5 Utkast til forskrift om tilskudd til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner
5.1 INNLEDENDE BESTEMMELSER
§ 1 Formål
Formålet med tilskuddsordningene er å legge til rette for barns og ungdoms deltakelse i barne- og ungdomsorganisasjonene. Organisasjonene skal sikres og styrkes som arena for medbestemmelse og demokrati og som barns og ungdoms redskaper for deltakelse i samfunnet.
Tilskuddene skal bidra til at organisasjonene kan drive nasjonalt og internasjonalt arbeid, herunder sentral koordinering og opplæringsvirksomhet. Tilskuddene skal være en stimulering av aktivitet og medvirke til mangfold i organisasjonslivet.
§ 2 Organisasjoner som går inn under regelverket
Tilskudd kan gis til frivillige og landsomfattende organisasjoner som arbeider for barn og ungdom med spørsmål som gjelder barn og ungdom. Selvstendige organisasjoner av barn og ungdom prioriteres.
Organisasjonene skal ha barne- og ungdomsrettet idéell (ikke-kommersiell) målsetning og fremme formålet etter § 1.
Tilskudd gis ikke til:
interesseorganisasjoner for barn og ungdom i utdanning,
idretts- og gymnastikkorganisasjoner,
organisasjoner som har forretningsdrift som formål eller som tjener utenforstående kommersielle interesser,
organisasjoner med ulovlig eller støtende formål.
§ 3 Definisjoner
I dette regelverk menes med:
departementet, Barne- og familiedepartementet;
organisasjon, barne- og ungdomsorganisasjon som går inn under regelverket, når ikke annet fremgår av sammenhengen;
grunnlagsår, det kalenderår som er grunnlag for opplysninger om antall medlemmer, lokallag, fylker, deltakerdager på kurs etc. i søknad om tilskudd;
søknadsår, det kalenderår søknadsfristen utløper, dvs. året etter grunnlagsåret.
tilskuddsår , det kalenderår søknaden gjelder og tilskudd utbetales for, dvs. året etter søknadsåret.
§ 4 Tilskuddsformer
Dette regelverket inneholder bestemmelser om følgende former for tilskudd:
grunnstøtte til nasjonalt arbeid, jf. kapittel 3,
grunnstøtte til internasjonalt arbeid, jf. kapittel 4,
tilskudd til nasjonale prosjekter, jf. kapittel 5 og
tilskudd til internasjonale prosjekter, jf. kapittel 6.
5.2 ORGANISASJONER SOM KAN FÅ GRUNNSTØTTE
§ 5 Hvem som kan få grunnstøtte
En organisasjon må være omfattet av en av bestemmelsene §§ 6 - 9 i dette kapittel for å kunne få nasjonal eller internasjonal grunnstøtte.
§ 6 Gruppe A: Selvstendige barne- og ungdomsorganisasjoner
Organisasjoner i gruppe A må være selvstendige, slik at vedtak som er gjort i øverste organ ikke kan overprøves av andre instanser. Organisasjonene må ha:
egne vedtekter som klargjør organisasjonens formål, selvstendighet, organisasjonsform og oppbygging for sentralledd og lokalledd, eventuelt også regionalledd dersom organisasjonen har det;
en demokratisk oppbygging som sikrer alle tellende medlemmer som har fylt 15 år fulle demokratiske rettigheter og lik rett til å kunne velges til tillitsverv i organisasjonen;
et landsmøte minst hvert fjerde år som er øverste organ og som har rett til å fatte endelig vedtak i alle saker. Representanter med rett til å stemme på landsmøter skal være valgt av og blant medlemmene i organisasjonens lokale og/eller regionale ledd. Den valgte, sittende sentralledelsen og representanter valgt av og blant de ansatte kan også møte med stemmerett på landsmøtet;
en sentralledelse valgt av landsmøtet, som har den daglige og/eller øverste ledelse av organisasjonen mellom landsmøtene;
sentralt medlemsregister (jf. § 35);
minst 1200 tellende medlemmer (jf. § 11) under fylte 26 år pr. 31. desember i grunnlagsåret. De tellende medlemmene under fylte 26 år må utgjøre minst 60 % av det totale antall medlemmer i organisasjonen (jf. § 12);
minst 25 tellende lokallag (jf. § 14);
tellende lokallag i minst 10 fylker;
eget budsjett, årsregnskap og årsmelding;
statsautorisert eller registrert revisor.
§ 7 Gruppe B: Organisasjoner med barne- og ungdomsstruktur
Gruppe B omfatter barne- og ungdomsorganisasjoner med ideologiske bindinger til en moderorganisasjon. Barne- og ungdomsorganisasjonen må tilfredsstille punkt 1 til 10 i denne bestemmelse. Gruppen omfatter også organisasjoner som driver et utstrakt barne- og ungdomsarbeid og som har en barne- og ungdomsstruktur. Med barne- og ungdomsstruktur menes en egen enhet som har ideologiske og/eller organisatoriske bindinger til en hoved- eller moderorganisasjon. Denne hoved-/moderorganisasjonen må tilfredsstille punkt 1 i denne bestemmelse. Barne- og ungdomsstrukturen må tilfredsstille punkt 1 til 10 i denne bestemmelse. Kravene er:
egne vedtekter som klargjør formål, selvstendighet, organisasjonsform og oppbygging for sentralledd og lokalledd, eventuelt også regionalledd dersom organisasjonen har det. I sentralleddet må det finnes minst én ansatt som har ansvaret for barne- og ungdomsarbeidet, om ikke Fordelingsutvalget finner det forsvarlig å dispensere;
en demokratisk oppbygging som sikrer alle tellende medlemmer som har fylt 15 år fulle demokratiske rettigheter, og lik rett til å kunne velges til tillitsverv;
et landsmøte minst hvert fjerde år som har rett til å fatte vedtak i alle saker. Representanter med rett til å stemme på landsmøter skal være valgt av og blant medlemmene i lokale og/eller regionale ledd. Den valgte, sittende sentralledelsen og representanter valgt av og blant de ansatte kan også møte med stemmerett på landsmøtet;
eget styre valgt av og blant barne- og ungdomsorganisasjonen/-strukturen;
sentralt medlemsregister (jf. § 35);
minst 1200 tellende medlemmer (jf. § 11) under fylte 26 år pr. 31. desember i grunnlagsåret. De tellende medlemmene under fylte 26 år må utgjøre minst 60 % av det totale antall medlemmer (jf. § 12);
minst 25 tellende lokallag (jf. § 14);
tellende lokallag i minst 10 fylker;
eget budsjett, årsregnskap og årsmelding;
statsautorisert eller registrert revisor.
