Sør-Varanger

Sør-Varanger er Norges østligste kommune og grenser mot Russland i øst og Finland i vest. Kommunen hadde 9464 innbyggere per 1.1.2006, hvorav 3236 personer er bosatt i kommunesenteret Kirkenes.

Kart: Havforskningsinstituttet

Det eneste fiskeværet i Sør-Varanger er tettstedet Bugøynes (figur 1.1) med ca 300 innbyggere. Bugøynes fikk internasjonal oppmerksomhet da innbyggerne i 1989 annonserte hele bygda til salgs i landets største aviser, etter at hjørnesteinsbedriften – bygdas eneste fiskebruk – var solgt på tvangsauksjon. Senere har imidlertid kongekrabben blitt en viktig ressurs for bygda, og pessimisme er snudd til optimisme.

Bugøynes Kongekrabbe AS er nå det eneste aktive fiskemottaket i Sør-Varanger kommune, foruten Kirkenesterminalen (fryseterminal). Bugøynes Kongekrabbe AS sysselsetter 14 personer, og har helårlig produksjon basert på kjøp av kongekrabbe, hvitfisk, rognkjeksrogn og villaks. I krabbesesongen om høsten/vinteren sysselsetter bedriften 20 – 25 personer.

Fiskeflåten i kommunen bestod av totalt 26 merkeregistrerte fartøy 2 31.12.2006, hvorav 15 av fartøyene var hjemmehørende på Bugøynes. I 2006 var det registrert totalt 25 fiskere i Fiskermanntallet for Sør-Varanger kommune.

Deltakelse og fangster i ulike fiskerier

I tabell 1.1 vises antall merkeregistrerte fiskefartøy i Sør-Varanger kommune som har fisket torsk, hyse eller rognkjeks med garn eller line i Øst-Finnmark i årene 1990 – 2005. Som tabellen viser er det en relativt stor variasjon i antall fartøy i denne perioden. Størst del­takelse var i 1997 med 29 fartøy, mens i 2005 var antall fartøy redusert til 16. Etter 1993 er det ikke registrert deltakelse i disse fiskeriene med fartøy over 15 meter (største lengde) fra denne kommunen.

Figur 1.2 og 1.3 viser årlig fangstkvantum og førstehåndsverdi av torsk, hyse, rognkjeks og kongekrabbe fisket med garn, line og teiner øst for 26ºØ i perioden 1990-2005, med fartøy ­merkeregistrert i Sør-Varanger kommune. Disse figurene viser kun fangster fra statistikkområde 03. Fartøy merkeregistrert i Sør-Varanger kommune har i liten grad drevet fiske i andre områder.

¹ Statistikkområde 03.

Kilde: Fiskeridirektoratet

¹ Statistikkområde 03.

Kilde: Fiskeridirektoratet

For fartøy fra Sør-Varanger har de årlige totalfangstene av torsk variert betydelig, med markerte topper i årene 1998, 2001, 2002 og 2004 (summert for alle fartøystørrelser). For de minste fartøyene med lengde under 10 meter har fangstene av rognkjeks vært dominerende både i kvantum og verdi, men vært sterkt avtagende i perioden 2001 til 2005 (figur 1.2 og 1.3).

Figur 1.3 viser at verdien av kongekrabbe har utgjort en betydelig andel av total fangstverdi etter at den kommersielle fangsten startet i 2002. Samlet årlig fangstverdi i perioden 2002-2005 ble større enn i alle tidligere år tilbake til 1990, med unntak av året 2001 hvor fangstverdien var større enn i 2005. Kongekrabbe har i denne perioden utgjort en vesentlig del av samlet fangstverdi, men i 2004 kan en betydelig andel av fangstverdien også tilskrives et relativt godt torskefiske i Varangerfjorden. For de minste fartøyene utgjorde fangster av rognkjeks i 1997 alene en større fangstverdi enn samlet fangstverdi inkl. kongekrabbe har utgjort for denne fartøygruppen i senere år. Sterkt reduserte fangster av rognkjeks de nærmeste påfølgende år (1998 til 2000) kan i hovedsak tilskrives en samlet overproduksjon (Canada, Island, Norge, m.fl.) i 1997, som medførte noen sesonger med markedsproblemer og omsetningssvikt.

