9 Utviklingen fremover – mål og tiltak

9.1 Innledning

Videre kunnskapsutvikling er en forutsetning for at det samiske samfunnet skal kunne bevare og utvikle sin identitet, språk og kultur og få en bærekraftig næringsutvikling. Det er av den grunn en målsetting å styrke samisk utdanning og forskning, øke rekrutteringen av samiske studenter og gi økt kunnskap om samiske samfunnsforhold og samisk kultur som ledd i en helhetlig kompetanseoppbygging. Spesiell vekt vil bli lagt på bevaring og styrking av det samiske språket som en grunnleggende forutsetning for selvforståelse og identitet og forankring i eget samfunn. Satsing på samisk grunnforskning og forskerutdanning vil inngå i regjeringens generelle opptrappingsplan for forskning.

Samisk utdanning og forskning står overfor særskilte utfordringer knyttet til demografiske forhold. Dette gjelder særlig utdanning og forskning der samisk er vedtatt undervisnings- og forskningsspråk. Flere institusjoner er imidlertid preget av underkritiske fagmiljøer med problemer knyttet til studentrekruttering og/eller rekruttering av vitenskapelig personale. Det er i dagens situasjon et paradoks at den institusjonen som har den høyeste vitenskapelige kompetansen i samisk språk, nemlig Samisk høgskole, kun gir utdanning i faget på lavere nivå og dermed ikke forskerutdanning, mens Universitetet i Tromsø som har formell myndighet til å gi utdanning på toppnivå, har ubesatte professorat og dermed ikke egen vitenskapelig toppkompetanse.

Regjeringen mener det er viktig at det foregår forskning på samisk ved institusjoner som har klar samisk forankring og som først og fremst er samiske institusjoner. Dette gjelder spesielt Samisk høgskole, men også Nordisk Samisk Institutt, som i dag er underlagt Nordisk Ministerråd. Samtidig er det viktig at det foregår samisk forskning ved Universitetet i Tromsø, der slik forskning foregår i en flerfaglig kontekst.

Utdannings- og forskningspolitisk vil det alltid være en utfordring å sørge for at knappe ressurser utnyttes best mulig, samtidig som andre viktige hensyn ivaretas. I denne sammenheng vil det være av avgjørende betydning for samisk utdanning og forskning at det utvikles et nærmere samarbeid mellom aktuelle institusjoner.

Tiltak

• Regjeringen legger vekt på at samarbeidet mellom utdannings- og forskningsutførende institusjoner styrkes og vil ta initiativ til at det igangsettes et utredningsarbeid forankret ved de tre institusjonene Samisk høgskole, Nordisk Samisk Institutt og Universitetet i Tromsø, som skal vurdere ulike organisatoriske rammer for utvikling av faglig samarbeid, herunder former for administrativ samorganisering.

9.2 Universitetet i Tromsø

9.2.1 Universitetets strategiplan

Samisk forskning, tverrfaglig samarbeid og undervisning knyttet til samiske problemstillinger er et hovedsatsingsområde for Universitetet i Tromsø. Universitetets styre har i 2000 vedtatt en ny og omfattende strategiplan for dette arbeidet for perioden 2000–2010. Planen tar sikte på å styrke samisk språk, bedre rammevilkårene for forskning, undervisning og rekruttering, og bedre informasjon og institusjonssamarbeid. Disse tiltakene er blant annet foreslått prioritert i planen:

• oppbygging av et urfolkssenter ved universitetet

• oppbygging av tverrfakultære forskningsprogrammer

• tildeling av rekrutteringsstillinger innen samisk tematikk

• etablere frikjøpsordninger for initiering av nye tverrfaglige forskningsprogrammer

• utvikling av et Bachelor- og Masterprogram i urfolksstudier

• rekruttering av samiske studenter

• permanentisering av semesteremne i samisk kulturkunnskap

• samisk språk som reell kvalifikasjon ved ansettelser i vitenskapelige stillinger

• styrke rammevilkår for bruk av samisk språk

Universitetet har vedtatt å bevilge 1 mill. kroner årlig i fem år for å igangsette tiltak i den samiske strategiplanen. Senter for samiske studier vil få ansvar for å prioritere og følge opp tiltakene. Begynneropplæring i samisk språk for ansatte og studenter vil bli prioritert som første tiltak med det formål å fremme forståelse og respekt for samisk kultur og samtidig heve det samiske språkets verdi som forskningsspråk. Universitetet anser det imidlertid ikke mulig å realisere strategiplanen innenfor universitetets ordinære budsjettramme og har søkt om ekstra tildeling fra aktuelle departementer.

9.2.2 Nasjonalt ansvar

Universitetet i Tromsø skal fortsatt ha et hovedansvar for utdanning og forskning for den samiske befolkning innenfor et bredt fagspekter. Universitetet vil ha ansvar for en rekke profesjonsutdanninger, fremmedspråk, samfunnsfag, realfag m.m. Forskningsmiljøet ved universitetet utgjør i dag et nasjonalt, og innenfor enkelte områder internasjonalt, tyngdepunkt innen studier av samiske spørsmål og urfolks- og minoritetsspørsmål. På denne bakgrunn vil det være naturlig at universitetet får et nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling, inklusiv samisk.

Forskerutdanning med sikte på å ivareta en samisk dimensjon og perspektiv innen universitetets fagområder vil være en helt sentral oppgave. Universitetet har i 2001 fått tildelt to stipendiatstillinger øremerket for samisk forskerutdanning. Universitetet har vedtatt at den ene stillingen skal utlyses knyttet til reindriftsrelatert forskning som ledd i oppbygging av et senter for reindriftsrelatert forskning, mens den andre stillingen vil bli utlyst bredt som et generelt samisk- og urfolksrelatert stipend.

Departementet vil også ved fremtidige tildelinger av nye rekrutteringsstillinger som ledd i regjeringens opptrappingsplan for forskning øremerke stillinger for samisk forskning i den grad det anses nødvendig. Det forutsettes imidlertid at også universitetet selv ved fordeling og refordeling av ledige rekrutteringsstillinger tilgodeser aktuelle fagområder som en del av universitetets egen satsing på dette området. For å bidra til å realisere strategiplanen vil departementet vurdere å gi universitetet midler ved den årlige budsjettildeling.

9.2.3 Samisk språk

Universitetet er i dag den eneste institusjonen som gir utdanning i samisk språk på hovedfags-/doktorgradsnivå. Faget fungerer ved universitetet i en fakultær sammenheng der de ulike fagdisipliner samlet danner et solid språkvitenskapelig miljø som virker gjensidig befruktende. Det vil av den grunn være viktig at faget også opprettholdes ved universitetet. Videre utvikling og bevaring av samisk språk, inklusiv sørsamisk og lulesamisk der miljøene er spesielt små, må stå sentralt. Det samme gjelder utvikling av samisk som vitenskapelig språk. Universitetet vil på denne bakgrunn fortsatt ha et særlig ansvar for forskerutdanning i samisk språk. Det bør foregå i nært samarbeid med Samisk høgskole og høyskolene i Bodø og Nord-Trøndelag. Det forutsetter at institusjonen har tilstrekkelig egenkompetanse innen faget på toppnivå.

