4 Virksomheten ved universiteter og høyskoler

4.1 Innledning

Det er flere institusjoner som er tillagt ansvar for å gi høyere utdanning og drive forskningsvirksomhet rettet mot den samiske befolkning. Universitetet i Oslo spiller fortsatt med sin brede fagprofil en sentral rolle som utdanningsinstitusjon for hele landet, inklusiv den samiske delen av befolkningen. Med oppretting av nye, desentraliserte institusjoner er det imidlertid etablert en større grad av ansvarsdeling. Universitetet i Tromsø har i dag den mest omfattende virksomheten på området, mens Samisk høgskole er tillagt et nasjonalt ansvar for samisk lærerutdanning. Også høyskolene i Bodø, Nord-Trøndelag og Finnmark gir utdanningstilbud spesielt beregnet for samiske studenter. Enkelte andre institusjoner har også gitt utdanningstilbud i samiskrelaterte fag, enten selvstendig eller ved samarbeid mellom flere institusjoner.

4.2 Universitetet i Tromsø

Universitetet i Tromsø har siden etableringen i 1972 hatt som overordnet målsetting å legge forholdene til rette for utdanning og forskning både for det norske og det samiske samfunn. I de utredninger som lå til grunn for etableringen av universitetet ble det gitt uttrykk for at Universitetet i Tromsø burde få et hovedansvar for forskning og undervisning i samisk språk og kultur. Videre utvikling av flerfaglig forskning knyttet til eksisterende fagtradisjoner i landsdelen ble fremhevet, idet en måtte ta hensyn til de særlige forpliktelser en hadde til samisk språk, kultur og samfunnsliv. Fagmiljøet ved Tromsø Museum, en av landets eldste vitenskapelige institusjoner, ble i denne sammenheng spesielt fremhevet.

4.2.1 Utdanning

I begynnelsen av 1980-årene var fire fagmiljøer tillagt et spesielt ansvar for samisk undervisning, forskning, formidling og kulturminnevern: Samiskseksjonen ved Institutt for språk og litteratur, Historieseksjonen ved Institutt for samfunnsvitenskap, Forskningsgruppa samiske studier/etniske relasjoner ved Institutt for samfunnsvitenskap, Samisk-etnografisk avdeling ved Institutt for museumsvitenskap. Senere er samiske temaer integrert i undervisning og forskning også i fagområder ved andre institutt som arkeologi, filosofi, samfunnsplanlegging og lokalsamfunnsforskning, statsvitenskap, sosiologi, pedagogikk og religionsvitenskap. Også ved andre enheter inngår temaer med eksplisitte samiske problemstillinger i undervisning og forskning, både ved Det juridiske, Det medisinske og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Det er i perioden 1983–2002 produsert i alt 23 doktorgradsavhandlinger innen humaniora, samfunnsvitenskap, naturvitenskap og jus med samisk og/eller urfolkstematikk.

Universitetet i Tromsø har spilt en sentral rolle i arbeidet med å utvikle samisk språk og kultur. Universitetet er i dag den eneste institusjonen i landet der samisk språk og litteratur er etablert fra grunn- til toppnivå, som grunnfag, mellomfag, hovedfag og doktorgrad. Det er avlagt nærmere to hundre eksamener i samisk på lavere grads nivå (grunnfags- og mellomfagseksamen), mens i alt 11 kandidater har avlagt avsluttende hovedfagseksamen. En av kandidatene har, som den første i landet, avlagt hovedfagseksamen i lulesamisk språk. Universitetet har dermed hatt en avgjørende rolle ved oppbyggingen av samiskspråklig kompetanse gjennom de siste tiår. Det totale antall avlagte eksamener i samisk språk fremgår av tabell 4.1.

4.2.2 Senter for samiske studier

Universitetet i Tromsø utgjør et tyngdepunkt for samisk forskning og har et nasjonalt ansvar på dette feltet. Det er her samisk forskning har størst bredde, og universitetet gir forskerutdanning innen ulike fagområder med samiskrelaterte emner.

Senter for samiske studier ble opprettet i 1990 med den overordnede målsetting å fremme undervisning og forskning om samiske forhold ved Universitetet i Tromsø. Senteret har blant annet til oppgave å samordne universitetets virksomhet på området, stimulere til samarbeid på tvers av faggrenser og styrke rekrutteringen til samisk forskning. Det har også som oppgave å gi informasjon og fremme kontakt nasjonalt og internasjonalt om samiske forhold. Senter for samiske studier utlyser hvert år midler til gjennomføring av prosjekter med samisk eller samiskrelaterte temaer som universitetets studenter og forskere kan søke, og forvalter en etablert reisestøtteordning for samiske hovedfags- og doktorgradsstudenter. Med denne støtten kan samiske studenter reise til andre urfolksuniversiteter for å studere i ett semester.

