2 Sammendrag
Kapittel 1 gir en oversikt over de grunnlagsdokumenter som meldingen bygger på, NOU: 2000: 3 Samisk lærerutdanning – mellom ulike tradisjoner (Nergård-utvalgets utredning) og NOU: 2000: 14 Frihet med ansvar – om høyere utdanning og forskning i Norge (Mjøs-utvalgets utredning). Sametingets høringsuttalelse til disse utredningene anses viktig i denne sammenheng og er derfor spesielt omtalt. Det er videre redegjort for en viss avgrensning i meldingen når det gjelder å ta stilling til forslag som vil ligge innenfor institusjonenes egen myndighet etter Stortingets behandling av St.meld. nr. 27 (2000–2001) og vedtak om større institusjonell autonomi. Meldingen bygger videre på to utredninger om forskning, Sametingets utredning fra 1966 og Norges forskningsråds utredning fra 1998, i tillegg til dokumenter som berører oppfølging av disse, blant annet St.meld. nr. 39 (1998–99) Forskning ved et tidsskille.
Kapittel 3 redegjør for ulike forhold knyttet til den samiske befolkning som utbredelse og bruk av det samiske språk, forpliktende nasjonale og internasjonale rettigheter og Sametingets rolle som rådgivende organ overfor myndighetene og målbærer for befolkningen.
Kapittel 4 beskriver dagens virksomhet ved høyere utdanningsinstitusjoner som er spesielt relevante i denne sammenheng. Særskilt omtale er gitt de institusjoner som har et særlig ansvar for å gi høyere utdanning for den samiske befolkning med tilhørende forskning.
Kapittel 5 redegjør for samisk rekrutteringsgrunnlag til høyere utdanning. Tallmaterialet viser blant annet en negativ elevtallsutvikling ved de to samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino som imidlertid synes å oppveies ved at et økende antall elever i fylkeskommunale videregående skoler velger samisk. Det redegjøres for særskilte rekrutteringstiltak som praktiseres ved opptak til en del universiteter og høyskoler.
Kapittel 6 gir en beskrivelse av situasjonen innen samisk forskning generelt, med spesiell vekt på Norges forskningsråds virksomhet. Departementenes ansvar for kompetanseoppbygging ved initiering og finansiering av forskning innen egen sektor omtales og eksempler på igangværende forskningsprosjekt angis.
Kapittel 7 redegjør for nordisk samarbeid generelt på området, med spesiell vekt på omtale av virksomheten ved Nordisk Samisk Institutt, mens kapittel 8 omhandler ulike organer som er etablert for å fremme internasjonalt samarbeid om forskning om urfolksspørsmål.
Kapittel 9 inneholder de mål og tiltak regjeringen vil gå inn for som ledd i en fremtidig utvikling.
Det er regjeringens målsetting å styrke samisk utdanning og forskning generelt, øke rekrutteringen av samiske studenter og gi økt kunnskapsgrunnlag om samiske samfunnsforhold og samisk kultur som ledd i en helhetlig kompetanseoppbygging. De foreslåtte tiltakene er i tråd med den politiske plattformen som ligger til grunn for regjeringens samarbeid (Sem-erklæringen), som ved anerkjennelse av samene som urfolk, eksplisitt sier at regjeringen vil støtte samisk kultur gjennom å styrke det samiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Tromsø og ved Samisk høgskole i Kautokeino.
For oppfølging av regjeringens politiske målsettinger er det foreslått følgende tiltak:
Regjeringen legger vekt på at samarbeidet mellom utdannings- og forskningsutførende institusjoner styrkes og vil ta initiativ til at det igangsettes et utredningsarbeid forankret ved de tre institusjonene Samisk høgskole, Nordisk Samisk Institutt og Universitetet i Tromsø, som skal vurdere ulike organisatoriske rammer for utvikling av faglig samarbeid, herunder former for administrativ samorganisering.
Universitetet i Tromsø vil bli tillagt et nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling, inklusiv samisk. Det forutsettes at universitetet har nært samarbeid med Samisk høgskole og andre relevante institusjoner.
Som ledd i regjeringens generelle opptrappingsplan for forskning vil Universitetet i Tromsø få tildelt rekrutteringsstillinger øremerket for samiskrelaterte fagområder. Forskerutdanning innen disse fagområder vil være en helt sentral oppgave for universitetet.
Ved den ordinære budsjettildeling vil departementet vurdere å gi Universitetet i Tromsø midler for å iverksette institusjonens strategiplan for samisk utdanning og forskning.
Regjeringen vil gå inn for at Samisk høgskole får et nasjonalt ansvar for å ivareta og utvikle samisk språk som vitenskapsfag. Høyskolens fagmiljø vil bli styrket ved tilførsel av midler til stipendiatstillinger og professor II-stillinger. Målet vil være å styrke miljøet med sikte på at samisk språk skal kunne opprettes på høyere nivå (mastergrad) som grunnlag for å kunne tildele doktorgrad.
