5 Samisk rekruttering til høyere utdanning

5.1 Innledning

Samiske studenter er opptatt til ulike studier ved en rekke universiteter og høyskoler i Norge. Institusjonene foretar imidlertid ingen registrering av studentenes etniske bakgrunn eller tilhørighet. Kun for studier som er adgangsbegrenset og med fastsatte kvoter for samiske studenter, har institusjonene oversikt over antall samiske studenter som er opptatt gjennom kvoteordningene. Dette tallmaterialet omfatter imidlertid bare et lite antall studier. Det finnes dermed ikke statistisk materiale som viser faktisk rekruttering av samiske studenter til høyere utdanning.

Tallmateriale fra de to statlige samiske videregående skolene og fylkeskommunale videregående skoler hovedsakelig i Nord-Norge og Nord-Trøndelag, kan angi rekrutteringspotensialet til høyere utdanning. I tillegg kommer opptak på grunnlag av realkompetanse som ble innført fra og med opptaket i 2001, og vil kunne utgjøre et betydelig rekrutteringspotensial i kommende år.

5.2 Samisk ved videregående skoler

Ved de to samiske videregående skolene i henholdsvis Karasjok og Kautokeino foregår undervisningen på samisk så langt det er praktisk mulig. I tillegg gis det opplæring i samisk språk, i samiske emner og fag ved et tjuetalls fylkeskommunale videregående skoler, de aller fleste i Nord-Norge og Nord-Trøndelag.

Det gis tilskudd til ekstra språkopplæring i samisk for elever og lærlinger i videregående opplæring. Tilskuddet gis for samiske elever/lærlinger som får undervisning i samisk ved andre enn de samiske videregående skolene.

Ved de fylkeskommunale videregående skolene i Finnmark, får alle elever som velger det, opplæring i samisk (nordsamisk) ved vedkommende skole. I øvrige fylker er ansvaret for opplæring i samisk tillagt enkelte skoler. I Troms skal Nordreisa videregående skole stå for fjernundervisning i samisk fra og med skoleåret 2001/2002. I Nordland er det to skoler som har ansvaret for samisk i videregående opplæring, Hamarøy videregående skole som har ansvaret for lulesamisk, og Mosjøen videregående skole som har ansvaret for tilbudet i sørsamisk. Grong videregående skole koordinerer all samisk opplæring ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag. I Sør-Trøndelag har Røros og Oppdal videregående skoler opplæring i samisk (sørsamisk).

Ved de to samiske videregående skolene har det totale antall elever vært synkende i siste halvdel av 90-tallet. Ved skolen i Karasjok som har allmennfaglig studieretning, er elevtallet gått ned fra 120 i 1993/94 til 88 i 2001/2002. Ved skolen i Kautokeino, som har yrkesfaglige studieretninger, har elevtallet gått ned fra 110 elever i 1993/94 til 71 elever i 2001/2002. Ved de fylkeskommunale videregående skolene i Finnmark er derimot tendensen den motsatte ved at et klart økende antall elever tar samisk språkopplæring. Det er især en markant økning i antall elever som tar samisk som førstespråk. Nedgangen i antall elever i de to samiske videregående skolene synes dermed å oppveies av at et økende antall elever i fylkeskommunale videregående skoler velger samisk. Antall elever i videregående skoler i Karasjok og Kautokeino fremgår av tabell 5.1, mens antall elever i fylkeskommunale videregående skoler i Finnmark med opplæring i samisk fremgår av tabell 5.2.

En oversikt over det totale antall elever i videregående skoler med opplæring i samisk år 1999/2000 angir et totaltall på 463 elever, derav 225 som tar førstespråk og 114 som tar andrespråk, i alt 339, de øvrige fordeler seg på B- og C-språk og valgfag. Skoleåret 2001/2002 ble det for første gang igangsatt opplæring i lulesamisk som førstespråk i videregående opplæring. Det er en naturlig følge av at man i Tysfjord kommune har gitt opplæring i lulesamisk som førstespråk i grunnskolen siden 1991.