Senteret er en selvstendig enhet underlagt universitetets styre. Det driver omfattende internasjonalt samarbeid innen urfolksforskning (jf. kap. 8). På sikt foreligger planer om å gjøre Senter for samiske studier til et senter for urfolksforskning generelt.

I alt 32 stipendiatstillinger ved universitetet kan sies å være tilknyttet samisk og urfolksrelatert forskning ved en tematisk definisjon av stipendiatenes doktorgradsprosjekter. Kun et fåtall av stillingene er ved tildeling øremerket for samisk forskning; blant annet har Utdannings- og forskningsdepartementet øremerket to stillinger som ble tildelt i 2001. Stillingene er delvis finansiert over universitetets budsjett, delvis av Norges forskningsråd og delvis av diverse eksterne kilder. Oversikt over antall stipendiatstillinger fordelt på fagområder og med angivelse av finansieringskilder fremgår av tabell 4.2.

4.2.3 Senter for samisk helseforskning

Senter for samisk helseforskning ble opprettet i 2001 med finansiering fra Sosial- og helsedepartementet. Første året ble det bevilget 2 mill. kr. til drift av senteret. Senteret er knyttet til Institutt for samfunnsmedisin, Universitetet i Tromsø, og skal drive forskning på helse og levekår i områder med samisk bosetting. Det er planlagt at hoveddelen av forskningsaktiviteten skal legges til Karasjok.

4.3 Samisk høgskole

Samisk høgskole ble formelt opprettet 1. januar 1989 og kom i ordinær drift samme høst. Høyskolen var underlagt Det regionale høgskolestyret for Finnmark frem til 1. august 1994 da de regionale høyskolestyrene ble nedlagt og de statlige høyskolene ble omorganisert til selvstendige statlige høyskoler.

Samisk høgskole er med et studentmåltall på 165 og ca. 60 ansatte den minste statlige høyere utdanningsinstitusjonen i Norge. Høyskolen har siden etableringen hatt et særskilt ansvar for å ivareta samiske utdanningsbehov. Høyskolen er etablert med nordsamisk som undervisnings- og administrasjonsspråk. Det er den eneste høyere utdanningsinstitusjon i Norge der samisk blir brukt i den daglige virksomheten både av høyskolens administrasjon og i undervisning og forskning.

4.3.1 Utdanning

Høyskolen har siden etableringen hatt et hovedansvar for samisk lærerutdanning. Slik utdanning har vært ansett som et sentralt virkemiddel for å sikre de samiske områdene godt kvalifisert personell til barnehagesektoren og skoleverket med basis i samisk kultur. Høyskolen fikk i 1995 tildelt knutepunktansvar for samisk lærerutdanning og dermed et nasjonalt ansvar for å videreutvikle samisk lærerutdanning og danne samarbeidsnettverk med andre fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt. Høyskolen har i denne sammenheng hatt et koordinerende ansvar for sør-samisk og lulesamisk ved Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Tøndelag.

Høyskolen har utviklet en rekke studietilbud spesielt tilpasset for samiske studenter som kan tas enten som ledd i en lærerutdanning eller som videreutdanning av lærere og andre med ulik utdanningsbakgrunn. Høyskolen har i dag studietilbud i:

• samisk språk

• tospråklighetspedagogikk

• flerkulturell forståelse

• spesialpedagogikk

• samisk kunsthåndverk/duodji

• joik og fortellerkunst

• praktisk-pedagogisk utdanning i duodji

• kroppsøving

• matematikk

• norsk

• journalistutdanning

Samisk språk tilbys som semesteremne, grunnfag og mellomfag. I tillegg gis samisk som begynneropplæring for voksne. Kroppsøving og matematikk er kun valgfag i lærerutdanning. De øvrige studietilbudene er med unntak av journalistutdanningen opprettet som semesteremne eller grunnfag. Studiene tilbys noe avhengig av studenttilgang og faglige og økonomiske ressurser. Enkelte studietilbud tilbys som desentraliserte studier.

