6 Samisk forskning

6.1 Innledning

Samisk forskning skal bidra til å styrke, bevare og utvikle samisk kultur og språk. Forskning er også viktig for ressursforvaltning og næringsutvikling. I en tid der lokalsamfunnene gjennomgår omfattende endringer, øker bevisstheten om betydningen av forskningsbasert kunnskap som underlag for fremtidig utvikling.

Det foregår samisk forskning på en rekke fagfelt. Humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning har fra gammelt av hatt en dominerende stilling, men dette bildet er i det senere blitt mer nyansert. Det er blitt økt oppmerksomhet om behovet for å utvikle en bredere disiplinmessig tilnærming til samiske problemstillinger.

6.2 Finansiering av forskning

Kommunal- og regionaldepartementet har samordningsansvar for statlig samepolitikk. I henhold til prinsippet om departementenes sektoransvar, har hvert departement ansvar for å følge opp samepolitikken innen sine ansvarsområder. På tilsvarende måte har hvert departement ansvar for langsiktig kompetanseoppbygging på sine felt. Forskning om samiske forhold finansieres derfor av ulike departementer.

Kommunal- og regionaldepartementet gir midler til Forskningsrådets program for samisk forskning og til ulike enkeltprosjekter. Universitetet i Tromsø har mottatt midler til et prosjekt knyttet til Makt- og demokratiutredningen 1998–2003. Prosjektet skal blant annet se på faktorer som påvirker maktforholdet mellom den norske majoritetsbefolkningen og den samiske minoritetsbefolkningen. Departementet har i flere år bevilget midler til rettshistorisk forskning ved Nordisk Samisk Institutt. Det er også gitt midler til Urfolksnettverket og til Samisk tekstbank(jf. punkt 6.4 og 7.2).

Utdannings- og forskningsdepartementet finansierer samisk forskning gjennom sine bevilgninger til universiteter og høyskoler, herunder til rekrutteringsstillinger og faste vitenskapelige stillinger (jf. omtale under de enkelte institusjoner). Departementet finansierer også samisk forskning gjennom bevilgningen til Norges forskningsråd (jf. punkt 6.3).

Sosialdepartementet/Helsedepartementet . Senter for samisk helseforskning i Karasjok ble etablert fra 1. januar 2001. Senteret er en avdeling under Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø, som skal drive tverrfaglig forskning og undervisning i temaer knyttet til samisk helse. Det tidligere Sosial- og helsedepartement har gitt tilskudd til drift av senteret, og bidrar også til finansiering av en helse- og levekårsundersøkelse i samiske bosettingsområder. Datainnsamling til helse- og levekårsundersøkelsen skal etter planen starte sommeren/høsten 2003.

Daværende Sosial- og helsedepartement har også etablert en stipendordning for utdanning i rehabiliteringsrelevante fag for samisktalende personer innenfor prioriterte personellgrupper. Ordningen ble etablert som en prøveordning i 2000. Sametinget forvalter stipendordningen og har også fastsatt retningslinjer for tildeling.

Landbruksdepartementet finansierer forskning knyttet til reindriftsnæring. Reindriften er en viktig bærer av samisk kultur og identitet og har stor betydning både økonomisk, sosialt og kulturelt. I likhet med mange andre næringer har endrede rammevilkår også påvirket reindriften. Reindriftens utviklingsfond (RUF) får årlig 5 mill. kroner til forskning og forskningsformidling gjennom reindriftsavtalen mellom staten og Norges Reindriftssamers Landsforbund (NRL). RUF har vedtatt en ny strategisk plan for perioden 2002–2005. Hensikten med planen er å fremskaffe kunnskap som bidrar til å nå målet om en bærekraftig reindrift. Planen skal gi grunnlag for målrettet forskning som er næringsrettet og som etterspørres av næring og forvaltning. Det legges vekt på formidling av de resultater forskningen kommer frem til.

