7 SND og andre aktører

7.1 Generelt

I en global økonomi vil det tradisjonelle skillet mellom nasjonalt og internasjonalt næringsliv i praksis være visket ut. Næringslivets nasjonale og internasjonale virksomhet må derfor betraktes som et hele, og det offentliges virkemidler tilrettelegges deretter. Hvorvidt SND oppfattes som et relevant virkemiddel i næringslivet vil i stor grad avhenge av om SND har et effektivt samarbeid med næringslivet, forskningsinstitusjoner og offentlige aktører både på internasjonalt, nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. SND skal være næringslivets inngangsport til virkemiddelapparatet. Deres håndtering og prioritering av ulike samarbeidsavtaler må ta utgangspunkt i at denne inngangsporten skal betjene bedriftenes behov.

Regjeringen legger stor vekt på å videreutvikle virkemiddelapparatet gjennom utstrakt grad av samarbeid. Samarbeidet må bidra til oppnåelse av de målene SND og andre aktører arbeider for, og det må gis prioritet til de samarbeidsområder hvor målene kan nås på den best mulige måten. Samarbeid mellom institusjoner gir også konkrete erfaringer som man kan bygge på i videreutviklingen av virkemiddelapparatet. SND skal være en åpen og utadrettet organisasjon som legger til rette for å trekke inn all relevant kompetanse fra både private og offentlige aktører i sitt arbeid.

SND har i dag samarbeidsavtaler med en rekke aktører, bl.a. fylkeskommunene, Norges forskningsråd, Norges Eksportråd, SIVA, Norsk Designråd, Statens veiledningskontor for oppfinnere og Sparebankforeningen. Samarbeidet med Norges forskningsråd, Norges Eksportråd og SIVA framstår som spesielt viktig for å bidra til at virkemiddelapparat kan dekke den del av næringslivets behov for kapital og kompetanse som ikke kan skaffes til veie i det private markedet. Samarbeidsavtalene skal bidra til at både SND og andre parter får utnyttet hverandres kompetanse og sterke sider til beste for bedriftene som kunder. I tillegg samarbeider SND med aktører uten at samarbeidet er nærmere formalisert gjennom samarbeidsavtaler.

Med etableringen av 17 distriktskontorer har SND kommet mye nærmere kundene. Mange av samarbeidsavtalene skal bidra til å bringe virkemidlene fra ulike aktører nærmere kundene, ved å bruke SNDs distriktskontorer som kontaktpunkt mellom virkemiddelapparatet og næringslivet. Ved å henvende seg til det nærmeste distriktskontoret er intensjonen at bedriften skal få tilgang til eller informasjon om de muligheter som finnes innenfor det offentlige støttesystemet for næringslivet. Samarbeidsavtalene bidrar til å regulere aktørenes kommunikasjon med hverandre, med sikte på å redusere gråsoner og eventuelt dobbeltarbeid.

7.2 Internasjonal sammenligning

Den offentlige infrastrukturen knyttet til forskning og utvikling og bedriftsfinansiering varierer en del fra land til land. Evalueringen av SND har kartlagt organisasjonsløsningene som er valgt i en del andre land det kan være naturlig å sammenligne seg med. Tabellen viser hvilke ansvarområder som tilligger enkeltinstitusjoner innenfor virkemiddelapparatet i de forskjellige landene.

Oversikten gir kun en antydning om de nasjonale systemene, fordi det er vanskelig å definere hvor grensene går. De fleste lands virkemiddelapparat er også under kontinuerlig endring. Som det fremgår av tabellen har Norge et system med kun to hovedaktører innenfor FoU og bedriftsfinansiering. I et system som det norske med to institusjoner med relativt store ansvarfelter er det et godt potensiale for å kunne se ulike områder i sammenheng. På den andre siden kan det gi uklart fokus innenfor hver organisasjon, og denne avveiningen må man vurdere med jevne mellomrom.

En overgripende målsetning for virkemiddelapparatet er å bidra til internasjonalisering av norsk næringsliv. Forståelsen av internasjonalisering må derfor ligge til grunn for organisering av virkemiddelapparatet og prege dets innsats fra forskning til bedriftsstøtte og eksport

Det er viktig at både SND og departementene holder seg løpende orientert om utviklingen av virkemiddelapparatet i andre land for å trekke lærdom av de erfaringer som gjøres.

7.3 Evalueringen

Det næringsrettede virkemiddelapparatet i Norge har etter evaluerernes vurdering fire hovedkomponenter:

• Tjenester innen forskning og innovasjon

• Tjenester for utvikling av bedriftenes ferdigheter og kompetanse

• Veiledningsapparatet rettet mot allmenn veiledning, internasjonalisering, design med mer

• Næringsfinansiering fra SND og andre kilder til start- og risikokapital.

Pr. i dag finnes det ikke noen virkelig proaktiv og effektiv inngangsport til det norske næringsrettede virkemiddelapparat og evalueringen peker på at dette er en svakhet. En slik enhet må ifølge evalueringen stå fritt til å handle kun i bedriftenes interesse, uten egeninteresse. Dette er vanskelig å oppnå i den private sektor. SNDs distriktskontorer er i dag det eneste nettverket som kan ivareta denne funksjonen i støtteapparatet.

Evalueringen peker på at kostnadene for institusjonelle endringer i systemer for næringsorienterte virkemidler er høye. Både SNDs egne erfaringer og erfaringer fra andre land viser at omorganiseringer er tidkrevende og skaper usikkerhet blant de ansatte. Det fører til redusert effektivitet i en lang periode. Det vil også oppstå kostnader for kundene, som må lære hvordan de bruker den nye organisasjonen. Evalueringen anbefaler at det mest hensiktsmessige for SND på det nåværende tidspunkt er skrittvise forbedringer snarere enn større struktuerelle endringer.

Det eksisterer gråsoner i vekslingsfeltet mellom SND og Norges forskningsråd.

Når det gjelder samarbeidet mellom SND og henholdsvis Norges Eksportråd og Norsk Designråd finner evaluererne at dagens modell med samarbeidsavtaler er hensiktsmessig.

Evalueringen peker på fordeler ved å slå Statens veiledningskontor for oppfinnere sammen med SND, men ser også klare ulemper i form av at et eksisterende miljø med spisskompetanse knyttet til å bistå oppfinnere kan oppløses.

Departementet er opptatt av at virkemiddelapparatet skal utformes slik at det dekker områder som det private markedet ikke tar seg av. Organiseringen av apparatet må vurderes løpende og være gjenstand for revurdering når situasjonen tilsier det. For departementet er det derfor en vesentlig forutsetning at virkemiddelapparatet til en hver tid er tilpasset næringslivets skiftende behov.

