalelsene viser til bestemmelsen om basisbeløp og setter denne bestemmelsen i sammenheng med herværende bestemmelse. Høringsinstansene påpeker at også organisasjoner i gruppe D må komme inn under ordningen med basisbeløp. Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyk Ungdom uttaler:

«LHLU mener siste setning endres til: Driftstilskuddet skal ikke settes lavere enn basisbeløpet».

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Etter departementets forslag til endringer i gruppeinndelingen, har vi funnet det hensiktsmessig at også organsiasjonene i gruppe C, jf. departementets forslag § 8, tildeles tilskudd basert på skjønn. Departementet foreslår derfor at det angis flere skjønnskriterier enn utvalget foreslår i gruppe D, som f.eks. antall tellende medlemmer, antall tellende lokallag og antall fylker med tellende lokallag. Dette er skjønnskriterier som avspeiler organisasjonenes utbredelse og aktivitet.

Departementet mener at organisasjoner i gruppe D ikke bør tildeles lavere grunnstøtte enn basisbeløpet. Tilsvarende gjelder også gruppe C, men i denne gruppen vil ikke problemstillingen være særlig aktuell, da dette for en stor grad er organisasjoner av en viss størrelse.

4.3.6 Uttrappingstilskudd (§ 22)

Det vises til kommentarene til departementets forslag § 10.

4.4 GRUNNSTØTTE TIL INTERNASJONALT ARBEID

4.4.1 Hvem som kan gis grunnstøtte til internasjonalt arbeid (§ 23)

Etter Stensrudutvalgets forslag må organisasjoner for å kunne motta internasjonal grunnstøtte oppfylle de generelle kravene i gruppene A - D.

Høringen

Fordelingsutvalget uttaler at det er fire organisasjoner som kun mottar internasjonal grunnstøtte. Disse vil etter utvalgets forslag ikke lenger kunne motta slikt tilskudd.

Norges Kristelige Studentforbund bemerker at det vil være en katastrofe for deres organisasjon om organsiasjoner som ikke oppfyller de generelle inngangskravene i gruppe A - D heller ikke kan få internasjonal grunnstøtte.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet ser at enkelte organisasjoner etter forslaget til nytt regelverk vil falle utenfor tilskuddsordningen. Departementet støtter imidlertid utvalgets synspunkt om at organisasjoner som skal motta internasjonal grunnstøtte, må oppfylle visse krav til størrelse og sammensetning for at formålet med ordningen skal oppfylles. Organisasjoner som ikke oppfyller disse kravene kan imidlertid få internasjonal prosjektstøtte.

4.4.2 Poenggivende aktiviteter (§ 24)

Stensrudutvalget foreslår å videreføre deler av gjeldende regelverk: Organisasjonene gis poeng for deltakelse på internasjonale møter, seminarer, konferanser og delegasjonsreiser utenfor Norden som gjelder barne- og ungdomsspørsmål. Utvalget foreslår ikke å videreføre at organisasjonene gis poeng for studiereiser og deltakelse på internasjonale festivaler, leirer o.l.

Det må være sentralleddet i organisasjonen som organiserer eller koordinerer deltakelsen. Også slike aktiviteter som finner sted i et nordisk land utenom Norge kan tas med i søknaden. Da må aktiviteten ha internasjonal deltakelse og innholdet en internasjonal karakter.

Gjeldende regelverk lister opp ti typer aktiviteter som i dag ikke kan tas med i beregningsgrunnlaget. Stensrudutvalget har godtatt langt flere aktivitetstyper, og nevner bare fire typer aktiviteter som ikke kan være med i beregningsgrunnlaget. Utvalget begrunner forslaget med at det er forenklende i forhold til gjeldende regelverk, både med tanke på organisasjonenes forståelse av regelverket og av kontrollhensyn.

De fire typene aktiviteter som utvalget foreslår ikke kan gi poeng er:

1. sports- og idrettsaktiviteter

2. aktiviteter som er en del av et utvekslingsprogram i regi av en utvekslingsorganisasjon

3. aktiviteter der reise- og oppholdskostnader i det alt vesentlige dekkes av andre

4. gjennomføring eller studier av utviklingsprosjekter i utviklingsland, misjonsprosjekter og lignende aktiviteter.

Høringen

Den norske Santalmisjon, Barne- og ungdomsavdeling og Norges Kristelige Student- og Skoleungsomslag påpeker at bestemmelsen om «studiereiser» er falt ut av forslagets første ledd i forhold til gjeldende regelverk og at denne aktiviteten bør inn.

Juvente ønsker at det skal åpnes for internasjonale aktiviteter som finner sted i Norge. Norsk Luthersk Misjonssamband foreslår at det ikke skal være avgjørende i hvilket land aktiviteten finner sted, men graden av internasjonal deltakelse på aktiviteten.

Youth for Understanding (YFU) uttaler til regelen om at utvekslingsprogram i regi av en utvekslingsorganisasjon ikke kan gi poeng:

«Denne regelen vil kunne innebære at en «ikke-utvekslingsorganisasjon» får poeng for utveksling mens YFU eller en annen utvekslingsorganisasjon ikke vil få det. Dette er etter vår mening en forskjellsbehandling som ikke kan forsvares ut fra støtteordningens formål. YFU ønsker derfor å beholde formuleringen på dette puktet ut fra det forrige regelverket: «Aktiviteter som er en del av et utvekslingsprogram eller regnes som ungdomsutveksling».

Mange av høringsuttalelsene knytter seg til forslaget om at aktiviteter der reise- og oppholdskostnader i det alt vesentligste dekkes av andre ikke vil gi poeng. De fleste påpeker at formuleringen er uklar hva angår «i det alt vesentlige». Enkelte foreslår også å stryke denne bestemmelsen. Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) uttaler:

«LNU mener at denne ordninga skal gi støtte til den internasjonale aktiviteten, uavhengig av kostnaden ved denne og hvem som dekker disse eventuelle kostnadene. LNU vil derfor foreslå at unntak c) aktiviteter der reise og oppholdskostnader i det alt vesentlige dekkes av andre, strykes. Vår holdning er prinsipiell, men vi vil også tillate oss å peke på de praktiske problemene ved vurdering av grenseoppgangen i «vesentlige kostnader»

Fordelingsutvalget støtter også synet om at unntaket i bokstav c) kan fjernes, men foreslår:

«Dersom c) fastholdes, bør det enten i regelverket eller i kunngjøringen fastsettes en minste kostnad for organisasjonen eller deltakeren, samt i § 36 hvordan dette skal dokumenteres».

Norsk Misjonsforbunds Ungdom har misjon som basis for mye av sin virksomhet og ønsker at bestemmelsen skal åpne for at misjonsaktiviteter sidestilles med andre organisasjoners internasjonale prosjekter. Fordelingsutvalget

«anser det som en fordel at dagens 10 underpunkt som ikke kan tas med i søknaden er fjernet».

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet mener at aktiviteten «studiereiser» fortsatt skal gi poeng i det disse studiereisene ikke er prinsipielt forskjellig fra de andre aktivitetene som er angitt i regelen.

Departementet foreslår at utvekslingsaktiviteter ikke skal være poenggivende for noen organisasjon.

Departementet mener at utvalgets forslag om at aktiviteter som i det alt vesentlige er dekket av andre ikke gir poeng ikke er tilstrekkelig klar. Kriteriet «i det alt vesentlige» vil åpne for store tolkningsproblemer, og departementet foreslår derfor at bestemmelsen endres slik at aktiviteter som har fått 100% av reise- og oppholdsutgiftene dekket av andre ikke vil gi poeng.

Departementet ønsker at prosjektstøtte, reisetilskudd og liknende som indirekte er finansiert av departementet ikke kan gi poeng. Dette gjelder aktiviteter som er finansiert med tilskudd fra Youth for Europe, aktiviteter som har funnet sted ved ett av de europeiske ungdomssentrene samt aktiviteter som Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) har organisert eller som LNU har gitt tilbud om til medlemsorganisasjonene Det gjelder også tilskudd fra Nordisk Ministerråds støtteordninger. Dette er også i samsvar med dagens regelverk.

Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at gjennomføring eller studier av utvikingsprosjekter i utviklingsland, misjonsprosjekter og lignende aktiviteter ikke skal være poenggivende.

4.4.3 Poengberegning (§ 25)

Stensrudutvalget foreslår at det gis 1 poeng pr. deltaker pr. aktivitet i Europa og 3 poeng pr. deltaker pr. aktivitet utenfor Europa.

Høringen

Flere høringsinstanser påpeker også at det ikke er satt et øvre for hvor mange poeng en aktivitet kan gi.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet ønsker å unngå å oppmuntre til turnevirksomhet for et par sentrale personer i organisasjonen, men vil i stedet oppmuntre til at så mange ungdommer som mulig skal kunne få internasjonal erfaring. Departementet mener derfor at det vil være riktig ut fra formålet med ordningen å opprettholde gjeldende bestemmelse om at dersom en person deltar på flere aktiviteter under samme reise, blir disse godkjent som en aktivitet. Departementet mener forøvrig at poengfordelingen vil være gjenstand for en kontinuerlig vurdering.

4.4.4 Tilskuddets størrelse (§ 26)

Stensrudutvalget foreslår en bestemmelse om utmåling av poeng og tilskuddets størrelse.

Høringen

Ingen høringsinstanser har uttalt seg spesielt til denne bestemmelsen.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Barne- og familiedepartementet foreslår med dette en bestemmelse § 26 i samsvar med Stensrudutvalgets forslag.

4.5 TILSKUDD TIL NASJONALE PROSJEKTER

4.5.1 Hvem som kan gis prosjektstøtte (§ 27)

Stensrudutvalget foreslår at kun organisasjoner som oppfyller de generelle kravene i utvalgets forslag kan få tilskudd til nasjonale prosjekter. Forslaget innebærer en begrensning i forhold til gjeldende regelverk med negativ konsekvens for et fåtall organisasjoner som i dag får prosjektstøtte uten at de kan få nasjonal grunnstøtte.

Utvalget foreslår også at ny prosjektstøtte ikke kan utbetales før det er avgitt tilfredsstillende rapport for tidligere mottatt prosjektstøtte.

Høringen

Bare tre høringsinstanser har uttalt seg til denne bestemmelsen. Norsk Luthersk Misjonssamband uttaler:

«Spesielt i store organisasjoner er det mulig å gjennomføre flere prosjekter samtidig, og en bør vurdere om en skal åpne for en slik mulighet.»

Barne- og ungdomsrådenes arbeidsutvalg er skuffet over at høringsforslaget ikke åpner for at gjeldende ordning med prosjektstøtte til regionalt samarbeid mellom minst to barne- og ungdomsråd kan fortsette.

Norges Kristelige Studentforbund påpeker i sin kommentar at Stensrudutvalget ikke har begrunnet hvorfor organisasjoner som tidligere har mottatt andre typer tilskudd enn nasjonal grunnstøtte, nå vil falle utenfor. Organisasjonen sier videre:

«Forslaget er intet mindre enn en katastrofe for vår organisasjon, og sikkert for mange andre også. Det rimer for øvrig dårlig med «formålsparagrafens» «medvirke til mangfold».»

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet ser at Stensrudutvalgets forslag vil medføre at enkelte organisasjoner som tidligere har mottatt prosjektstøtte nå vil falle utenfor tilskuddsordningen. Departementet er enig i at det kan være verdifullt å gi tilskudd til nasjonalt prosjektarbeid til enkelte landsomfattende frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner som ikke fyller inngangskravene til nasjonal grunnstøtte.

Departementet mener at det fortsatt skal være mulig å gjennomføre flere prosjekter i samme tilskuddsår, såfremt det er avgitt tilfredsstillende rapportering for prosjekter som er gjennomført i tidligere tilskuddsår.

Departementet har for øvrig foreslått å endre utvalgets forslag slik at rapporteringsfristen settes til 1. mars påfølgende år, jf. § 40 og kommentarene til denne.

4.5.2 Nærmere om formålet og om avgrensninger (§ 28)

Stensrudutvalget foreslår at prosjektstøtte kun skal gis til prosjekter som fremmer tilskuddsordningens formål. Administrasjon, drift eller faste aktiviteter kan ikke gis tilskudd, heller ikke kan det gis tilskudd til lokale prosjekter hvor det er mest nærliggende at kommuner og fylkeskommuner står for finansieringen.

Høringen

Ingen høringsinstanser har uttalt seg til bestemmelsen.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet vil påpeke at prosjektstøtten også kan omfatte utgifter til administrasjon av prosjektet, men at det ikke bør gis prosjektstøtte som går til organisasjonens drift.

4.5.3 Tilskuddets størrelse (§ 29)

Stensrudutvalget foreslår at departementet, i likhet med gjeldende ordning, for det enkelte tilskuddsår kan fastsette spesielle oppgaver eller formål som skal prioriteres ved tildeling og gir retningslinjer for hvordan dette skal utmåles.

Høringen

Ingen høringsinstanser har uttalt seg spesielt til bestemmelsens utforming.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Barne- og familiedepartementet foreslår etter dette en bestemmelse § 29 i samsvar med utvalgets forslag.

4.6 TILSKUDD TIL INTERNASJONALE PROSJEKTER

4.6.1 Hvem som kan gis internasjonal prosjektstøtte (§ 30)

Stensrudutvalget foreslår at kun organisasjoner som oppfyller de generelle kravene i utvalgets forslag kan få tilskudd til internasjonale prosjekter. Dette reiser den samme problemstilling som for § 27 ovenfor. Forslaget innebærer en begrensning i forhold til gjeldende regelverk med negativ konsekvens for et fåtall organisasjoner som i dag får prosjektstøtte uten at de kan få nasjonal grunnstøtte.