Den fremtidige reindriftsforskningen vil bygge på innsatsområdene og prioriteringene som er lagt til grunn i Landbruksdepartementets handlingsplan «Prioritering innen mat- og landbruksforskning». Den nyutviklede handlingsplanen for landbruksforskningen vil utgjøre grunnlaget for prioriteringene i år 2002 og fremover. I tråd med planen skal opptrappingen fordeles på syv innsatsområder. Reindrift berøres under fire av disse innsatsområdene: Produksjon av spesialiserte landbruksprodukter, biologisk mangfold, klima og energi og kunnskapsgrunnlag for politikkutforming. Også RUF sin nasjonale «Strategisk plan for forskning og formidling i reindriften for perioden 2002–2005» vil legge klare føringer for fremtidige prioriteringer innen forskningen. Strategiplanen ønsker å spisse forskningsinnsatsen mot fem områder med en rekke aktuelle og sentrale utfordringer fordelt på ulike vitenskapelige disipliner. Disse områdene er: Arealinngrep og ytre påvirkning, beite og produksjon, verdiskapning, styring og organisering og likestillling. Fremover vil Regjeringen ha fokus på å søke å ta i bruk reindriftsutøvernes tradisjonelle kunnskaper og involvere disse i forskningsprosjekter.

Justisdepartementet. I NOU 2001: 34 Samiske sedvaner og rettsoppfatninger – bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget, presenteres materiale fra et forskningsprosjekt om samiske rettsforhold. Prosjektet har vært finansiert av midler fra Justisdepartementet og Norges forskningsråd. Det tverrfaglige prosjektet har samlet jurister, historikere og representanter for filosofi og samfunnsvitenskap. Forskere fra flere faglige miljøer har vært representert, herunder Universitetet i Tromsø, Universitetet i Oslo, Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt. Her blir nyervervet forskningsbasert kunnskap om samiske rettsforhold i Finnmark lagt frem på bred basis.

6.3 Norges forskningsråd

Norges forskningsråd har siden opprettelsen i 1993 støttet samisk forskning. Også før dette ble forskning om samiske temaer støttet, i all hovedsak gjennom Norges allmennvitenskapelige forskningsråd.

De ulike deler av Forskningsrådet har ansvar for å inkludere samiske perspektiver i sin forskningsinnsats der det er relevant. De fleste prosjektene rådet har gitt støtte til, har vært finansiert av Området for kultur og samfunn, men også andre områder har gitt midler til samiskrelevant forskning.

Fra 1993 til i dag har Forskningsrådet gitt ca. 79 mill. kroner i støtte til samisk forskning. Støtten fordeler seg på 107 prosjekter. Det er gitt støtte til 57 FoU-prosjekter, 32 doktorgradsstipend og 31 studentstipend (ett prosjekt kan omfatte støtte til flere typer tiltak). Oversikt over Forskningsrådets støtte til samisk forskning fordelt på områder fremgår av tabell 6.1, mens tabell 6.2 viser antall støttede prosjekter fordelt på fag og tabell 6.3 viser antall støttede prosjekter fordelt på institusjoner. Antall doktorgradsstipendiater fordelt på institusjoner per i dag fremgår av tabell 6.4.

Høsten 2000 vedtok Forskningsrådet en femårig handlingsplan for samisk forskning. Planen bygger blant annet på Forskningsrådets og Sametingets utredninger om samisk forskning (jf. punkt 1.6). I henhold til planen skal Forskningsrådet arbeide aktivt for å inkludere samisk forskning i sine programmer og øvrige tiltak. En vil også arbeide for å avdekke forskningsfelt som er lite belyst.