7.4 Norges forskningsråd

Norges forskningsråd er det nasjonalt utøvende og rådgivende forskningsstrategiske organ, og har ansvaret for å øke det generelle kunnskapsgrunnlaget og å fordele forskningsmidler til ulike sektorer i samfunnet. Dette skjer gjennom å fremme både grunnleggende og brukerorientert forskning innen alle områder. Totalt bevilges Norges forskningsråd årlig mer enn 3 mrd. kroner over statsbudsjettet, fordelt på de fleste departementers budsjetter. Midlene fordeles på Norges forskningsråds seks områder:

• Industri og energi

• Bioproduksjon og foredling

• Miljø og utvikling

• Medisin og helse

• Kultur og samfunn

• Naturvitenskap og teknologi.

Industri og energi er det området som arbeider nærmest opp til SNDs ansvarsfelt. Innenfor området Industri og energi er midlene fordelt på virkemidlene brukerstyrt forskning, strategiske programmer til forskningsinstitutter og universiteter, innovasjonstiltak og infrastruktur. Også området Bioproduksjon og foredling har aktiviteter hvor tett samarbeid med SND er viktig for å lykkes for komersialisering. Det innføres et nytt bedriftsrettet tilskuddsvirkemiddel fra 1. juli 2001 som oppfølging av Hervik-utvalgets innstilling. I tillegg støtter området Kultur og samfunn forskning som bidrar til å utvikle kunnskapsgrunnlaget for nærings- og politikkutvikling av interesse for SND, bl.a. programmet «Regional utvikling» og i samarbeid med Industri og energi planlegges et nytt program «Kunnskapsgrunnlaget for nærings- og innovasjonspolitikken» (KUNI). Kultur og samfunn har også ansvaret for basisbevilgningene til de regionale instituttene og Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning (SNF).

Innovasjonstiltak, samfinansiert av Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, ble for budsjettåret 2001 skilt ut fra brukerstyrt forskning som et eget virkemiddel. Dette ble gjort for å synliggjøre at tiltakene har en noe annen karakter enn brukerstyrt forskning for øvrig. Innovasjonstiltak omfatter bl.a. følgende programmer:

• BRO-programmer, som er en samlebetegnelse for programaktivitetene TEFT (teknologioverføring fra forskningsinstitutter til små og mellomstore bedrifter), SMB Kompetanse (støtter prosjekter i små og mellomstore bedrifter hvor nylig uteksaminerte kandidater fra høgskoler går inn og arbeider med prosjekter, med veiledning fra høyskolen), REGINN (regional innovasjon - støtter samarbeidsprosjekter med sikte på å utvikle regionale innovasjonssystemer) og SMB Høgskole (styrker relasjonene mellom statlige høgskoler og små og mellomstore bedrifter) .

• FORNY-programmet, som skal bidra til kommersialisering av forskning fra FoU-miljøene. Programmet har etter hvert utviklet seg til å bli et samarbeidsprosjekt mellom Norges forskningsråd og SND. Programmet har i dag 5 regionale styrer.

• Verdiskaping 2010 er et nytt program som skal bidra til bedriftsutvikling, nettverk og samarbeid med forskningsmiljøene rundt i landet. Programmet er et samarbeid mellom NHO, LO, Norges forskningsråd og SND.

Norges forskningsråd og SND inngikk avtale i november 1997 om å utvikle et operativt samarbeid mellom Norges forskningsråd og de nyetablerte distriktskontorene for å gjøre virkemidler for FoU-basert nyskaping lettere tilgjengelige for bedriftene. Distriktskontorene informerer om og kan kople Norges forskningsråds og SNDs virkemidler sammen for å bidra til en god bedriftsutvikling. I tillegg samordner distriktskontorene regionalt programmene FRAM, TEFT og SMB-Kompetanse. SNDs distriktskontorer har i dag en portefølje på om lag 200 prosjekter i kategorien FoU-relatert nyskaping. Norges forskningsråd finansierer 50, og av disse igjen er halvparten samfinansiering mellom SND og Norges forskningsråd. Den første regionale innovasjonspiloten som skal stimulere samarbeid mellom regionale innovasjonsaktører for å øke verdiskapingen, ble startet på Møre i 2000 og er konsentrert om den marine og maritime klynge. Den har nå en operativ organisasjon med deltakere fra både bedrifter, fylkeskommune, FoU-miljø og virkemiddelapparatet. Norges forskningsråd var sentralt med i etablering og oppstart. I 2001 planlegges startet flere innovasjonspiloter.

Samarbeidet mellom Norges forskningsråd og SND på den regionale arenaen, kalt SMB-innovasjon, vil bli videreført og styrket i den neste generasjon av brukerstyrte programmer som startes i 2002, særlig gjennom innovasjonsprogrammene «Mobilisering for FoU-relatert innovasjon» og «Ufødt næringsliv - kommersialisering av FoU».

I tillegg vil den nye tilskuddsordningen «FoU prosjekter i næringslivets regi» og den omtalte ordningen med innovasjonstiltak bli viktige virkemidler.

EU Innovasjon bistår norske bedrifter med å knytte til seg europeiske partnere og prosjekter, samt å utnytte resultater fra FoU-prosjekter. Dette gjøres i samarbeid med EU-forskningsinfo, som er en enhet i Norges forskningsråd. Senteret er finansiert av EU's rammeprogram og Norges forskningsråd. Viktig er også teknologioverføring fra EU-prosjekter til norske bedrifter. Her finansierer Norges forskningsråd sammen med EUs rammeprogram EU Innovation Relay Center som et aktivt instrument og det planlegges nå et tettere samarbeid med SND-DK på dette området.

7.5 Norges Eksportråd

Norges Eksportråd har som mål å være et førstevalg for næringslivet og myndighetene når det gjelder veiledning, rådgiving og iverksetting av tiltak innen eksport, internasjonalisering og teknologisamarbeid. Det er et mål å bidra til bedrifts- og samfunnsmessig lønnsom eksport og internasjonalisering. Hoveddelen av virksomheten foregår ved Norges Eksportråds utekontorer.

Det ytes årlige tilskudd til hhv. eksportfremmende tiltak og internasjonalt teknologisamarbeid i Norges Eksportråd over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. De to siste årene har tilskuddene til sammen vært på om lag 190 mill. kroner. Inntekter fra tjenester som næringslivet betaler for utgjør om lag 40 prosent av den totale omsetningen til Norges Eksportråd.

Norges Eksportråd og SND inngikk i 1998 en samarbeidsavtale, som siden er videreført. Målet er å gjøre offentlige virkemidler i næringspolitikken bedre tilgjengelig for norsk næringsliv gjennom koordinering og felles opptreden. Gjensidig informasjon om virkemidler og produkter står sentralt i samarbeidet mellom institusjonene.