Utvalget foreslår at ny prosjektstøtte ikke kan utbetales før det er avgitt tilfredsstillende rapport for tidligere mottatt prosjektstøtte.

Høringen

Det vises til samme høringsuttalelse som gjengitt under § 27 ovenfor om at enkelte organisasjoner etter forslaget vil falle utenfor ordningen.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet ser at utvalgets forslag vil medføre at enkelte organisasjoner som tidligere har mottatt prosjektstøtte nå vil falle utenfor tilskuddsordningen. Departementet er enig i at det kan være verdifullt å gi tilskudd til internasjonalt prosjektarbeid til enkelte landsomfattende frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner som ikke fyller inngangskravene til nasjonal grunnstøtte.

Departementet mener at det fortsatt skal være mulig å gjennomføre flere prosjekter i samme tilskuddsår såfremt det er avgitt tilfredsstillende rapportering for prosjekter som er gjennomført i tidligere tilskuddsår.

Departementet har for øvrig foreslått å endre utvalgets forslag slik at rapporteringsfristen settes til 1. mars påfølgende år, jf. § 40 og kommentarene til denne.

4.6.2 Nærmere om formålet og avgrensninger (§ 31)

Stensrudutvalget foreslår at tilskudd gis til aktiviteter i Norge og bare til prosjekter som fremmer tilskuddsordningens formål. Aktiviteten må ha minst en deltaker fra et land utenfor Norden for å sikre internasjonal deltakelse. Gjeldende regelverk for tilskudd til særskilte tiltak krever at aktivitetene skal skje i Norge og at de skal ha internasjonal deltakelse, dvs at det ikke er tilstrekkelig med kun nordiske deltakere, og at aktiviteten skal ha et internasjonalt tema. Utvalgets forslag er derfor en videreføring av gjeldende regelverk, men med en presisering av kravet til internasjonal deltakelse.

Høringen

Ingen høringsinstanser har uttalt seg spesielt til bestemmelsens utforming.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Barne- og familiedepartementet foreslår en bestemmelse § 31 i samsvar med utvalgets forslag.

4.6.3 Tilskuddets størrelse (§ 32)

Stensrudutvalget foreslår at tilskuddet utmåles med utgangspunkt i fire nærmere angitte skjønnskriterier; den disponible sum til internasjonale prosjekter, søknadens beskrivelse av prosjektet, organisering og styring av prosjektet samt budsjett og finansieringsplan. Utvalgets forslag er i hovedsak en vidererføring fra gjeldende regelverk.

Høringen

Ingen høringsinstanser har uttalt seg spesielt til denne bestemmelsen.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet foreslår å inkludere «graden av internasjonal (ikke-nordisk) deltakelse» som et ytterligere skjønnskriterium for beregning av tilskudd i § 32. Internasjonal prosjektstøtte er beregnet på aktiviteter i Norge, med minst en deltaker fra land utenom Norden. Dette elementet skal gjøre det mulig å legge vekt på antallet ikke-nordiske deltakere, og derigjennom stimulere til størst mulig internasjonal deltakelse.

4.7 FELLESREGLER FOR ALLE REGLER FOR TILSKUDD

4.7.1 Opplysningsplikt (§ 33)

I Stensrudutvalgets forslag legges det til grunn at tilskuddsordningen er basert på tillitsforhold mellom tilskuddsmyndighetene og organisasjonene. Utvalget uttaler at : «Dette prinsippet har vært fremhevet i tidligere utredninger, og er gjentatt i utkastets § 35.»

Utvalgets forslag til bestemmelsens annet ledd omhandler organisasjonenes løpende opplysningsplikt i forhold til tilskuddsmyndigheten.

Høringen

Bare Indremisjonens Barne- og ungdomsavdeling har uttalt seg til bestemmelsen. Denne organisasjonen påpeker at det er viktig med gjensidig tillit.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet foreslår en bestemmelse § 33 som samsvarer med utvalgets forslag.

4.7.2 Søknad (§ 34)

Stensrudutvalget foreslår en bestemmelse om søknadsprosedyre basert på et system med grunnlagsår, søknadsår og tilskuddsår.

For nasjonal og internasjonal grunnstøtte har organisasjonene åtte måneder på seg frem til søknadsfristen 1. september i søknadsåret. I denne perioden må den enkelte organisasjon i samarbeid med revisor kontrollere at alle tall og opplysninger i søknaden er korrekte. Denne sendes til Fordelingsutvalget som kan bruke høstmånedene på tilretteleggelse frem til sluttbehandlingen av budsjettet i Stortinget, som normalt finner sted i desember. Da kan man påregne at Fordelingsutvalget har gjennomgått søknader og beregnet poeng. Grunnstøtte kan følgelig utregnes og utbetales i januar det påfølgende år; tilskuddsåret.

For nasjonale og internasjonale prosjekt, er søknadsfristene foreslått til 1. november i søknadsåret og 2. mai i tilskuddsåret.

Det legges opp til egne søknadsskjema for tilskuddsberettigelse og for de forskjellige tilskuddsformene.

I utvalgets forslag listes det opp obligatoriske vedlegg:

• organisasjonens årsmelding for grunnlagsåret,

• organisasjonens reviderte årsregnskap for grunnlagsåret,

• vedtektene såfremt de er endret, og slik at endring markeres og eventuelt forklares.

Normalt kreves det særattestasjon fra revisor, jf. utvalgets forslag § 32 tredje ledd nr 9.

Søknad skal være underskrevet av to personer:

• den valgte leder for organisasjonen

• den tilsatte daglige leder i sentralleddet på søknadstidspunktet, eventuell annen person som styret har gitt fullmakt.

I utvalgets forslag er det videre nærmere bestemmelser om utløpet av søknadsfristen og ufullstendige søknader.

Nåværende absolutte bestemmelse om at for sent innkommet søknad skal avvises, er myket opp til at søknaden kan avvises. Det skal likevel ikke være kurant å innsende søknaden for sent.

Høringen

I alt 6 høringsinstanser har avgitt uttalelse til bestemmelsen.

Indremisjonsselskapets Barne- og ungdomsavdeling og Norsk Skoleorkesterforbund påpeker at mange organisasjoner ikke avholder landsmøte hvert år og dermed ikke vil ha årsmelding i «grunnlagsåret». For disse organisasjonene vil det derfor være problematisk å oppfylle vilkåret i utvalgets forslag. Indremisjonsselskapet foreslår en formulering som sier at sist vedtatte årsmelding må legges ved.

Den Norske Turistforening peker på at Fordelingsutvalget skal ta kontakt med organisasjonene og be om forklaring, når utvalget ved gjennomgåelsen av søknadene oppfatter at organisasjonene kan ha feiltolket regelverket. Det nevnes videre at Fordelingsutvalget bør tilføres nødvendige ressurser til dette formålet.

Fordelingsutvalget peker på at utvalgets forslag om retting og avgjørelse i forbindelse med ufullstendige søknader vil få stor praktisk betydning.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet legger til grunn at mange organisasjoner ikke har årsmøte hvert år, og dermed heller ikke årlige årsmeldinger. Etter dagens ordning er det da også praksis for at organisasjonene vedlegger den sist vedtatte årsmelding sammen med søknaden. Departementet foreslår derfor at kravet endres til «sist vedtatte årsmelding».

Når det gjelder tidfesting av søknadsfrister slutter departementet seg til utvalgets forslag.

Departementet vil imidlertid bemerke at det ikke alltid er slik at det er to runder med tilskudd vedrørende prosjektstøtte. Det er ikke hensiktsmessig slik utvalgets forslag er formulert at man binder seg opp til to utbetalinger i løpet av tilskuddsåret.

Departementet er enig i utvalgets forslag om at for sent innkomne søknader kan avvises. Av hensyn til tilskuddsprosedyren er den absolutte hovedregel at for sent innkomne søknader skal avvises. For sent innkommet søknad kan imidlertid unntaksvis godtas dersom den innkommer noen dager etter søknadsfristen, og organisasjonen har en meget god grunn for fristoversittelsen.

Departementet er kjent med at det har vært et problem for Fordelingsutvalget at organisasjoner har brukt lang tid på å ettersende manglende opplysninger og vedlegg. Dette gir store praktiske problemer ved at ferdigbehandlingen av søknadene forskyves med konsekvenser for samtlige organisasjoner. Bestemmelsen om at Fordelingsutvalget kan sette frist for retting av søknader og at en mangelfull søknad kan avvises eller avgjøres på foreliggende grunnlag, vil derfor være en praktisk viktig regel.

4.7.3 Dokumentasjon (§ 35)

Stensrudutvalgets forslag inneholder klare regler om dokumentasjon. Det har i kontrollhenseende fra flere hold vært spesielt fokusert på dokumentasjon av de oppgitte medlemstall.

For å bedre mulighetene til å dokumentere grunnlaget for de tall organisasjonen oppgir, foreslår utvalget to nye krav: Årsrapport for lokallag (jf. § 15) og sentralt medlemsregister. Slikt register kan etter forslaget være EDB-ført eller manuelt ført.

Det sentrale medlemsregister skal pr. 31. desember i grunnlagsåret gi oversikt over:

1. alle medlemmers navn, det være seg tellende medlemmer eller andre, og enten de betaler kontingent eller ei, så fremt de har en eller flere medlemsrettigheter,

2. den enkeltes adresse,

3. fødselsår,

4. lokallagstilknytning,

5. markering av om medlemmet er tellende.Det er ikke noe påbud om at det sentrale medlemsregisteret viser hvilket beløp som er betalt i årskontingent.

Utvalget foreslår at nødvendig dokumentasjon skal oppbevares tre år i lokallag og eventuelt regionalt ledd, og fem år i sentralledd. Fristen regnes fra 1. januar i grunnlagsåret.

Det foreligger en dissens i utvalget idet mindretallet (Tronstad, Tømmerbakke og Vik) foreslår at nødvendig dokumentasjon skal oppbevares i sentralleddet i 3 år. Dette mindretallet foreslår videre at det ved lokal innkreving og oppbevaring av bilag er tilstrekkelig å dokumentere innbetalt kontingent ved at en lokallagsansvarlig attesterer på en samlet liste over medlemmer.

Høringen

Det er innkommet mange høringsuttalelser til denne bestemmelsen og i tillegg er spørsmålet om dokumentasjon kommentert i de generelle uttalelsene i forbindelse med revisjon, dokumentasjon og kontroll.

Flere organisasjoner uttaler seg negativt til forslaget om sentralt medlemsregister. Norsk Luthersk Misjonssamband uttaler om dette:

«Et krav om sentralt medlemsregister vil medføre mye ekstraarbeid og kan neppe gjennomføres uten at det går ut over organisasjonenes muligheter til å ivareta det som er dens hovedoppgave i henhold til vedtekter. Det vil med andre ord raskt kunne virke hemmende på organisasjonens arbeid og bidra til redusert aktivitet og mangfold. Også den generelle skepsis til og frykt for misbruk av sentralregister som er utbredt blant mange av våre ledere må tas på alvor. I praksis kan en innføring av sentralt medlemsregister medføre at en del ikke vil sende inn listene, eller i verste fall melde seg ut av organisasjonen.»

Norsk Søndagsskoleforbund uttaler:

«Vår egen historie i vårt eget århundre viser viktigheten av at medlemsregistre ikke må komme i urette hender. Vi lever i dag i et trygt demokrati, men vi har ingen garantier for fremtiden.»

Det Norske Misjonsforbunds Ungdom uttaler:

«Sentralt medlemsregister vil klart komme i strid med våre prinsipper om at hver menighet og dens lokale virksomhet er fri og selvstendig. Som frikirkelig, kongregasjonalistisk bevegelse har våre lokale enheter sterk ideologisk begrunnelse for ikke å rapportere navn på medlemmer til sentrale instanser.»

Det anføres også, bl.a. fra Norsk Søndagsskoleforbund, at kravet til sentralt medlemsregister i vesentlig grad vil medføre merarbeid for organisasjonene.

Juvente støtter forslaget, men ber om at fødselsår blir unntatt de tre første årene regelverket skal gjelde. Også Den Norske Turistforening peker på behovet for en omstillingsperiode. CISV Norge, Internasjonale barneleire støtter forslaget dersom organisasjonene får økonomisk kompensasjon for sine tilleggskostnader.

Indremisjonsselskapet uttaler:

«Når det gjelder krav om sentrale medlemsregister må det fortsatt være akseptabelt med innsamlede manuelt førte lister fra lokallagene. Disse listene vil bli oppbevart og systematisert sentralt for å lette eventuelt innsyn ved kontroll. Ajourføring av listene er mye enklere og sikrere ved lokal føring enn ved sentral føring av store antall medlemmer.»

Finansdepartementet uttaler til forslaget:

«I § 2 i, stilles det opp krav til et sentralt medlemsregister, men det stilles ikke opp som et krav at registeret på medlemsnivå skal vise om årskontingent er betalt eller ikke. Eventuelt om et medlem også har betalt årskontingent på forskudd.

Riktignok stilles det krav om at medlemsregisteret skal skille mellom tellende og andre medlemmer, men det har en tolket å gjelde skillet mellom medlemmer under og over 26 år (eventuelt også 30 år) og ikke om de har betalt/ikke har betalt årskontingent.