Tiltak

• Universitetet i Tromsø skal ha et nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling, inklusiv samisk. Det forutsettes at universitetet har nært samarbeid med Samisk høgskole og andre relevante institusjoner.

• Som ledd i regjeringens generelle opptrappingsplan for forskning vil universitetet få tildelt rekrutteringsstillinger øremerket for samiskrelaterte fagområder. Forskerutdanning innen disse fagområder vil være en helt sentral oppgave for universitetet.

• Ved den ordinære budsjettildeling vil departementet vurdere å gi universitetet midler for å iverksette institusjonens strategiplan for samisk utdanning og forskning

9.3 Samisk høgskole

Samisk høgskole er lokalisert i ett av de samiske kjerneområder. Samisk høgskole er også den eneste høyere utdanningsinstitusjonen i Norge som fullt ut er samiskspråklig. Undervisningen foregår i all hovedsak på samisk og samisk er også vedtatt som institusjonens administrative språk. Ved forslag til endring av lov om universiteter og høyskoler er det i en merknad foreslått at det fastslås at Samisk høgskole har et tilsvarende ansvar for samisk språk som de øvrige utdanningsinstitusjonene har for norsk, det vil si ansvar for å styrke samisk språkkultur og bevare og videreutvikle samisk fagterminologi. Det vises til Ot.prp. nr. 40 (2001–2002) om endringer i lov 12 mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler og lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell.

Videre utvikling av Samisk høgskole vil derfor være et vesentlig bidrag til oppbygging og omstilling av det samiske samfunnet fra et primærnæringssamfunn til et moderne kunnskapssamfunn. En videre utbygging må likevel baseres på en realistisk vurdering av rekrutteringsgrunnlaget, både når det gjelder rekruttering av studenter og fagfolk. Høyskolens vitenskapelige personale er siden etableringen i 1989 mer enn fordoblet. Det vil være naturlig å se den videre utvikling i lys av en ny 10-års periode, der en tar sikte på å styrke særlig fagområder som høyskolen har spesiell kompetanse i.

9.3.1 Samisk språk

Det er i dag et stort og økende behov for kandidater med solide kunnskaper i samisk språk. Det er fortsatt mangel på samisktalende førskolelærere og lærere i barnehage og grunnskole, og høyere utdanningsinstitusjoner har problemer med å få tilsatt i stillinger der det kreves vitenskapelig kompetanse. Ulike samfunnssektorer har økende behov for tospråklige kandidater. Det gjelder ikke minst for kommunale og fylkeskommunale organer som er pålagt å fungere tospråklig, men også etableringen av Sametinget og dets underliggende organer har medført stort behov for godt kvalifisert personale.

Gjennom de siste tiår har et anselig antall kandidater avlagt eksamen i samisk på lavere grads nivå som ledd i cand.mag.graden eller også lærerutdanning. Atskillig færre har tatt hovedfagseksamen i samisk som er det nødvendige grunnlaget for å gå videre til doktorgradsutdanning og en akademisk karriere.

Det er av den grunn få personer i dag som har vitenskapelig kompetanse på toppnivå i samisk språk innen hele den akademiske verden, og det er vanskelig å få besatt professorater innen fagområdet. Samisk høgskole er den institusjon i Norge som per i dag har den høyeste vitenskapelige kompetansen, mens andre institusjoner har hatt professorater stående ledige gjennom flere år uten å få dem besatt.

Det er i de seinere år lagt et fundament for utvikling av samisk fagspråk innen flere fagområder, men det er avgjørende at det fortsatt skjer en videre utvikling av samisk språk innen sentrale deler av forsknings- og utdanningsområdet.

Samisk høgskole har siden etableringen nedlagt et stort arbeid i utviklingen av fagterminologi innen institusjonens ulike fagområder. Etablering av samisk som vitenskapsspråk er imidlertid et langsiktig arbeid som krever vedvarende innsats. Høyskolen anses å ha en nøkkelrolle i den videre utvikling på dette området. Regjeringen mener Samisk høgskole bør få et nasjonalt ansvar for utviklingen av det samiske språket som vitenskapsfag. Dette ansvaret vil omfatte samtlige språkgrupper, både nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Det forutsettes at høyskolen har nært samarbeid med fagmiljøer ved øvrige aktuelle høyere utdanningsinstitusjoner.

Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino har samisk språkforskning som ett av sine satsingsområder. Ved fremtidig samlokalisering vil forholdene kunne legges til rette for at det blir etablert et fastere organisert samarbeid mellom de to institusjonene (jf. punkt 9.9). Det kan gjøres ved at det opprettes bistillinger ved Samisk høgskole for tilsatte ved Nordisk Samisk Institutt. Ved tilfredsstillende vitenskapelig kompetanse kan vedkommende tilsettes i professor-II-stilling. Det vil føre til at det samlede samiske språkforskningsmiljøet i Kautokeino vil styrkes betraktelig og utvilsomt fremstå som det sterkeste fagmiljøet i landet.

Tiltak

• Regjeringen vil gå inn for at Samisk høgskole får et nasjonalt ansvar for å ivareta og utvikle samisk språk som vitenskapsfag. Høyskolens fagmiljø vil bli styrket ved tilførsel av midler til stipendiatstillinger og professor II-stillinger. Målet vil være å styrke miljøet med sikte på at samisk språk skal kunne opprettes på høyere nivå (mastergrad) som grunnlag for å kunne tildele doktorgrad. Det forutsettes i tilfelle at det kommende akkrediteringsorganet finner at høyskolens vitenskapelige kompetanse tilfredsstiller de faglige kriterier som måtte bli fastsatt.

9.3.2 Duodji

Samisk kunsthåndverk/duodji er i dag opprettet som hovedfag ved Høgskolen i Oslo i samarbeid med Samisk høgskole, mens faget kun er etablert på grunnfagsnivå ved Samisk høgskole. På grunn av manglende studenttilgang har ikke Høgskolen i Oslo hatt hovedfagsstudenter de siste 8–10 år.