§ 8 Gruppe C: Andre organisasjoner som driver et omfattende arbeid blant barn og unge
Gruppe C omfatter organisasjoner som faller utenfor gruppe A og B, men som driver et omfattende arbeid blant barn og unge. Organisasjonene må ha:
egne vedtekter som klargjør organisasjonens formål, selvstendighet, organisasjonsform og oppbygging for sentralledd og lokalledd, eventuelt også regionalledd dersom organisasjonen har det. I sentralleddet må det finnes minst én ansatt som har ansvaret for barne- og ungdomsarbeidet, om ikke Fordelingsutvalget finner det forsvarlig å dispensere;
en demokratisk oppbygging som sikrer alle tellende medlemmer som har fylt 15 år, fulle demokratiske rettigheter i organisasjonen, og lik rett til å kunne velges til tillitsverv. Fordelingsutvalget kan etter søknad gjøre unntak fra denne regelen;
et landsmøte minst hvert fjerde år, som har rett til å fatte vedtak i alle saker. Representanter med rett til å stemme på landsmøter skal være valgt av og blant medlemmene i organisasjonens lokale og/eller regionale ledd. Den valgte, sittende sentralledelsen og representanter valgt av og blant de ansatte kan også møte med stemmerett på landsmøtet;
en sentralledelse valgt av landsmøtet, som har den daglige og/eller øverste ledelse av organisasjonen mellom landsmøtene;
eget styre for barne- og ungdomsarbeidet;
sentralt medlemsregister over medlemmer under fylte 26 år (jf. § 35);
minst 1200 tellende medlemmer (jf. § 11) under fylte 26 år pr. 31. desember i grunnlagsåret;
lokallagsbasert virksomhet i store deler av landet;
eget budsjett, årsregnskap og årsmelding for barne- og ungdomsarbeidet;
statsautorisert eller registrert revisor.
§ 9 Gruppe D: Mindre organisasjoner
Gruppe D omfatter to kategorier av lagsbaserte organisasjoner:
organisasjoner som av særlige grunner, fortrinnsvis sitt rekrutteringsgrunnlag, ikke oppfyller kravene til antall medlemmer, antall tellende lokallag og/eller geografisk utbredelse i gruppe A, B eller C;
organisasjoner som er i vekst og kan forventes å bli plassert i gruppe A, B eller C på et noe senere tidspunkt.
Organisasjoner i gruppe D må fylle kravene for gruppe A eller gruppe B mht. nr 1 (vedtekter/ansatt), nr 2 (demokratisk oppbygging), nr 3 (landsmøter), nr 4 (sentralledelse/ eget styre), nr 5 (sentralt medlemsregister), nr 6 annet punktum (alderssammensetning), nr 9 (budsjett mv.) og nr 10 (revisor), jf. §§ 6 og 7. Organisasjonene i gruppe D må i tillegg ha:
minst 5 tellende lokallag (jf. § 14),
tellende lokallag i minst 5 fylker,
for a) minst 100 tellende medlemmer (jf. § 11) under fylte 26 år pr. 31. desember i grunnlagsåret,
for b) må organisasjonen ikke ligge for langt under kravet til antall tellende medlemmer i gruppe A - C.
Fordelingsutvalget kan i særskilte tilfelle gjøre unntak fra kravet til antall tellende lokallag og fylkesdekning.
§ 10 Uttrappingstilskudd
En organisasjon kan søke om uttrappingstilskudd når den har vært i gruppe A, B, C eller D (jf. §§ 6 - 9) og har mottatt grunnstøtte i de tre foregående tilskuddsår, men ikke lenger oppfyller kravene til:
antall tellende medlemmer under fylte 26 år,
andel tellende medlemmer under fylte 26 år,
antall tellende lokallag, eller tellende lokallag i minst 10 (evt. 5) fylker.
§ 11 Tellende medlem
Med tellende medlem menes en person som pr. 31. desember i grunnlagsåret er under fylte 26 år, individuelt og frivillig har meldt seg inn i en organisasjon, står tilsluttet et tellende lokallag og har betalt årskontingent for grunnlagsåret.
§ 12 Medlem
Med medlem menes en person som pr. 31. desember i grunnlagsåret er medlem i en organisasjon etter dens egen definisjon, herunder tellende medlemmer og andre medlemmer med demokratiske rettigheter i organisasjonen.
§ 13 Årskontingent
Med årskontingent menes et beløp som blir betalt for inntil ett kalenderårs medlemskap i en organisasjon. Årskontingenten kan innbetales til lokalt, regionalt og/eller sentralt ledd, og ved én eller ved flere innbetalinger. Kontingent for grunnlagsåret kan være betalt på forskudd, men ikke tidligere enn et halvår før grunnlagsåret. Kontingent skal betales for ett år av gangen. Fra regelen om at kontingent skal betales for ett år av gangen gjelder to unntak:
Ved nyinnmelding i siste halvår kan kontingent for innmeldingsåret og første hele medlemsår betales samtidig.
Etter søknad kan Fordelingsutvalget gi dispensasjon, slik at det i organisasjoner som arbeider for ungdom i utenlandsopphold kan betales samlet kontingent for inntil tre klart angitte år.
Det gjelder ikke særlige krav til kontingentens størrelse. En organisasjon kan ha differensierte kontingentsatser som tar hensyn til medlemmets alder, økonomi, familieforhold, innmelding på slutten av året o.l. Ved innbetaling må det komme klart frem hvilket år og hvem årskontingenten gjelder for.