Som et resultat av avtalen fungerer nå SNDs distriktskontorer som markedskanaler for Norges Eksportråd regionalt, og informerer bedrifter med planer om framstøt innen eksport og internasjonalisering om Norges Eksportråds tjenestetilbud. Distriktskontorene bistår også Norges Eksportråds utekontorer i rekrutteringen av bedrifter til SMB-programmet i Norges Eksportråd. Programmet er rettet mot eksportvekst fra små og mellomstore bedrifter. Videre gjennomfører de to institusjonene felles kundemøter.

Norges Eksportråds utekontorer informerer på sin side norske og utenlandske bedrifter om SNDs virkemidler og tjenestetilbud, og gjennomfører eksportdager, møter med bedrifter og andre arrangementer i distriktene i samarbeid med SNDs distriktskontorer. Norges Eksportråd bistår også SND for å mobilisere IFU-prosjekter med store utenlanske kundebedrifter, primært i Europa. Dette arbeidet er i stor grad teknologiorientert. Under samarbeidsavtalen vedtas det et årlig felles handlingsprogram som i tillegg til strategiske satsinger omfatter et stort antall regionale og lokale aktiviteter.

7.6 SIVA - selskapet for industrivekst

SIVA skal i følge vedtektene være «et nasjonalt foretak for økt verdiskapning og sysselsetting i distriktene». Selskapet arbeider med å utvikle sterke lokale verdiskapingsmiljøer, og investeringer i og tilrettelegging av eiendom/fysisk infrastruktur er en viktig del av arbeidet. SIVA er eier/deleier i næringsparker, forskningsparker, kunnskapsparker, næringshager og venture- og såkornselskaper. Det innebærer at SIVA har utviklet et meget omfattende nettverk av ulike aktører innen privat sektor, forskning og offentlig sektor med sikte på å utløse verdiskapingspotensiale i distriktene. SIVA har utviklet en rolle som fokuserer på infrastruktur for innovasjonsmiljøer. Denne rollen utfyller SND og Norges forskningsråds arbeidsområder på en god måte, ved at disse to arbeider direkte mot bedrifter og entreprenører.

SND og SIVA inngikk en samarbeidsavtale i 2000. De arbeider i stor grad mot de samme målsettingene, men på ulike vis. SND og SIVA må ta sikte på å utvikle samarbeidet på en slik måte at man henter det beste fra begge organisasjonene.

Større byer og sentra har bredere og sterkere innovasjonsmiljøer enn distriktene. SIVAs utviklingsarbeid har som ambisjon å bidra til at kompetanse og nye ideer utveksles mellom næringslivet i distriktene og ulike innovasjonsmiljøer.

SIVA arbeider på måter som gir resultater for nyskaping i norsk næringsliv. Regjeringen er derfor opptatt av at SIVAs fokus og arbeidsform kan videreutvikles med sikte på at innovasjonsevnen og kompetansenivået i næringslivet øker. Behovet for SIVAs bistand er klart størst i distriktene.

Norge mangler sterke inkubatorer som legger forholdene til rette for etablerere og nystartede bedrifter i form av forretningsmessig kompetanse, samt adminitrative- og ulike servicefunksjoner. Erfaringer fra utlandet viser at inkubatorer har gitt gode resultater når det gjelder økt nyskaping og etablering av nye bedrifter. Slike løsninger finnes både i privat og offentlig regi i mange land. SIVA har en viktig rolle i å bidra til at slike miljøer kan vokse fram også i Norge. SIVA forvalter fra 2000 et nytt inkubatorprogram som skal bidra til dette. Målsettingen med inkubatorsatsingen er at den «skal være distriktsrettet og ha positive effekter for nyskaping og næringsutvikling i distriktene».

7.7 Fylkeskommunene

Fylkeskommunene er tillagt en viktig rolle som regionalpolitisk myndighet, både når det gjelder fylkesplanleggingen, forvaltning av delegerte distrikts- og regionalpolitiske virkemidler og ansvar for utvikling av og samarbeid om regionale utviklingsprogram.

Fylkeskommunene utarbeider i dag årlige regionale utviklingsprogrammer med basis i fylkesplanene og strategisk næringsplan. Programmene utvikles i samarbeid med en rekke statlige organer på regionalt nivå og representanter for næringslivet. Formålet med de regionale utviklingsprogrammene er å få til en mer effektiv politikk med forpliktende koblinger mellom planer forankret i utfordringene og vilkårene for hver region, og bruk av virkemidler. Målene og strategiene blir formulert på fylkesnivå, og må være i tråd med nasjonale mål i nærings- og distriktspolitikken. I stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikk legger regjeringen opp til at de regionale utviklingsprogrammene skal bli 4-årige. Dette skal bidra til større langsiktighet i det strategiske arbeidet og gi grunnlag for bedre brukerforankring.

De regionale utviklingsprogrammene skal utarbeides i fellesskap med representanter fra arbeids- og næringsliv samt andre offentlige aktører. Overgangen til programperioder på fire år er ment å gi større regionalt handlingsrom gjennom at programmene kan bli mer målrettede, bedre muligheter for samordning på tvers av sektorer og friere fastsettelse av virkeområdene for tilretteleggende virkemidler.

Det er viktig at de regionale utviklingsprogrammene bidrar til effektiv næringsutvikling. Dette må skje både ved at de regionale strategiene er godt forankret i hovedmålsettingene i nærings- og distriktspolitikken og ved at programmene utvikles gjennom gode prosesser. Programmene må videreutvikles til å bli mer fokuserte på de områder som skal prioriteres i vedkommende fylke, og derigjennom bidra med klarere føringer for SNDs distriktskontor. Omfanget av føringer må holdes på et så lavt nivå som mulig slik at programmert fungerer som et strategisk, ikke operativt, instrument.

SND er sammen med fylkeskommunene en meget viktig aktør ved realiseringen av føringene i de regionale utviklingsprogrammene. Kommunal- og regionaldepartementet forventer at fylkeskommunene stiller midler til disposisjon for SNDs distriktskontor i form av et tildelingsbrev. I brevet skal beløp og forutsetninger for virkemiddelbruken som framkommer av det regionale utviklingsprogrammet framgå. Evalueringen av SND tyder på at om lag 30 pst. av fylkeskommunene ikke har sendt SND tildelingsbrev.

Samarbeidet mellom fylkeskommunene og SND er forankret i egne avtaler. Disse avtalene var grunnlaget for etableringen av distriktskontorene. Avtalene beskriver ansvars- og oppgavefordeling mellom fylkeskommunen og vedkommende distriktskontor, oppnevning av styret, økonomiske forhold med mer. Avtalene må videreutvikles og justeres i tråd med endringer på relevante politikkområder.