Samisk høgskole har satset på kompetanseoppbygging og er nok den institusjon som i dag har den høyeste spesialkompetanse innen dette fagområdet. Høyskolen har våren 2002 tilsatt en førsteamanuensis med doktorgradskompetanse i faget. En ansatt i stipendiatstilling har dessuten innlevert avhandling til bedømming for doktorgraden. Det vil på denne bakgrunn være naturlig at Samisk høgskole får hovedansvar for faget og dermed også et nasjonalt ansvar for å utdanne kandidater på høyere nivå. Fagmiljøet ved Samisk høgskole vil måtte styrkes ved tildeling av midler for oppretting av faste stillinger, eventuelt rekrutteringsstillinger i den grad det anses nødvendig for å tilfredsstille kravene for etablering av faget på høyere nivå (mastergrad). Samarbeidet med Høgskolen i Oslo bør fortsette, men hovedfaget i duodji vil formelt bli nedlagt ved Høgskolen i Oslo.

Det har fra tid til annen vært fremmet forslag om i nordisk regi å utrede etablering av en felles nordisk samisk kunstutdanning. Ideen om en slik felles kunstutdanning blir nå drøftet i nordisk sammenheng. På møtet mellom de nordiske sameministrene og sametingspresidentene i november 2001 ble det vedtatt at Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål skal vurdere om det er aktuelt å utrede saken ytterligere. Spørsmålet om etablering av en felles nordisk samisk kunstutdanning vil bli behandlet av de aktuelle nordiske samarbeidsorganer før regjeringen tar stilling til saken.

Tiltak

• Fagmiljøet ved Samisk høgskole vil bli styrket med sikte på at samisk kunsthåndverk/duodji kan opprettes på høyere nivå ved høgskolen. Hovedfag i duodji vil samtidig bli formelt nedlagt ved Høgskolen i Oslo.

9.3.3 Utvikling i faglig bredde

Selv om Samisk høgskole har et særlig ansvar for å gi utdanningstilbud spesielt beregnet på den samiske befolkning, kan ikke høyskolen dekke alle fagområder. Også Samisk høgskole må operere innen et Norgesnett der både samarbeid mellom institusjonene og arbeidsdeling mellom dem er viktige bestanddeler. Samisk høgskole må ta sikte på å gi studietilbud der en har særlige forutsetninger og kompetanse.

Regjeringen stiller seg positiv til forslag om en viss faglig breddeutvidelse. Det anses ikke minst viktig at det opprettes studier som også kan virke attraktive for mannlige studenter. Etablering av for eksempel moduler i naturbruk og ressursforvaltning kan det derfor være aktuelt å gi ekstra midler til. Det oppfordres til samarbeid med Universitetet i Tromsø som vil igangsette utdanning i arktisk landbruk og naturbruk fra høsten 2002. Etablering innen samfunnsfag kan det også være aktuelt å gi støtte til, da i nært samarbeid med Nordisk Samisk Institutt som har en omfattende kompetanse innen fagområdet.

Tiltak

• Regjeringen vil gå inn for en viss faglig breddeutvidelse ved Samisk høgskole, for eksempel moduler i natur- og ressursforvaltning og enkelte samfunnsfag.

9.3.4 Utvikling av faglig nivå – endring av status til vitenskapelig høgskole

Sentrale forslag i Mjøs- og Nergård-utvalgets utredninger knytter seg til forslag om styrking og utvikling av Samisk høgskole til en vitenskapelig høyskole . Nergård-utvalget mener Samisk høgskole helt fra starten av har fungert som en vitenskapelig høyskole på grunn av sitt særlige ansvar for samisk lærerutdanning. Mjøs-utvalget foreslår at forholdene legges til rette slik at høyskolen skal kunne utvikle seg til en akkreditert vitenskapelig høyskole.

En vitenskapelig høyskole kjennetegnes ved at den

• i hovedsak har sin virksomhet rettet mot en profesjonsutdanning, med evt. ulike studieretninger

• gir utdanning fra grunn- til toppnivå innen sine fagområder, inklusiv doktorgradsutdanning

• har betydelig forskningsvirksomhet som grunnlag for stabil forskerutdanning

I tillegg har den gjerne et nasjonalt ansvar for utdanningen, enten ved at den er enerådende på området eller ved at det er et fåtall institusjoner som gir topputdanning innen det aktuelle felt.

Ved en høyskoles overgang til vitenskapelig høyskole må man anvende de samme krav som ved overgang til universitet – med unntak av breddekravene. Det vil også være i tråd med Mjøs-utvalgets innstilling. Det må legges vekt på styrke og kvalitet i forskningsaktivitetene og stabilitet i forskerutdanningen innenfor hovedfeltene til den aktuelle profesjonsutdanningen. Det vil si at institusjonen må ha nådd et nivå slik at den er i stand til selv å gi forskerutdanning og tildele doktorgrad.

Endring av status utelukkende knyttet til at Samisk høgskole har knutepunktansvar for samisk lærerutdanning kan ikke være aktuelt. Dersom status for høyskolen skal kunne endres, må den ha utviklet tilfredsstillende kompetanse innen fagområder som er spesifikke for Samisk høgskole. Departementet mener kompetanse innen spesielt samiskrelaterte fag som samisk språk og duodji vil kunne danne grunnlag for status som vitenskapelig høyskole på sikt.

Institusjonsinndeling og endring av status reiser spørsmål av både faglig og politisk karakter. Høyskolens kompetanse må være vurdert av det kommende akkrediteringsorganet før status eventuelt kan endres. Endring av status vil være avhengig av en positiv faglig vurdering av akkrediteringsorganet i henhold til de kriterier og standarder som måtte bli fastsatt av departementet med hjemmel i de nye bestemmelsene i universitets- og høgskoleloven. Avgjørelsesmyndigheten er etter samme lov lagt til Kongen.

Tiltak

• Regjeringen går inn for at Samisk høgskole styrkes slik at høyskolens status kan endres til vitenskapelig høyskole. Det forutsettes at vanlig prosedyre for behandling av søknader om endret status følges. Det innebærer at en søknad fra Samisk høgskole først må behandles av akkrediteringsorganet som vurderer om de faglige kriterier anses oppfylt.

9.3.5 Lærerutdanning

Samisk høgskole har siden 1994 da ordningen med knutepunktansvar innenfor et Norgesnett ble innført, hatt knutepunktansvar for samisk lærerutdanning. Det innebærer bl.a. at høyskolen har hatt ansvar for koordinering og nettverksbygging i forhold til de to øvrige institusjonene som er tildelt delansvar når det gjelder samisk lærerutdanning, høyskolene i Bodø og Nord-Trøndelag.