§ 14 Tellende lokallag
Med tellende lokallag menes lag som pr. 31. desember i grunnlagsåret er en selvstendig enhet i organisasjonen, har vedtekter, minst 5 tellende medlemmer under fylte 26 år, årsmøte og eget styre valgt av og blant medlemmene. Organisasjoner som har lokallag der bare lederen er gammel nok til å ha fulle demokratiske rettigheter, kan søke om dispensasjon fra kravet om eget styre valgt av og blant medlemmene. Tellende lokallag skal ha en selvstendig økonomi og det må være sendt årsrapport for grunnlagsåret til sentralleddet, jf. §§ 15 og 35. Arbeidsgrupper, underavdelinger o.l. som er tilknyttet laget, regnes ikke som egne, tellende lokallag.
§ 15 Årsrapport
Med årsrapport menes et enkelt standarisert skjema innsendt til sentralleddet fra det enkelte lokallag. Rapporten skal være for det enkelte grunnlagsår, datert og underskrevet av lederen for lokallaget, med opplysning om lagets navn, kommune- og fylkestilhørighet, dato for gjennomført årsmøte i grunnlagsåret, navn og adresse på styrets medlemmer pr. 31. desember i grunnlagsåret, og med bekreftelse om lokallaget pr. 31. desember i grunnlagsåret hadde minst 5 tellende medlemmer under fylte 26 år. For organisasjoner som har lokal kontingentinnkreving kreves det at det ved årsrapporten følger med dokumentasjon som beskrevet i § 35 over alle lokallagets tellende medlemmer, jf. § 11.
§ 16 Definisjoner og krav vedrørende kurs
To kategorier sentrale ledertreningskurs kan gi poeng:
Lederopplæringskurs, hvor man får opplæring i og/eller lærer å bruke lederferdigheter innen emnene organisasjonskunnskap og ideologi.
Instruktøropplæringskurs, hvor man får opplæring i å instruere eller hjelpe til i instruksjon innen organisasjonens aktiviteter. Kursprogrammet skal inneholde en rimelig balanse mellom teoretisk opplæring og praktiske øvelser som har til formål å illustrere emner innen instruktøropplæringen, gi deltakerne praktisk trening i å instruere andre, eller mer grunnleggende trening i nye teknikker og tema.
Kurs med elementer av både lederopplæringskurs og instruktøropplæringskurs kan aksepteres.
Styremøter, årsmøter og alle andre vedtektsfestede møter regnes ikke som kurs.
Kurs kan arrangeres i fellesskap med andre godkjente organisasjoner dersom tiltaket ellers fyller kravene til et kurs. Bare én organisasjon kan oppgi kurset i sin søknad.
Kurs skal planlegges, gjennomføres og følges opp av sentralleddet i organisasjonen, eventuelt barne- og ungdomsstrukturen, som også skal være faglig og økonomisk ansvarlig for kurset. Den tekniske side av arrangementet kan likevel delvis overlates til regionalt eller lokalt ledd.
Kurs skal gå over minimum 2 sammenhengende kursdager og maksimum 7 kursdager. I kurs med mer enn 3 dagers varighet er det adgang til å ha én fridag. Denne dagen inngår da hverken i det totale antallet kursdager eller ved beregning av gjennomsnittstid for organisert kursprogram pr. dag. Det skal være organisert kursprogram i emner etter første ledd i minst 5 klokketimer i gjennomsnitt pr. kursdag. For kurs med mer enn 2 kursdagers varighet kan én av reisedagene (ankomst eller avreise) sløyfes ved beregning av dette gjennomsnittet. Kursdeltaker må ha gjennomført minst 75 % av kurstiden for å medregnes.
Det enkelte kurs må ha minst 10 deltakere. Det må være deltakere med bostedsadresse i minst 3 fylker. Dersom kurs holdes i Finnmark, Troms eller Nordland, er det tilstrekkelig med deltakere fra 2 av disse fylker.
Foredragsholder, innleder, instruktør el.l. i teoretiske eller praktiske disipliner, som deltar på kurset, skal ikke regnes som kursdeltaker dersom vedkommende leder mer enn 4 klokketimer av et kursprogram. På ethvert kurs må det likevel være minst én kursleder som ikke regnes som kursdeltaker.
Dersom et kurs går over et årsskifte, skal alle deltakerdøgnene for dette kurset telle med i grunnlagsåret for kursets sluttdato.
Når det gis tilskudd til et kurs av prosjektmidler etter dette regelverk, skal ikke kurset tas med i søknad om grunnstøtte etter kapittel 3.
5.3 GRUNNSTØTTE TIL NASJONALT ARBEID
§ 17 Hvem som kan gis grunnstøtte og tilskuddets maksimum
Fordelingsutvalget kan gi grunnstøtte etter dette kapittel til organisasjoner i gruppe A - D, jf. §§ 6 - 9. En organisasjon kan bare gis tilskudd innenfor én av gruppene.
Tilskudd kan ikke overstige 75 % av organisasjonens driftsutgifter til den sentrale virksomhet for barn og ungdom i grunnlagsåret. Med driftsutgifter menes utgifter til sentral administrasjon, landsmøter, styremøter, sentral ledertrening, informasjon, medlemsblad, ordinære avskrivninger etc. Til driftsutgifter regnes ikke investeringer i fast eiendom, ekstraordinære avskrivninger, avsetninger til fond, nedskrivning av tidligere underskudd, utgifter i forretningsvirksomhet, herunder forlagsvirksomhet, etc.
§ 18 Basisbeløpet
Departementet fastsetter basisbeløpet for hvert tilskuddsår. Basisbeløpet bør ikke settes lavere enn 2 x grunnbeløpet i Folketrygden (G).
§ 19 Poengberegning
Fordelingsutvalget beregner poeng for organisasjonene som mottar grunnstøtte i gruppe A og B.