Finansdepartementet mener at det må stilles krav om at det sentrale medlemsregisteret i organisasjonene, inneholder opplysninger om hvorvidt medlemmet har betalt årskontingent for grunnlagsåret og eventuelt forskudd for kommende år.»

De aller fleste uttalelsene peker på at det er helt avgjørende at dokumentasjonskravene retter seg mot sentralleddet og ikke mot lokal-/regionalledd.

Videre påpekes det som viktig at krav om oppbevaring av dokumentasjon klart må spesifiseres, og at det klart må komme fram hvilke kriterier som det ikke skal oppbevares noen dokumentasjon i forhold til.

Fordelingsutvalget uttaler:

«Fordelingsutvalget anser det som en stor forbedring at det innføres et krav om at det som kan kreves av dokumentasjon, skal ligge sentralt i organisasjonene. Utvalgets erfaring fra kontroller, er at det er svært vanskelig å få innsendt dokumentasjon fra lokalleddene.»

Videre:

«All dokumentasjon som kan tenkes at et Fordelingsutvalg kan kreve inn, bør stå listet opp i § 36 - jf. § 2 j) om kravene til regnskap. Det innebærer at organisasjonene blir gjort oppmerksom på at myndighetene aldri kan kreve inn dokumentasjon som ikke står nevnt i § 36. Dette vil gjøre det klart for organisasjonene hva som til enhver tid må forefinnes av dokumentasjon og bør fjerne eventuelle grunnlag for uklarheter. I den grad det skal opereres med krav som ikke må dokumenteres, må dette også stå klart presisert.»

De fleste av organisasjonene støtter mindretallet (Tronstad, Tømmerbakke, Vik) i dissensen vedrørende oppbevaring av dokumentasjon ved lokal innkreving.

Videre påpekes det fra høringsinstansene at kravene vedrørende revisjon og dokumentasjon samlet sett er så omfattende at dette kan forrykke formålet med ordningen. Framfylkingen uttaler:

«Det er behov for en dokumentasjon som med rimelig sikkerhet viser at fordelingen av det statlige tilskuddet mellom organisasjonene er gjort rettferdig. Derfor mener vi at kravet som stilles i innstillingen er for omfattende.»

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

4.7.3.1 Sentral oppbevaring av dokumentasjon

Det er tilskuddsmottaker myndighetene skal forholde seg til når det gjelder kontroll. Det må derfor være sentralleddet som i utgangspunktet ikke bare sender med dokumentasjon ved søknaden, eventuelt rapporterer der det er nødvendig, men også oppbevarer den nødvendige dokumentasjon for etterstående kontroll.

I forbindelse med oppbevaring av dokumentasjon reiser det seg tre spørsmål. For det første hvilken type dokumentasjon som skal oppbevares, for det andre mengden og kvaliteten av dokumentasjonen, og for det tredje hvor lenge dokumentasjonen skal oppbevares.

Stensrudutvalget foreslår at dokumentasjonen skal oppbevares i sentralleddet i 5 år regnet fra 1. januar i grunnlagsåret, dvs i underkant av tre år etter utbetaling. Dette kan synes noe kort i forhold til de vanlige foreldelsesregler, men må sees i sammenheng med regelen i § 42, femte ledd om utvidet oppbevaringstid ved igangsatt kontroll. Alt i alt er dette etter departementets opppfatning tilfredsstillende i forhold til oppbevarings tid i organisasjonen. Forvaltningen må imidlertid oppbevare sin dokumentasjon lenger, jf. pkt 7.3.3.

Når det gjelder mengde og kvalitet må dokumentasjonen være av en slik type at den kan være mulig å sette seg inn i ved kontroll. Dokumentasjonen må være komplett i forhold til de krav som stilles.

Når det gjelder hva slags eller hvilken type dokumentasjon som skal oppbevares må de fire tilskuddsformene, nasjonal grunnstøtte, internasjonal grunnstøtte, nasjonal prosjektstøtte og internasjonal prosjektstøtte, sees hver for seg.

4.7.3.1.1 Nasjonal/internasjonal prosjektstøtte

Ved nasjonal/internasjonal prosjektstøtte skal det innen 1. mars i året etter tilskuddsåret avgis revidert regnskap og tilfredsstillende rapport for at tiltaket er gjennomført. Denne må godkjennes av tilskuddsmyndigheten. Dersom dette er gjort, er det unødvendig å stille ytterligere krav til oppbevaring av dokumentasjonen hos organisasjonen. Dokumentasjonen finnes allerede hos myndighetene.

4.7.3.1.2 Internasjonal grunnstøtte

Utvalget foreslår at program el l, navn og adresse på deltakerne og dokumentasjon for at disse har deltatt må oppbevares. Dette er etter departementets oppfatning tilfredsstillende og nødvendig.

4.7.3.1.3 Nasjonal grunnstøtte

Her er det hensiktsmessig å dele opp i de fire poenggivende aktiviteter/utmålingskriterier.

7.3.1.3.1 Sentral oppbevaring av dokumentasjon - medlemskriteriet

Departementet er enig med utvalget i at organisasjonene skal ha sentralt medlemsregister. Det stilles ikke spesielle formkrav til medlemsregisteret. Det kan være EDB-ført eller manuelt ført, og kan også være håndskrevet. Det er opp til organisasjonen om og hvordan det systematiseres. Medlemmene kan være ført alfabetisk for hele landet, fylkesvis eller for hvert lag. Man kan ha protokoll, løsbladsystem, kartotek osv. Dersom det sentrale medlemsregisteret ikke er tilstrekkelig oversiktlig, kan det imidlertid føre til at organisasjonen må sammenfatte og systematisere opplysningene ved kontroll, jf. § 42.

Når det gjelder kontingent kan det være sentral eller lokal innkreving.

Ved sentral innkreving vil det oftest foreligge konkrete innbetalingsbevis gjennom giroinnbetalinger. Men man kan neppe pålegge organisasjonene tvungen betalingsmåte. Dersom det betales kontant f.eks. på organisasjonens hovedkontor, kreves det at organisasjonen fører en medlemsliste/innbetalingsliste. For at dette skal være et like sikkert system som giroinnbetaling, må det enkelte medlem eller dets foresatte kvittere på listen, og den enkelte liste må attesteres av den som tar i mot kontingentinnbetalingen. For begge innbetalingsmåter må det sørges for at opplysninger som er nødvendige for medlemsdefinisjonen fremkommer, jf. §§ 11 og 13.

7.3.1.3.2 Sentral oppbevaring av dokumentasjon - lokallagskriteriet

Departementet er enig med utvalget i at det innføres krav om at tellende lokallag skal innsende en årsrapport til sentralleddet. Kravene til dokumentasjon må være så enkle at de blir fulgt opp. Årsrapporten vil derfor være et enkelt skjema (et ark) som skal utarbeides spesielt for denne tilskuddsordningen.

Departementet mener at kravet om egne vedtekter er et helt sentralt kriterium som det heller ikke bør være problematisk å oppbevare dokumentasjon i forhold til. Departementet foreslår derfor at også lokallagets vedtekter må oppbevares, sentralt eller lokalt. Departementet vil imidlertid foreslå at kravet om at lokallag skal ha årsregnskap fjernes.

Departementet mener dermed at årsrapporten og vedtektene bør være eneste dokumentasjon som kreves oppbevart i forbindelse med lokallaget. Årsrapporten skal sendes sentralleddet, og vil utelukkende kreves oppbevart sentralt. Også vedtektene kan oppbevares sentralt.

7.3.1.3.3 Sentral oppbevaring av dokumentasjon - fylkeskriteriet

Departementet mener at det for å dokumentere fylkeskriteriet må være tilstrekkelig at organisasjonen kan fremlegge dokumentasjon (årsrapport), jf. pkt 7.3.1.3.2, på minst ett lokallag pr. oppgitte fylke.

7.3.1.3.4 Sentral oppbevaring av dokumentasjon - kurskriteriet

I utvalgets forslag er det også tatt inn regler om dokumentasjon i forbindelse med deltakerdager på sentrale kurs. Reglene for sentrale kurs er stort sett likelydende med gjeldende regelverk. Dette er aktivitet som sentralleddet står for selv, det kommer altså ikke noe informasjon fra lokallagene.

Departementet foreslår at det i tillegg til det utvalget foreslår bør være med navn på kursleder, innleder, foredragsholdere og instruktører og at rapporten skal forklare på hvilken måte sentralleddet har vært økonomisk og administrativt ansvarlig for gjennomføringen av kurset.

4.7.3.2 Lokal oppbevaring av dokumentasjon

Det er sentralleddet som mottar tilskuddet, mens aktiviteten i bred forstand ofte foregår i lokallagene. Disse foretar et verdifullt og samfunnsbyggende arbeid. Dersom det pålegges lokallagene større dokumentasjonsbyrder vil dette kunne hemme den aktiviteten laget egentlig skal drive med. De frivillige kreftene som driver aktiviteten på lokalplanet vil fort kunne forsvinne dersom de skal drive med byråkrati i stedet for aktivitet. Sentralleddet, som mottar tilskuddet, vil derimot ofte ha systemer og ressurser for oppbevaring av dokumentasjon. Derfor bør i all hovedsak kontrollen rettes mot, og derved dokumentasjonen være hos, sentralleddet.

Departementet konkluderer etter dette med at det nok ut i fra kontrollhensyn kunne være ønskelig med kontroll rettet mot lokallagene, men at hensynet til lagenes aktivitet veier tyngre. Derfor må den angitte årsrapport som er sendt til sentralleddet og lokallagets vedtekter (oppbevart sentralt eller lokalt) etter departementets oppfatning anses som tilstrekkelig.

Når det gjelder dokumentasjon av betalt medlemskontingent lokalt vil departementet delvis slutte seg til mindretallets bemerkninger: «Ved lokal innkreving og oppbevaring av bilag, er det tilstrekkelig å dokumentere innbetalt kontingent ved at en lokallagsansvarlig attesterer på en samlet liste over medlemmer». Denne listen må inneholde de for medlemsdefinisjonen nødvendige opplysninger, være signert av medlemmet og attestert av lokallagets leder. Departementet foreslår at all dokumentasjon i forbindelse med tellende medlemmer sendes til sentralleddet sammen med lokallagets årsrapport. Dette enten gjennom bruk av medlemslister som beskrevet eller ved kopi av innbetalingsblankettene. Lokallagene trenger altså ikke oppbevare noen dokumentasjon hva gjelder tellende medlemmer etter at slik dokumentasjon er sendt sentralleddet.

4.7.3.3 Forvaltningens oppbevaring av dokumentasjon

Stensrudutvalget foreslår 5 års oppbevaringstid for dokumentasjon som skal oppbevares i sentralleddet, og 3 år for dokumentasjon som oppbevares lokalt. Den dokumentasjon som skal oppbevares omfatter opplysninger som ligger til grunn for tildeling av statlig støtte. Forvaltningen vil dermed møte et eget krav om oppbevaring av regnskapsmateriell, blant annet i de funksjonelle krav til økonomireglementet i staten hvor det fastslås at slikt materiell skal oppbevares i 10 år.

Forvaltningen tildeler støtte med bakgrunn i opplysninger gitt i søknad/eget skjema, og med særattest fra revisor. Støtte skal ikke gis før søknaden er tilfredsstillende utfylt og dokumentert. Disse opplysningene utgjør et tilstrekkelig grunnlag for etterprøving av tildelingen og forvaltningens internkontroll. Samtidig vil opplysningene oppbevares i de nødvendige 10 år. Dette, kombinert med anledningen til å utvide oppbevaringstiden i organisasjonene, jf. § 42 femte ledd, vil etter departementets vurdering være tilfredsstillende i forhold til de alminnelige revisjons- og regnskapskrav forvaltningen er pålagt å følge.

4.7.4 Revisjon (§ 36)

Det gjeldende regelverk gir kun pålegg om revisjon i forhold til oppgaven over medlemstall. Sammen med søknaden om grunnstøtte skal bekreftelse fra revisor på antall medlemmer under 25 år sendes inn. Revisor må også revidere regnskap for prosjekter.

Stensrudutvalget har i sitt forslag lagt særlig vekt på uttalelsene som har kommet fra Riksrevisjonen og Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.

Utvalget har i sitt forslag lagt opp til utvidet bruk av revisorer og revisorattestasjoner. Alle organisasjoner skal ha statsautorisert eller registrert revisor. Revisor skal for det første revidere organisasjonens årsregnskap for grunnlagsåret og avgi særskilt revisjonsberetning. Ved utarbeidelse av revisjonsberetningen må de vanlige regler for revisjonsberetning følges. I tillegg skal det påses at tilskudd som er gitt etter regelverket og utbetalt i grunnlagsåret, er spesifisert i årsregnskapet eller i note til dette. Revisor skal for det andre utferdige særattestasjoner. Det er kun i forbindelse med nasjonal grunnstøtte det er lagt inn krav om særattestasjon. Her skal det gis særattestasjon på totalt antall medlemmer/tellende medlemmer, antall tellende lokallag, fylkesdekning og antall deltakerdager. I tillegg skal det attesteres om organisasjonen har tilfredsstillende rutiner og om revisor har satt seg inn i og er kjent med regelverket.

Høringen

Det er innkommet 16 høringsuttalelser til bestemmelsen, i tillegg til at spørsmålet er berørt i de generelle betraktningene som er kommet inn om revisjon, dokumentasjon og kontroll.