Journalistutdanningen ble igangsatt som en toårig utdanning høsten 2000. Studiet er organisert som deltidsstudium over tre år. I løpet av denne tiden skal høyskolen selv foreta en evaluering av studieopplegget, med utgangspunkt i blant annet organisering, faglig innhold og rekruttering av studenter og lærekrefter. Det tas ikke opp nye studenter før denne evalueringen er foretatt.

Det totale antall kandidater som har tatt allmenn- og førskolelærerutdanning og antall eksamener avlagt i ulike fag i perioden 1989–2001 fremgår av tabell 4.3.

4.3.2 Forskning og kompetanseoppbygging

Høyskolen har et omfattende engasjement på forskningssiden innen sine spesielle fagområder og spiller en helt sentral rolle når det gjelder å drive forskning og formidling for å oppebære og utvikle det samiske språket. Høyskolen har helt siden etableringen lagt stor vekt på å utvikle samisk terminologi innen de ulike fagområder. Virksomheten innen dette feltet har bidratt sterkt til utvikling av samisk som vitenskapsspråk. Høyskolen har her vært en hovedaktør.

Høyskolen har i liten grad kunnet rekruttere ferdig utdannede fagfolk direkte fra universitetene. Den særegne kompetansen høyskolen trenger, har den måttet utvikle over tid. En omfattende kompetanseoppbygging hos de ansatte frem til hovedfags- og doktorgradsnivå har foregått kontinuerlig siden høyskolen ble etablert. Det har skjedd i samarbeid med universiteter både i Norge, Sverige og Finland. Rekrutteringsstillinger har vært finansiert delvis over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett, delvis via Forskningsrådet og delvis via andre finansieringskilder. Høyskolen har selv bidratt med ressurser til hovedfagsarbeid for ansatte som ikke har innehatt stipendiatstilling. I alt er sju ansatte i gang med hovedfagsutdanning, mens fem ansatte er i gang med doktorgradsutdanning. Fire av doktorgradskandidatene ventes å fullføre utdanningen i løpet av 2002. En oversikt over antall ansatte som har deltatt i eller som fortsatt er i gang med kompetanseoppbygging fremgår av tabell 4.4.

Høyskolens budsjett er gjennom de senere år styrket betraktelig. I 2001 fikk høyskolen en ekstra tildeling på 1,6 mill. kroner til dekning av utgifter for administrative stillinger og særskilte permisjonsordninger, i tillegg ble kr 300 000 lagt inn i høyskolens faste rammer til dekning av et hovedfagsstipend. Ved behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2001 vedtok Stortinget en ekstra bevilgning til oppretting av rekrutteringsstillinger. Ved fordeling av denne bevilgningen fikk Samisk høgskole midler til dekning av tre nye stipendiatstillinger knyttet til fagområdene samisk, kroppsøving og førskolepedagogikk. For 2002 er i alt midler for fire stipendiatstillinger lagt inn i høyskolens budsjettrammer. I tillegg er høyskolen tildelt ett doktorgradsstipend over Forskningsrådets rekrutteringsprogram.

Høyskolen har inngått en intensjonsavtale med Nordisk Samisk Institutt om nærmere samarbeid og deltar også aktivt i internasjonalt samarbeid, blant annet annet gjennom University of the Arctic (jf. punkt 8.2.1).

4.3.3 Spesialpedagogisk støttesystem

Eksterne oppdragsgivere har i økende grad vist interesse for å benytte seg av den kompetansen Samisk høgskole har innen ulike områder.

Styret for Statlig spesialpedagogisk støttesystem har vedtatt å etablere en egen enhet til å lede og koordinere utviklingen av et samisk tyngdepunkt og nettverk i det statlige spesialpedagogiske støttesystemet. Enheten vil bli lagt til Samisk høgskole og inngå i høyskolens oppdragsvirksomhet. Fullt utbygget planlegges enheten å omfatte tre årsverk. Enheten skal yte brukerrettede tjenester både på individ- og systemnivå for opplæringsansvarlige instanser. I tillegg skal det legge vekt på kunnskapsproduksjon og formidling og spredning av kunnskap. Enheten skal også koordinere utviklingen av et nettverk.

4.4 Høgskolen i Bodø

Bodø lærerhøgskole startet det første studietilbudet som var spesielt beregnet for den lulesamiske befolkning på begynnelsen av 1980-tallet. Høyskolen utviklet da et tverrfaglig studium i lulesamisk språk, kultur og historie (5 vekttall) som tilbud i den valgfrie delen av allmennlærerutdanningen. Studiet var åpent også for deltakere utenfor lærerutdanningen. Det første ordinære studietilbudet i lulesamisk språk (10 vekttall) ble opprettet i 1985/86. Etter høyskolereformen i 1994 da lærerhøyskolen ble innlemmet i Høgskolen i Bodø, har denne høyskolen hatt et særlig ansvar for utvikling av studietilbud i lulesamisk innenfor lærerutdanningen og har utviklet studietilbudene ytterligere.