Først beregnes bruttopoeng for tellende medlemmer, tellende lokallag og tellende fylker pr. 31. desember i grunnlagsåret samt deltakerdager på kurs i grunnlagsåret:
For antall tellende medlemmer under fylte 26 år:1 til og med 4 999: 2 poeng5 000 til og med 9 999: 1 poeng10 000 til og med 19 999: 0,5 poeng20 000 og over: 0,25 poeng,
For antall tellende lokallag: 10 poeng pr. lokallag til og med 500 lokallag,
For antall fylker med tellende lokallag: 100 poeng pr. fylke,
For antall deltakerdager på kurs: 4 poeng pr. deltakerdag. Deltakerdager på kurs fremkommer ved å multiplisere antall deltakere med antall kursdager.
Den enkelte organisasjons bruttopoeng (BP) multipliseres med en faktor (F), hvoretter fremkommer nettopoeng (NP) : BP x F = NP.
For organisasjoner i gruppe A er F = 1,0.
For organisasjoner i gruppe B er F = 0,8.
§ 20 Grunnstøtte for organisasjoner i gruppe A og B
Ved utmåling av tilskudd tar Fordelingsutvalget utgangspunkt i summen for grunnstøtte til nasjonalt arbeid for gruppe A og B, jf. § 44. Av totalsummen reserveres midler til dekning av basisbeløpet. Restsummen divideres med summen av nettopoeng for gruppe A og B, hvoretter fremkommer kroneverdien for 1 nettopoeng.
For den enkelte organisasjon i gruppe A og B utgjør grunnstøtten basisbeløpet og et tillegg beregnet etter organisasjonens nettopoeng.
§ 21 Grunnstøtte for organisasjoner i gruppe C og D
For den enkelte organisasjon i gruppe C og D fastsettes grunnstøtten skjønnsmessig.
Fordelingsutvalget utmåler tilskudd under hensyn til:
størrelsen av den disponible sum,
de søknader som er innkommet for tilskuddsåret,
tallet på tellende medlemmer,
tallet på tellende lokallag og fylker med tellende lokallag,
grad av demokrati og selvstendighet i barne- og ungdomsarbeidet,
antallet deltakerdager på sentrale kurs for barne- og ungdomsarbeidet,
regnskap for barne- og ungdomsarbeidet for grunnlagsåret,
budsjett og arbeidsplan for barne- og ungdomsarbeidet for tilskuddsåret,
siste godkjente årsmelding.
Grunnstøtten bør ikke settes lavere enn basisbeløpet.
§ 22 Uttrappingstilskudd
Uttrappingstilskudd gis bare for ett år og utgjør halvparten av fullt tilskudd, beregnet på vanlig måte.
5.4 GRUNNSTØTTE TIL INTERNASJONALT ARBEID
§ 23 Hvem som kan gis grunnstøtte til internasjonalt arbeid
Fordelingsutvalget kan gi grunnstøtte til internasjonalt arbeid til organisasjoner under §§ 6 - 9.
§ 24 Poenggivende aktiviteter
Organisasjonene gis poeng for deltakelse på internasjonale møter, seminarer, konferanser, studiereiser og delegasjonsreiser utenfor Norden, som gjelder barne- og ungdomsspørsmål. Deltakelse må være organisert eller koordinert av sentralleddet i organisasjonen. Også slike aktiviteter som finner sted i et nordisk land utenom Norge kan tas med i søknaden. Da må aktiviteten ha internasjonal deltakelse, dvs. fra minst ett land utenom Norden, og innholdet en internasjonal karakter.
I alle tilfeller gis bare poeng for deltakere som representerer søkerorganisasjonen, og bare for møter mv. som er gjennomført i grunnlagsåret.
Følgende aktiviteter gir ikke poeng:
sports- og idrettsaktiviteter,
aktiviteter som er en del av et utvekslingsprogram eller regnes som ungdomsutveksling,
aktiviteter der reise- og oppholdskostnader fullt ut dekkes av andre,
gjennomføring eller studier av utviklingsprosjekter i utviklingsland, misjonsprosjekter og lignende aktiviteter,
aktiviteter som har fått tilskudd fra Nordisk Ministerråd,
deltakelse på aktiviteter organisert av Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner eller som Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner gir tilbud til medlemsorganisasjonene om,
aktiviteter som har fått tilskudd fra Youth for Europe-programmet på grunnlag av beslutninger på nasjonalt nivå
aktiviteter som finner sted i et av Europarådets ungdomssentra, og som ikke er selvfinansiert.
§ 25 Poengberegning
En organisasjon gis følgende poeng for deltakelse i internasjonale aktiviteter som er gjennomført i grunnlagsåret:
Internasjonalt møte, seminar, konferanse, studiereise eller delegasjonsreise som finner sted i Europa, og der deltakerne har hatt minst 2 overnattinger utenfor Norge: 1 poeng pr. deltaker på aktiviteten.
Internasjonalt møte, seminar, konferanse, studiereise eller delegasjonsreise som finner sted utenfor Europa, og der deltakerne har hatt minst 2 overnattinger utenfor Norge: 3 poeng pr. deltaker på aktiviteten.
Deltakelse på flere aktiviteter under samme reise, blir bare godkjent som en aktivitet.
§ 26 Tilskuddets størrelse
Den sum som departementet har fastsatt til internasjonal grunnstøtte divideres med organisasjonenes totale antall internasjonale poeng. Derved fremkommer kroneverdien for 1 poeng.
Grunnstøtten for den enkelte organisasjon utmåles etter antall internasjonale poeng.
5.5 TILSKUDD TIL NASJONALE PROSJEKTER
§ 27 Hvem som kan gis prosjektstøtte
Fordelingsutvalget kan gi tilskudd til nasjonale prosjekter til organisasjoner under §§ 6 - 9. Andre landsomfattende, frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner, kan få prosjektstøtte etter særskilt vedtak i Fordelingsutvalget.
Det kan ikke utbetales ny prosjektstøtte før det er avgitt revidert regnskap og tilfredsstillende rapport for at tidligere prosjekt er gjennomført, jf. § 40 tredje ledd.