Høringsuttalelsene går i all hovedsak i retning av bekymring for kostnadene vedrørende revisorarbeidet. Noen uttalelser går på det prinsipielle vedrørende revisors rolle i det nye regelverket. Norsk Målungdom uttaler:

«Dette auka revisjonsarbeidet vil føra til ei enorm byråkratisering av organisasjonane, med auka lønsutgifter og auka revisjonskostnader.»

Norges Bygdeungdomslag (NBU) uttaler:

«NBU synes det er riktig at kravet til revisor blir klarlagt. Vi vil påpeke at det må vurderes hvor store utgifter i revisjon det er ønskelig at organisasjonene blir pålagt.»

Norges Musikkorps Forbund (NMF) uttaler:

«Krav om bruk av offentlige godkjente revisorer til kontroll av virksomheten ser vi på som et naturlig krav. NMF har i svært mange år brukt et større anerkjent revisjonsfirma til å kontrollere vår virksomhet. Dette har skapt en trygghet i organisasjonens ledelse som er helt nødvendig på det nivået vi opererer på.»

Videre påpeker høringsinstansene at økt revisjon må og skal medføre lavere intensitet i myndighetenes kontroll.

Om revisors arbeid og særattestasjonene spesielt uttaler Norske 4H:

«Norske 4Hs revisor har uttalt seg meget kritisk til den rollen som revisor er tillagt i forslaget. Statsadministrasjonens ordning med internrevisjon og stedlig revisor kan ikke uten videre overføres til barne- og ungdomsorganisasjonene.

Videre:

«Det er grunn til å stille spørsmål ved om de revisorattestasjoner og revisorhandlinger som det legges opp til er formålstjenelige, ...».

Finansdepartementet uttaler i forbindelse med særattestasjonene:

«Finansdepartementet kan ikke se at Stensrudutvalget følger opp Fjeld-kommisjonens krav om at revisors særattest positivt må bekrefte at det oppgitte medlemstallet i søknaden stemmer. Også for den øvrige informasjonen i særattesten, må det etter Finansdepartementets vurdering gjelde de samme krav til bekreftelse fra revisors side som for medlemstallet. Det vil være i tråd med de krav som følger av Fjeld-kommisjonen.

Videre:

«Stensrudutvalget har etter Finansdepartementets vurdering ikke stilt de nødvendige krav til kontroll med at tilskudd tildeles etter bekreftede kriterier. Her må kravene overfor revisors attestasjon skjerpes, noe som vil medføre økt ressursinnsats fra revisors side.»

Til det samme uttaler Justisdepartementet:

«Ut fra den kontekst utvalget ble nedsatt i og det mandat som er gitt, har JD forståelse for at en i forslaget til regelverk har lagt seg på et meget høyt ambisjonsnivå ... . I utkast til § 33 i regelverket foreslås det at alle organisasjoner som mottar støtte, uavhengig av størrelse, skal pålegges å benytte statsautorisert eller registrert revisor. Det stilles meget strenge krav til revisors attestasjonsplikt. Det legges videre opp til omfattende krav til innhenting og oppbevaring av dokumentasjon, bla. krav om opprettelse av nasjonale medlemsregistre der dette ikke allerede er etablert.»

Begge revisorforeningene har kommet med uttalelse til de paragrafer i det foreslåtte regelverk som de er berørt av. Begge uttalelser er positive til forslaget.

Norske registrerte revisorers forening (NRRF) uttaler:

«NRRF ser positivt på at organisasjonene pålegges full revisjonsplikt og at det blir presisert hvilke krav som skal stilles til særattestasjoner i forbindelse med tilskudd.»

Både Norske statsautoriserte revisorers forening (NSRF) og NRRF påpeker videre at revisjonsoppdrag som hjemles i det foreslåtte regelverk vil være omfattet av forskrift av 19.09.90 om revisjon og revisorer. Dette innebærer at revisorlovens bestemmelser om revisorarbeid vil gjelde.

Når det gjelder revisors konkrete arbeid påpeker begge revisorforeningene en del praktiske problemstillinger. NSRF uttaler bl.a. at:

«... organisasjonens søknad må inneholde de nødvendige data. Revisors særattestasjon skal ikke gi opplysninger om organisasjonen, men attestere de data organisasjonen oppgir.»

NSRF uttaler videre:

«Vi antar at revisjonsarbeidet og arbeidet med særattestasjoner kan konsentreres til perioden etter årsslutt (jf. 2. avsnitt s. 85), slik at «løpende» revisjon gjennom året ikke vil være obligatorisk, men avhengig av revisors vurdering som på andre revisjonsoppdrag.»

Det påpekes videre at det ikke kan være:

«revisors oppgave å utforme system og rutiner for registrering av kontingenter, medlemmer, lokallag, kursdeltakelse osv, for så etterpå å bekrefte at dette er i orden.»

NRRF uttaler:

«... antar ut i fra forarbeidene at revisjonen skal være så grundig at den gir høy sikkerhet for at vesentlige feil avdekkes, og revisjonsberetningen inneholder en positiv bekreftelse om at informasjonen er uten vesentlige feil.»

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Riksrevisjonen uttalte bl.a. følgende i sin antegnelse av 13. mai 1996:

«Det synes tvilsomt om revisor ved sin attestasjon av organisasjonene har fylt sin funksjon. Dette skyldes særlig følgende forhold:

-flere revisorer har lagt til grunn organisasjonenes egne medlemsdefinisjoner selv om disse ikke har vært i samsvar med definisjonen i departementets retningslinjer

-hos de revisorer som hevder å ha brukt riktig definisjon har dette i liten grad vært understøttet av revisjonshandlinger som bekrefter at innbetalt kontingent samsvarer med antall betalende medlemmer under 25 år, eller at fremmøtelister er kontrollert.

Revisor har i for stor grad tatt forbehold i sine attestasjoner. Dette innebærer i realiteten en ansvarsfraskrivelse.»

I sine anbefalinger uttaler Riksrevisjonen at man bør:

«- utarbeide instruks for revisors attestasjon av medlemstall, herunder krav til at revisor påser at organisasjonene har et forsvarlig system for registrering av medlemmer og innbetaling av kontingent.»

Under behandlingen av statsbudsjettet for 1996 ba flertallet i stortingskomitéen om »at det ble lagt vekt på at det utarbeides klare regler med krav om dokumentasjon og med høyere krav til revisjonsrapporter».

Det er motstridende oppfatninger om kravene til revisjon. Departementet mener imidlertid at forskriftens krav til revisorkontroll er i tråd med de signaler som er gitt av Stortinget, Riksrevisjonen og Fjeld-kommisjonen. Departementet vil fastsette nærmere instruks om revisorattestasjoner for organisasjonene.

4.8 UTBETALING OG KLAGE

4.8.1 Utbetaling (§ 37)

Stensrudutvalget foreslår at grunnstøtte normalt skal utbetales med en foreløpig halvpart i januar i tilskuddsåret og resten i juni. Prosjektstøtte utbetales normalt i januar og juni i tilskuddsåret.

Høringen

Det er 8 høringsinstanser som har kommet med kommentarer til bestemmelsen. Samtlige går i retning av å være positive til forslaget, i det dette vil gjøre det lettere for organisasjonene å forutberegne sine økonomiske disposisjoner.

Enkelte av høringsinstansene ønsker å ha en strengere regel hvor det skal fremgå at tilskuddet må utbetales på angjeldende tidspunkt.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet er enig i en slik tidfesting av når tilskuddet normalt bør utbetales. Departementet er av den oppfatning at det må være tilstrekkelig tidfesting av utbetalingstidspunktet å si at tilskuddet «normalt» utbetales i hhv januar og juni i tilskuddsåret. Dette vil medføre at tilskuddet i de aller fleste tilfeller utbetales på de angjeldende tidspunkt.

Det er imidlertid ikke alltid slik at det er to runder med tildeling av prosjektstøtte. Det er derfor ikke hensiktsmessig slik utvalgets forslag er formulert, at man binder seg opp til to utdelinger i løpet av tilskuddsåret. Dette får betydning også for angivelsen av søknadsfristene.

Utvalget har i tillegg foreslått at tilskudd kan holdes tilbake eller bortfalle dersom det oppstår «særlige forhold» i organisasjonen, så som konkurs eller mistanke om misligheter. Departementet vil bemerke at konkurslovgivningen regulerer forhold i forbindelse med konkurs. Etter vår oppfatning bør ikke eventuelle misligheter innad i organisasjonen få betydning for tilskuddsordningen der disse ikke konkret berører tilskuddsordningen. Departementet foreslår derfor at denne regelen bortfaller, slik at man for sanksjonenes vedkommende holder seg til reglene i § 43.

4.8.2 Tilskuddsmottaker (§ 38)

Det går fram av Stensrudutvalgetsforslag at tilskuddet skal utbetales til sentralleddet i organisasjonene. Stensrudutvalget legger til grunn at formålet fremmes best på denne måten.

Grunnstøtte er imidlertid ubundne midler. Det er opp til den enkelte organisasjon om de skal forbrukes i sentralleddet eller overføres helt eller delvis til lokallag. Uansett er det meningen at tilskuddene skal ha en overrislende effekt innen organisasjonen, slik at de indirekte kommer lagene til gode.

Høringen

Ingen av høringsinstansene har merknader til denne paragrafen.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Barne- og familiedepartementet foreslår en bestemmelse § 38 i samsvar med Stensrudutvalgets forslag.

4.8.3 Avregning av tilskudd (§ 39)

Det går fram av Stensrudutvalgetsforslag at tilskudd til drift av nasjonalt og internasjonalt arbeid gis som ubundet rammetilskudd uten avregning. Tilskudd til nasjonale og internasjonale prosjekter er øremerkede midler og gis som hovedregel som rundsumstilskudd uten avregning, alternativt med skriftlig pålegg om avregning av tilskuddenes størrelse mot regnskapsførte utgifter.

Nasjonal og internasjonal grunnstøtte er basert på organisasjonenes størrelse og aktivitet i grunnlagsåret og utbetales som ubundet rammetilskudd i tilskuddsåret. Organisasjonene skal ikke innlevere rapport, regnskap e l i ettertid for å dokumentere hvordan midlene er benyttet. En annen sak er at tilskuddsåret kan være grunnlagsår for senere søknad, og da vil regnskapet være et vedlegg og vise et totalbilde av inntekt og formue. Prosjektstøtte - nasjonal eller internasjonal - er øremerkede midler, men gis som hovedregel som rundsumtilskudd uten avregning. Større beløp kan ytes med pålegg om avregning og innlevering av særskilt regnskap. Pålegget må da gis skriftlig. Prosjektstøtte utbetales normalt samlet, men kan også utbetales i delbeløp. Det siste er hensiktsmessig når det gis skriftlig pålegg om avregning. Prosjektet skal avsluttes med rapport og dokumentasjon for at tiltaket er gjennomført.

Høringen

Norges Kirkesangforbund, Barne- og ungdomsstyret,foreslår at begrepet «avregning» blir definert.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Barne- og familiedepartementet følger Stensrudutvalgets forslag, bortsett fra forslaget om å gjøre prosjektstøtten til rundsumtilskudd uten avregning. Departementet mener det er mest hensiktsmessig å fortsette praksisen med at organisasjonene også leverer regnskap for mottatt prosjektstøtte. Prosjektstøtte vil derfor bli gitt med krav om rapport og revisorattestert regnskap, samt med avregning der for eksempel hele tilskuddet ikke er brukt.

Når det gjelder bruken av begrepet «avregning», framgår det av Stensrudsutvalgets kommentarer til regelverket. Utvalget har vist til at «uten avregning» knyttes til det forhold at organisasjonene ikke behøver å innlevere rapport, regnskap e l i ettertid for å dokumentere hvordan midlene til nasjonal og internasjonal grunnstøtte er benyttet.

4.8.4 Tilsagnsbrev (§ 40)

Stensrudutvalget foreslår å ta inn i regelverket en sjekkliste over punkter som skal tas inn i tilsagnsbrevet som Fordelingsutvalget sender til organisasjonene. Listen er bl.a. basert på det nye økonomireglementet for staten.

Etter Stensrudutvalgets forslag skal tilsagnsbrevet sendes ut når tilskuddet er fastsatt. Utvalget uttaler:

«Det må utstedes tilsagnsbrev ved alle typer tilskudd. Ved påfølgende utbetaling anses mottaker å ha akseptert vilkårene i tilsagnsbrevet. Dersom det stilles andre vilkår enn de som er omtalt i § 9, må de for det første ikke være urimelig tyngende sett i forhold til tilskuddet. For det andre må det innhentes skriftlig aksept fra vedkommende organisasjon for tilleggsvilkårene før utbetaling kan finne sted. Utbetaling forutsettes å skje til sentralleddet i organisasjonen».

Utvalget mener at selv om det er en sjekkliste over punkter som er relevante å ta inn i brevet, er det ikke sagt at alle punkter hører hjemme i alle tilsagnsbrev. Man må hente ut de forhold som konkret er nødvendige.

Ved grunnstøtte skal samtlige som mottar tilskudd også få en oversikt/tabell med poeng og tilskuddsbeløp for alle under vedkommende ordning. Dette gjelder både nasjonal og internasjonal grunnstøtte. I praksis må man sende en foreløpig oversikt før første utbetaling i januar i tilskuddsåret, og en endelig oversikt senere på året. Da kan man korrigere for feil funnet under kontrollarbeidet. Oversikten/tabellen kan være et nyttig grunnlag ved klage. Den som mottar prosjektstøtte, skal sende rapport og dokumentasjon for at tiltaket er gjennomført til tilskuddsmyndighetene. Fristen foreslås av utvalget satt til tre måneder etter at prosjektet er fullført. Det kan også settes en siste frist for å realisere prosjektet - f.eks. ett år. Prosjektstøtte skal betales tilbake hvis prosjektet ikke settes ut i livet innen fristen.

