1 Innledning og sammendrag

1.1 Innledning

Norge og norsk næringsliv står foran en rekke utfordringer de kommende årene. Kravene til utnyttelse av kunnskap, forskning og nyskaping skjerpes i takt med at omstillingshastigheten i økonomien øker. Den teknologiske utviklingen gir nye muligheter for verdiskaping innenfor alle næringer, hvor både produksjon og vareflyt forandres vesentlig av nye løsninger. Den stadig tiltakende internasjonaliseringen gir nye markedsmuligheter, nye konkurrenter og nye nettverk.

De utviklingstrekkene vi ser gjør det nødvendig for tradisjonelle næringer og etablerte bedrifter å forandre seg kraftig for å henge med i konkurransen. I tillegg vokser nye næringer fram, og disse må gis grunnlag for livskraft og lønnsomhet. Vi har en særnorsk utfordring knyttet til omstilling som følge av den forventede reduksjonen i inntekter fra oljesektoren, men de viktigste utfordringene i forhold til økonomiens fornyelseskraft og kunnskapsoppbygging deler vi med andre land.

Regjeringens målsetting er at det skal legges til rette for lønnsom næringsutvikling i hele landet. For å få dette til må stedegne ressurser mobiliseres og koble seg til utviklende kompetansemiljøer hvor de måtte finnes. Innovasjonssystemer, bestående av gründere, bedrifter, forsknings- og finansinstitusjoner, rådgivere og andre aktører, må fungere på en slik måte at nyskapingstakten blir stabilt høy. Nærings- og distriktspolitikken skal legge til rette for at gode og nyskapende næringsmiljøer kan vokse fram.

Disse drivkreftene og trendene stiller næringspolitikken og virkemiddelapparatet overfor nye utfordringer. Næringspolitikk er kunnskapspolitikk, og tilrettelegging for økt kunnskap og kompetanse kan ikke ses isolert fra rammebetingelser for verdiskaping. Også politikkutformingen foregår på internasjonalt nivå, og disse prosessene øker i betydning med tiltakende globalisering og den teknologiske utviklingen. Disse utviklingstrekkene tisier at det er nødvendig med en mer helhetlig næringspolitikk.

Det er viktigere enn før at ulike virkemidler og institusjoner ses i sammenheng, og at de utnyttes som del av en samordnet politikk på mange områder. Næringspolitikken må koordineres både med den generelle økonomiske politikken, distrikts- og regionalpolitikken, forskningspolitikken, fiskeripolitikken, landbrukspolitikken og miljøvernpolitikken. Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) har virkemidler innenfor og grensende til alle disse politikkområdene. I tillegg til SNDs egne virkemidler spiller ordninger under Norges forskningsråd, Norges Eksportråd og Selskapet for Industrivekst SF (SIVA) en betydelig rolle for hvilke effekter som i fellesskap kan oppnås.

Denne stortingsmeldingen omhandler det nærings- og distriktspolitiske virkemiddelapparatet, med SNDs rolle som hovedfokus. Regjeringen har nylig lagt fram St.meld. nr. 30 (2000-2001) Langtidsprogrammet 2002-2005. Regjeringen legger i vårsesjonen 2001 også fram stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken og St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling. Disse meldingene må bli sett i sammenheng. Det er lagt opp til at de skal utfylle hverandre uten å være overlappende i større grad enn nødvendig for at hver av dem skal gi et helhetsbilde av det aktuelle området. I tillegg legger regjeringen fram en egen stortingsmelding om organisering av et nytt investeringsselskap. Gjennom dette selskapet ønsker regjeringen å styrke norske egenkapitalmiljøer.

1.2 Sammendrag

Næringspolitikkens mål er å gjøre Norges verdiskapingsevne så stor som mulig ved å legge til rette for konkurransedyktige og lønnsomme bedrifter og næringer med høy verdiskapingsevne. Næringspolitikken må således rettes inn mot å bidra til en effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser. Det overordnede målet i distriktspolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og å ha likeverdige levekår over hele landet. Regjeringen legger vekt på at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond skal videreutvikles som et kraftfullt nærings- og distriktspolitisk instrument i forhold til sine målsettinger.