I årene 2002, 2003 og 2004 var det henholdsvis 8, 9 og 8 fartøy i Sør-Varanger kommune som hadde adgang til å delta i fangst av kongekrabbe, og i 2005 hadde 10 fartøy merkeregistrert i kommunen fått slik deltakeradgang. Førstehånds­verdien av kongekrabbe har samlet sett i 3-års-perioden 2003 til 2005 utgjort 61,1 prosent av total fangstverdi 3 i området for alle fartøy fra Sør-Varanger.

For å få et inntrykk av kongekrabbens økonomiske betydning for fartøyer med adgang til å delta i kongekrabbefangsten, er fangstkvantum og førstehåndsverdi fra kun disse 10 fartøyene fremstilt i figur 1.4. Perioden for disse er avgrenset til 2002-2005, ettersom den kommersielle fangsten åpnet først i 2002. Figuren viser hvordan fangstverdien av kongekrabbe utgjorde størstedelen av total fangstverdi hvert av årene. Fangstverdien av kongekrabbe utgjorde i gjennomsnitt 65,6 prosent av samlet fangstverdi³ for disse fartøyene i perioden 2003-2005.

¹ Statistikkområde 03.

² Inkluderer alle fartøy i kommunen som hadde deltakeradgang for fangst av kongekrabbe i minst ett av årene 2002-2005 øst for 26°Ø.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Landinger til mottaksanlegg

I første halvdel av 1990-tallet var Arctic Products Norway AS på Bugøynes det eneste fiskemottaket i kommunen, og i mars 1996 gikk bedriften konkurs. Fra høsten samme år ble det imidlertid ny drift ved mottaket ved selskapet Arctic Products AS. Dette selskapet kjøpte hvitfisk og kongekrabbe, og var dessuten involvert i lakseoppdrett, inntil det gikk konkurs i 2002. Bugøynes Kongekrabbe AS ble etablert i 1996, og etter en forsiktig start bygde selskapet et eget anlegg på Bugøynes i 2000, og har siden hatt helårsdrift innen kongekrabbe og fisk. Kirkenesterminalen AS, som er en fryseterminal uten produksjon, ble etablert i 2002. I 2005 ble det dessuten kjøpt kongekrabbe og fisk ved mottaket Callisto Food AS i Karpbukt øst for Kirkenes.

Figur 1.5 viser fangskvantum og førstehåndsverdi av norske fangster levert til kjøpere/mottak 4 i Sør-Varanger kommune i perioden 1990-2005, uavhengig av fartøyenes hjemkommune. For perioden fra 1990 og frem t.o.m. 2001 er disse fangstene i hovedsak landet på Bugøynes. Fra 2002 har en stor andel av de årlige kvantum av fisk blitt landet ved Kirkenesterminalen AS i Kirkenes. Det er imidlertid ikke registrert landinger av kongekrabbe ved Kirkenesterminalen.

¹ Inkluderer leverte fangster fra alle norske fartøy. For perioden 1990-1998 er statistikken basert på kjøpers kommune, mens den for perioden 1999-2005 er basert på lokalisering av landingsmottak.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Første del av 1990-tallet ble det til mottaksanlegg på Bugøynes levert rekefangster med en årlig førstehåndsverdi mellom 1 og 3,5 millioner kroner, basert på et lokalt rekefiske i Varangerfjorden. Dette fisket opphørte imidlertid i løpet av 1994, bl.a. grunnet markedsproblemer for reke. I 1995 ble det landet fangster av torsk, hyse og sei til en samlet førstehåndsverdi på nærmere 22 millioner kroner. Disse landingene kom i hovedsak fra den konvensjonelle flåten. Et stort fall i leverte fangster av fisk etter 1995 kan tilskrives konkursen i Arctic Products Norway AS. Etter denne tid har driften ved mottaksanlegg på Bugøynes i hovedsak vært basert på produksjon av kongekrabbe, de første årene fra forskningsfangsten. Førstehåndsverdien av kongekrabbe levert til mottaksanlegg i Sør-Varanger varierte mellom 8 og 20 millioner kroner i perioden 2000-2005. Alle fangster av kongekrabbe landet i kommunen ble levert til Bugøynes Kongekrabbe AS eller Artic Products AS på Bugøynes, med unntak av et lite kvantum (14 tonn) landet ved Callisto Food AS i Karpbukt i 2005. Sistnevnte kvantum ble imidlertid videresendt til Arctic Kiberg AS i Vardø kommune for produksjon.

