11 Økonomiske og administrative konsekvenser

I denne stortingsmeldingen trekkes det opp langsiktige linjer for SNDs virksomhet, både for institusjonen selv og i relasjon til en helhetlig utvikling av det samlede virkemiddelapparatet i nærings- og distriktspolitikken. Det presenteres forslag som er av generell karakter og andre som har konkrete administrative og økonomiske konsekvenser.

I meldingen legges det vekt på at virkemiddelapparatet skal fungere godt sammen, slik at virkemidlene står i sammenheng med hverandre og på en slik måte at det skal være enkelt for næringslivet å henvende seg til virkemiddelaktørene. Dette vil bidra til å redusere bedriftenes kostnader ved å ta kontakt med virkemiddelapparatet, og opplegget er et ledd i regjeringens arbeid for en mer effektiv offentlig sektor.

En mer proaktiv arbeidsform for SND vil være mer ressurskrevende enn idag. Det legges opp til at kostnadsøkningen skal dekkes innenfor SNDs eksisterende rammer.

Det foreslås å redusere størrelsen på de regionale styrene. Dette vil føre til lavere kostnader tilknyttet styremøter og annen administrasjon rundt drift av styrene.

Departementet går inn for å forenkle poststrukturen på kapittel 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Videre foreslås det å se tapsfond for risikolån som en portefølje over flere år. Disse forslagene vil redusere de administrative kostnadene for departementene tilknyttet budsjettopplegget.

Det innføres et krav om at Lavrisikoordningen skal gå i balanse på lang sikt. Dette kravet skal sikre at ordningen ikke går med underskudd, et krav man ikke har i dag.