§ 28 Nærmere om formålet og avgrensinger
Tilskudd gis bare til prosjekter som fremmer tilskuddsordningenes formål. Det gis ikke tilskudd til drift eller faste aktiviteter. Det gis heller ikke tilskudd til lokale prosjekter hvor det er mest nærliggende at kommuner og fylkeskommuner står for finansieringen.
§ 29 Tilskuddets størrelse
Departementet kan for det enkelte tilskuddsår fastsette spesielle oppgaver eller formål som skal prioriteres ved tildeling.
Tilskudd utmåles med utgangspunkt i dette og i søknadens opplysninger:
beskrivelse av prosjektet,
formål og forventede resultater,
organisering og styring av prosjektet,
fremdriftsplan,
budsjett og finansieringsplan.
Organisasjonen plikter å opplyse om andre tilskudd til prosjektet, og det samlede tilskudd fra det offentlige må ikke overstige 100 % av kostnadene ved prosjektet. Tilskudd kan ikke søkes for avsluttede prosjekter.
5.6 TILSKUDD TIL INTERNASJONALE PROSJEKTER
§ 30 Hvem som kan gis prosjektstøtte
Fordelingsutvalget kan gi tilskudd for internasjonale prosjekter til organisasjoner under §§ 6 - 9. Andre landsomfattende, frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner som har en omfattende internasjonal virksomhet, kan få prosjektstøtte etter særskilt vedtak i Fordelingsutvalget.
Det kan ikke utbetales ny prosjektstøtte før det er avgitt revidert regnskap og tilfredsstillende rapport for at tidligere prosjekt er gjennomført, jf. § 40 tredje ledd.
§ 31 Nærmere om formålet og avgrensinger
Tilskudd etter dette kapittel gis bare til prosjekter som fremmer tilskuddsordningenes formål, herunder stimulerer til internasjonalt arbeid.
Tilskudd gis til aktiviteter i Norge, herunder ledertreningsseminar, møte, konferanse og delegasjonsbesøk med internasjonalt tema. Dessuten må aktiviteten ha internasjonal deltakelse, slik at det er minst én deltaker fra land utenfor Norden.
Det gis ikke tilskudd til drift eller faste aktiviteter.
§ 32 Tilskuddets størrelse
Tilskudd utmåles med utgangspunkt i
den disponible sum til internasjonale prosjekter,
søknadens beskrivelse av prosjektet,
organisering og styring av prosjektet,
budsjett og finansieringsplan,
graden av internasjonal (ikke-nordisk) deltakelse.
Organisasjonen plikter å opplyse om andre tilskudd til prosjektet, og det samlede tilskudd fra det offentlige må ikke overstige 100 % av kostnadene ved prosjektet. Tilskudd kan ikke søkes for avsluttede prosjekter.
5.7 FELLESREGLER FOR ALLE REGLER FOR TILSKUDD
§ 33 Opplysningsplikt
Tilskuddsordningene er basert på tillitsforhold mellom tilskuddsmyndighetene og organisasjonene.
Organisasjonene plikter uoppfordret og løpende å gi tilskuddsmyndighetene alle opplysninger som har betydning for vedkommende organisasjons søknad og tilskudd, enten dette er utbetalt eller ikke.
§ 34 Søknad
Søknader om tilskudd etter dette regelverk sendes til Fordelingsutvalget på fastsatte skjemaer som sendes ut fra Fordelingsutvalget. Organisasjon som ikke har mottatt tilskudd for det løpende tilskuddsåret, må fylle ut eget skjema for tilskuddsberettigelse.
For hvert år som en organisasjon søker grunnstøtte skal den vedlegge:
Organisasjonens sist vedtatte årsmelding og årsregnskap for grunnlagsåret med revisjonsberetning fra statsautorisert eller registrert revisor, jf. § 36 nr 3.
I tilfelle vedtektsendringer skal nye vedtekter oversendes, og slik at endringene er tydelig markert. Dersom de er av betydning i forhold til tilskuddsordningene, skal organisasjonen gi en særskilt skriftlig redegjørelse om dette.
Relevant revisorerklæring fra statsautorisert eller registrert revisor relatert til søknad om tilskudd, jf. § 36.
På de enkelte skjema for tilskuddsordningen er det presisert hvilke øvrige vedlegg etter regelverket som må følge med.
Søknad skal være datert og underskrevet av to personer:
den valgte leder for organisasjonen og
den daglige leder i sentralleddet på søknadstidspunktet, eventuelt en annen som styret har gitt fullmakt til å underskrive på vegne av organisasjonen.
Søknadsfrist er:
for alle typer grunnstøtte 1. september i søknadsåret,
for alle typer prosjektstøtte 1. november i søknadsåret og eventuelt 2. mai i tilskuddsåret.
Hvis fristen faller på lørdag, søndag eller annen helligdag, forskyves den til nærmest påfølgende hverdag. Søknader med alle vedlegg må være poststemplet eller kvittert mottatt av Fordelingsutvalgets sekretariat senest fristdagen. Søknader som innsendes eller innleveres etter fristen, kan avvises.
Dersom søknader eller vedlegg ikke er fullstendige, kan Fordelingsutvalget sette en rimelig frist for retting. Pålegget gis skriftlig sammen med en orientering om at dersom tilfredsstillende retting ikke skjer innen fristen, kan vedkommende søknad helt eller delvis avvises, eller avgjøres på det foreliggende ufullstendige grunnlag.
§ 35 Dokumentasjon
Organisasjonenes sentralledd har ansvaret for å kunne dokumentere de opplysninger som er oppgitt i søknader om tilskudd.