Høringen

Fordelingsutvalget foreslår teksten i annet ledd endret slik at det kun stilles krav om at en foreløpig oversikt skal sendes tilskuddsmottakerne. Fordelingsutvalget ønsker dette tillegget i teksten da det har vist seg at poengfordelingen endrer seg i løpet av året.

Fordelingsutvalget opplever det som et stort problem at organisasjonene rapporterer for sent. Konsekvensen blir ofte at nye tilskudd må holdes tilbake så lenge at det må belastes neste års bevilgning. Fordelingsutvalget foreslår derfor at utvalgets forslag til frist for rapportering; innen 3 måneder etter avsluttet prosjekt, erstattes med en fast rapporteringsfrist 1. mars påfølgende år for all tildelt prosjektstøtte. Det anbefales at utvalget kun praktiserer én purrerunde med klar frist for innsendelse av rapport.

Fordelingsutvalget mener teksten i tredje ledd «Samtidig skal det presiseres at nytt prosjekttilskudd ikke kan utbetales så lenge 3-månedersfristen oversittes» bør endres til

«Nye søknader anses som ikke innkommet, og vil bli returnert, dersom organisasjonene ikke har levert rapport fra tidligere prosjekttilskudd innen rapporteringsfristen».

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Barne- og familiedepartementet har merket seg at tilskuddsbeløpet kan endre seg i løpet av året bl.a. som følge av klagebehandling, kontroller, inndragninger mm. Departementet slutter seg derfor til forslaget fra Fordelingsutvalget om at det tas inn i bestemmelsen at oversikten over fordelingen er foreløpig.

Departementet slutter seg også til Fordelingsutvalgets merknader om å sette en fast rapporteringsfrist til 1. mars påfølgende år for all tildelt prosjektstøtte. Et felles oppfølgingstidspunkt vil gjøre det mer ryddig å følge opp mht eventuell purring og eventuell statistikkrapportering. Departementet foreslår videre at det i § 40 tas inn en bestemmelse om at nye søknader vil bli avvist dersom organisasjonene ikke har overholdt rapporteringsfristen.

4.8.5 Forholdet til forvaltningsloven og offentlighetsloven. Klage (§ 41)

I Stensrudutvalgets forslag er det presisert hvilke enkeltvedtak som etter utvalgets mening kan påklages. Når det gjelder klageadgangen nevner Stensrudutvalget at avgjørelsen om plassering av en organisasjon i en gruppe er et eksempel på avgjørelse som ikke er et selvstendig enkeltvedtak.

Høringen

Fordelingsutvalget viser til at det etter forslaget ikke er anledning til å klage særskilt på gruppeplasseringen som Fordelingsutvalget skal gjøre. Fordelingsutvalget antar imidlertid at organisasjonene ved en klage på tilskuddets størrelse, kan begrunne klagen med feil gruppeplassering.

Norsk Luthersk Misjonssamband mener det bør være en mulighet til klage på gruppeplassering.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Barne- og familiedepartementet er enig i bl.a. Fordelingsutvalgets merknader om at organisasjonene kan begrunne klager på tilskuddets størrelse med at de etter deres oppfatning er plassert i feil gruppe.

4.9 KONTROLL. SANKSJONER VED BRUDD PÅ REGELVERKET

4.9.1 Generelle kommentarer

Stensrudutvalgetsflertall har ved utformingen av regelverket lagt vekt på de føringer som er gitt av Riksrevisjonen, Fjeld-kommisjonen, Økonomireglement for staten og Stortinget.

Det er en generell mindretallsuttalelse fra utvalget til kapittel 9 (Tronstad, Tømmerbakke og Vik). Mindretallet baserer sin generelle uttalelse til dokumentasjon og kontroll bl.a. på følgende hovedpunkter:

• Forslaget til kontroll representerer en unødvendig og urettferdig mistenkeliggjøring av organisasjonene

• Tillitsforhold

• Kravene til kontroll kan bare gjennomføres med et profesjonelt byråkrati

• De oppsatte kravene medfører merarbeid, merkostnader og meransvar for sentralleddet

• Kravene om dokumentasjon kan ikke tilfredsstilles i dagens barne- og ungdomsorganisasjoner

• Forslaget vil medvirke til ytterligere byråkratisering og sentralisering av barne- og ungdomsorganisasjonene

• Organisasjonene må foreta vedtekts- og strukturendringer

• Forslaget til regelverk kan medvirke til å redusere mangfoldet i barne- og ungdomsorganisasjonene

• Med et klart nytt regelverk burde det være unødvendig å øke kontrollnivået

• Stikkprøvekontrollen fra myndighetenes side må gjennomføres mellom 1.9 og 31.12 i søknadsåret.

En rekke høringsinstanser har uttalt seg til utvalgets forslag til regler om dokumentasjon og kontroll. Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) uttaler:

«Stensrudutvalgets forslag til regelverk legger opp til en svært streng tolkning av statens økonomireglement. Her vil LNU prinsipielt slå fast at en ikke kan forvente at et organisasjonsliv bestående av unge og frivillige individer, skal forholde seg til krav som er utformet til bruk for offentlige byråkrater.»

Norges Bygdeungdomslag uttaler:

«Det er ikke ønskelig at kontrollen blir så omfangsrik at den jevnlig fryser aktiviteten i organisasjonenes sentralledd. Kontrollen må kreve dokumentasjon som er forutsigbar og krevet ut fra organisasjonsmessige og ikke bedriftsøkonomiske prinsipper.»

Senterungdommens Landsforbund uttaler:

«Senterungdommen støtter mindretallets bemerkninger til kapittel 9. Det er viktig at denne ordningen ikke bygger på mistillit til organisasjonene. Det å bygge opp et omfattende byråkrati i frivillige organisasjoner er ikke med på å øke unge menneskers engasjement. Et slikt rigid kontrollsystem er bare med på å øke de unges avmaktsfølelse.»

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet kan ikke se at forslaget til kontroll representerer en «unødvendig og urettferdig mistenkeliggjøring av organisasjonene». Departementet ser at kravene til revisjon, dokumentasjon og kontroll er øket i forhold til tidligere regelverk. Vi er imidlertid enige med flertallet i utvalget i at de føringer som har blitt gitt bl.a. fra Riksrevisjonen og Stortinget den siste tid krever et øket kontrollnivå. Departementet vil derfor i hovedsak følge opp utvalgets flertallsforslag. Vi viser til de enkelte forslag nedenfor.

4.9.2 Kontroll (§ 42)

4.9.2.1 Om kontroll

Kontroll under det gjeldende regelverk er gitt i Barne- og familiedepartementets instruks til Fordelingsutvalget av 29. mars 1996, jf. vedlegg 3.

Stensrudutvalget påpeker at formålet med kontrollen er klart: Undersøke at organisasjonene tilfredsstiller grunnvilkårene for tilskudd og at tallene for selve utmålingen er riktig.

Utvalget påpeker at Fjeld-kommisjonen (NOU 1995:19) stilte seg kritisk til den kontroll som var foretatt.

Utvalget peker også på at Riksrevisjonen i sin antegnelse vedrørende statens ordning med driftstilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner av 13. mai 1996 har uttalt at kontrollen har vært for dårlig.

Stensrudutvalget peker deretter på kravene i det nye økonomireglementet for staten/de funksjonelle krav, hvor det er presisert at for å sikre korrekt saksbehandling ved tildeling og utbetaling av tilskudd, må det være etablert metoder og tiltak som har til oppgave å avdekke og korrigere feil og mangler.

Om den konkrete kontrollen sier utvalget at det ikke er hensiktsmessig at regelverket beskriver kontrollarbeidet i detalj. Utvalget uttaler:

«Fordelingsutvalget skal sørge for nødvendig kontroll med organisasjoner som mottar tilskudd. Fordelingsutvalgets kontroll skal avpasses etter den egenkontroll organisasjonen har og den kontroll som organisasjonens revisor foretar.»

Det påpekes videre at Fordelingsutvalget må sette ressursene inn der kontrollbehovet er størst.

Høringen

Det er innkommet en rekke høringsuttalelser til punktet om kontroll. Sammenhengen mellom dokumentasjon, revisjon og kontroll påpekes. Videre påpeker de fleste høringsinstanser at internkontroll, revisors arbeid og myndighetenes kontroll må ses i sammenheng. Det påpekes at kontrollen må rette seg mot sentralleddet, at tolkningen av økonomiregelmentet er noe streng, og at dette uansett ikke kan videreføres ned på lokalplanet. Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) uttaler.

«Et kontrollsystem må være forutsigbart for organisasjonene. Konkret innebærer dette at organisasjonene må vite hvilke områder de kan bli kontrollert på, slik at de kan forsikre seg om at de har riktig dokumentasjon tilgjengelig. Kontrollsystemet må også legge større vekt på organisasjonenes interne kontroll, fremfor kontroll i regi av det offentlige. Å styrke internkontrollen bygger også opp om målsettingen for støtten. I praksis innebærer dette at et Fordelingsutvalg kontrollerer organisasjonene sentralt, mens lokal og regional kontroll foretas av organisasjonene selv.

I den grad et nytt kontrollsystem fører til økt byråkratisering, må en unngå at dette får innvirkning på organisasjonenes lokale ledd. En må ikke legge hindringer i veien for den frivillige innsats lokalt, ved å etablere strenge kontroll- og dokumentasjonstiltak lokalt.»

Framfylkingen uttaler:

«Et prinsipielt spørsmål er om regelverket skal detaljstyre organisasjonenen slik at de blir mer ensartet og ved det lettere kontrollerbare, eller om regelverket skal følge formålet med støtteordningen og gi støtte til aktivitet i et mangfold av organisasjoner.»

Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) uttaler:

«Utvalgets forslag til regelverk vil medføre et økt behov for kontroll, både fra organisasjonene selv, fra revisor og fra tilskuddsmyndigheten. Utvalget legger særlig vekt på å styrke og sikre revisors kontroll, men slår samtidig fast at disse tre kontrollene må sees i sammenheng og bygge på hverandre.

PSD vil støtte en slik vurdering. Et viktig aspekt ved dette er at revisor kan legge til rette for internkontroll og kvalitetssikring internt i organisasjonene. Dette gjør det mulig med en mindre omfattende og mindre ressurskrevende etterkontroll fra tilskuddsmyndighetenes side, enn hva som ellers ville ha fulgt av det foreslåtte regelverket.»

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Riksrevisjonen krever i sin antegnelse at kontrollrutinene bør omfatte alle kriterier for tildeling og beregning av tilskudd. Dette kan etter departementets oppfatning ikke bety at kontrollen skal omfatte alle aspekter av hvert tilskuddskriterium. Det må være tilstrekkelig at ett eller flere aspekt vedrørende hvert kriterium blir kontrollert, slik det er lagt opp til i forslaget.

Komiteen uttaler i Innst S nr 32 (1996-97):

«Flertallet vil i denne forbindelse også vise til at Riksrevisjonens undersøkelse har vist en rekke svakheter ved organisasjonenes evne til å dokumentere sitt grunnlag for søknad om tilskudd, dette gjelder mangler ved medlemslister og manglende fremleggelse av kopier av styresammensetningen, vedtekter, regnskap og årsmeldinger for lokallagene. Flertallet finner at dette er betenkelig, og vil fremheve betydningen av at organisasjonene i sine søknader fremlegger tilstrekkelig dokumentasjon, og fremhever dessuten betydningen av at departementet har rutiner for å fange opp slike svakheter ved behandling av søknader om støtte. Flertallet har i den sammenheng med tilfredshet merket seg at departementet i sitt svar til Riksrevisjonen i forbindelse med nye retningslinjer for Fordelingsutvalget varsler økt kontroll overfor lokallagene.»

Etter departementets oppfatning inneholder utvalgets forslag til regelverk tre kontroll nivåer:

• internkontroll i organisasjonen

• revisors kontroll med særattestasjoner

• myndighetens kontroll

Departementet er enig med utvalget i at kontrollen må avpasses etter den internkontroll organisasjonene og deres revisorer foretar. Forvaltningens hovedkontroll vil bestå i å kontrollere det innsendte materialet før utbetaling hva gjelder grunnstøtte. Dette vil si at dersom søknaden er velbegrunnet og velfundert, og det fremgår at revisors kontrollhandlinger er korrekte, kan organisasjonene stort sett slippe noen omfattende kontroll. Dersom søknaden inneholder feil og mangler som viser at jobben ikke er gjort på tilfredsstillende måte, kan myndighetene foreta en etterstående kontroll. I tillegg kommer den tilfeldige stikkprøvekontrollen som bør være lagt opp slik at alle organisasjoner kontrolleres i løpet av noen år. For prosjektstøtte må kontrollen i tillegg bestå i å kontrollere det reviderte regnskap og den etterkommende rapport, jf. § 42, tredje ledd.