4.4.1 Studietilbud

Høgskolen i Bodø har i dag utviklet fagplaner for

• lulesamisk språk I (10 vekttall)

• lulesamisk språk II (10 vekttall),

• samfunnsfag I med vekt på lulesamisk kultur og historie (10 vekttall)

• duodje I (10 vekttall)

Studietilbudene gis avhengig av antall søkere og tilgang på lærerkrefter og kan tas som del av allmennlærer- og førskolelærerutdanning eller som videreutdanningstilbud for lærere og andre med ulik utdanningsbakgrunn. Tilbudene har ikke vært gitt årlig på grunn av få søkere. Det totale antall kandidater som har avlagt ulike eksamener fremgår av tabell 4.5.

Høyskolen har i samarbeid med Samisk høgskole utviklet et basiskurs i flerkulturell forståelse og samisk kulturkunnskap som fra høsten 2000/2001 inngår i alle profesjonsutdanningene ved høyskolen, herunder også lærerutdanningene. Gjennom basiskurset skal alle kandidatene, både norske og samiske, få kjennskap til nasjonal minoritets- og urfolkspolitikk med vekt på samiske forhold, samt grunnleggende kunnskaper i kulturanalyse, slik at de er i stand til å forstå og hjelpe brukere med ulik etnisk og kulturell bakgrunn og slik håndtere flerkulturelle møter i sin profesjonsutøvelse.

Høyskolen har utstrakt samarbeid med Árran språksenter i Tysfjord når det gjelder tilrettelegging for fleksible læringsformer og fjernundervisning i lulesamisk språk.

Høgskolen i Bodø fikk i 1989 en stipendiatstilling (hovedfagsstipend) med sikte på oppbygging av kompetanse i lulesamisk språk. Det er seinere opprettet en fast stilling som høgskolelektor i lulesamisk språk. Stillingen er knyttet til Avdeling for lærerutdanning med særlig ansvar for å koordinere samiske fordypningsfag for lærerstudenter. Høyskolen har i tillegg fått tildelt to rekrutteringsstipend (doktorgradsstipend) i samfunnsfag med vekt på samiske forhold, finansiert av henholdsvis Utdannings- og forskningsdepartementet og Norges forskningsråd og et rekrutteringsstipend (doktorgradsstipend) i lulesamisk språk finansiert av departementet. Fra Forskningsrådet har høyskolen også fått midler til en professor-II-stilling i lulesamisk språk og et studentstipend (hovedfagsstipend) i samme fagområde.

4.5 Høgskolen i Nord-Trøndelag

Høgskolen i Nord-Trøndelag har et særlig ansvar for sørsamisk språk og kultur innenfor lærerutdanning. Ansvaret ble i 1987 formelt lagt til daværende Levanger lærerhøgskole. Etter høyskolereformen i 1994 er ansvaret videreført ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Den sørsamiske folkegruppen bor spredt innenfor store områder med dominerende norsk bosetning. Det finnes ingen kjerneområder som for den nordsamiske og lulesamiske befolkningen. Det sørsamiske språket har derfor vært utsatt for særlig sterkt press, og det har av den grunn vært særlig viktig å utdanne samiskspråklige lærere for barnehage, grunnskole og videregående skole.

4.5.1 Studietilbud

Studietilbudene i denne perioden har vært en halvårsenhet i sørsamisk språk og en halvårsenhet i samfunnsfag med vekt på sørsamiske forhold. Studentene har dels tatt en slik 10-vekttallsenhet som ledd i sin lærerutdanning, dels som videreutdanning på grunnlag av lærerutdanning eller annen utdanningsbakgrunn. Studietilbudene har vært gitt både i Levanger og desentralisert til Snåsa og Røros. Studiene har ikke vært tilbudt årlig på grunn av få søkere.

Høyskolen fikk i 2001 en ekstra tildeling av midler fra departementet slik at studietilbud i 2. halvårsenhet i sørsamisk språk kunne igangsettes. Studiet er dermed utbygget til årsstudium. Det totale antall avlagte eksamener frem til og med juni 2001 fremgår av tabell 4.6.