I tildelingsbrevet fra Kommunal - og regionaldepartementet til fylkeskommunene er rammene for de distriktspolitiske virkemidlene fordelt på den enkelte fylkeskommune. I tillegg tildeles SND en sentral del av den distriktspolitiske rammen direkte fra Kommunal- og regionaldepartementet. Fylkeskommunene har mulighet til å omdisponere inntil 20 pst. av rammene til andre formål. Det skal være enighet om omdisponeringen på regionalt nivå. Dersom man ikke blir enige regionalt, er det Kommunal- og regionaldepartementet som tar stilling til riktig nivå på omfordelingen. Erfaringene til nå har vært at i den grad fylkeskommunene har utnyttet denne muligheten er det blitt søkt om omdisponering fra rammene for bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidler til tilretteleggende virkemidler for næringsutvikling som forvaltes direkte av fylkeskommunen.

7.8 Fylkesmannens landbruksavdeling

Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA) ble opprettet 01.07.93 da de statlige Fylkeslandbrukskontorene ble lagt inn under Fylkesmannen.

Regjeringen går i St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat - en bedre oppgavefordeling inn for at FMLA overføres til fylkeskommunene.

De viktigste oppgavene til enheten er:

• Forvaltning av landbrukspolitiske virkemidler

• Utviklingstiltak, herunder nærings- og bygdeutvikling, samt miljø- og arealforvaltning

• Samfunnsplanlegging - regional og kommunal planlegging

• Samordning og samhandling av landbruksrettet aktivitet

• Veiledning og oppfølging av kommunene

• Rettssikkerhet, herunder forvaltning av jordlov og konsesjonslov.

• Evaluering og rapportering til Landbruksdepartementet

I 1989 ble det for første gang bevilget bygdeutviklingsmidler over jordbruksavtalen. I 1992 ble deler av ordningene i Statens Landbruksbank og enkelte skogbruksmidler lagt inn i BU-midlene. BU-midlene har etterhvert vokst i både formål og størrelse, og har således blitt en viktig del av FMLAs arbeidsfelt. Fra 1.1.2000 har FMLA ansvaret for BU-midler til utredning og tilrettelegging, mens SND har overtatt ansvaret for de øvrige midlene. FMLA har fortsatt en viktig rolle som initiativtaker og pådriver for utvikling av ny verdiskaping, og skal ivareta utviklingsoppgaver i alle deler av landbrukssektoren. FMLA er også en viktig aktør i det regionale utviklingsarbeidet gjennom de virkemidlene som ikke er direkte rettet mot bedriftsetablering, og deltakelse i utarbeidelse og gjennomføring av regionale utviklingsprogram er dermed sentralt for FMLA.

7.9 Kommunene

Kommunenes viktigste rolle overfor næringslivet er å yte effektive og kunderettede tjenester innenfor sine primærområder, slik som vei, vann, byggesaksbehandling og arealforvaltning.

Kommunene utgjør videre en førstelinjetjeneste overfor bedrifter, og har en viktig oppgave som veivisere. Prosjektet «Næringsvennlige kommuner» tydeliggjør den rollen kommunene har som tjenesteleverandør og premissgiver for å få til utvikling. Kommunale næringsfond er en del av denne rollen. Basert på flere evalueringer vil denne ordningen bli videreført med noen endringer, bl.a. vil formålene bli utvidet slik at fondene kan benyttes til tiltak som omfatter flere sider ved nærings- og samfunnsutviklingen.

Kommunene har et større ansvar innenfor landbruk enn andre næringer, og bemanningen ble styrket da landbrukskontorene ble kommunale midt på 90-tallet. Kommunene fungerer som SNDs førstelinje i landbrukssaker, og SND er mer avhengig av et tett samarbeid med kommunene om denne næringens utvikling enn på andre områder.

Kommunene og SND må utvikle samspillet seg imellom etter hva som anses hensiktsmessig og effektivt på lokalt plan. SND må sørge for at relevant informasjon formidles til kommunene, og i dette arbeidet vil internett være en interessant kanal.

I samiske områder spiller Samisk utviklingsfond en rolle i næringsutviklingen i tillegg til kommunale næringsfond og SND. Det må legges opp til et hensiktsmessig og effektivt samarbeid mellom disse.

7.10 Statlige institusjoner

Mange statlige institusjoner har ansvarsområder med betydning for næringsutvikling. SND må sørge for å ha kjennskap til relevante rammebetingelser som fastsettes av disse. SND har blant annet en egen samarbeidsavtale med Fiskeridirektoratet for å sikre at virkemiddelbruken blir samkjørt. Dette fordi Fiskeridirektoratets regionkontorer fatter vedtak om konsesjonstildeling innen havbruk.

Aetats kunnskap om utviklingen på arbeidsmarkedet regionalt bør inngå som et naturlig element i grunnlaget for SND sitt arbeid.

Regjeringen har foreslått for Stortinget at det skal etableres en ny energiinstitusjon som skal fremme omleggingen av energisektoren gjennom forvaltningen av et energifond. Institusjonen skal kartlegge muligheter og støtte prosjekter innen energisparing, nye fornybare energikilder og naturgass. Den nye energiinstitusjonen skal etableres 1. juli 2001 og være operativ fra 1. januar 2002. I utformingen av sine virkemidler vil det være naturlig for den nye institusjonen å samarbeide med en rekke institusjoner, bl.a. Norges forskningsråd, SND og SIVA.

7.11 Næringsorganisasjoner

Mange næringsorganisasjoner samarbeider med SND på en rekke ulike felter, både faglig og administrativt. Organisasjonene er viktige talerør for næringslivets behov, oppfatninger og interesser, og har stor betydning som premissgivere overfor SND. SND skal kontinuerlig sette kundene i fokus, og næringsorganisasjonene vil i mange tilfeller være de som kan tale kundenes sak.

Etter hvert som samarbeidet mellom SND og andre virkemiddelaktører utvides må næringsorganisasjonene være i inngrep med hele virkemiddelappatet på en god måte. Samarbeidsmønstrene må utvikles i takt med at organiseringen og ansvarsforholdene i offentlig sektor videreutvikles.

Nye programmer utvikles ofte i fellesskap mellom SND, andre virkemiddelaktører og næringsorganisasjoner. Både i utviklings- og driftsfasen må man sørge for at samarbeidet er åpent og inkluderende på en slik måte at relevant kompetanse og erfaring benyttes i programmene. Samtidig må sammenhengen mellom ansvar og myndighet være klar, slik at de som tar beslutninger også må ta ansvaret for de resultater som oppnås.

7.12 Sparebankforeningen

SND har inngått en samarbeidsavtale med Sparebankforeningen på nasjonalt nivå med fokus på informasjonsutveksling og samarbeid om bransjeanalyser og andre typer analyser. Det viktigste elementet i avtalen er imidlertid at den danner basis for inngåelse av samarbeidsavtaler mellom SNDs distriktskontor og de enkelte sparebankene innenfor distriktskontorenes virkeområde.