En arbeidsgruppe nedsatt av Norgesnettrådet har foreslått at ordningen med knutepunktfunksjoner opphører i sin nåværende form og erstattes av et bedre system for nasjonale prioriteringer innen sektoren. Departementet vil vurdere hvordan andre stimuleringsordninger for nettverksbygging, profilering, fagutvikling m.m. kan erstatte knutepunktsystemet. Departementet regner uansett med at Samisk høgskole fortsatt vil ha nasjonalt ansvar for samisk lærerutdanning som tidligere, inklusiv koordineringsansvar mellom institusjonene for aktuelle fag/fagområder og dermed også ansvar for kontakt og nettverksbygging mellom institusjonene. For nærmere omtale av faglig innhold og organisering av lærerutdanning ved Samisk høgskole og henholdsvis høyskolene i Bodø og Nord-Trøndelag vises til St.meld. nr. 16 (2001–2002) Om ny lærerutdanning Mangfold – krevende – relevant.

Samisk høgskole har rekruttert et visst antall studenter til lærerutdanning fra de øvrige nordiske land. På sameministrenes og sametingspresidentenes møte 7. november 2001 ble det konstatert at lærerutdanning ved Samisk høgskole gir kompetanse for tilsetting som lærer også i Sverige og Finland.

9.3.6 Studentrekruttering

Det er en forutsetning for videre utvikling av Samisk høgskole at rekrutteringssituasjonen bedres slik at institusjonen er i stand til å fylle fastsatte aktivitets- og resultatkrav. Kravet om kunnskaper i samisk for opptak ved høyskolen medfører utvilsomt et begrenset rekrutteringspotensial. Det anses likevel vesentlig å opprettholde kravet for å bevare høyskolens identitet. Høyskolen må imidlertid vurdere praktisering av dette språkkravet på bakgrunn av den fremtidige studenttilgang.

Flere faktorer kan føre til større søkning og dermed bedret rekrutteringssituasjon. Opptak på grunnlag av realkompetanse studieåret 2001/2002 har gitt utslag, særlig ved opptaket til førskolelærerutdanning. En stor andel av den voksne samiske befolkningen fyller ikke de formelle kravene til generell studiekompetanse. Det blir en viktig oppgave for høyskolen å arbeide for å nå denne målgruppen.

Satsing på fjernundervisning og deltidsutdanning har ved flere institusjoner gitt merkbare søkerutslag. Voksne med familieforpliktelser som vanskelig kan flytte for å ta høyere utdanning, har i økende grad meldt seg til desentraliserte studier. Samisk høgskole i bør større grad satse på desentraliserte studier, gjerne også som deltidsutdanning. Det må utvikles flere fleksible, nettbaserte studier ved hjelp av de midler høyskolen får gjennom ulike program for satsing på IKT (jf. punkt 9.6).

Samisk høgskole har, ved i all hovedsak å fremtre som en lærerutdanningsinstitusjon, hatt en stor overvekt av kvinnelige studenter. Etablering av nye studietilbud som vil være motiverende også for mannlige søkere, vil kunne endre kjønnssammensetningen og gi økt rekruttering.

For å øke rekrutteringen er det en utfordring for høyskolen å gjøre studietilbudene både mer fleksible og attraktive. Departementet mener høyskolen må igangsette strakstiltak med det for øye. Da høyskolen har en forholdsvis liten administrasjon, vil departementet gi høyskolen ekstra midler for å drive rekrutteringsarbeid.

Det vil være en utfordring å fortsatt sikre rekruttering av pedagogisk personale med samiskspråklig kompetanse til samiske barnehager. Personalets kunnskaper i samisk språk og kultur vil være avgjørende forutsetninger for at barnene skal få styrket og utviklet sitt språk og identitet. Da Samisk høgskole gjennom flere år ikke har hatt stort nok søkergrunnlag til førskolelærerutdanningen, vil Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Sametinget utrede spørsmålet om en stipendordning for studenter som tar førskolelærerutdanning ved høgskolen.

Tiltak

• Samisk høgskole må prioritere tiltak for å øke studentrekrutteringen. Institusjonen vil få tildelt ekstra midler for å dekke utgiftene for en administrativ stilling til bl.a. annet å planlegge og drive aktivt rekrutteringsarbeid.

• Barne- og familiedepartementet vil i samarbeid med Sametinget utrede spørsmålet om en særskilt stipendordning for studenter som tar førskolelærerutdanning ved Samisk høgskole.

9.4 Høgskolen i Bodø

Det er en viktig oppgave å utdanne fagfolk som har kunnskaper om lulesamisk språk og kultur. Det er både i skoleverket og i ulike samfunnssektorer mangel på personale med tilstrekkelige kunnskaper innen disse fagområdene. Høgskolen i Bodø er sentralt plassert i det lulesamiske området og har etablert et nært samarbeid med det lokale språk- og studiesenteret i Árran i Tysfjord. Det samarbeidet og den kompetansen som her er utviklet, bør bygges videre ut.

Høyskolen har i 1998 vedtatt en egen handlingsplan for samiske studier og forskning. Handlingsplanen har som overordnet mål å dekke relevante behov for utdanning og forskning i det lulesamiske språk- og bosettingsområdet. Strategiske målsettinger i planen omfatter blant annet kompetanseutvikling for den lulesamiske befolkning på høyere nivå gjennom studietilbud i lulesamisk språk, duodje og samfunnsfag med vekt på lulesamisk kultur og historie.

Høyskolen har i dag to doktorgradsstipend i samfunnsvitenskap med vekt på samiske forhold finansiert av henholdsvis Utdannings- og forskningsdepartementet og Norges forskningsråd. Fra Forskningsrådet har høyskolen i tillegg fått lønnsmidler til en professor II-stilling og en hovedfagsstipendiat i lulesamisk språk.

Rekrutteringsgrunnlaget til de samiske studier ved høyskolen er tynt. Det vil av den grunn være et visst behov for tildeling av midler utover den budsjettildeling som følger av ordinær finansieringsordning. Departementet vil vurdere å ta hensyn til det ved tildeling av årlig bevilgning.

Regjeringen går inn for at Høgskolen i Bodø fortsatt skal ha nasjonalt ansvar for å gi utdanning i lulesamisk språk og kultur i en lærerutdanningskontekst.

Høyskolens ansvar avgrenses til å gi tilbud som ledd i grunnutdanning eller videreutdanning for lærere, eventuelt som frittstående fag på lavere grads nivå. Hovedansvar for å gi utdanning i samisk språk og kultur, inklusiv lulesamisk, på master- og doktorgradsnivå vil tilligge Universitetet i Tromsø og Samisk høgskole.

Tiltak

• Høgskolen i Bodø skal fortsatt ha nasjonalt ansvar for lulesamisk språk og kultur som ledd i lærerutdanning. Departementet vil vurdere å tildele ekstra midler knyttet til høyskolens ansvarsområde.

9.5 Høgskolen i Nord-Trøndelag

Små språkmiljøer spredt over store områder har gjort det spesielt vanskelig å opprettholde og utvikle sørsamisk språk. Det er derfor en sentral målsetting å utdanne flere lærere som har kunnskaper i sørsamisk språk og kultur som kan videreformidles i barnehage, grunnskole og videregående skole.

