7 Nordisk samarbeid

7.1 Innledning

Det har vært fast samarbeid om samiske spørsmål på embetsmannnsnivå mellom Finland, Sverige og Norge siden 1964 gjennom «Nordisk samarbeidsorgan for same- og reindriftsspørsmål». Nordisk sameråd – et samarbeidsorgan for de nordiske sameforeningene – var med frem til 1984. Utover nitti-tallet da samenes folkevalgte organer (sametingene) etablerte seg som samenes viktigste talerør, fikk imidlertid samarbeidsorganet mindre betydning.

I 1995 vedtok de tre nordiske sameministrene å igangsette et arbeid med sikte på en nordisk samekonvensjon. Dette ble fulgt opp med at en nordisk arbeidsgruppe der også sametingene var med, i 1998 avga en rapport der behovet og grunnlaget for en samekonvensjon ble vurdert.

En enstemmig arbeidsgruppe konkluderte med at arbeidet med en nordisk samekonvensjon er viktig og bør føres videre. I tillegg foreslo arbeidsgruppen at det uavhengig av konvensjonsarbeidet blir opprettet forhandlings- og konsultasjonsmekanismer i forhold til samiske spørsmål på to nivåer:

• på det politiske nivå ved at sameministrene og sametingspresidentene kommer sammen en gang i året

• på administrativt nivå ved at en fast gruppe tjenestemenn/embetsmenn fra regjeringene og sametingene kommer sammen noe oftere.

Forslagene har vært fulgt opp av sameministrene. Et årlig fellesmøte mellom ministrene og sametingspresidentene er innført, mens det på administrativt nivå er etablert et «Nordisk embetsmannsorgan for samiske spørsmål». Det forberedende arbeidet for disse møtene har gitt samarbeidsorganet en ny og viktig funksjon.

På ministermøtet i november 2001 ble det vedtatt å nedsette en ekspertgruppe til å utarbeide et utkast til en nordisk samekonvensjon. Ifølge ekspertgruppens mandat er utdanning og forskning omtalt som ett av flere områder som i tilfelle bør reguleres i en konvensjon. Ekspertgruppens utredning skal foreligge innen 31. desember 2003.

7.2 Nordisk Samisk Institutt (NSI)

Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino har eksistert siden 1973. Det er en nordisk institusjon for samisk forskning hovedsakelig finansiert av Nordisk Ministerråd. Instituttet har som formål å styrke og utvikle samisk språk, kultur og samfunnsliv. NSI legger vekt på bruk av samisk språk i sin virksomhet.

Alle de nordiske land er representert i styret for NSI. Tre av medlemmene oppnevnes etter forslag fra Sametingene i Norge, Sverige og Finland. De øvrige to blir oppnevnt av Nordisk Ministerråd.

NSI sysselsatte høsten 2001 24 personer (19 årsverk) og har et årlig budsjett på vel 10 mill. kroner. For 2002 er basisbevilgingen fra Nordisk Ministerråd i overkant av 7 mill. kroner. Instituttet søker prosjektmidler fra ulike kilder, blant annet fra Forskningsrådet. Ett av prosjektene får midler fra Forskningsrådets program «Landskap i endring».

En fireårig forskningsplan ble vedtatt i 1998 og en ny strategiplan er nylig vedtatt. Instituttets virksomhet er konsentrert om tre faglige satsingsområder, samfunnsforskning, samisk språkforskning og rettshistorisk forskning. Instituttet har en rekke prosjekter innenfor alle sine satsingsområder. Hovedtyngden av forskningen innenfor satsingsområdene har allsamisk karakter. Samfunnsforskning utgjør etter hvert en betydelig del av aktiviteten ved NSI, bl.a. annet som en følge av forholdsvis god tilgang på ekstern finansiering av prosjekter på dette feltet.

NSI har både et nordisk og et bredere internasjonalt perspektiv for sine aktiviteter. Instituttet deltar blant annet i prosjektet «Sustainable Reindeer Husbandry» under Arktisk Råd. I denne forbindelse er en forsker stasjonert i Russland. Det arbeides også med å knytte virksomheten nærmere til universitetene i henholdsvis Tromsø, Oulu i Finland, og til Luleå, Umeå og Stockholm i Sverige for å samarbeide om forskning og forskerrekruttering. I tillegg er det innledet et samarbeid om samisk forskning med universitetet i Göteborg. NSI tar sikte på å utvikle et nettverk for informasjon, forskerutveksling og rekruttering av medarbeidere mellom naturlige samarbeidsinstitusjoner. Det blir lagt særlig vekt på formidling av forskning i denne sammenheng.

Instituttet deltar også i internasjonalt urfolkssamarbeid i nærområdene og Europa, og med andre deler av verden. NSI har også deltatt i EU-finansierte prosjekter knyttet til rettsforskning og språk. Instituttet arrangerer faglige seminarer og utgir blant annet skriftserien «Diedut».

NSI spiller en viktig rolle for samisk forskning og for rekruttering av samiske forskere. Fire av forskerne ved instituttet har disputert siden 1997, og målsettingen er at flere skal ta doktorgrad i de nærmeste år.

Institusjonen arbeider med å utvikle flere infrastrukturtiltak som grunnlag for forskning. Blant annet er arbeidet med en samisk tekstbank påbegynt. Tekstbanken består av lyd- og tekstmateriale i digitalisert form, som skal danne grunnlag for samisk språkforskning, men også være til nytte for annen forskning.

NSI har også satt i gang et forprosjekt med sikte på utvikling av en samisk samfunnsvitenskapelig database. Bakgrunnen er økt oppmerksomhet om mangelen på kvantitative data om samiske samfunnsforhold og behovet for å bedre tilgjengeligheten av data som allerede finnes. Hensikten med prosjektet er derfor å legge til rette for utvikling og drift av en database med samiskrelevant statistikk, som kan brukes i samisk samfunnsforskning og samfunnsplanlegging. Databasen er også ment å dekke kunnskapsbehov i samisk offentlighet, i lokalsamfunn og undervisning med mer (jf. punkt 9.10.5).

Nordisk ministerråd har oppfordret Nordisk Samisk Institutt til å inngå et nærmere samarbeid med Samisk høgskole. Ministerrådet foretar for tiden en gjennomgang av det nordiske samarbeidet, herunder organisering, tilknytningsform og finansiering av nordiske institutter for høyere utdanning og forskning under ministerrådet. En avklaring av fremtidig organisering forventes i løpet av 2002. NSI omfattes også av denne prosessen.

7.3 Nordiske utvekslingsprogram

Som ledd i det nordiske samarbeidet er det i regi av Nordisk Ministerråd etablert flere programmer med sikte på økt student- og lærer-/forskerutveksling. Gjennom Norplus -programmet tildeles studenter stipend for å ta deler av et studium i et annet nordisk land. Programmet tar også sikte på lærerutveksling. Samisk høgskole deltar for eksempel i et Norplus-nettverk med universiteter i Finland og Sverige innen samisk språk. Nordmål er et program for nordisk språkforståelse. Det omfatter også prosjekter om samisk språk. Universitetet i Tromsø har blant annet deltatt i to slike prosjekter. Nordisk Forskerutdanningsakademi (NorFa) er en støtteordning for nordisk samarbeid om forskerutdanning og forskermobilitet. Det er også etablert en stipendordning for de baltiske landene og Nordvest-Russland med sikte på å bidra til langsiktig kompetanseutvikling og nettverksbygging mellom Norden og de nordiske nærområdene.