Distriktskontorene har inngått eller er i ferd med å inngå formaliserte avtaler med en rekke sparebanker. Omfanget av slike avtaler og dybden i samarbeidet varierer en del kontorene i mellom, bl.a. ut fra markedsmessige forhold. Generelt er det imidlertid et godt samarbeid mellom distriktskontorene og sparebankene i enkeltsaker, uavhengig av om det er inngått formelle avtaler eller ikke.

De lokale samarbeidsavtalene bygger på fire hovedelementer; informasjonsutveksling-relasjonsbygging, samarbeid rundt søknadsbehandling, oppfølging av felles kunder og kompetanseutvikling/faglig oppdatering. Samarbeidsavtalene har for enkelte kontorers vedkommende klart bidratt til å styrke relasjonene til sparebankene. Gjensidig deltakelse på hverandres faglige samlinger og kunderettede arrangementer, felles informasjonsmøter for både ledere- og kundeansvarlige m.v., har vært viktige for øke kunnskapen om hverandre og for å skape bedre personlige relasjoner. Dette har også stor betydning for det konkrete samarbeidet om enkeltsaker og oppfølging av felles kunder.

Samarbeidsavtalen med Sparebankforeningen og de lokale sparebankene innebærer ikke noen form for markedsmessig forskjellsbehandling av de private bankene. I mange regioner er relasjonene til forretningsbankene tettere enn til sparebankene ut fra markedsforholdene, også uten formelle avtaler.

7.13 Forskningsparkene

Det er i dag omlag 10 forskningsparker i Norge. Dette er organisasjoner med formål å bidra til radikale innovasjoner (nye bedrifter) med utspring i forskningsmiljøene. Dette skiller dem fra andre typer parker som for eksempel næringsparker og næringshager. De fleste forskningsparkene omfatter en inkubatorfunksjon for nyetablerte bedrifter i tillegg til infrastruktur. Råd- og veiledning, bl.a. til patentering, og tilgang av kompetent risikokapital, er andre hovedfunksjoner i forskningsparkene. Dette gjør dem til viktige nærings- og innovasjonsmiljøer.

Forskningsparkene er etablert over en periode på 20 år, delvis uten offentlig støtte av betydning. Først i de senere år har de offentlige ordningene blitt rettet mer mot radikale innovasjoner, og forskningsparkene har fått et inngrep med dem. Dette gjelder spesielt FORNY-programmet (NFR/SND), men også Etablering med ny teknologi (ENT), regionale såkornfond og det nye inkubatorprogrammet til SIVA. I tillegg har SIVA bidratt til mer stabile rammebetingelser for parkene, gjennom finansiering av bygg og ved å gå inn på eiersiden.

Denne utviklingen skyldes en økende erkjennelse av forskningsparkenes betydning for innovasjon, et antatt stort verdiskapingspotensiale knyttet til forskning og det faktum at andre land i økende grad satser på forskningsparker som ledd i næringspolitikken.

7.14 Regionale forskningsinstitutter

De 12 regionale forskningsinstituttene driver oppdragsforskning både for offentlige og private kunder. Forskningen er for en stor del samfunnsforskning, men også forskning på teknologi og naturvitenskap står sentralt. Forskningsfelter og brukerorientering varierer imidlertid mye.

Instittuttene er i dag aktører i innovasjonssystemene - både regionalt og nasjonalt. Nærings- og handelsdepartementet er opptatt av at instituttene skal orientere seg mer mot næringslivet og at de kan spille en viktig rolle i de regionale innovasjonssystemene. Dette krever tett samarbeid med de statlige høgskolene og med SND's distriktskontorer.

7.15 Norsk Designråd

Norsk Designråd skal fremme bruken av profesjonell design i produktutvikling og markedskommunikasjon i norske bedrifter. For å kunne nå ut til bedrifter i hele landet, har Norsk Designråd inngått en samarbeidsavtale med SND. Avtalen innebærer at en ved hvert av SNDs distriktskontorer kan få veiledning om potensielle partnere og tiltak som kan bidra i bedriftenes designarbeid. Avtalen sikrer også en tett kopling opp mot SNDs finansieringsordninger som er godt egnet for å finansiere designprosjekter. Enkelte fylker har i tillegg egne tilskudd som er øremerket designprosjekter.

7.16 Teknologisk institutt og Veiledningsinstituttet i Nord-Norge

Teknologisk institutt (TI) i Oslo og Veiledningsinstituttet i Nord-Norge (VINN) i Narvik tilbyr teknologisk kompetanse til næringslivet. TI bidrar hovedsakelig på kursvirksomhet og laboratorietjenester, mens VINN fokuserer på teknologirådgivning og bedriftsrettet informasjonsformidling. TI har de siste årene bidratt vesentlig i forbindelse med ulike kompetanserettede program basert på konsulentstøtte, slik som FRAM og Nettverksprogrammet. VINN har i dag koordineringsansvaret for tiltaket SMB-Kompetanse i Norges forskningsråd. Både TI og VINN er innrettet mot små- og mellomstore bedrifter.

TI og VINN har visse forutsetninger for å bistå SND med konsulentutdanning og rådgivning. De kan derfor ha en supplerende rolle i forhold til SND's satsing på kompetanserettede virkemidler og mer utadrettede (proaktive) arbeidsform.

Som ledd i sin miljøhandlingsplan skal SND bidra til å gjøre miljøstyringssystemer tilgjengelig for sine kundegrupper. I dette arbeidet kan et nærmere samarbeid med TI være hensiktsmessig.

7.17 Patentstyret

Patentstyret (Styret for det industrielle rettsvern) er en del av det statlige virkemiddelapparatet på området innovasjon. Etaten innvilger industrielle rettigheter, dvs. patent på oppfinnelser og registrering av design og varemerker. Slike rettigheter gir innehaveren enerett til kommersiell utnyttelse av sin oppfinnelse, design eller varemerke. I tillegg tilbyr Patentstyret informasjons- og rådgivingstjenester i form av forundersøkelser, kurs og foredrag. Industrielle rettigheter er et viktig verktøy til disposisjon for næringsdrivende i et konkurranseutsatt marked.

Andre institusjoner som SND, universiteter, forskningsinstitusjoner og bedrifter kan til en rimelig pris få få informasjon om hvorvidt teknologien i et prosjekt det er søkt om støtte til allerede er patentert av andre eller om hva slags muligheter det fortsatt er for patentering.