Departementet oppfatter enkelte høringsinstanser dit at kontroll må brukes med forsiktighet overfor organisasjonene, fordi kontrollen kan medføre at organisasjonen må organisere seg annerledes enn om det ikke hadde vært noen kontroll. Etter departementets syn vil det spesielt være de kvalitative inngangskriteriene i en tilskuddsordning som vil kunne medføre vridningseffekter, og ikke kontrollen. Departementet mener at det vil være de krav som oppstilles for å komme inn i ordningen organisasjonen vil kunne forandre seg i forhold til. Etter departementets syn innebærer ikke forslaget krav som medfører en endring i organisasjonenes karakter.

Departementet mener at utvalgets flertallsforslag etablerer metoder og tiltak som vil avdekke og korrigere feil og mangler slik det fremheves i økonomireglementet for staten og foreslår en bestemmelse i samsvar med utvalgets forslag.

4.9.2.2 Om innsyn/utlevering av medlemslister

I utvalgets forslag pålegges organisasjonene samarbeidsplikt, herunder innhenting, systematisering og utlevering av relevant materiale.

Utvalget viser til Justisdepartementets uttalelse til Barne- og familiedepartementet av 10. april 1995 om at det ikke er noe til hinder for at organisasjonenens medlemsregistre kan utleveres til departementet dersom dette er nødvendig for oppfyllelse av kontrollplikten etter bevilgningsreglementets § 17.

Videre sier utvalget:

«Utvalget har lagt vekt på det som sies i Stortingets plenarvedtak om at det skal kunne føres kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene. Dette tilsier at tilskuddsmyndighetene må ha rett til innsyn - også i organisasjonenes medlemsregistre. Slik kontroll kan finne sted i organisasjonenes egne lokaler. Det er derfor ikke nødvendig at regelverket gir pålegg om at medlemsregisteret skal utleveres eller utlånes, selv om dette ikke ville være i strid med forskriften til personregisterloven.»

Det er dissens i utvalget vedrørende utlevering av medlemslister. Flertallet ønsker at det kun skal være anledning til innsyn. Mindretallet (Stensrud og Engh) ønsker at registreret skal kunne utlånes til tilskuddsmyndigheten og deres representanter, men ikke kopieres.

Høringen

En rekke av høringsinstansene kommenterer spørsmålet om innsyn/utlån av medlemsregistre. Alle organisasjoner som har uttalt seg støtter forslaget om at tilskuddsmyndighetene og deres representanter kan kreve innsyn i, men ikke utlevering av, sentrale medlemsregistre. Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) uttaler:

«Regelverket legger opp til innsyn, og ikke utlevering av medlemsregistre. Dette er et viktig og prinsipielt spørsmål, der LNU er fornøyd med at et flertall i utvalget ser det som uhensiktsmessig å utlevere medlemslister.»

Unge Høyres Landsforbund (UHL) gir følgende merknad:

«Innsyn i medlemslister bør av personvernhensyn begrenses. Ikke under noen omstendigheter bør opplysninger om hvem som er medlem av hvilke organisasjoner komme ut av organisasjonenes egen kontroll.»

Sosialistisk Ungdom (SU) uttaler:

«SU støtter komiteen i at det ikke bør være anledning til å kreve utlevering av lister, men at tilskuddsmyndighetene skal være sikret innsyn. Dette ivaretar kontrollbehovet, samtidig med at det reduserer sjansene for misbruk av medlemslistene.»

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Når det gjelder spørsmålet om innsyn i forhold til utlån av medlemsregistre, ser departementet dilemmaet mellom på den ene side hensynet til personvern og på den annen side myndighetenes behov for og plikt til å føre kontroll. Da problemstillingen ikke utelukkende berører departementet og Fordelingsutvalgets behov for innsyn og evt. utlevering, la departementet i brev av 3. mars 1997 problemstillingen frem for Riksrevisjonen. Riksrevisjonen uttaler i sitt svar av 6. mars 1997 følgende:

«Riksrevisjonens adgang til kontroll med tilskudd følger av Lov om statens revisjonsvæsen og Stortingets bevilgningsreglement.»

De uttaler videre:

«Vi kan ikke uten videre se at adgangen til medlemsregistrene kan innskrenkes av et regelverk for tilskudd til organisasjonene. Ut fra Lov om statens revisjonsvæsen § 2 kan Riksrevisjonen kreve enhver opplysning eller redegjørelse fra departementet som den selv finner nødvendig for å gjennomføre sin kontroll. Medlemsregistrene vil etter vår forståelse være en slik opplysning.»

Riksrevisjonen peker også på at en kontroll som må foretas på det sted registeret finnes vil medføre økte kostnader samt ulempe for kontrollorganet og til en viss grad for den kontrollerte organisasjon. Riksrevisjonens konklusjon er derfor at det av kontroll- og revisjonsmessige hensyn er viktig at medlemsregistrene kan være tilgjengelige for kontrollorganene, enten ved utlån av originalregisteret eller ved en bekreftet kopi av registeret.

Departementet forstår Riksrevisjonen slik at det ikke kan foretas noen begrensning i tilskuddsmyndighetenes og Riksrevisjonens adgang til å kreve utlån og kopi av sentrale medlemsregistre. Vi peker imidlertid på at registrene bare skal benyttes til kontroll og returneres eller destrueres etter bruk. Vi vil for øvrig gjøre oppmerksom på at adgangen til å kreve utlevering av medlemsregistre ikke er ny, men at det tidligere ikke har gått frem av dette regelverket at utlevering kunne kreves.

4.9.3 Sanksjoner ved brudd på regelverket (§ 43)

Stensrudutvalgets forslag til sanksjonsbestemmelser bestemmer hva som skjer i de tilfeller det fra organisasjonenes side begås brudd på regelverket, og hvor det ellers utbetales for høyt tilskudd.

Utvalgets forslag dekker først og fremst tilbakebetalingskrav mot organisasjonene når de har mottatt tilskudd de ikke skulle ha, eller for stort tilskudd. Det er lagt opp til tre hovedtyper av sanksjoner:

• tilbakebetaling av tilskudd

• tilbakeholdelse/bortfall av tilskudd

• utelukkelse fra tilskuddsordningen

Utvalget uttaler at brudd på regelverket kan skje på forskjellige stadier:

«Ved søknad. Det typiske er at det gis feil opplysninger om medlemstall, antall lokallag eller kursdeltakelse, slik at tilskuddet helt eller delvis er uberettiget.

I tiden frem til utbetaling av tilskuddet finner sted. Organisasjonen unnlater f.eks. å orientere om inntrådte omstendigheter som man er blitt klar over i ettertid, og som endrer grunnlaget for tilskudd eller størrelsen av det.

- Etter utbetaling, men før midler er forbrukt. Det kan gjelde omstendigheter som er nevnt ovenfor, og som gjør at organisasjonen plikter å melde fra og ikke forbruke midlene.

- I forbindelse med kontroll. Her kan forholdet være at organisasjonen ikke greier å dokumentere opplysninger i søknad, at den ikke samarbeider om innsyn i medlemslister eller utlevering av annet materiale til kontrollmyndigheten.

- I forbindelse med annen oppfølging. Eksempelvis unnlater organisasjonen å sende rapport etter avsluttet prosjekt.»

I utvalgets forslag er det satt en frist for å reise tilbakebetalingskrav. Etter utvalgets forslag skal det ikke kunne gås lengre tilbake enn 3 år regnet fra 1. januar i det kalenderår kravet fremsettes skriftlig. Dette innebærer at fristen for å kreve tilbake tilskudd som hovedregel er kortere enn det som ellers følger av foreldelsesloven.

Det poengteres fra utvalgets side at både denne og de øvrige regler for organisasjonene baseres på vilkår stilt på forhånd. Når tilskudd innvilges, skal det følge et tilsagnsbrev med:

«... henvisning til det gjeldende regelverk, herunder bestemmelsene om reaksjonsformer dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med regelverket.»

Utvalget baserer seg på at tilbakebetalingskravet er et rent pengekrav. Det er ikke avhengig av om organisasjonen har midler i behold eller om midlene har gitt avkastning. Det er videre en betingelse at enten organisasjonen eller noen på dens vegne har forsømt seg ved å gi ufullstendige eller ukorrekte opplysninger i forbindelse med søknad.

Utvalget har videre foreslått en regel vedrørende tilbakebetaling når det er tilskuddsmyndighetene som har begått feil. Hvis organisasjonen ikke har vært i aktsom god tro ved mottakelsen av tilskuddet, mener utvalget at det vil være støtende om organisasjonen skal få beholde midlene. Utvalget påpeker at reglene om tilbakebetaling er ment å være fleksible, og når det primært er myndighetene som har begått feil, bør man ta hensyn til det. Man må håndheve reglene fornuftig. Det gjelder særlig hvis organisasjonen er lite å bebreide.

Utvalget har også foreslått en regel om tilbakebetaling av andre tilskudd organisasjonen mottar. Etter utvalgets mening kan det være støtende om en organisasjon som har forgått seg, får beholde andre tilskudd. Når organisasjonen ikke er verdig til ett tilskudd, bør også andre aktuelle tilskudd vurderes.

Utvalget uttaler videre at ordet «tilbakebetaling» indikerer plikt til å foreta oppgjør i penger. Det kan skje kontant, ved avtalt nedbetalingsordning eller motregning i senere års tilskudd. Dersom ufullstendige eller ukorrekte opplysninger fører til at det utbetales for lite i tilskudd, skal det etter forslaget normalt ikke være grunnlag for krav om utbetaling av ytterligere tilskudd. Når det gjelder tilbakeholdelse av midler påpeker utvalget myndighetenes rett til å holde tilbake midler når det ikke lenger er grunnlag for å utbetale dem.

Utvalget har foreslått en bestemmelse om at organisasjoner kan utelukkes fra ordningen. All kritikkverdig opptreden kan tas i betraktning. Tilskuddsmyndighetene må utøve et skjønn. Utvalget påpeker at utelukkelse kan være en streng reaksjon:

«Hvis vedkommende «syndebukker» er ute av organisasjonen, kan det virke hardt for de gjenværende å bli «straffet» med utelukkelse. Utelukkelse må derfor brukes med forsiktighet. Det er satt en tidsramme på 1-2 år, dog slik at den kan vare på ubestemt tid, hvis det ikke er nødvendig styring i organisasjonen.»

Høringen

To av høringsinstansene har uttalt seg til bestemmelsene.

Justisdepartementet uttaler følgende:

«I tredje ledd vises det blant annet til første ledd annet punktum. Vi er usikre på om også berettigede tilskudd bør kunne kreves tilbakebetalt der det er tilskuddsmyndighetene som har begått feil og organisasjonen bare har opptrådt uaktsomt.»

Fordelingsutvalget er usikre på hva som menes med første ledd andre punktum og uttaler i den forbindelse:

«... om dette skal forstås dithen at hele bidraget kan kreves tilbakebetalt. Uansett hva som er ment, krever punktet kriterier for hvordan man skal vurdere eventuell tilbakebetaling.»

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet ser behovet for å innføre klare sanksjonsbestemmelser i regelverket og slutter seg derfor i hovedtrekk til utvalgets forslag til straffesanksjoner. Hovedregelen er at når det ved kontroll oppdages at det er betalt ut for mye tilskudd skal det uberettigede beløp tilbakebetales.

Når det gjelder Fordelingsutvalgets høringskommentar vil departementet bemerke at bestemmelsen om tilbakebetaling av berettiget tilskudd er ment å gi tilskuddsmyndigheten mulighet til å kreve tilbake både for mye utbetalt tilskudd og i enkelte tilfeller det hele tilskudd. Bestemmelsen er mao ment å gi hjemmel til ikke bare å kreve tilbake den uberettigede del, men også den berettigede del. Departementet mener videre at denne bestemmelsen gir mulighet til å inndra også tilskudd i andre deler av ordningen. F. eks. å inndra prosjektmidler dersom det avdekkes uregelmessigheter i forbindelse med grunnstøtte.

Når det gjelder muligheten til å inndra/motregne i hele tilskuddsbeløpet (og tilskudd i de andre ordningene) må tilskuddsmyndigheten bruke en større grad av skjønn. Regelen er ment som en unntaksregel for de graverende tilfeller. Her bør det legges vekt på størrelsen på det uberettigede tilskudd og skyldgraden forøvrig.

Departementet er enig med Justisdepartementet i at det i de tilfeller hvor det på grunn av feil på myndighetenes side er utbetalt for stort tilskudd, ikke er ønskelig at myndighetene kan kreve tilbake mer enn det som er for mye utbetalt. Det bør i disse tilfellene heller ikke være anledning til å kreve renter.

Departementet ser at det kan være behov for utelukkelse av organisasjoner som gjentatte ganger blir tatt i å ha fått for høyt tilskudd, eller forsøker å oppnå slikt tilskudd. Det er vanskelig å gi presise regler for slik utelukkelse. Bestemmelsen bør etter departementets mening bare benyttes som en sikkerhetsventil. Departementet har derfor fjernet muligheten for utelukkelse ved «manglende nødvendig styring», men beholdt muligeheten for utelukkelse overfor organisasjoner som viser «klanderverdig opptreden» i forhold til tilskuddsordningen.

4.10 REGLER OM TILSKUDDSMYNDIGHETENE MM.

4.10.1 Departementet (§ 44)

Det går fram av Stensrudutvalgets forslag at tilskuddsmyndighetene er de to forvaltningsorganene, departementet (Barne- og familiedepartementet) og Fordelingsutvalget.

Det er departementet som skal fastsette de årlige summene for tilskudd til nasjonalt og internasjonalt arbeid, samt basisbeløpet.