Siden 1991 har høyskolen hatt en stipendiatstilling i sørsamisk språk. Høyskolen har i tillegg en stilling som høyskolelærer i samme fag.

4.6 Andre utdanningsinstitusjoner

4.6.1 Høgskolen Finnmark

Høsten 1973 ble Alta lærerhøgskole etablert etter innstilling fra et utvalg som bl.a. skulle vurdere behovet for lærere og lærerutdanning spesielt innrettet mot samiske forhold og de samiske distriktene. Utvalget la stor vekt på behovet for samiske lærere.

Det ble gitt tilbud om studier i samisk til studentene på allmennlærer- og førskolelærerutdanningen på ulike nivåer og av ulikt omfang. Som videreutdanning ble en halvårsenhet i samisk opprettet i 1975 og en årsenhet i 1976. Studietilbudene ble igangsatt avhengig av studentrekruttering og tilgang på fagpersonale.

Hovedansvaret for samisk lærerutdanning ble i 1989 overført til Samisk høgskole da denne institusjonen ble etablert.

Høyskolen gir fortsatt flere studietilbud der samisk kultur og samfunnsliv inngår som en integrert del. Blant annet er det samiske perspektiv innarbeidet i sykepleierutdanning. Høyskolen har i samarbeid med Samisk høgskole hatt desentralisert sykepleierutdanning i Kautokeino.

4.6.2 Høgskolen i Nesna

Høgskolen i Nesna har etter behov og i nært samarbeid med sørsamiske institusjoner gitt et studietilbud i en halvårsenhet i sørsamisk språk. Studiet har vært tilbudt som del av grunnutdanningen for allmennlærere eller som videreutdanning for lærere og andre. Studiet har ikke vært tilbudt siden 1998, og høyskolen har ikke planer om ny igangsetting.

4.6.3 Høgskolen i Oslo

Høgskolen i Oslo har i samarbeid med Samisk høgskole hatt tilbud om hovedfag i duodji. Det har imidlertid ikke vært tatt opp søkere til studiet siden midten av 1990- tallet på grunn av manglende studentrekruttering.

4.6.4 Norges landbrukshøgskole

Norges landbrukshøgskole har gitt et 2-vekttallskurs i reindrift som et frivillig tilbud til høyskolens studenter. Gjennom kurset får studentene kjennskap til reindriftsnæringen slik at de kan se den i sammenheng med naturforvaltning for øvrig. Et betydelig antall studenter har gjennom årene gjennomført kurset.

4.6.5 Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo har, som landets eldste universitet, tidligere hatt ansvar for å gi studietilbud i samisk språk. Alt i 1848 ble det opprettet en eksamen i «det lappiske og kvænske sprog» ved universitetet og den første professor i «lappisk og kvænsk» ble utnevnt i 1874. Et professorat i finsk-ugriske språk ble opprettet i 1911, og i 1978 ble et personlig professorat i samisk språk og kultur opprettet. Det var besatt frem til 1989, men har deretter vært ubesatt.

I 1928 ble det innført magistergrad i finsk-ugriske språk. Grunnfagseksamen i samisk ble innført i 1957, mellomfagseksamen i 1965 og magistergraden i 1974.

I en tjueårs-periode fra begynnelsen av 1960 til begynnelsen av 1980 var det over 80 kandidater som avla grunnfagseksamen i samisk og nærmere 20 i mellomfag. I tillegg var det tre kandidater som avla hovedfageksamen i samisk og to fikk tildelt magistergraden. Frem til Universitetet i Tromsø ble etablert i 1972 og en vitenskapelig stilling i samisk språk ble opprettet i 1974, var Universitetet i Oslo den eneste institusjonen som hadde studietilbud i samisk.

Gjennom hele 1990-tallet har det ikke vært gitt undervisning i samisk ved universitetet. Studiet ble derfor i sin helhet nedlagt av departementet i 2000 etter anbefaling av kollegiet. Begrunnelsen for kollegiets innstilling var både manglende lærerkompetanse og at studiet nå kunne tas både ved Universitetet i Tromsø og ved Samisk høgskole. Kollegiet fant det derfor ikke lenger hensiktsmessig å opprettholde studiet ved Universitetet i Oslo. Nedleggelsen av studiet ved Universitetet i Oslo er i så måte ledd i den faglige arbeidsdelingen mellom universitetene som er igangsatt i tråd med utviklingen av et nasjonalt nettverk – Norgesnettet.