Det er viktig at SND - og andre deler av det statlige virkemiddelapparatet - kvalitetssikrer sine tjenester i forhold til industrielle rettigheter, slik at det ikke gis støtte til prosjekter som helt eller delvis vil duplisere utvikling som andre tidligere har gjennomført. Statistikk fra Patentstyret viser at 25-30 pst. av patentsøknader fra norske søkere faller bort fordi de ikke er patentèrbare. Det er derfor av betydning at SND utvikler og vedlikeholder nødvendig kompetanse på området, samtidig som det etableres et samarbeid med Patentstyret med sikte på et helhetlig tjenestetilbud til felles kunder.

7.18 Statens veiledningskontor for oppfinnere

Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) har som formål å stimulere og medvirke til teknologisk nyskaping i Norge. Dette skjer gjennom opplysningsarbeid, økonomisk støtte til utvikling av tekniske ideer og oppfinnelser og forretningsmessige tiltak basert på disse. SVOs målgruppe er personer og mindre bedrifter med en kommersialiserbar teknisk idè og med behov for veiledning og støtte.

SVO samarbeider med etablerte etableringsmiljøer i regionene, spesielt SNDs distriktskontorer.

Arbeidsoppgavene på dette området må organiseres slik at framtidens utfordringer kan møtes på en effektiv måte. En hovedutfordring er å bringe gode enkeltprosjekter fra idè til kommersialisering. En viktig forutsetning for å lykkes med dette er et godt koordinert og effektivt virkemiddelapparat.

På denne bakgrunn vil departementet ta stilling til om dagens organisering av SVO som et eget forvaltningsorgan er den mest hensiktsmessige organisasjonsform. En samordning med SNDs virkemiddelapparat og distriktskontorer for å øke måloppnåelsen vil bli vurdert. Samtidig skal det legges vekt på at SVO betjener en målgruppe som krever særskilt kompetanse, og at det innebærer fordeler å ha SVOs kompetanse samlet.

7.19 Vurderinger

7.19.1 Generelt

Norsk næringsliv må være internasjonalt konkurransedyktig. Det offentlige virkemiddelapparatet skal bidra til at bedriftene har høy innovasjonsevne og er i stand til å utnytte nye muligheter. Dette stiller store krav til norsk næringsliv, men også store krav til virkemiddelapparatet. I og med at utfordringene og mulighetene endrer seg over tid, må virkemiddelapparatet hele tiden være i forandring for å kunne ivareta sin rolle på en best mulig måte. I dette arbeidet må en være klar over at omorganiseringsprosesser også har en kostnadsside. Internasjonale erfaringer tyder på at kapasiteten til å ivareta primæroppgavene for en organisasjon synker i en periode i forbindelse med større omorganiseringer. Det bør derfor være forventninger om klare langsiktige fordeler knyttet til større omorganiseringsprosesser.

Etableringen av 17 distriktskontorer og samarbeidsavtaler med andre virkemiddelaktører har bidratt til å gjøre det offentlige tilbud av virkemidler lettere tilgjengelig for næringslivet. Departementet vurderer imidlertid at det fortsatt er et potensiale for å forbedre systemet og få mer ut av midlene som nyttes til næringspolitiske formål. Noen av de konkrete utfordringene en da står overfor er hvordan en kan:

• gjøre de offentlige virkemidlene enda lettere tilgjengelig for næringlivet og øke kvaliteten på veiledningen?

• styrke virkemiddelapparatets bidrag i forbindelse med internasjonalisering?

• bidra til at den kompetansen og de ideene som finnes innenfor forsknings- og høyskolemiljøer kan kommersialiseres?

• utvikle virkemiddelapparatet til et bedre kompetanseorgan og en bedre premissleverandør overfor offentlig sektor på både sentralt og regionalt nivå?

• utnytte synergieffekter hos de ulike aktørene i virkemiddelapparatet på en mer effektiv måte?

• sørge for at virkemidlene er lett tilgjengelige både for kvinner og menn?

SNDs distriktskontorer bør utvikles til å være kundenes viktigste dør inn til det offentlige virkemiddelapparatet. Distriktskontorene skal være i stand til å hjelpe kundene med de behovene de har, enten med egne ansatte eller ved å kanalisere kundene til rett aktør. Distriktskontorene skal også fungere som proaktive utviklingsaktører i sin region, som kan initiere prosesser som øker regionens innovasjonsevne.

Dette krever at distriktskontorene utvikles. Blant annet er det viktig at de gjøres i stand til å bistå næringslivet ved utfordringer i grensesnittet mellom forskning, næringsvirksomhet og internasjonalisering på en bedre måte. For å få dette til må virkemiddelapparatet i enda større grad enn i dag arbeide som en organisme, hvor en utnytter hverandres styrker. De viktigste aktørene i denne sammenheng er SND, Norges Eksportråd, Norges forskningsråd og SIVA.

SNDs hovedkontor har også en svært viktig rolle om distriktskontorene skal fungere som inngangsport for bedrifter. Samarbeidet internt i SND må fungere slik at organisasjonen har så høy kompetanse som mulig og at denne kan deles på en effektiv måte mellom ulike deler av organisasjonen. Distriktskontorene er avhengig av et svært kompetent og operativt hovedkontor for å fungere tilfredsstillende. Hovedkontoret har en viktig koordineringsfunksjon i å sørge for et målrettet samarbeid mellom distriktskontorene og andre virkemiddelaktører.

7.19.2 Internasjonalisering

Samarbeidet mellom SND og Norges Eksportråd er et vesentlig bidrag til en mer helhetlig tilnærming til internasjonalisering av norsk næringsliv. Internasjonalisering er en prosess med retning to veier. Prosessen omfatter utadrettede aktiviteter som tradisjonell eksport, etablering av strategiske allianser med utenlandske bedrifter og direkte investeringer i utlandet. Videre innebærer internasjonalisering aktiviteter rettet mot teknologi- og kompetanseoverføring og bistand til utenlandske bedrifter som ønsker å investere i Norge og norsk næringsliv. Produkter blir også i økende grad til i globale produksjonsnettverk der det er vesentlig for norske bedrifter å plassere seg riktig.

SNDs distriktskontorer bør videreutvikles som Norges Eksportråds markedskanal i distriktene, og være en inngangsport for norske bedrifter som ønsker bistand til å etablere seg i internasjonale markeder. Kontorene bør blant annet i større grad kunne rekruttere og kvalifisere bedrifter til Norges Eksportråds ulike virkemidler innen eksport og internasjonalisering. Samtidig er tilgang på SNDs virkemidler innenfor tilskudd, lån, egenkapital og programmer viktig for å styrke bedriftenes fremstøt innen eksport og internasjonalisering. Kompetansen innen eksport og internasjonalisering i de ulike delene av SNDs organisasjon bør på denne bakgrunn videreutvikles og styrkes. Norges Eksportråd vil her være en naturlig samarbeidspartner.

Departementet vil i denne forbindelse understreke at det er ønskelig at flere kvinnebedrifter tar del i de internasjonale mulighetene. Per i dag er disse bedriftene lite aktive i de internasjonale markedene.