I sentralleddet skal følgende dokumentasjon oppbevares i 5 år regnet f.o.m. 1. januar i grunnlagsåret:
for medlemstall, sentralt medlemsregister. Med sentralt medlemsregister menes EDB-ført eller manuelt ført oversikt over alle medlemmene i organisasjonen, der det skilles mellom tellende og andre medlemmer, og med følgende opplysninger pr. 31. desember i grunnlagsåret for hver enkelt: Navn, adresse, fødselsår og lokallagstilknytning. Sentralleddet må ved sentral innkreving også oppbevare dokumentasjon for tellende medlemmers innbetalte årskontingent. Dersom kontingent er betalt pr. giro må innbetalingsgiroene oppbevares. Dersom kontingent er betalt kontant, må det være ført egne medlemslister. Hvert enkelt medlem eller dens foresatte må ved innbetaling signere på listen, og den enkelte liste må være signert av den daglige leder i sentralleddet, eventuelt en annen som styret har gitt fullmakt til å signere listene på vegne av organisasjonen. For begge betalingsmåters vedkommende må opplysninger i tråd med §§ 11 og 13 fremgå. Sentralleddet må også oppbevare den dokumentasjon over tellende medlemmer som innsendes fra lokallagene, jf. tredje ledd.
for hvert tellende lokallag,
årsrapport for det enkelte grunnlagsår, jf. § 15,
lokallagets vedtekter dersom disse skal oppbevares sentralt, jf. § 14.
for deltakerdager på sentrale ledertreningskurs:
kursinvitasjon,
spesifisert kursprogram slik det ble gjennomført, med navn på innledere, foredragsholdere og instruktører,
deltakerliste med navn og adresser,
rapport om gjennomføring av kurset, herunder en beskrivelse av på hvilken måte sentralleddet har vært økonomisk og administrativt ansvarlig. Dokumentene under b), c) og d) skal være datert og underskrevet av kursleder.
for internasjonale møter, seminarer, konferanser og delegasjonsreiser som gir poeng for grunnstøtte til internasjonalt arbeid:
program el.l.,
navn og adresse på deltakerne fra organisasjonen,
dokumentasjon for at disse har deltatt.
for tilskudd til nasjonale og internasjonale prosjekter: Etter at revidert regnskap og tilfredsstillende rapport er godkjent av Fordelingsutvalget, jf. § 40 tredje ledd, er ytterligere oppbevaring av dokumentasjon ikke påkrevet.
Ved lokal innkreving av kontingent, skal lokallaget oversende til sentralleddet dokumentasjon for tellende medlemmers innbetalte årskontingent. Som dokumentasjon godtas enten kopi av innbetalingsgiro eller egne førte medlemslister. Ved bruk av medlemslister må hvert enkelt medlem eller dens foresatte ved innbetaling signere på listen, og den enkelte liste må være signert av ansvarlig leder for lokallaget. For begge betalingsmåters vedkommende må opplysninger i tråd med §§ 11 og 13 fremgå. Listene/kopiene skal sendes til sentralleddet sammen med årsrapporten.
Dersom lokallagets vedtekter skal oppbevares lokalt, må disse oppbevares i 3 år regnet fra og med 1. januar i grunnlagsåret.
Tilskuddsmyndighetene kan for det enkelte tilskudd stille strengere krav til organisasjonen og revisjonserklæring, jf. § 40 fjerde ledd.
Ovennevnte regler skal likevel ikke medføre noen begrensninger i de bestemmelser om dokumentasjon og oppbevaringsplikt mv. som følger av regnskapslovgivningen.
§ 36 Revisjon
Organisasjoner etter §§ 6 - 9 skal ha statsautorisert eller registrert revisor. Til revisor kan ikke velges:
noen som har, eller innenfor de tre siste år før grunnlagsåret har hatt, tillitsverv i organisasjonen,
noen som er gift med, bor sammen med i ekteskapslignende forhold, eller som i rett opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken er beslektet eller besvogret med noen som er medlem av sentralstyret, eller ansatt i sentralleddet. Ingen kan velges til revisor dersom det foreligger andre særlige grunner som er egnet til å svekke tilliten til uavhengigheten som revisor.
Revisor skal utføre alt sitt arbeid for organisasjonen i samsvar med god revisjonsskikk.
Revisor skal revidere organisasjonens årsregnskap for grunnlagsåret og avgi revisjonsberetning. Revisor skal påse at tilskudd som er gitt etter regelverket og utbetalt i grunnlagsåret, er spesifisert i årsregnskapet eller note til dette.
Søknad om nasjonal grunnstøtte jf. §§ 6 - 9 skal vedlegges særattestasjon fra revisor om:
at det er et tilfredsstillende system i organisasjonen for registrering av opplysningene under punkt c-f, hvordan systemet for registrering er bygget opp (ved første søknad om tilskudd og ved senere endringer), om organisasjonen har etablert en tilfredsstillende internkontroll slik at rutinene i systemet er tilfredsstillende,
at revisor har satt seg inn i og er kjent med regelverket for tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjonene,
totalt antall medlemmer, antall tellende medlemmer under fylte 26 år pr. 31. desember i grunnlagsåret (jf. §§ 11 og 12),
antall tellende lokallag pr. 31. desember i grunnlagsåret (jf. § 14),
antall fylker med tellende lokallag pr. 31. desember i grunnlagsåret,
antall deltakerdager på kurs pr. 31. desember i grunnlagsåret (jf. § 16).
Organisasjoner som mottar prosjektstøtte må ha revidert regnskap for prosjektet, jf. § 40 tredje ledd.
Hvis det foreligger feil eller mangler i det materiale revisor skal bekrefte, må han vurdere om disse er så vesentlige at han ikke kan gi sin bekreftelse. Hvis han ikke kan gi bekreftelse, må han redegjøre for grunnen til dette.
Departementet fastsetter nærmere instruks om revisjonsattestasjoner for organisasjonene, herunder om eventuell særattestasjon ved internasjonal grunnstøtte.
5.8 UTBETALING OG KLAGE
§ 37 Utbetaling
Grunnstøtte utbetales normalt med en foreløpig halvpart i januar i tilskuddsåret og resten i juni i tilskuddsåret.
Prosjektstøtte utbetales normalt i januar og eventuelt i juni i tilskuddsåret.
§ 38 Tilskuddsmottaker
Tilskudd utbetales til sentralleddet i organisasjonene.
§ 39 Avregning av tilskudd
Nasjonal og internasjonal grunnstøtte gis som ubundet rammetilskudd uten avregning.