SNDs formålsparagraf fastslår at «Statens nærings- og distriktsutviklingsfond har til formål å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i landet for øvrig». Innenfor denne generelle målsettingen skal SNDs hovedmål i årene som kommer være å arbeide for økt innovasjonsevne og høyere kompetansenivå blant små og mellomstore bedrifter. Dette er en videreutvikling av nåværende målformuleringer som bidrar til at SNDs aktivitet svarer på de utfordringer norsk næringsliv står overfor.

Det har lenge vært et grunnleggende prinsipp i næringspolitikken at ulike næringer skal konkurrere innenfor de samme rammebetingelser og om de samme virkemidlene. Dette begrunnes med at de mest vekstkraftige bransjene dermed vil utvikle seg relativt raskere. Regjeringen ønsker at dette hovedprinsippet om næringsnøytralitet fortsatt skal legges til grunn for virkemidlene sett under ett på nasjonalt nivå.

Regjeringen er av den oppfatning at SND har utført sine oppgaver på en tilfredsstillende måte siden institusjonen ble opprettet i 1993. Evalueringen av SND som ble gjennomført i 2000 underbygger dette. Det er nå viktig å ta fatt på de utfordringene som utviklingen i norsk økonomi gir ved å ta nye grep samtidig som man bygger på de gode erfaringer som er gjort.

Regjeringens fornyelsesprogram er et viktig utgangspunkt for mange av forslagene i meldingen. Dette gjelder særlig fokuset på et mer helhetlig virkemiddelapparat, der en ser på forholdet mellom SND og andre aktører. Videre foreslås det å utvikle mer fleksible ordninger under SND og at distriktskontorene skal bli reelle inngangsporter for næringslivet. Som et ledd i regjeringens fornyelsesprogram vil SND også gå gjennom hele organisasjonen med sikte på fornying og effektivisering. Evalueringen av SND viser at institusjonen må forholde seg til om lag 180 ulike mål og føringer fra departementene, og det er derfor viktig at styringssystemet revideres for å øke SNDs måloppnåelse og ressursutnyttelse.

Et helhetlig virkemiddelapparat

Næringslivet er i økende grad engasjert i FoU-basert nyskapende virksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. Dette betinger en annen arbeidsform fra det samlede virkemiddelapparatet enn tidligere. Bedriftene må ha tilgang til alle virkemidler på en så kunderettet og effektiv måte som mulig. Virkemidler skal stilles til rådighet på de områder hvor det offentlige kan bidra til at innovasjonssystemer fungerer bedre og i situasjoner hvor det private markedet ikke sørger for oppfyllelse av samfunnsmessige mål i tilstrekkelig grad. SND må samarbeide tett med mange for å klare dette, og de viktigste er Norges forskningsråd, Norges Eksportråd og SIVA. SND må sammen med disse tre sørge for at dagens SND-kontorer utvikles til å bli kompetente og effektive enheter som inngangsporten for næringslivet til virkemiddelapparatet. Samarbeidet mellom disse fire og fylkeskommunene må organiseres på en mest mulig hensiktsmessig måte for å oppfylle de overordnede målene innenfor relevante politikkområder.

Norge har pr. i dag ikke noen funksjon som effektivt bidrar til å markedsføre Norge som vertskapsnasjon for næringsvirksomhet. En slik tjeneste bør opprettes av SND og Norges Eksportråd i fellesskap, ved at Norges Eksportråd forestår markedsarbeidet mot utenlandske bedrifter i deres hjemland og kanaliserer interesserte bedrifter til SND for nærmere informasjon om etablering i Norge.

Like viktig som offentlige institusjoner er samspillet med private finansinstitusjoner og bedriftseiere. Et tett og konstruktivt samarbeid mellom offentlig og privat finansiering er avgjørende for å gjennomføre prosjekter med høy risiko.

Politikken for utvikling av et mer helhetlig virkemiddelapparat må ses i sammenheng med regjeringens øvrige arbeid med å modernisere offentlig sektor.

SND som utviklingsaktør

I en økonomisk virkelighet hvor bedrifter samarbeider i større grad enn tidligere, oppdrag settes ut og egen virksomhet spesialiseres, øker betydningen for bedriften av å finne de riktige partnerne på ulike områder. Prosjektene SND engasjerer seg i krever ofte skreddersydde løsninger både på kapital- og kompetansesiden, og det stiller krav til SNDs evner som medspiller i utviklingen av prosjektene. SND skal arbeide mer proaktivt overfor innovasjons- og kompetansemiljøer og kunnskapsbasert næringsliv enn før.