Norges Eksportråds utekontorer bør på sin side i større grad fungere som en forlenget arm for strategiske virkemidler i SND rettet mot utviklingssamarbeid mellom norske og utenlandske bedrifter og overføring av teknologi og kompetanse til norsk næringsliv. Norges Eksportråds arbeid med å kartlegge utenlandske bedrifter som kan kobles til IFU-ordningen i SND er her et eksempel, og viser hvordan virkemiddelapparatet hjemme og ute kan utfylle hverandre på en god måte. I den forbindelse ble EXPO 2000 benyttet som arena for å knytte utenlandske kunder til norske IKT-bedrifter. Departementet legger vekt på at denne typen samarbeid videreutvikles og gis et større nedslagsfelt. Markeder som er viktige for norsk næringsliv i en innovasjonssammenheng bør prioriteres.

Norges Eksportråds uteapparat bør også i større grad ivareta en «Invest in Norway»-funksjon, og være en inngangsport for internasjonalt næringsliv som vurderer å etablere seg med aktiviteter i Norge. Internasjonal kompetansetilførsel gjennom nyetableringer og samarbeidsavtaler er viktig sett i lys av de næringspolitiske utfordringene Norge står overfor. I dette arbeidet bør Norges Eksportråd spille nært sammen med SNDs organisasjon og virkemidler.

På forskningsområdet er det viktig at norske bedrifter og institusjoner har tilgang til de internasjonale virkemidler som finnes. EU forskningsinfo i Norges forskningsråd bidrar til å formidle informasjon om ulike programmer.

Med et stadig mer globalisert næringsliv må også virkemiddelapparatet gi oppmerksomhet til nye problemstillinger. Menneskerettighetsspørsmål er svært aktuelle for mange internasjonalt orienterte bedrifter, og kan stille virksomheten overfor spørsmål som krever en annen etisk årvåkenhet enn man er vant med.

7.19.3 Forskning og utvikling

SND bør innta en offensiv rolle i utviklingen av regionale og nasjonale verdiskapingsmiljøer i samarbeid med andre aktører, herunder bedrifter, FoU-miljøer, regionale myndigheter m.fl. Med et regionalt nettverk, betydelig kompetanse om næringsutvikling og et internasjonalt nettverk vil SND være den best egnede offentlige aktøren for å utvikle spennende bedrifter i et samspill med andre i et regionalt verdiskapingsmiljø. SNDs hovedkontor vil ha en viktig rolle i å følge opp og støtte distriktskontorene i dette arbeidet, og spre kompetanse og kjennskap til «best practice» i hele organisasjonen knyttet til gjennomføring av slike prosesser. I dag er få kvinneeide bedrifter aktive på forskningsfronten. Det er en utfordring for virkemiddelapparatet å øke innsatsen på dette feltet blant slike bedrifter.

Det finnes en del inkubatorer og inkubatorlignende institusjoner i Norge, og stadig flere er under etablering. SIVA og Forskningsparkene er sentrale aktører i utbyggingen av slik infrastruktur. SNDs rolle er å finansiere og utvikle bedriftene som er knyttet til inkubatorene, og samspillet mellom infrastrukturutviklerne, bedriftene, andre finansinstitusjoner og SND vil kunne få voksende betydning for norsk næringsliv framover.

I Norge er det liten tilgang til stipender rettet mot enkeltpersoner med teknologiske ideer slik at de kan etablere bedrifter og inngå i samarbeidsprosjekter. Regjeringen har derfor øremerket deler av etablererstipendet (20 mill. kroner i 2001) til kunnskapsbaserte nyetableringer som har sitt utspring i inkubatorer (inkubatorstipend). Målsettingen er å gi økt oppmerksomhet til nyskaping og næringsmessig fornyelse. Satsingen sees i sammenheng med SIVAs inkubatorprogram, men stipendet kan også nyttes i sammenheng med andre offentlige og private inkubatorer. SND sentralt gis ansvar for oppfølging, koordinering og utvikling av ordningen. Denne ordningen har grensesnitt mot ordninger som FORNY og Etablering med ny teknologi (ENT), og må samordnes med disse.

Patentering av idèer er viktig for å sikre betryggende inntektsgrunnlag for nye bedrifter og prosjekter. Store deler av det utviklingsorienterte næringslivet, spesielt små- og mellomstore bedrifter, har i dag liten kunnskap på området. Resultatet er at betydelige ressurser kan gå til spille fordi nye utviklingsprosjekter kvalitetssikres for dårlig. Her har det samlede virkemiddelapparat en viktig utfordring.

Samarbeidet mellom Norges forskningsråd og SND gjennom distriktskontorene har kommet bra i gang. Flere av prosjekteksemplene i denne meldingen er fra samarbeidsporteføljen SMB-innovasjon. Institusjonene har i 2001 intensivert sitt samarbeid for å styrke lokalt og regional arbeid med FoU-relatert nyskaping. Eksempler på forbedringsområder er bedre rutiner for konkret arbeid med enkeltsaker og bedre samordning av enkeltprogrammer.

Norges forskningsråd arbeider nå med å etablere en ny generasjon av brukerstyrte programmer og innovasjonstiltak fra 2000. Fra 1.juli 2001 vil også den nye tilskuddsordningen «FoU-prosjekter i næringslivets regi» bli iverksatt. Det er viktig at SND deltar også i dette arbeidet slik at institusjonene samlet blir lettere tilgjengelige for små og mellomstore bedrifter som må videreutvikle seg gjennom mer FoU-relatert virksomhet.

7.19.4 Regional utviklingsaktør

Samarbeidet mellom SND og fylkeskommunene er svært viktig for å bidra til at den nasjonale politikken innenfor nærings- og distriktspolitikken tilpasses de regionale og lokale forholdene. Erfaringene med regionale utviklingsprogrammer som strategisk verktøy på regionalt nivå har for en stor del vært positive. En evaluering fra Nordregio og Nordlandsforskning 1tyder imidlertid på at det er et potensiale for å bedre iverksettelsen av fylkeskommunale planer og oppnå bedre samsvar mellom strategier og tiltak. Evalueringen av SND antyder at kundene er mer fornøyd etter at det ble etablert SNDs distriktskontorer enn situasjonen tidligere, da fylkeskommunene selv forvaltet de bedriftsrettede distriktspolitiske virkemidlene. Innstillingen fra Oppgavefordelingsutvalget tyder på det samme.

SND besitter en unik kompetanse knyttet til næringsutvikling. Med de endringene som foreslås i denne meldingen vil SND, Norges forskningsråd, Norges Eksportråd og SIVA sammen innta viktige roller både sentralt og regionalt for å utvikle innovasjonsevnen i norsk næringsliv. Kompetansen bør utnyttes ved at SND gis en sentral rolle knyttet til å utvikling sterke og internasjonalt konkurransedyktige verdiskapingsmiljøer.