Nasjonal og internasjonal prosjektstøtte er øremerkede midler og gis som hovedregel som tilskudd med avregning.
§ 40 Tilsagnsbrev
Når et tilskudd er fastsatt, skal Fordelingsutvalget sende et tilsagnsbrev til mottakeren med:
mottakers navn, adresse, organisasjonsnummer (hvis organisasjonen har det) og bank- eller postgirokontonummer,
beløpet og hva det kan benyttes til,
eventuelle vilkår som knytter seg til bruken av midlene, herunder krav til dokumentasjon før de kan utbetales,
utbetalingstidspunktet. I tilfelle delutbetalinger, anslåtte beløp og tidspunkt for utbetalinger,
eventuelle forbehold om justering av tilskuddet, f.eks. av hensyn til den totale bevilgningsramme,
tidsfrist for bortfall av tilsagn når utbetaling ikke skjer umiddelbart,
bestemmelse om behandling av eventuelt for mye utbetalt tilskudd, og tilskudd som ikke blir nyttet innen en fastsatt frist,
forbehold om at betingelsene for å yte tilskuddet er oppfylt hos mottaker,
krav til eventuell rapportering, regnskap og revisorbekreftelse,
krav til oppbevaring av regnskapsdata og dokumentasjon av faktiske opplysninger som ligger til grunn for søknaden eller beregning av tilskuddsbeløp,
opplysning om eventuell mulighet til å få en etterfølgende begrunnelse, dersom det ikke er gitt en samtidig begrunnelse for vedtaket om tilskudd,
opplysning om klageadgang, frist og fremgangsmåte ved klage,
varsel om at kontrolltiltak kan bli gjennomført. Ved grunnstøtte bør tilsagnsbrevet også orientere om organisasjonen er utvalgt til særskilt kontroll etter § 42,
henvisning til det gjeldende regelverk, herunder bestemmelsene om reaksjonsformer dersom mottaker ikke opptrer i samsvar med regelverket.
Ved fordeling av nasjonal eller internasjonal grunnstøtte skal mottakeren snarest mulig tilsendes en foreløpig oversikt over alle som mottar vedkommende type grunnstøtte, med poengberegning og tilskudd for den enkelte organisasjon.
Ved nasjonal eller internasjonal prosjektstøtte skal det innen 1. mars påfølgende år avgis revidert regnskap og tilfredsstillende rapport for at tiltaket er gjennomført. Dersom organisasjonene ikke har levert slikt regnskap og rapport fra tidligere prosjektstøtte innen rapporteringsfristen, vil nye søknader om prosjekt støtte bli avvist.
Ved utbetaling av tilskudd anses mottaker å ha akseptert vilkårene i tilsagnsbrevet. Dersom det stilles andre vilkår enn de ovennevnte, må det for slike tilleggsvilkår innhentes en skriftlig aksept fra organisasjonen før utbetaling finner sted.
§ 41 Forholdet til forvaltningsloven og offentlighetsloven. Klage
Alle enkeltvedtak som kan påklages skal vedlegges orienterende skriv om klageadgang, frist og fremgangsmåte ved klage. Følgende enkeltvedtak om tilskudd truffet av Fordelingsutvalget kan påklages til departementet, herunder:
vedtak om innvilgelse av søknad,
vedtak om avslag på søknad,
vedtak om avvisning av søknad,
vedtak om bortfall av tilskudd,
vedtak om tilbakebetaling av tilskudd,
vedtak om utelukkelse fra tilskuddsordning,
vedtak om dispensasjon etter § 14 (om valgt styre),
vedtak vedrørende dispensasjon etter § 13 (om flerårskontingent),
vedtak vedrørende dispensasjon etter § 7 nr 1, § 8 nr 1 og § 9.
5.9 KONTROLL. SANKSJONER VED BRUDD PÅ REGELVERKET
§ 42 Kontroll
Fordelingsutvalget skal sørge for nødvendig kontroll med organisasjoner som mottar tilskudd. Fordelingsutvalgets kontroll skal avpasses etter den internkontroll organisasjonen har, og den kontroll som organisasjonens revisor foretar.
I forbindelse med behandling av søknad om grunnstøtte skal kontrollen rettes mot materialet som inngis ved søknad, herunder revisorattestasjoner.
I forbindelse med behandling av søknad om prosjektstøtte skal kontrollen rettes mot materialet som inngis ved søknad. Dessuten skal Fordelingsutvalget kontrollere regnskap og etterfølgende rapport for at tiltaket er gjennomført.
Hvert tilskuddsår skal et utvalg organisasjoner som har mottatt tilskudd trekkes ut for særskilt kontroll. For øvrig foretar Fordelingsutvalget slik kontroll som anses nødvendig.
Dersom kontroll er igangsatt og særlige grunner tilsier det, kan organisasjonens plikt til å oppbevare dokumentasjon forlenges ut over fristene på 5 år og 3 år etter § 35, ved skriftlig pålegg fra Fordelingsutvalget.
Fordelingsutvalget utøver kontrollen selv eller ved representant, f.eks. revisor.
Omkostningene hos tilskuddsmyndighetene ved kontroll etter denne paragraf, dekkes av staten.
Ved kontroll plikter organisasjonene å samarbeide med tilskuddsmyndighetene og deres representanter, herunder innhente, systematisere og utlevere alt materiale som er relevant for vedkommende sak eller saker om tilskudd. Også Riksrevisjonen har adgang til å føre kontroll med at midlene nyttes etter forutsetningene, jf. bevilgningsregelmentet § 17.
Utlånt materiale skal returneres eller makuleres etter kontroll, eventuelt med pålegg om utvidet oppbevaringsplikt for organisasjonen, dersom kontrollen tilsier det.
§ 43 Sanksjoner ved brudd på regelverket
Dersom en organisasjon eller noen på dens vegne, gir ufullstendige eller ukorrekte opplysninger i forbindelse med søknad om tilskudd, og dette medfører at tilskudd utbetales uberettiget eller med for stort beløp, kan tilskuddet helt eller delvis kreves tilbake. Også den del som i utgangspunktet var berettiget tilskudd kan kreves tilbake. Rente beregnes etter forsinkelsesloven (lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976 nr. 100).