SNDs kompetanse kan gi viktige bidrag både i utviklings- og oppfølgingsfasen av prosjekter. SND kan skape merverdi med en slik arbeidsform ved å bruke sitt store nettverk til å koble bedrifter med gode partnere og ved direkte å bidra med sine kunnskaper om nærings- og bedriftsutvikling overfor kundene. I dette arbeidet er det å tilby gode finansielle løsninger like viktig som før, og arbeidsformen skal preges av at SND er en åpen, inkluderende og aktiv organisasjon. Det regionale forvaltningsnivået skal spille en betydelig rolle som regional utviklingsaktør, og samarbeidsformene mellom fylkeskommunene og SND blir viktig for effekten av den samlede utviklingsinnsatsen.

Kjønnsperspektivet og miljøhensyn skal være gjennomgripende perspektiver for hele SNDs virksomhet. Det betyr at virkemidlene og det arbeidet som utføres skal være forankret i overordnede mål innenfor likestillings- og miljøvernpolitikken. I sitt arbeid med små og mellomstore bedrifter skal SND også vektlegge design som konkurransefaktor.

En ny ordning for lån, garantier og tilskudd

For å lykkes med de overordnede målsettingene og fungere som utviklingsaktør må SND ha en viss frihet til å benytte de virkemidler som stilles til disposisjon. Både bedrifter og prosjekter blir mer spesialiserte, noe som krever at virkemiddelbruken kan tilpasses hver enkelt kunde. Videre har næringslivet i ulike deler av landet forskjellige behov, og SND må kunne tilpasse sin aktivitet til lokale og regionale forhold.

For å gjøre dette mulig foreslås det å opprette nye ordninger på Nærings- og handelsdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets budsjettkapitler. Innenfor en fastsatt budsjettramme skal SND selv kunne avgjøre hvorvidt det er ønskelig å tilby tilskudd, risikolån, garantier eller kombinasjonsløsninger av disse. Dette gir mulighet til å yte finansiering mer i tråd med bedriftenes behov. Det opprettes en landsdekkende Innovasjonsordning over Nærings- og handelsdepartementets budsjett og en ordning for Bedrifts- og næringsutvikling i distriktene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Regjeringen foreslår en forsterket satsing på gründere med sikte på å lette forholdene for enkeltpersoner som ønsker å utvikle sine ideer til levedyktig virksomhet.

I tillegg opprettes det en egen post for nasjonale programmer på Nærings- og handelsdepartementets budsjett, noe som vil sette et sterkere budsjettmessig fokus på politisk prioriterte områder. Med denne nye budsjettstrukturen oppnår man både at SND får mer fleksibilitet i sin virksomhet og at det gis muligheter til å øremerke midler til spesielle programsatsinger på politisk plan.

Videre foreslås det å legge om tapsfondsordningen på en slik måte at SND kan vurdere sin totale portefølje av engasjementer på løpende basis. I dag er risikovurderingene for risikolån isolert til hver enkelt årgang, noe som medfører at store enkeltstående tap vanskelig kan dekkes innenfor rammene. En slik omlegging vil gi SND selv større ansvar for å innrette sin portefølje etter fastlagte risikonivå.

SND som inngangsport

Det bør utvikles en inngangsport til virkemiddelapparatet hvor mange virkemidler er tilgjengelige for næringslivet. SNDs distriktskontorer er det naturlige nettverket i en slik sammenheng, og man har allerede kommet langt i å inkludere virkemidler fra ulike hold i tilbudet som gis. Denne utviklingen må forsterkes for å imøtekomme bedriftenes behov for et samordnet virkemiddelapparat. Distriktskontorapparatet blir kjernen i et mer helhetlig og koordinert virkemiddelapparat. Utviklingen mot en mer integrert inngangsport ved distriktskontorene er også et ledd i arbeidet med effektivisering og fornyelse av offentlig sektor og et brukervennlig virkemiddelapparat. SNDs hovedkontor har en svært viktig oppgave i å støtte distriktskontorene og fungere som et ressurs- og utviklingssenter for hele organisasjonen.