Et forsterket samarbeid mellom SND, Norges forskningsråd, Norges Eksportråd og SIVA legger til rette for en videreutvikling av samarbeidsformene mellom fylkeskommunene og virkemiddelinstitusjonene. Dagens distriktskontorer skal danne en viktig basis for arbeidet institusjonene imellom. Institusjonene blir viktige premissleverandører i fylkesplanprosessene. Det er viktig at disse prosessene legges opp slik at de gir reell merverdi utover det arbeid institusjonene ellers utfører, og at samarbeidet mellom fylkeskommunene og institusjonene organiseres ut fra hva som er hensiktsmessig i forhold til overordnede mål på relevante politikkområder.

Som regionale utviklingsaktører skal institusjonene arbeide aktivt overfor næringslivet og andre på sine satsingsområder med sikte på å heve bedriftenes innovasjonsevne. Virkemiddelinstitusjonene kan bidra til å koble bedrifter og andre aktører, løse opp flaskehalser i innovasjonssystemene og iverksette kompetansetiltak.

Det regionale forvaltningsnivået i Norge vil gjennomgå store forandringer framover. SND har vist at organisasjonen er i stand til å takle sine utfordringer på en god måte, og skal derfor fortsatt være den sentrale forvalteren av bedriftsrettede virkemidler. SNDs samarbeid med det regionale nivået og styringsdialogen med regional forvaltning må ta utgangspunkt i den utvikling som vil komme til å skje. Som formidler av både forsknings-, utviklings- og internasjonaliseringsvirkemidler er SND en naturlig og sentral aktør i å fremme regionale verdiskapingsmiljøer.

Enkelte områder utenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet har svake næringsmiljøer. Slike områder bør gis oppmerksomhet for å fremme et vekstkraftig næringsliv.

7.19.5 Bedriftsfinansiering

Finansiering av bedrifter og prosjekter foregår i svært stor grad som samfinansiering mellom SND og private finansiører. De private partene kan være banker eller ulike eiere som gründere, såkorn- eller ventureselskaper. Det er svært viktig at SND har god oversikt over potensielle finansiører til de prosjektene man er involvert i. Distriktskontorene må ha tette bånd til lokale banker og investorer og benytte deres kompetanse i sitt arbeid.

SND og finansielle partnere bør sammen utvikle løsninger som er tilpasset kundenes behov. Ulike kundegrupper må hensyntas i videreutviklingen av virkemidlene. I denne stortingsmeldingen legges det opp til å gi SND større frihet til å utnytte sine virkemidler slik at man når de overordnede målsettinger på best mulig måte. Det er naturlig at denne økte fleksibiliteten utnyttes i et konstruktivt samspill med private aktører. SND bør i større grad enn nå ha kunnskap om virkemiddelutvikling i andre land, og i tillegg til bl.a. samarbeidsavtalen med Sparebankforeningen kan dette danne basis for nye vinklinger i arbeidet med å utvikle norske små og mellomstore bedrifter.

I sitt arbeid sammen med andre finansinstitusjoner skal SND være en pådriver for å ta miljøhensyn i prosjektvurderinger. I SNDs egen miljøhandlingsplan legges det vekt på å definere felles utviklingsprosjekter på dette området og å utveksle kunnskap og erfaringer med andre finansinstitusjoner.

7.19.6 Premissleverandør og kompetansebase

Som det fremgår av avsnittene ovenfor tar regjeringen sikte på at potensielle synerigeffekter fra samarbeid i virkemiddelapparatet skal utnyttes på en bedre måte overfor kundene. For å få best mulig resultater vil det være viktig at det utvikles systemer som sørger for kontinuerlig læring i virkemiddelapparatet. Det innbefatter at det må utvikles læringssløyfer mellom virkemiddelaktørene.

Både SND, Norges forskningsråd og Norges Eksportråd har betydelige kunnskaper og databaser om norsk næringsliv og de utfordringene en står overfor. For at politikken på sentralt og regionalt nivå skal være best mulig tilpasset de til enhver tid viktigste utfordringene, bør virkemiddelaktørene ofte kunne samarbeide for å peke på politikkutfordringer overfor myndighetene. Dette har de tre institusjonene gjort i økende grad de siste årene.

7.19.7 Design

Samarbeidsavtalen med Norsk Designråd innebærer blant annet at samtlige av SNDs distriktskontorer har oppnevnt en designansvarlig, og avtalen har bidratt til mange vellykkede designprosjekter i bedrifter som trolig aldri tidligere har benyttet profesjonelle designere i produktutvikling og markedskommunikasjon. Dette arbeidet må videreføres ved at design som konkurransefaktor blir en del av de vurderinger SND gjør sammen med sine kunder når det gjelder hele spekteret av virkemidler. SND skal være en pådriver i arbeidet med å øke kundenes forståelse for den betydning god design har for lønnsomhet og framtidige utviklingsmuligheter.

Samarbeidsavtalen mellom Norsk Designråd og SND synes å tilføre merverdi for næringslivet. Etter regjeringens vurdering er det viktig å styrke norsk næringslivs forståelse av hvilken betydning næringsrettet design kan ha for verdiskaping og konkurransekraft. Derfor er det opprettet en arbeidsgruppe som skal avlevere en rapport 15. juni 2001 om hvordan en kan stimulere bruken av næringsrettet design. Når arbeidsgruppens rapport foreligger vil det bli vurdert hvordan den bør følges opp.

7.20 Oppsummering

Utstrakt samarbeid mellom virkemiddelinstitusjonene er en viktig strategi i Regjeringens nærings- og distriktspolitikk for å fremme innovasjonsevnen og internasjonalisering av norsk næringsliv.

Regjeringen ønsker at SND sammen med NFR skal ta sikte på å videreutvikle det kunderettede arbeidet med FoU-virkemidler. Siden flere og flere bedrifter har forskningsrelatert virksomhet og det er et mål å øke dette antallet, må slike virkemidler gjøres så godt tilgjengelig for bedriftene som mulig.

SND og Norges Eksportråd må sammen utvikle et tettere samarbeid med sikte på å gi norske små og mellomstore bedrifter lettere tilgang til Norges Eksportråds utekontorer og bedrifter fra andre land tilgang til SNDs virkemidler. I den stadig økende konkurransen mellom land for å tiltrekke seg investeringer er det nødvendig at Norge nå oppretter en slagkraftig funksjon som kan markedsføre Norge som et attraktivt land å lokalisere næringsvirksomhet. SND og Norges Eksportråd bør sette i gang ett eller flere prøveprosjekter for å skaffe seg erfaringer med økt desentralisering av internasjonaliseringsarbeidet.