Fagmiljøet ved Samisk høgskole vil bli styrket med sikte på at samisk kunsthåndverk/duodji kan opprettes på høyere nivå ved høyskolen. Det legges vekt på at samarbeidet med Høgskolen i Oslo fortsetter, men hovedfag i samisk kunsthåndverk/duodji vil formelt bli nedlagt ved Høgskolen i Oslo.
Regjeringen vil gå inn for en viss faglig breddeutvidelse ved Samisk høgskole, for eksempel moduler i natur- og ressursforvaltning og enkelte samfunnsfag.
Regjeringen går inn for at Samisk høgskole styrkes slik at høyskolens status kan endres til vitenskapelig høyskole. Det forutsettes at vanlig prosedyre for behandling av søknader om endret status følges. Det innebærer at en søknad fra Samisk høgskole først må behandles av akkrediteringsorganet som vurderer om de faglige kriterier anses oppfylt.
Samisk høgskole må prioritere tiltak for å øke studentrekrutteringen. Institusjonen vil få tildelt ekstra midler for å dekke utgiftene for en administrativ stilling til blant annet å planlegge og drive aktivt rekrutteringsarbeid.
Barne- og familiedepartementet vil i samarbeid med Sametinget utrede spørsmålet om særskilt stipend for studenter som tar førskolelærerutdanning ved Samisk høgskole.
Høgskolen i Bodø skal fortsatt ha nasjonalt ansvar for lulesamisk språk og kultur som ledd i lærerutdanning. Departementet vil vurdere behovet for tildeling av ekstra midler knyttet til høyskolens ansvarsområde.
Høgskolen i Nord-Trøndelag skal fortsatt ha nasjonalt ansvar for sørsamisk språk og kultur som ledd i lærerutdanning. Departementet vil vurdere behovet for tildeling av ekstra midler knyttet til høyskolens ansvarsområde.
Regjeringen vil i budsjettsammenheng følge opp det igangsatte prosjektet om kvalitetsutvikling i samisk videregående opplæring med sikte på å utvikle de samiske videregående skolenes faglige kompetanse og sikre en akseptabel ressursutnyttelse. Administrativ tilknytning for de to samiske videregående skolene vil bli vurdert etter at en oppnevnt arbeidsgruppe har avgitt uttalelse.
Regjeringen vil i samråd med Sametinget vurdere hensiktsmessige ordninger for å stimulere flere samer til å søke videregående opplæring.
Kvoteordningen for samiske studenter ved opptak til høyere utdanning vil ved behov kunne utvides, og det vil bli utarbeidet felles kriterier for opptak gjennom kvoteordningene.
Sametinget vil få myndighet til å fastsette rammeplaner for særskilt samiske fag som samisk og duodji innen lærerutdanning. Rammeplaner for andre fag fastsettes som tidligere av departementet, men Sametinget vil få adgang til å gi råd om samisk perspektiv i disse fagene.
Barne- og familiedepartementet vil vurdere på hvilken måte Sametinget kan få større innflytelse på utforming av en eventuell ny versjon av rammeplan for barnehagen.
Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2002–2003) komme tilbake til saken om samlokalisering av Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt m.fl.
Regjeringen vil, innenfor de samlede bevilgninger som stilles til rådighet for Norges forskningsråd, styrke Forskningsrådets program for samisk forskning, med vekt på langsiktige problemstillinger.
Regjeringen vil styrke rekruttering til samisk forskning. Styrkingen vil komme dels gjennom Forskningsrådet, dels gjennom tildeling av rekrutteringsstillinger over aktuelle institusjoners budsjetter.
Regjeringen vil ta initiativ til å drøfte et nærmere nordisk samarbeid om organisering av samisk forskning.
Regjeringen vil sørge for at urfolksnettverket videreføres. fremtidig organisering må vurderes nærmere.
Regjeringen vil gå inn for at det gis støtte til utveksling av forskere og hovedfagsstudenter for å styrke kontakten med andre urfolk. Omfanget av støtten må vurderes nærmere.
Regjeringen vil ta initiativ til at det igangsettes arbeid for å tilrettelegge en hensiktsmessig organisering av primær- og grunnlagsdata om samiske forhold, slik at data kan gjøres tilgjengelig for generell samfunnsplanlegging og forskningsformål. Organisering og finansiering må vurderes nærmere.
Kapittel 10 beskriver de økonomiske konsekvensene av de tiltak som er foreslått i meldingen. De foreslåtte satsingstiltak vil i all hovedsak bli sett i sammenheng med regjeringens generelle plan for opptrapping av forskning og vil avhenge av budsjettrammene de kommende år. Forslagene til tiltak antas ikke å medføre administrative konsekvenser. Den foreslåtte utredning angående organisatoriske rammer for utvikling av faglig samarbeid vil på sikt kunne medføre administrative konsekvenser.