Hvis tilskuddet ennå ikke er utbetalt, kan det holdes helt eller delvis tilbake og bortfalle.
Dersom det utbetales for høyt tilskudd pga. feil beregninger fra tilskuddsmyndighetenes side, kan den uberettigete del kreves tilbakebetalt.
Tilbakebetalingskrav mot organisasjonen etter de foregående ledd kan ikke reises for utbetalinger foretatt lengre tilbake enn 3 år regnet fra 1. januar i det kalenderår kravet fremsettes skriftlig. Erstatningskrav mot enkeltpersoner i organisasjonen kan reises i tillegg til eller i stedet for krav mot organisasjonen, når vedkommende enkeltpersoner har opptrådt erstatningsbetingende. For slike krav gjelder de alminnelige bestemmelser om foreldelse av erstatningskrav.
En organisasjon som viser klanderverdig opptreden i forhold til tilskuddsordningen, kan utelukkes fra tilskuddordningen for ett eller to år etter en nærmere vurdering. Ved denne vurderingen skal det legges vekt på om organisasjonen gjentatte ganger har tilegnet eller forsøkt å tilegne seg uberettiget tilskudd, størrelsen på de uberettigede beløp og skyldgraden forøvrig.
Vedtak etter denne paragraf om tilbakebetaling, om bortfall og om utelukkelse treffes av Fordelingsutvalget. Fordelingutvalets vedtak kan påklages, jf. § 41.
5.10 TILSKUDDSMYNDIGHETENE MM
§ 44 Departementet
Departementet har det overordnete ansvar for tilskuddsordningene og skal bl.a.:
oppnevne medlemmer til Fordelingsutvalget,
besørge nødvendig sekretariat for Fordelingsutvalget,
fastsette de årlige beløpene som Fordelingsutvalget har til fordeling til organisasjonenes nasjonale drift og prosjekter,
fastsette de årlige beløpene som Fordelingsutvalget har til fordeling til organisasjonenes internasjonale drift og prosjekter,
fastsette basisbeløpet for hvert tilskuddsår,
avgjøre klager over Fordelingsutvalgets vedtak,
innhente rapporter fra Fordelingsutvalget og sørge for nødvendig oppfølging og kontroll med dets arbeid,
sørge for nødvendig oppfølging, evaluering og forskning i forhold til tilskuddsordningen,
fastsette generelle instrukser for Fordelingsutvalget og sekretariatet,
endre forskriften når det er påkrevet, og gi uttalelser om tolkingen av denne.
§ 45 Fordelingsutvalget
Fordelingsutvalget er et eget forvaltningsorgan som omfattes av forvaltningsloven av 10. februar 1967 og offentlighetsloven av 19. juni 1970. Fordelingsutvalget har et eget sekretariat, og er direkte underlagt departementet.
Utvalget har syv medlemmer som oppnevnes av departementet. Lederen, nestlederen, to medlemmer og en vararepresentant for disse oppnevnes på fritt grunnlag. Tre medlemmer og et varamedlem oppnevnes etter forslag fra organisasjonene, hvorav minst to tilsluttet Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner og etter forslag fra Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner. Gjennom sammensetningen skal man sikre at utvalget har juridisk og revisjonsfaglig kompetanse.
Lederen tjenestegjør i fire år og de øvrige medlemmene i to år. Fordelingsutvalget er vedtaksført når minst fem deltar, herunder lederen eller nestlederen. Det må dog alltid delta minst tre av de fire som er oppnevnt på fritt grunnlag. Ved stemmelikhet gjør lederens, eventuelt nestlederens, stemme utslaget.
Fordelingsutvalget skal bl.a.:
gi forslag til departementet før dette fastsetter summene for tilskuddsordningene og basisbeløpet,
sørge for kunngjøring og informasjon om tilskuddsordningene,
foreta tildeling av tilskudd etter denne forskrift. Fordelingsutvalget kan også, etter godkjenning fra Barne- og familiedepartementet, fordele tilskudd som andre departementer forvalter, etter bestemmelser som vedkommende departementet har fastsatt,
treffe øvrige avgjørelser som er tillagt Fordelingsutvalget etter forskriften,
attestere, anvise og sørge for at tilskudd blir utbetalt og regnskapsført,
forberede klagesaker, treffe endringsvedtak eller oversende sakene til klageinstansen (departementet),
bistå departementet med evaluering av tilskuddsordningene,
gi departementet råd i øvrige spørsmål om tilskuddsordningene.
5.11 AVSLUTTENDE BESTEMMELSER
§ 46 Ikrafttredelse
Forskriften trer i kraft fra 1. januar 1998.
§ 47 Overgangsregler
For nasjonal grunnstøtte kan organisasjonene for tilskuddsårene 1998 og 1999 etter søknad til Fordelingsutvalget gis dispensasjon fra en eller flere av inngangskravene i §§ 6 - 9, jf. §§ 11 - 15 og kravene til dokumentasjon og revisjon i §§ 35 og 36. Den enkelte organisasjon skal for tilskuddsåret 1998 ikke tildeles nasjonal grunnstøtte som avviker mer enn +/- 10% i forhold til tilskuddsåret 1997. For tilskuddsåret 1999 skal den enkelte organisasjon ikke tildeles nasjonal grunnstøtte som avviker mer enn +/- 10% i forhold til tilskuddsåret 1998.
For internasjonal grunnstøtte gjelder forskriften fullt ut fra 1. januar 1998. For tilskuddsårene 1998 og 1999 gjøres unntak fra bestemmelsen i § 23 om at internasjonal grunnstøtte bare kan gis til organisasjoner som oppfyller de generelle inngangskravene i gruppe A - D.
For prosjektstøtten gjelder forskriften fullt ut fra 1. januar 1998.
For tilskuddsåret 2000 gjelder forskriften fullt ut for alle typer tilskudd.