Regional styring

Dagens modell for styring av distriktskontorene er moden for ny vurdering. Styrene ved hvert kontor har nå kun rådgivende myndighet, bortsett fra i saker over jordbruksavtalen. I takt med utviklingen av regionale innovasjonsmiljøer og økt regionalisering av offentlig virksomhet legges det opp til å øke det regionale selvstyret. Det betyr at styrene ved hvert distriktskontor tildeles vedtaksfullmakter i alle saker. Regjeringen legger til grunn at styrene blir noe mindre enn i dag, og at sammensetningen i større grad gjenspeiler de utfordringer regionens næringsliv står overfor. Med styrer bestående av 9 medlemmer gis det mulighet for at de kan arbeide effektivt og ta felles ansvar for de beslutninger som fattes. Det må være samsvar mellom ansvar og myndighet i SNDs organisasjon. Regjeringen går derfor inn for at SNDs hovedstyre utnevner de regionale styrene etter forslag fra fylkeskommunene og andre institusjoner.

1.3 Forslag i meldingen

Nedenfor presenteres de forslagene som fremmes i stortingsmeldingen.

• SNDs hovedmålsettinger skal være å arbeide for økt innovasjonsevne og høyere kompetansenivå blant små og mellomstore bedrifter.

• SND skal inngå som en viktig aktør i et mer helhetlig virkemiddelapparat, hvor samarbeidet mellom offentlige institusjoner og mellom det offentlige og det private må styrkes.

• SND skal være en utviklingspartner for sine kunder. Det skal legges vekt på offensivt arbeid overfor innovasjons- og kompetansemiljøer og kunnskapsbasert næringsliv slik at det bidrar til å utvikle nettverk mellom ulike aktører.

• Det etableres to nye ordninger hvor bevilgninger til utviklingstilskudd, risikolån og garantier slås sammen. Disse blir en landsdekkende Innovasjonsordning og en distriktsrettet ordning for Bedrifts- og næringsutvikling.

• Det opprettes en egen bevilgning til nasjonale programmer over Nærings- og handelsdepartementets budsjett.

• Det legges opp til forsterket satsing på gründervirksomhet.

• SND skal legge til rette for at flere virkemiddelaktører kan benytte distriktskontorene. SND-kontorene skal være næringslivets inngangsport til virkemiddelapparatet.

• Det legges opp til at de regionale styrene skal få vedtaksfullmakt i alle saker, at de skal utnevnes av SNDs hovedstyre og at de får en bredere sammensetning enn i dag.

• Kjønnsperspektivet og miljøhensyn skal være gjennomgripende for hele SNDs virksomhet.

• Tilsynet med SNDs virksomhet skal forsterkes.

• Alle saker hvor et styremedlem er inhabilt behandles på styrenivå. Dette gjelder allerede for hovedstyret, og vil bli iverksatt på regionalt nivå dersom styrene gis vedtaksfullmakt. Inntil videre avgjøres saker med inhabilitet i de regionale styrene av administrerende direktør.

• SND skal forsterke sin rolle som premissleverandør innenfor nærings- og distriktspolitikken.

• Det skal utredes om kystflåten skal få tilgang til SNDs virkemidler.

• SND og Norges Eksportråd bør utvikle sitt samarbeid på en slik måte at de sammen kan bistå norske bedrifter til å bli mer internasjonale og fungere som en kanal for utenlandske bedrifter som vurderer virksomhet i Norge.

• Design som konkurransefaktor skal være en integrert del av SNDs vurderinger i alle prosjekter.

• SND bør forsterke sitt internasjonale engasjement for å trekke lærdom av virkemiddelutviklingen i andre land og for å bidra til at norske bedrifter i større grad kan benytte ulike internasjonale samarbeidsordninger.

• Forvaltningen av etablererstipendet overføres til SND i alle fylker.

• Virkemidlene rettet mot fiskeri og landbruk skal få utvidede virkeområder for å bidra til et bredere næringsgrunnlag og høyere innovasjonsaktivitet.

• Alle årganger av tapsfond for henholdsvis landsdekkende og distriktsrettede risikolån slås sammen til ett fond pr. låneordning.

• Det legges opp til økt bruk av betingede tilskudd.

• Det innføres et krav om at lavrisikoordningen skal gå i balanse på lang sikt. Ordningen bør brukes til å finansiere noe mer risikable prosjekter enn i dag.

• Samordningen på departementsnivå når det gjelder styringen av SND må bedres. Det vil bli opprettet en arbeidsgruppe som får i oppgave å videreutvikle styringsmodellen i retning av et mer målrettet, enklere og mer effektivt SND.