Høyskolen har utarbeidet en skisse til handlingsplan for arbeidet med sørsamisk språk og kultur. Sentrale oppgaver i planen er blant annet å gi et kontinuerlig og forutsigbart tilbud i sørsamisk 1 og 2 (til sammen 20 vekttall), utvikle studietilbud for å styrke sørsamenes næringsmessige og kulturelle stilling (for eksempel ressursutnyttelse), utvikle sørsamiske fagkomponenter i tilknytning til rammeplan for lærerutdanning, utvikle faglig/administrativ og teknisk kompetanse (IKT/sørsamisk undervisning). Det blir også lagt vekt på å utvikle norsk-svensk samarbeid så vel som samarbeidstiltak med språklige minoriteter internasjonalt.

Som ved Høgskolen i Bodø er det et tynt rekrutteringsgrunnlag til de samiske studiene ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Det vil av den grunn være et visst behov for å tildele midler ut over den budsjettildeling som følger av ordinær finansieringsordning. Departementet vil ta hensyn til det ved tildeling av årlig bevilgning.

Desentraliserte studietilbud for lærere og førskolelærere som er i arbeid, har vist seg å gi økt studentgrunnlag og fungere godt. Høyskolen bør satse videre på å gi slike studietilbud.

Høgskolen i Nord-Trøndelag vil fortsatt bli tillagt nasjonalt ansvar for å gi utdanning i sørsamisk språk og kultur som ledd lærerutdanning.

Høyskolens ansvar avgrenses til sørsamisk språk og kultur i en lærerutdanningskontekst, mens Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø vil ha hovedansvar for utdanning og forskning på høyere nivå i samisk språk, inklusiv sørsamisk.

Tiltak

• Høgskolen i Nord-Trøndelag skal fortsatt ha nasjonalt ansvar for sørsamisk språk og kultur som ledd i lærerutdanning. Departementet vil vurdere å tildele ekstra ressurser knyttet til høyskolens ansvarsområde.

9.6 Satsing på IKT

9.6.1 IKT i samisk lærerutdanning

Som ledd i regjeringens program for satsing på IKT i lærerutdanning har Samisk høgskole fått midler til å utvikle en felles læringsplattform i samisk lærerutdanning. Høyskolen har siden 2000 årlig fått en grunntildeling på kr 398 000 og fikk i 2001 dessuten et ekstra tilskudd på kr 420 000. Midlene har i all hovedsak gått til å utvikle nye, fleksible læringsformer og -metoder basert på bærbare student-PC’er og trådløs kommunikasjon.

Samisk høgskole har i tillegg fått en tildeling i 2001 på kr 250 000 fra Sentralorganet for fleksibel læring i høyere utdanning (SOFF) for å tilby en 10 vekttalls videreutdanning i læremiddelpedagogikk som fjernundervisning for lærere ved grunnskoler og barnehager i samiske områder. Det blir lagt vekt på IKT i undervisningen, både som kommunikasjon og som redskap i faget.

Samiske institusjoner har teknologiske utfordringer ved at spesielt eldre IT-plattformer ikke støtter samiske tegn. Det vil bli lagt vekt på økt samarbeid mellom Samisk høgskole og grunn- og videregående skoler med sikte på felles kompetanseheving, tekniske løsninger o.a.

Grunntildelingen til høyskolen gjennom programmet for satsing på IKT i lærerutdanning vil bli videreført i 2002. Fortsatt tildeling av prosjektmidler vil bli gjenstand for vurdering for samtlige institusjoner.

9.7 Samisk i videregående skoler

9.7.1 Evaluering av videregående opplæring under Reform 94

Som ledd i departementets evaluering av videregående opplæring under Reform 94 har departementet gitt Samisk utdanningsråd, fra 1. januar 2000 Sametingets opplæringsavdeling, i oppdrag å organisere evaluering av samisk videregående opplæring.

Det foreligger tre evalueringsrapporter:

• Samisk videregående opplæring – rettigheter og innhold (Nordisk samisk institutt, 2000)

• Samisk videregående opplæring under reform 94 (NIBR 2000)

• Evaluering av samisk videregående opplæring under Reform 94, sammendrag (AGENDA 2000).

Læringssenteret har gjennomgått rapportene og foreslått en rekke tiltak angående opplæringens innhold, læremidler og om Sametingets rolle i samisk videregående opplæring. På budsjettet for 2002 er det bevilget midler til finansiering av Sametingets prosjekt Kvalitetsutvikling i samisk videregående opplæring . Med denne bevilgningen vil Sametinget overta det videre arbeidet med evalueringsrapportene og forslagene fra Læringssenteret. Den negative elevtallsutviklingen gjennom de siste år vil kreve tiltak for å sikre disse skolenes fremtid. Det er en hovedmålsetting å opprettholde og utvikle skolenes faglige kompetanse og å sikre en akseptabel ressursutnyttelse over tid.

Departementet har videre oppnevnt en arbeidsgruppe som i løpet av første halvår av 2002 skal lage en rapport om de samiske videregående skolene og komme med forslag om skolenes administrative tilknytning.

Tiltak

• Regjeringen vil i budsjettsammenheng følge opp det igangsatte prosjektet om kvalitetsutvikling i samisk videregående opplæring med sikte på å utvikle de samiske videregående skolenes faglige kompetanse og sikre en akseptabel ressursutnyttelse. Administrativ tilknytning for de to samiske videregående skolene vil bli vurdert etter forslag fra den oppnevnte arbeidsgruppen.

9.7.2 Stipendordning

Sametinget forvalter en stipendordning for fulltidselever i videregående skole som tar samisk som fag. Det blir satt av 1 mill. kroner årlig til fordeling mellom de kvalifiserte søkerne. I det siste har beløpet vært om lag kr 2 500 per elev per skoleår.

Tiltak

• Regjeringen vil i samråd med Sametinget vurdere hensiktsmessige ordninger for å stimulere flere samer til å søke videregående opplæring.

9.7.3 Voksenopplæring på videregående skoles nivå

På grunn av omstillingen i reindriften vil det være behov for en gradvis styrking av voksenopplæringstilbudene ved de samiske videregående skolene i flere år fremover. Utfordringene vil være å tilrettelegge voksenopplæringstilbud som særlig er attraktive for dem som forlater reindriften og som tar sikte på en ny karrierevei. Det er derfor viktig å prioritere tilbud som særlig voksne menn søker til. De samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino vil ha en sentral rolle i dette arbeidet fremover. Disse skolene styrkes slik at de i større grad kan imøtekomme de voksnes opplæringsbehov i det samiske samfunnet.