5.3 Rekruttering til Samisk høgskole

Rekrutteringsområdet for Samisk høgskole er i prinsippet hele det samiske området, det vil si både Sverige, Finland og Russland i tillegg til de samiske områdene i Norge. Et flertall av studentene kommer likevel fra nærområdet, fra kommunene Kautokeino og Karasjok (60 pst.), øvrige studenter kommer vesentlig fra andre kommuner i Finnmark, Troms og Nordland (32 pst.), mens 8 pst. kommer fra Sverige og Finland (tall for studieåret 1998/99).

Høyskolen har gjennom flere år hatt problemer med å fylle studieplassene, især til førskolelærerutdanning, men også til allmennlærerutdanning. For disse utdanningene er det fastsatt spesifisert måltall for opptak. På grunn av for lave søkertall har det ikke vært årlige opptak til førskolelærerutdanningen de siste årene. Opptaket høsten 2001 viser imidlertid en positiv utvikling, med økt opptak til begge de omtalte utdanningene og oppfylling av det totale studentmåltallet.

For opptak ved Samisk høgskole kreves det at studentene behersker samisk språk. Potensielle søkere vil derfor primært være elever som tar samisk som førstespråk i videregående opplæring. Søkere med samisk som andrespråk eller samiskkunnskaper oppnådd på annen måte kan opptas ved bestått språktest.

En oversikt over antall elever som avla eksamen våren 2001 ved videregående skoler allmennfaglig studieretning med samisk i fagkretsen fremgår av tabell 5.3. Tallene inkluderer ikke elever ved yrkesfaglig studieretning som med tillegg av fastsatte teorifag/samisk vil oppnå generell studiekompetanse. Disse kommer i tillegg.

Dersom en regner med en studiefrekvens på ca. 50, vil i underkant av 40 elever som fullfører eksamen ved videregående skoler årlig være kompetente for direkte opptak ved Samisk høgskole, i tillegg noe i overkant av 40 ved bestått språktest.

5.4 Opptakskvoter for samiske søkere

Det har gjennom lengre tid vært etablert særskilte tiltak for å bedre rekrutteringen av samiske søkere til høyere utdanning. Ved flere institusjoner er det fastsatt egne kvoter for samiske søkere. Ved Universitetet i Tromsø er det opprettet kvoter for samiske studenter til de fleste studier der det er adgangsbegrensning. Det gjelder for opptak til medisin, psykologi, jus, farmasi, fiskerikandidat, fiskerihelse, havbruk, høyere landbruk og sivilingeniørstudiet. For å bli opptatt via kvoteordningen, må søkerne fylle kravene for å stå i samemanntallet, men det er ikke krav om at de faktisk står i manntallet. Innenfor disse studieplassene blir søkere med samisk språkkompetanse igjen prioritert. Ordningen med kvoter for samiske studenter er et klart uttrykk for universitetets ansvar for å frembringe og formidle kunnskaper til beste for det samiske samfunn. Ordningen er i så måte en parallell til den ordningen som gjelder også for nord-norske søkere innen en rekke studier.

Også ved andre institusjoner er det fastsatt samiske kvoter til enkelte studier. Ved Universitetet i Bergen har det gjennom en årrekke vært avsatt inntil 2 studieplasser for samisktalende samer ved medisinerstudiet.

Ved Høgskolen i Finnmark er inntil 10 pst. av studieplassene i regional kvote avsatt for samiske studenter. Kvoteordning praktiseres også ved opptak til studiet i medieteknikk ved høyskolene i Lillehammer og Stavanger, til ortopediingeniør-, reseptar- og tannteknikerstudiet ved Høgskolen i Oslo og til veterinærstudiet ved Norges veterinærhøgskole. For opptak i disse kvotene kreves det at søkerne dokumenterer kunnskaper i samisk.

Institusjonene praktiserer noe ulike kriterier for opptak via kvoteordningene, idet de opererer med forskjellige definisjoner av samisk søker/samisk student. Departementet vil be institusjonene samordne praksis på dette området (jf. punkt 8.7)