Sentralt i handlingsplanen står Program for samisk forskning, som skal løpe i perioden 2001–2005. Dette programmet får så langt midler fra Utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Forskningsmidler fra programmet ble første gang utlyst høsten 2001 og med tildeling fra 2002. Utlysningen var tematisk bred og åpen. Det kom inn 22 søknader fra 12 institusjoner, de fleste fra Universitetet i Tromsø og Nordisk Samisk Institutt. Nesten halvparten av søknadene var tverrfaglige. Ni søknader ble innvilget. Blant disse var en bevilgning til Nordisk Samisk Institutt for planlegging av et stort prosjekt om samisk i samfunnet, og et tverrfaglig prosjekt om etniske relasjoner i Nordland i historisk perspektiv ved Universitetet i Tromsø med medvirkning fra Árran lulesamisk senter og Lofotmuseet. Prosjektet er tildelt 4,6 mill. kroner, fordelt over fire år.

Samiske prosjekter som ikke passer inn i Program for samisk forskning, kan vurderes i andre deler av Forskningsrådet i forhold til prosjektets tema, både innenfor programmer og fri prosjektstøtte. Blant annet har Forskningsrådet under sin globaliseringssatsing gitt 4,3 mill. kroner til prosjektet The challenge of indigenousness: Politics of rights, resources and knowledge ved Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø. Siktemålet er på tverrfaglig grunnlag å studere spørsmål knyttet til urbefolkninger slik disse har vokst frem på ulike nivåer, internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Programmet Kunnskapsutvikling for norsk språkteknologi vektlegger forskning for å få frem språkteknologiske ressurser og verktøy for talt og skrevet norsk i ulike varianter, sekundært også samisk.

6.4 Urfolksnettverket

I 1997 ble det opprettet et nettverksprosjekt for urfolksforskning, som ett av Forskningsrådets tiltak for samisk forskning. Midler har også kommet fra Kommunal- og regionaldepartementet.

Nettverket er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Tromsø, Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt. Formålet har vært å fremme samisk forskning og urfolksforskning gjennom kontakt mellom forskere fra ulike miljøer og land, og på denne måten stimulere til rekruttering og nye forskningsprosjekter.

Forskningen i nettverket er organisert i kjernegrupper som har bestått av forskere fra de nordiske land og Canada. Det har også vært organisert seminarer og doktorgradsskurs. Høsten 2001 ble det avholdt et evalueringsseminar i forbindelse med avslutningen av den ordinære prosjektperioden. Det ble konkludert med at nettverket hadde ført til en betydelig grad av økt samarbeid. Flere forskningsprosjekter var også initiert, blant annet innenfor samisk språkteknologi. I dag er rundt fem kjernegrupper etablert med utgangspunkt i urfolksnettverket. Det er utarbeidet en sluttrapport fra prosjektet som påpeker at det ligger et potensial for å utvikle et bedre og mer effektivt samarbeid mellom de deltakende institusjoner. Rapporten tar til orde for at nettverkets aktiviteter videreføres (jf. punkt 9.10.4).

6.5 Kompetansesenter for urfolksrettigheter

I St.meld. nr. 21 (1999–2000) Menneskeverd i sentrum ble det foreslått å opprette et kompetansesenter for urfolksrettigheter i Nord-Norge. Stortinget sluttet seg til forslaget. Senteret er under etablering. Det vil bli fastsatt vedtekter.

Senteret, som lokaliseres til Kautokeino, skal arbeide med dokumentasjon, formidling, informasjon og nettverksbygging. Senteret kan også peke på hvor det er behov for ny forskning, men skal ikke selv drive forskning. Senteret finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og Utenriksdepartementet i fellesskap.

6.6 Samisk arkiv-, informasjons- og dokumentasjonssenter

Samisk arkiv har ansvar for arbeid med samiske historiske arkiver. Samisk arkiv var tidligere organisert som et prosjekt under Nordisk Samisk Institutt og ble etablert som egen stiftelse i 1995. Arkivet skal sikre samisk forskningsmateriale, og dermed blant annet betjene de institusjoner som skal drive forskning. Samisk arkiv planlegger å samlokalisere arkivet med Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt innenfor et felles vitenskapsbygg i Kautokeino.

Fra 1. januar 2002 ble det statlige forvaltningsansvaret for Samisk arkiv overført fra Kultur- og kirkedepartementet til Sametinget.