9.7.4 Kvoteordning

For å øke rekrutteringen av samer til høyere utdanning er det til en rekke studier innført kvoteordning for samiske studenter. Sametinget har i tillegg foreslått at elever som har samisk som førstespråk i videregående opplæring, gis tilleggspoeng ved opptak til høyere utdanning. Forslaget er begrunnet med at samiske elever som har hatt samisk i både grunnskole og videregående opplæring står bedre rustet til å møte utfordringer i det samiske samfunnet og vil lettere fungere i yrkeslivet i samiske områder. De besitter kunnskaper i to nasjonale språk, samisk og norsk, noe de bør få uttelling for ved opptak til høyere utdanning.

Departementet har som målsetting å ha et enklest mulig regelverk med færrest mulig særskilte tilleggspoengordninger. På denne bakgrunn har en ikke gått inn for den foreslåtte ordningen.

De innførte kvoteordningene vil bli videreført og kan eventuelt utvides ved behov. Institusjonene opererer imidlertid med noe ulike kriterier som legges til grunn for opptak via samekvotene. Det kan virke uoversiktlig og uheldig for den enkelte søker. Departementet vil derfor sørge for å få utarbeidet et felles sett kriterier.

Tiltak

• Kvoteordningen for samiske studenter ved opptak til høyere utdanning vil ved behov kunne utvides, og det vil bli utarbeidet felles kriterier for opptak gjennom kvoteordningene.

9.8 Overføring av myndighet til Sametinget

Det er fastslått som en overordnet politisk målsetting at Sametinget skal gis større politisk innflytelse og økt myndighet i saker som er av spesiell interesse for den samiske befolkningen. Som ledd i dette fremheves Sametingets autonomi både i økonomisk og faglig sammenheng.

For at Norge skal kunne oppfylle sine forpliktelser i forhold til nasjonal rett og folkeretten, anser regjeringen det viktig å styrke Sametingets rolle som premissleverandør og som ansvarlig organ for utviklingen av det samiske samfunnet. Regjeringen ønsker derfor å gi Sametinget økt myndighet på områder som angår den samiske befolkningen slik som utdanning, næringsutvikling, språk og kultur.

For høyere utdanning har Sametinget ytret ønske om at Sametinget får myndighet til å fastsette rammeplaner for samisk lærerutdanning. Regjeringen finner det naturlig at Sametinget får samme myndighet på dette området som det har innen skoleverket. Det vil si at Sametinget får tildelt myndighet til å fastsette rammeplaner for særskilt samiske fag som samisk og duodji. Rammeplaner for andre fag er felles for norsk og samisk lærerutdanning. Sametinget vil få adgang til å gi råd om hvordan det samiske perspektivet kan ivaretas i disse fagene. Nye rammeplaner som vil bli fastsatt for disse fagene, vil også medføre at høyskolene får større myndighet til selv å fastsette lokale fagplaner og slik ivareta intensjonen om en lærerutdanning med samisk perspektiv.

Rammeplanen for barnehagen inneholder et eget kapittel om samisk språk og kultur. Det vil være aktuelt å vurdere om Sametinget på sikt bør få en sterkere medvirkning når det gjelder revidering og utvikling av det samiske innholdet i rammeplanen.

Sametinget vil ved en kommende endring av universitets- og høgskoleloven få rett til å fremme forslag til eksterne styremedlemmer i styret for Samisk høgskole. Ved øvrige institusjoner vil Sametinget som tidligere kunne bli representert etter forslag fra institusjonens styre. En slik representasjon har vært praktisert ved Universitetet i Tromsø i siste styreperiode og anses som en tjenlig ordning både for institusjonene og Sametinget. Eksterne styremedlemmer vil fortsatt bli oppnevnt av departementet på fritt grunnlag, men departementet vil ta hensyn til forslag om representasjon for Sametinget i de styrende organer der det måtte være aktuelt.

Tiltak

• Sametinget vil få myndighet til å fastsette rammeplaner for særskilt samiske fag som samisk og duodji innen lærerutdanning. Rammeplaner for andre fag fastsettes som tidligere av departementet, men Sametinget vil få adgang til å gi råd om samisk perspektiv i disse fagene.

• Barne- og familiedepartementet vil vurdere på hvilken måte Sametinget kan få større innflytelse på utforming av en eventuell ny versjon av rammeplan for barnehagen.

9.9 Samlokalisering

Det foreligger planer om samlokalisering av flere institusjoner i Kautokeino i et felles nybygg – et samisk vitenskapsbygg i Kautokeino. Det gjelder i første omgang Nordisk Samisk Institutt, Samisk høgskole, Studentsamskipnaden i Indre Finnmark, Samisk Arkiv og Navnekonsulenttjenesten for samiske og finske navn. I tillegg vurderer Kommunal- og regionaldepartementet om også arealer for Samisk spesialpedagogisk tyngdepunkt innen det statlige pedagogiske støttesystemet og Kompetansesenter for urfolksrettigheter bør tas med i planleggingen av fellesbygget, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2001–2002) under kap. 274 Statlige høyskoler og kategori 13.40 i budsjettforslaget fra Kommunal- og regionaldepartementet. Dessuten har Sametinget meddelt Kommunal- og regionaldepartementet sin interesse for å leie lokaler i bygget for Sametingets opplærings- og språkavdeling. Det dreier seg om lokaler for 32 medarbeidere.

Forslaget innebærer en samlokalisering av samiskspråklige institusjoner med til sammen ca. 110 medarbeidere der Samisk høgskole vil være den avgjort største institusjonen. En slik samlokalisering vil føre til større faglige og vitenskapelige miljøer med den synenergieffekt det vil gi. I tillegg bør det kunne få positive ringvirkninger på rekrutteringen til så vel utdanning som samisk forskning, samt formidling av samisk forskning. Det planlegges felles bruk av arealer som resepsjon, ekspedisjon, kantine, møterom, konferanserom m.m. og felles tekniske støttefunksjoner.

Den foreslåtte samorganisering omfatter institusjoner som hører inn under flere departementer. Utdannings- og forskningsdepartementet har vurdert arealrammen for virksomheten ved Samisk høgskole og har bedt Statsbygg, som vil stå for prosjekteringen av bygget, om å avklare behovene for de øvrige interessentene, slik at totalrammen for bygget kan fastsettes. Planleggingsprosessen forutsetter medvirkning fra virksomhetenes side og vil pågå i hele 2002. Forprosjektet kan beregnes ferdig ved årsskiftet 2003/4.

Tiltak

• Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2002–2003).

9.10 Forskning

Det er behov for mer forskning om samiske forhold for å kunne bygge opp et samisk kunnskapsgrunnlag og for å formidle denne kunnskapen til samiske og ikke-samiske miljøer. Det er i denne forbindelse også et mål å øke andelen forskere med samisk bakgrunn innenfor samisk og samiskrelevant forskning.