Departementet har ansvar for tilsyn med Fordelingsutvalget. Gjeldende instruks beskriver hvordan kommunikasjonen mellom de to organene skal skje ved rapporter, oversendelse av protokoller, kvartalsvise møter osv. Departementet må forsikre seg om at saksbehandlingen i Fordelingsutvalget er forsvarlig og foregår i tilfredsstillende tempo. Selve fordelingen av midlene må skje i samsvar med regelverket, og Fordelingsutvalgets kontroll med organisasjonene må være betryggende.

Departementet skal også følge opp tilskuddsordningene, og foreta evaluering over lengre perioder. Stensrudutvalget foreslo en egen og detaljert bestemmelse om resultatoppfølging og evaluering (§ 39). I dette arbeidet forutsettes et samarbeid med Fordelingsutvalget. Resultatoppfølging og eventuell evaluering presenteres for Stortinget i forbindelse med fremleggelsen av budsjettforslag.

Høringen

Ingen høringsinstanser har uttalt seg spesielt til denne bestemmelsen, bortsett fra forslaget til resultatoppfølging og evaluering.

Det er avgitt en høringsuttalelse om dette. Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) uttaler:

«Et nytt regelverk må selvsagt ses på bakgrunn av det formål tilskuddsordningen er tenkt å ivareta. Formålet i denne sammenheng er av en slik art at det er svært vanskelig oppgave å vurdere samsvar mellom mål og resultat. Utvalget er inneforstått med dette og har ikke foreslått presise indikatorer for måloppnåelse, men viser til at forslaget til regelverk vil gi en rekke data fra organiasjonene, og at det jevnlig kan innhentes tilleggsopplysninger fra lokallag og foretas intervjuer med enkeltmedlemmer.

PSD ser positivt på å foreta evalueringer av slike ordninger med en del års mellomrom for å få indikasjon på at utviklingen går i riktig retning, jf. også Økonomireglemenet § 3.3.

I dette tilfellet er det neppe hensiktsmessig å forsøke å måle effekten mer eksakt, bl.a. fordi det vil trekke i retning av å innhente stadig flere opplysninger, noe som vil virke negativt på engasjementet i organisasjonene, slik utvalget også selv er inne på. Generelt bør ikke tilskudd til frivillige organisasjoner forsøkes mål- og resultatstyrt på samme måte som statlige virksomheter».

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet er enig i at det opprettes et Fordelingsutvalg som blir et eget forvaltningsorgan underlagt departementet, jf. § 45.

Stensrudutvalget har i sitt forslag angitt hvordan departementet skal gå fram i forbindelse med fordeling av rammen for hhv nasjonalt og internasjonalt arbeid. I tillegg er det angitt hvordan rammene prosentvis skal fordeles på de forskjellige ordninger. Departementet mener at det ikke er ønskelig med slik fastlåsing av departementets forvaltningsmessige frihet. Departementet må selv kunne avgjøre hvordan rammene skal splittes opp og fordeles på de ulike poster. Departementet foreslår derfor at denne bestemmelsen tas ut av forslaget.

Stensrudutvalget foreslo et eget punkt om resultatoppfølging og evaluering. Departementet finner det mer hensiktsmessig at departementets ansvarsområder beskrives samlet. Videre er oppfølging, evaluering og forskning i forbindelse med tilskuddsordningen et så dynamisk og sammensatt område, at departementet selv må kunne utforme regler om dette.

For å få informasjon om hvorvidt man oppnår de fastsatte målsettingene for tilskuddsordningen, med særlig vekt på de samfunnsmessige virkningene, bør staten ha et ansvar for forskning og evaluering, jf. økonomireglement for staten. Departementet vil imidlertid bemerke at det kan være vanskelig å måle effekten av tilskuddsordningen eksakt. Dette har blant annet sammenheng med at det er mange faktorer som påvirker organisasjonenes utvikling.

Til tross for feilkilder bør ordningen jevnlig gjøres til gjenstand for forskningsbasert evaluering. Slik kan myndighetene innhente et grunnlag for å vurdere hvorvidt målet med ordningen nås og om ordningens oppbygging og innretting bør endres. Evaluering og forskning vil således i denne ordningen ikke bli brukt som kontroll av den enkelte organisasjons støtte, men for å vurdere om ordningen og regelverket fungerer etter hensikten. Den forskningsbaserte kunnskapen om barne- og ungdomsorganisasjonene er spredt og lite systematisk. Det er lite kunnskap om hvordan organisasjonslivet fungerer i dag. For å få bedre innsikt i de endringsprosessene som foregår i samspillet mellom organisasjonene og samfunnet, for eksempel utilsiktede virkninger av støtteordningen, er det nødvendig med forskningsbasert kunnskap. Dette vil styrke forvaltningens kompetanse, og dermed gi grunnlag for en bedre politikk overfor barne- og ungdomsorganisasjonene. Slik kunnskap vil også gi organisasjonene økt innsikt om deres forhold og utiklingstrekk. Denne virksomheten bør etter departementets oppfatning gjennomføres på en måte som ikke er for belastende for organisasjonene. Departementet vil anta at også organisasjonene stiller seg positive til slik evaluering og forskning.

Evaluering og forskning må dekkes av den avsatte rammen til tilskuddsordningen.

Stensrudutvalget drøfter hvorvidt det foreslåtte regelverket skal ha status som «regelverk» eller forskrift, og kommer fram til at det er mest hensiktsmessig å benytte betegnelsen «regelverk». Dette bl.a. fordi det vil være løpende behov for tilpasninger og justeringer i regelverket og det vil være praktisk om departementet kan kunngjøre disse i forbindelse med den årlige kunngjøringen. Velges forskriftsformen, blir justeringer og tilpasninger tyngre ved at man må sende utkast på høring og kunngjøre endringer i Norsk Lovtidend, jf. fvl §§ 37 og 38.

Justisdepartementet uttaler imidlertid i sin høringsuttalelse at det her er tale om utøvelse av offentlig myndighet som er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer, og antar at regelverket vil være forskrift. Barne- og familiedepartementet er enig i Justisdepartementets vurdering, selv om dette vil gjøre arbeidet med å endre regelverket noe tyngre. På bakgrunn av dette vil regelverket gis i forskrifts form.

Departementet foreslår en bestemmelse § 44 i samsvar med dette.

4.10.2 Fordelingsutvalget (§ 45)

Stensrudutvalget drøfter to ulike modeller for organisering av tilskuddsforvaltningen. Den ene modellen bygger på et direktorat som vedtaksorgan, mens den andre tar utgangspunkt i Fordelingsutvalget som vedtaksorgan.

Utvalget mener at dersom man velger å legge vedtakskompetansen til et direktorat kan det enten være et eksisterende organ eller et nyopprettet. Alternativt kan myndigheten legges til Fylkesmannen.

Stensrudutvalget legger vekt på flere forhold i sin omtale av et fordelingsutvalg som vedtaksorgan. Et fordelingsutvalg vil bl.a. føle sterkere ansvar for sine avgjørelser enn et innstillingsråd. Et innstillingsråd- og i enda sterkere grad et brukerutvalg- som bare gir råd eller uttalelser, kan lettere drive interessekamp. Slike organer vil neppe føle det overordnete forvaltningsansvaret på samme måte som et fordelingsutvalg. Tilskuddsordningene er et felt som egner seg for en demokratisk behandling, ved at lekfolk/brukerne er direkte med på beslutningene.

Hensynet til politisk styring ivaretas ved et nytt, samlet og klarere regelverk, og ved departementets generelle instruksjonsmyndighet, samt rutiner for rapportering, kontroll og oppfølging med utvalget. Dessuten vil departementet være klageorgan.

Det er rasjonelt med et sekretariat som tilrettelegger og et utvalg som avgjør. Stensrudutvalget mener at det administrativt er praktisk at sekretariatet er underlagt den etat som det kontormessig er tilknyttet. Lederen for Fordelingsutvalget forutsettes å ha oppgaven som et bierverv. Derfor er det lite praktisk at lederen skal ha det løpende, daglige personalansvaret. Man kan tenke seg flere løsninger, dvs at det administrative ansvaret plasseres ved et fylkesmannsembete, i et direktorat underlagt Barne- og familiedepartementet eventuelt direkte under Barne- og familiedepartementet.

Det er en dissens i utvalget hva gjelder sekretariatet. Mindretallet (Tronstad, Tømmerbakke og Vik) ønsker nedfelt en regel om at Fordelingsutvalgets sekretariat administrativt skal være tilknyttet Barne- og familiedepartemenet.

Hverken Fjeld-kommisjonen, Statskonsult, Riksrevisjonen eller Stortinget har gått imot at det skal være et fordelingsutvalg. Det er bare kritisert at representanter fra organisasjonene har hatt flertallet i utvalget.

Stensrudutvalget foreslår at Fordelingsutvalget skal bestå av syv medlemmer som oppnevnes av departementet. Lederen og tre medlemmer oppnevnes på fritt grunnlag. Tre medlemmer oppnevnes etter forslag fra organisasjonene, hvorav minst to tilsluttet Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og etter forslag fra LNU. Det forutsettes at disse blir «fristilt fra sine respektive organisasjoner». Gjennom sammensetningen skal man sikre at utvalget har juridisk og revisjonsfaglig kompetanse. Lederen tjenestegjør i fire år og de øvrige medlemmene i to år. Departementet utpeker en nestleder blant medlemmene. Fordelingsutvalget er vedtaksført når minst fem deltar, herunder lederen eller nestlederen. Ved stemmelikhet gjør lederens, eventuelt nestlederens, stemme utslaget.

Det er dissens i utvalget hva gjelder Fordelingsutvalgets sammensetning. Mindretallet (Stensrud, Engh og Torp) viser til at de representanter som organisasjonene innstiller i utgangspunktet vil være i mindretall- dvs 3 av 7 etter flertallets forslag. Imidlertid, Fordelingsutvalget er vedtaksført når 5 er til stede, og slik bestemmelsene er utformet, kan representantene fra organisasjonene lett komme i flertall alene når ikke samtlige deltar ved avstemninger.

Dette mindretallet går derfor inn for følgende alternative formuleringer:

«Lederen, nestlederen og to medlemmer oppnevnes på fritt grunnlag»

og

«Lederen tjenestegjør i fire år og de øvrige medlemmene i to år. Fordelingsutvalget er vedtaksført når minst fem deltar, herunder lederen eller nestlederen. Det må dog alltid delta minst tre av de fire som er oppnevnt på fritt grunnlag. Ved stemmelikhet gjør lederens, eventuelt nestlederens stemme utslaget»

Mindretallets forslag medfører at representanter fra organisasjonene aldri kan komme i flertall alene.

Stensrudutvalget foreslår ikke spesielle regler om Fordelingsutvalgets habilitet, men henviser til forvaltningslovens habilitetsregler, og departementets instruks til Fordelingsutvalget.

Stensrudutvalget foreslår at det i regelverket gis en oversikt over hva som skal være Fordelingsutvalgets oppgaver, som f.eks. kunngjøring og informasjon om tilskuddsordningen, treffe vedtak i saker om tilskudd og attestere, anvise og sørge for at tilskuddet blir utbetalt.

Høringen

Fordelingsutvalget mener et utvalg på syv personer er for stort til å jobbe effektivt og grundig og ser det som mest hensiktsmessig at Fordelingsutvalget totalt består av fem personer. Fordelingsutvalget mener dagens organisering av et sekretariat er uheldig da sekretæren jobber svært isolert uten annet faglig miljø enn utvalgsmøtene. Når det gjelder oppgavene til Fordelingsutvalget har utvalget merket seg en del nye oppgaver som medfører økt arbeidsbyrde. Fordelingsutvalget mener også at det kan virke som om utvalget kun skal treffe vedtak innenfor de summer som Barne- og familiedepartementet har fastsatt. I hht Fordelingsutvalgets mandat kan utvalget også fordele tilskudd som andre departementer forvalter.

Planleggings- og samordningsdepartementet (PSD) mener det finnes to alternativer for organisering. Det ene er et Fordelingsutvalg som i dag, eller at vedtaksmyndigheten kan tillegges et statlig forvaltningsorgan (et direktorat) med et tilknyttet kollegialt organ med brukerrepresentasjon som avgir uttalelse/innstilling. Slik regelverket er utformet vil sekretariatet faglig bli underlagt Fordelingsutvalget og administrativt under departementet eller et annet forvaltningsorgan. PSD vil likevel ikke gå imot forslaget så lenge det er klagjort at brukerorganisasjonene ikke skal ha flertallet i organet med vedtaksmyndighet. PSD støtter derfor mindretallets forslag.

PSD ser det hensiktsmessig at sekretariatet knyttes til en større enhet med kontorteknisk apparat og fagmiljø, helst et miljø med andre barne- og ungdomsfaglige oppgaver. PSD ønsker ikke plassering ved et fylkesmannembete. Den Norske Turistforening ønsker heller ikke at sekretariatet legges til fylkesmennene.

Flere organisasjoner mener Barne- og familiedepartementet må besørge nødvendig sekretariat for Fordelingsutvalget slik mindretallet foreslår.