Utvikling av et samisk vitenskapelig språk er en sentral utfordring innenfor samisk forskning. Det er viktig å publisere vitenskapelige arbeider på samisk og gjøre forskningen kjent i samisktalende miljøer. Samtidig vil ambisjonen om økt bruk av samisk måtte avveies mot andre faktorer, for eksempel mangel på forskere med tilstrekkelig kompetanse innen samisk og hensynet til at forskningsresultatene skal nå frem til dem som ikke behersker samisk, enten det er i eller utenfor samiske samfunn. Samisk forskning bør være synlig også i en videre sammenheng, ikke minst som bidragsyter til internasjonal urfolksforskning. Det har betydning både for forskningen som helhet, og av hensyn til enkeltforskeres behov for merittering at resultatene kan gjøres internasjonalt kjent. Dette aktualiserer bruk av språk med bredt internasjonalt nedslagsfelt. Slike hensyn må veies opp mot behovet for og ønsket om større grad av publisering på samisk av forskningsarbeid.

For all forskning gjelder kravet om kvalitet. Også for å muliggjøre kvalitetsvurdering må resultatene gjøres kjent i en videre forskningskrets. I økende grad gjelder kravet om at forskning skal vurderes ikke bare i en nasjonal, men også i en internasjonal sammenheng. Samisk forskning er i likhet med all annen forskning stilt overfor denne type krav.

9.10.1 Program for samisk forskning

Mjøs-utvalget har i NOU 2000: 14 vist til Sametingets forslag om å gjennomføre et tiårig program for oppbygging og utvikling av samisk forskning. Programmet er ment å inneholde tiltak for å styrke samiske forskningsmiljøer med sikte på rekruttering av samisktalende forskere. Mjøs-utvalget støtter Sametingets forslag. Utvalget understreker dessuten at det innenfor rammen av et slikt program også vil være behov for tilrettelegging av teknisk infrastruktur i form av informasjonsteknologi, data og statistikk. Også Nergård-utvalget foreslår et tiårig program der vekten legges på rekruttering. Forslagene er lite konkretisert med hensyn til faglig innhold og organisering.

Utfordringene i samisk forskning gjelder både behovet for å sikre langsiktighet og større grad av samordning. Forskningsrådet har med dette for øye opprettet et eget program for samisk forskning høsten 2000 (jf.punkt 6.3). Målsettingen med programmet er at det skal bidra til rekruttering og kompetanseoppbygging i miljøer som arbeider med samisk forskning, mer samarbeid om forskerutdanning mellom universitetene på Nordkalotten og utvikling av samisk som vitenskapsspråk. Etikk i forskningen vil også få oppmerksomhet, og det skal lages en egen plan for rekrutteringstiltak. Programmet skal bidra til å samordne forskningsinnsatsen og stimulere til samarbeid mellom institusjonene og med utenlandske forskningsmiljøer. Tematisk konsentreres forskningsinnsatsen om to hovedtemaer, samisk selvartikulering: uttrykk og betingelser og samisk samfunnsliv: relasjonelle og institusjonelle aspekter. Programmet antas å ville dekke en rekke av de behov som forslagene om et tiårig program var ment å ivareta. Programmet øker også mulighetene for helhetlig tenkning ut fra samisk ståsted idet programstyret består av samiske representanter.

Ettersom det nå er etablert et eget program for samisk forskning, vil det være naturlig å styrke dette fremfor å spre ressursene ved oppretting av nye program. Det foreslås derfor å styrke Forskningsrådets program for samisk forskning. Det vises samtidig til forslag under tidligere kapitler om styrking av relevante institusjoner.

I tillegg til Utdannings- og forskningsdepartementet, har Kommunal- og regionaldepartementet som målsetting å styrke programmet. Kommunal- og regionaldepartement vil også som samordningsansvarlig for statens samepolitikk medvirke til at andre departementer kanaliserer relevante forskningsbehov inn i programmet.

Når programperioden for Forskningsrådets program er over, og resultatene er evaluert, vil det være naturlig å vurdere om programmet skal forlenges i fem år til.

Tiltak

• Regjeringen vil, innenfor de samlede bevilgninger som stilles til rådighet for Norges forskningsråd, styrke Forskningsrådets program for samisk forskning med vekt på langsiktige problemstillinger.

9.10.2 Rekruttering

I tillegg til stipendiatstillinger som tildeles direkte til institusjonene, kommer de stipend som tildeles via Forskningsrådets programmer og prosjekter (jf. punkt 4.2.2, 4.3.2 og 6.3).

Rekrutteringsgrunnlaget til samisk forskning er imidlertid generelt sett lite. Det er få kvalifiserte kandidater innen de fleste fagområder. Det er derfor en målsetting å styrke rekrutteringen generelt. Opplæring i samisk for ikke-samisktalende slik Universitetet i Tromsø nå vil prioritere, vil være et positivt tiltak

Det er innen ulike samfunnsfelt stor etterspørsel etter samisktalende kandidater. Dermed forsvinner mange potensielle rekrutter med samisk bakgrunn ut i arbeidslivet lenge før starten på en forskerkarriere. I denne forbindelse er det en utfordring å bevisstgjøre studentene allerede tidlig i studiet på forskning som aktuell karrierevei. Aktuelle tiltak kan være ordninger med overgangsstipend slik at studenter med hovedfag kan utarbeide doktorgradssøknader.

Felles nordiske doktorgradskurs kan være en annen måte øke rekrutteringen på, samtidig som det skaper tilhørighet til større forskningsmiljø. Dessuten blir det mulig innenfor en nordisk ramme å ta opp problemstillinger som oppleves som felles innenfor samisk forskerutdanning, som etiske spørsmål, utfordringer for små forskningsmiljøer og annet.

Departementet har til en viss grad øremerket stipendiatstillinger til samisk forskning over utdanningsinstitusjonenes budsjetter. Institusjonene har også et selvstendig ansvar for rekruttering gjennom fordeling av øvrige stipendiatstillinger og vitenskapelige stillinger. I tillegg bør institusjonene sammen med Norges forskningsråd drøfte tiltak for hvordan rekrutteringen til samisk forskning kan forbedres. Et nærmere samarbeid og en gjensidig utvekslingsavtale av forskere og studenter mellom Universitetet i Tromsø og Samisk høgskole kan være en måte å stimulere til økt rekruttering på.

Regjeringen vil i egen stortingsmelding om rekruttering til undervisnings- og forskerstillinger i universitets- og høgskolesektoren foreslå ulike tiltak for økt satsing på forskning. Styrking av rekrutteringen til samisk forskning vil bli sett i sammenheng med de rekrutteringstiltak som fremmes i denne meldingen.