Unge Norske Katolikkers Forbund og Norges Kristelige Studentforbund mener organisasjonene må sterkere inn ved fordelingen av tilskudd og støtter derfor ikke mindretallets forslag.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Barne- og familiedepartementet er enig med utvalget at det vil være en fordel å legge sekretariatet til et større faglig miljø med mer varierte og likeartede oppgaver, og vil derfor utrede muligheten for at sekretariatet kan legges til et nytt forvaltningsorgan underlagt Barne- og familiedepartementet. Ved å opprette et nytt forvaltningsorgan kan flere små eksisterende enheter og oppgaveområder samles i et miljø, og dette vil kunne gi større faglig bredde, bedre utviklingsmuligheter for de ansatte og bedre kvalitet i oppgaveløsningen. Det vil også kunne sikre en kompetent og mindre sårbar administrativ enhet. Forslag til opprettelse av et nytt forvaltningsorgan under Barne- og familiedepartementet kan realistisk legges fram for Stortinget i budsjettproposisjonen for 1998, etter å ha vært lagt fram for de berørte parter til høring. Inntil avklaring av dette spørsmålet vil Fordelingsutvalget og dets sekretariat administrativt være underlagt Barne- og familiedepartementet.

Barne- og familiedepartementet er enig med utvalget i at ordningen med et fordelingsutvalg bør videreføres.

Når det gjelder Fordelingsutvalgets sammensetning ser Barne- og familiedepartementet det slik at det er mer hensiktsmessig at utvalget består av syv medlemmer, hvorav tre organisasjonsrepresentanter. Et utvalg som består av tre organisasjonsrepresentanter kan bidra til å sikre en større bredde i vurderingene. Med tre organisasjonsrepresentanter ivaretas også fordelingen mellom organisasjonene ved at to av medlemmene bør være tilsluttet Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) og oppnevnes etter forslag fra LNU, mens en skal være foreslått av organisasjonene som ikke er tilsluttet LNU. Da både Fjeld-kommisjonen, Riksrevisjonen og Stortinget har kritisert den tidligere ordningen hvor organisasjonene var i flertall i utvalget, går Barne- og familiedepartementet inn for mindretallet (Stensrud, Engh og Torp) sitt forslag, som vil medføre at organisasjonene aldri kan få flertall alene.

For i større grad å sikre at utvalget er vedtaksført vil vi foreslå at det oppnevnes to (ikke-personlige) vararepresentanter; en for organisasjonsrepresentantene og en for utvalgsmedlemmer oppnevnt på fritt grunnlag.

Departementet har merket seg at Fordelingsutvalget mener at det kan virke som om Stensrudutvalget kun skal treffe vedtak innenfor de summer som Barne- og familiedepartementet har fastsatt. Barne- og familiedepartementet går inn for at Fordelingsutvalget også kan fordele tilskudd som andre departementer forvalter. Dette er i samsvar med dagens bestemmelser, jf. mandat for Fordelingsutvalget punkt 1.2. Til orientering fordeler også Fordelingsutvalget i dag Kulturmidlene til barne- og ungdomsorganisasjonene fra Kulturdepartementet etter innstilling fra Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner.

Fordelingsutvalget er usikre på om det har kapasitet til å attestere, anvise og sørge for at tilskudd blir utbetalt og regnskapsført. Fordelingsutvalget ser det som hensiktsmessig at departementet gjør dette. Barne- og familiedepartementet mener ut fra dagens situasjon at det er enklere og mer hensiktsmessig at Fordelingsutvalget foretar nevnte oppgaver og må få nødvendige ressurser til dette.

Det må tilligge Fordelingsutvalget og departementets myndighet å til enver tid avgjøre hvilke oppgaver sekretariatet skal utføre. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen om sekretariatets oppgaver tas ut.

Når det gjelder Fordelingsutvalgets habilitet har både Fjeld-kommisjonen, Riksrevisjonen og Stortingskomiteen poengtert at man skal ha et bevisst forhold til habilitetsreglene. De vanlige regler om habilitet i forvaltningsloven vil gjelde også overfor Fordelingsutvalget. I departementets instruks for Fordelingsutvalget er det gitt mer utførlige regler om bl.a. protokollføring av medlemmenes inhabilitet og fratreden fra møtet. Departementet anbefaler derfor at det ikke inntas nærmere regler om habilitet i regelverket, men at bestemmelser om dette i dagens instruks for Fordelingsutvalget videreføres, jf. vedlegg 3.

Departementet foreslår å fjerne enkelte oppramsinger av Fordelingsutvalgets oppgaver, der disse likevel fremgår annet sted i regelverket. Det er likevel viktig at enkelte oppgaver er klart angitt i forskriften, som f.eks. bestemmelsen om at Fordelingsutvalget skal sørge for kunngjøring og informasjon om tilskuddsordningen. Kunngjøringen må foretas på en slik måte at man når hele den målgruppen som tilskuddsordningen tar sikte på. Den må bl.a. beskrive formålet med ordningen og de krav som gjelder for å bli tatt i betraktning som søker. Kunngjøringen må også inneholde informasjon om at det vil kunne bli stilt vilkår overfor mottaker og iverksatt kontroll. Søknadsfristen må også oppgis, og det må opplyses om at regelverket o.a. informasjonsmateriell kan fås ved henvendelse til tilskuddsmyndigheten.

4.11 AVSLUTTENDE BESTEMMELSER

4.11.1 Ikrafttredelse. Overgangsordninger (§§ 46 og 47)

Stensrudutvalget skriver i sine kommentarer til regelverket at det er ønskelig at et nytt regelverk settes i kraft så raskt som mulig. Fra organisasjonshold er det anmodet om at det skjer fom tilskuddsåret 1998. Men organisasjonene må selvsagt få nødvendig tid til å kunne innrette seg etter de nye rutinene som det legges opp til. Utvalget anbefaler at departementet, i samarbeid med Fordelingsutvalget, utarbeider en hensiktsmessig overgangsordning.

Høringen

Flere organisasjoner mener det er positivt at man ønsker å gå over til et nytt regelverk så snart som mulig. Framfylkingen, Norsk Skoleorkesterforbund m fl mener organisajonene bør få rimelig tid til å innføre eventuelle endringer. Dette bl.a. for at de tillitsvalgte skal få tid til å vite hvor og hvorfor organisasjonene må gjøre eventuelle endringer.

Norges Kirkesangforbund, Barne- og ungdomsstyret m fl mener enkelte organisasjoner må få tid til å etablere sentralt medlemsregister og nye rapporteringsrutiner.

Motorførernes Avholdsforbunds Ungdomsforbund (MAU) mener det er nødvendig med fleksible overgangsregler dersom ordningen skal tre i kraft fra 1. januar 1998. MAU mener det nye regelverket legger opp til at alle må ha svært avanserte og dyre IT-systemer. Det vil ta tid før organisasjonen kan skaffe dette.

Norsk Søndagsskoleforbund mener de trenger overgangsregler på bakgrunn av kravet om kontingent og på bakgrunn av opptellingstidspunktet. Organisasjonen spør hvilke tall for medlemmer den skal presentere i neste års søknad; tallene fra i fjor eller om organisasjonen kan få utsatt søknadsfrist til 1. desember.

Indremisjonsselskapets Barne- og ungdomsavdeling (IMI-BUA) mener organisasjonene må gis rimelig tid til omstillinger uten at disse taper økonomisk på dette. IMI-BUA ber departementet og Fordelingsutvalget om å ha en nær dialog med LNU ved utarbeiding av overgangsregler.

Fordelingsutvalget mener hensiktsmessige overgangsregler vil være meget viktig for Fordelingsutvalgets praktisering av de nye reglene, og for at organisasjonene skal få mulighet til å innrette seg etter regelverket.

Norges Bygdeungdomslag (NBU) har en praksis med et register som registrerer medlemmens fødselsår når dette er oppgitt ved betaling av medlemskontingent. Det vil kreve store sekretariatsressurser å skulle registrere alle medlemmers alder. NBU håper det vil bli innført overgangsordninger som ivaretar gammel praksis og at departementet godkjenner prognoser ved beregning av medlemmenes alder.

Norges Unge Venstre (NUV) mener det blir vanskelig å forholde seg til 1996 eller 1997 som grunnlagsår i en framtidig søknad. I grunnlagsåret 1996 og 1997 har organisasjonen knapt hatt budsjett til å gjennomføre kurs, følge opp eller starte nye lokallag, rekruttere mm. Manglende sekretariat har gjort at NUV ikke har kunnet følge opp kontingentrutiner.

Sosialistisk Ungdom (SU) ønsker å søke om midler for 1998 etter det nye regelverket på bakgrunn av 1997 som grunnlagsår, der fristen for søknadsinnlevering blir 31.12 i grunnlagsåret (1997) og utbetaling skjer påfølgende år (1998). Når det gjelder internasjonalt tilskudd oppfordrer SU til at det for 1998-søknaden gis anledning til å søke etter gammelt regelverk.

Unge Høyres Landsforbund(UHL) anbefaler at 1998 settes til første grunnlagsår med nytt system fra 1999. Da trenger man for de partipolitiske ungdomsorganisasjonene ikke å ha overgangsordninger.

Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) viser til at når det nye regelverket etableres vil grunnlagsåret for søknaden allerede være passert, noe som forutsetter overgangsordninger for en to-årsperiode. Organisasjonene bør gis rimelig tid til omstilling. Det går fram av høringen at flere organisasjoner mener organisasjonene trenger tid til å etablere nye rutiner og systemer. LNU mener videre organisasjoner som må ha landsmøtevedtak på endringer av vedtekter, bør gis tid tilsvarende ordinære landsmøteperioder samt ett iverksettelsesår. Fordelingsutvalget bør gis tid til å inngå overgangsordninger med de organisasjonene dette er aktuelt for. LNU gir følgende eksempler på områder det er aktuelt med overgangsordninger for:

• Krav om alder på alle medlemmene; Mange organisasjoner vil måtte legge om rutiner for å sikre at den skaffer seg fødselsår for alle medlemmene.

• Medlemsbegrepet - betalt kontingent; Flere organisasjoner må få bestemmelsen om bekreftet medlemskap endret i sine i vedtekter. Vedtektsendringer tar tid.

• Avlesningstidspunkt; Organisasjoner som ikke har hatt avlesningstidspunkt pr. 31.12. bør gis tid til å endre praksis. Dette gjelder første grunnlagsår med nytt regelverk.

• Sentralt medlemsregister; Kravet om sentralt medlemsregister kan føre til store endringer i arbeidsmåter. Det må gis rom for omstilling.

• Generelt for partipolitiske ungdomsorganisasjoner; Det må vurderes om disse kan rapportere for grunnlagsåret 1996, da disse har vært ute av støtteordningen i to år.

• Demokratikrav; Dersom det kommer nye krav til tellende lokallag, vil dette for en del organisasjoner kreve omstrukturering samt endring i det formelle demokratiet.

Norges KFUK/KFUMmener første grunnlagsår bør bli 1998, første søknadsår 1999 og første støtteår 2000.

Norges Kirkesangforbund, Barne- og ungdomsstyret, mener videre endringer i vedtekter for organisasjonen først kan gjøres på landsmøtet i 1999. Det vil bli nødvending å investere i datautstyr. Dette betyr at 1998 i beste fall vil måtte bli første grunnlagsår som kan gi et noenlunde riktig bilde av organisasjonen. Dersom NKSF-B/U skal kunne delta i støtteordningen med grunnlagsår tidligere enn 1998, er organisasjonen avhengig av overgangsordninger eller at det gis dispensasjon fra krav om dokumentasjon utover det dagens regler spesifiserer.

Norsk Luthersk Misjonssamband mener det bør innføres overgangsordninger på minimum tre år. Det nye regelverket bør ikke ha tilbakevirkende kraft.

Norsk Målungdom mener første grunnlagsår for ny ordning må være 1997, eventuelt 1996 med søknadsfrist 1. desember 1997

Frelsesarmeens Ungdom mener tidligst mulig ikrafttredelse er 1998 som grunnlagsår. Organisasjonen slutter seg ellers til LNUs liste over overgangsordninger. Kristelig Folkepartis Ungdom er av samme oppfatning.

Barne- og familiedepartementet skal bemerke

Departementet er enig med Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner og de organisasjonene som mener at nytt regelverk bør settes i kraft så raskt som mulig. Departemenet ser imidlertid at det å iverksette forskriften fullt ut for grunnlagsåret 1996 ikke er mulig, da det i forskriften stilles krav som organisasjonenen ikke var kjent med i 1996 og som ikke er mulig å oppfylle i ettertid. For grunnlagsårene 1996 og 1997 vil det derfor innføres adgang til å søke dispensasjon fra inngangskravene i §§ 6 - 9, jf. §§ 11 - 15, og kravene til dokumentasjon og revisjon i §§ 35 og 36.

Fra grunnlagsåret 1998 vil det ikke bli gitt dispensasjoner ut over forskriftens ordinære dispensasjonsmuligheter.

Departementet mener at den nye poengberegningen ikke skal gi dramatiske konsekvenser for noen organisasjon. For tilskuddsåret 1998 skal den enkelte organisasjon derfor tildeles nasjonal grunnstøtte som ikke avviker mer enn +/- 10% i forhold til tilskuddsåret 1997. Videre skal den nasjonale grunnstøtten til den enkelte organisasjon for tilskuddsåret 1999 ikke avvike mer enn +/- 10 % i forhold til tilskuddsåret 1998.

For internasjonal grunnstøtte mener departementet at forskriften bør gjelde fullt ut fra 1. januar 1998. Organisasjonene vil, for årene 1998 og 1999, få unntak fra bestemmelsene om at internasjonal grunnstøtte bare kan gis til organisasjoner som oppfyller inngangskravene til nasjonal grunnstøtte.

For prosjektstøtte, både nasjonal og internasjonal, mener departementet at forskriften bør gjelde fullt ut fra 1. januar 1998.