Tiltak

• Regjeringen vil styrke rekrutteringen til samisk forskning. Styrkingen vil dels komme gjennom stipendmidler fra Forskningsrådet, dels gjennom tildeling av rekrutteringsstillinger over aktuelle institusjoners budsjetter.

9.10.3 Organisering av forskningen

Sametinget har foreslått at det på sikt opprettes et nordisk forskningsråd, og eventuelt et samisk forskningsråd i Norge i påvente av et nordisk organ. I St.meld. nr. 39 (1998–99) Forskning ved et tidsskille gikk departementet blant annet inn for at en burde se på mulighetene for mer samordning gjennom Forskningsrådet og økt nordisk samarbeid fremfor å opprette nye organer. Ut over dette kunne Sametinget selv vurdere eget behov for et underliggende organ til å ta seg av forskningsspørsmål (jf. pkt. 1.6).

Også Mjøs-utvalget går inn for at det opprettes et organ for høyere utdanning og forskning som kan gi råd til Sametinget. Rådet er tenkt som utøvende organ for sametingene i Finland, Sverige og Norge i fellesskap. I henhold til forslaget skal rådet blant annet foreta en samlet vurdering av finansiering, oppgavefordeling og faglig prioritering i samisk forskning, og forvalte midler til samisk forskning ut fra retningslinjer gitt av sametingene i fellesskap. Parallelt med dette understreker utvalget Samisk høgskoles forskningsfaglige frihet. Også Nergård-utvalget (NOU 2000: 3) fremmer forslag om et slikt organ, og mener det bør vurderes å gi dette organet forvaltningsansvar for midler til ulike utdannings- og forskningsformål.

Fra samisk hold har behovet for samisk representasjon i Forskningsrådets organer vært uttrykt ved ulike anledninger. Forskningsrådet bør være bevisst på at samiske interesser og kompetanse i rimelig grad er representert i rådets organer.

Forskning drevet av samiske forskere har ingen lang historie, mye har skjedd de siste par-tre tiår. I løpet av denne korte tiden har det vært en markant utvikling, både når det gjelder å utdanne forskere og produsere forskningsresultater. Samisk forskning foregår imidlertid til dels spredt og i små miljøer. Det ligger derfor utfordringer i å samle ressurser og kompetanse og skape økt koordinering. Flere tiltak som er etablert i den senere tid tar sikte på å bidra til dette, som for eksempel samarbeidet innen Urfolksnettverket. Forskningsrådets program for samisk forskning kan ses som en begynnelse til økt samordning av samisk forskning innenfor forskningsrådsnivået. Hvor stor betydning denne samordningen kan få, vil avhenge av i hvilken grad departementene kanaliserer midler til samisk og samiskrelevant forskning gjennom programmet.

Fra regjeringens side legges det ikke opp til endringer i dagens struktur. Dette innebærer at forskningsmidler, herunder midler til samisk forskning, fortsatt vil bli kanalisert dels direkte til universiteter og høyskoler, dels gjennom Norges forskningsråd.

Dagens system for fordeling av forskningsmidler er utformet for i størst mulig grad å ivareta hensynet til institusjonenes faglige autonomi og til uavhengig kvalitetsvurdering. En kan på kort sikt ikke se noe aktuelt alternativ til denne måten å fordele midlene på. På lengre sikt kan det være aktuelt å utvikle en tydeligere organisasjonsstruktur for samisk forskning, fortrinnsvis innenfor en nordisk ramme. Det kan være aktuelt å drøfte spørsmålet i Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål (jf. punkt 7.1).

Tiltak

• Regjeringen vil ta initiativ til å drøfte et nærmere nordisk samarbeid om organiseringen av samisk forskning.

9.11 Internasjonale tiltak

Urfolksnettverket som har vært drevet av Universitetet i Tromsø, Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt har vært et viktig tiltak og positive erfaringer har vært høstet. Nettverket ser ut til å være et vellykket tiltak for koordinering av forskningsinitiativ ved at det bidrar til mindre overlapping og gir økt konsentrasjon av innsatsen. Erfaringen viser at nettverket har fungert positivt også med sikte på å bygge ut samarbeidsrelasjonene mellom institusjonene. Det bør derfor vurderes om denne modellen bør danne grunnlag for videre samordning av forskningsaktiviteter. Departementet vil be Forskningsrådet i samarbeid med institusjonene vurdere hvordan tiltaket kan videreføres.

Både Nergård-utvalget og Mjøs-utvalget har foreslått at det etableres et utvekslingsprogram for å styrke kontakten med andre urfolk. Departementet ser positivt på at det opprettes utvekslingsavtaler mellom samer og andre urfolk på institusjonsnivå. Universitetet i Tromsø har alt etablert en ordning der det gis støtte til slik kontakt for samiske hovedfags- og doktorgradsstudenter. En lignende ordning vil være aktuell for flere institusjoner. Regjeringen går inn for at det gis støtte til aktuelle institusjoner for å styrke og utvikle kontakt med andre urfolk.

Tiltak

• Regjeringen vil sørge for at urfolksnettverket videreføres. Fremtidig finansiering må vurderes nærmere.

• Regjeringen vil gå inn for at det gis støtte til utveksling av forskere og hovedfagsstudenter for å styrke kontakten med andre urfolk. Omfanget av støtten må vurderes nærmere.

9.12 Infrastruktur

Det er behov for å fremskaffe ny og oppdatert kunnskap om en rekke forhold som angår den samiske befolkningen og situasjonen i det samiske samfunnet. Data finnes i stor grad, men spredt hos ulike institusjoner og forvaltningsorganer. Offentlig forvaltning har gjennom de siste 10 år fremskaffet en mengde primærdata om samiske forhold. Også forskningen har produsert relevante samfunnsdata. Det er behov for å tilrettelegge en hensiktsmessig organisering av slike kvantitative data med sikte på at de kan danne grunnlagsmateriale for samfunnsplanlegging og gjøres tilgjengelig for forskningsformål.

Mjøs-utvalget har foreslått at det bygges opp en database om samiske samfunnsforhold.

Regjeringen mener at forslaget om å bygge opp et slikt datagrunnlag bør vurderes nærmere. Sametinget og andre institusjoner som spiller en rolle i samisk kunnskapsoppbygging, bør også delta i vurderingen. Nordisk Samisk Institutt har blant annet startet arbeid med en samisk tekstbank som har fått midler fra Kommunal- og regionaldepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. En vil være tjent med å se de ulike infrastrukturtiltakene i sammenheng og se på hvordan eksisterende data kan organiseres innenfor en helhet.

Tiltak

• Regjeringen vil ta initiativ til at det igangsettes arbeid for å tilrettelegge en hensiktsmessig organisering av primær- og grunnlagsdata om samiske forhold, slik at data kan gjøres tilgjengelig for generell samfunnsplanlegging og forskningsformål. Organisering og finansiering må vurderes nærmere.