Tall fra Norges Råfisklag viser at for Bugøynes Kongekrabbe AS utgjorde kongekrabben i gjennomsnitt 78 prosent av årlig førstehåndsverdi i 3-årsperioden 2004-2006. Øvrig produksjon ved dette anlegget er basert på kjøp av hvitfisk, rognkjeksrogn og villaks. Figur 1.5 viser for øvrig at verdien fra sjølaksefisket tradisjonelt har utgjort en betydelig andel av årlig fangstverdi for Sør-Varanger kommune.

En stor del av økningen i leverte fangster av ulike fiskeslag (ikke kongekrabbe) de siste årene kan tilskrives etableringen av Kirkenesterminalen i 2002. Dette gjelder først og fremst torsk, hyse, sei og uer, samt reker i 2002.

Det har ikke vært landet russiske fangster av særlig omfang i Sør-Varanger kommune, verken av kongekrabbe eller andre arter.

Porsanger

Porsanger kommune er landets tredje største kommune i utstrekning. Innbyggertallet var økende frem til 1980, da det var om lag 4600 innbyggere, men har siden hatt en nedadgående trend og var redusert til 4222 den 1. januar 2006. Det er i første rekke fiskeressursene i Porsangerfjorden som har vært grunnlaget for bosettingen i kommunen.

Kart: Havforskningsinstituttet

Frem til midten av 1980-tallet var Porsangerfjorden en fiskerik fjord hvor det årlig ble ilandført mellom 1000 og 1500 tonn fisk, i hovedsak torsk. Området hadde stor fiskeriaktivitet, og det var 4 fiskebruk i fjorden. Disse var lokalisert til Repvåg, Smørfjord, Olderfjord og Billefjord (figur 1.6). I tiden 1985 til 1988 sank imidlertid det årlige kvantumet betydelig, og ble liggende noen år på rundt 200 tonn. Kun ett fiskebruk har vært i drift etter 1988. Den plutselige svikten i fisket synes å være knyttet til noen år med stort innsig av sel i fjorden. Lokale fiskere forklarer dette med bl.a. at selen forhindret de lokale gytebestandene av torsk å vandre inn til gytefeltene i fjorden, og at gytetorsken derfor ble stående i tette konsentrasjoner utenfor fjordmunningen hvor den ble lett tilgjengelig og oppfisket. Andre fra området mener at voksende bestander av steinkobbe og havert (kystsel) alene er årsaken til at torsken ble borte fra fjorden, og viser til at også bestander av steinbit og rødspette forsvant fra fjorden. Disse fiskebestandene var i god forfatning i området, og ble bare i liten grad beskattet av fiskerne da de ble borte samtidig med torsken. Det er imidlertid ikke knyttet noen sikker årsakssammenheng til hvorfor torsken og andre fiskebestander ble borte fra fjorden.

Svikten i fisket i Porsangerfjorden har vedvart (jf. etterfølgende fangst- og landingsstatistikk), men det rapporteres nå om mer torsk og mindre sel enn tidligere i deler av fjorden.

Gjennom et prosjekt initiert og delfinansiert av Porsanger kommune, kalt «Porsangerfjorden tilbake til livet», arbeides det med å reetablere fiskerivirksomheten i fjorden. I prosjektet inngår bl.a. kontroll av selbestand, reetablering av tareskog og forvaltning av kråkeboller.

Kongekrabben har de siste årene etablert seg i deler av Porsangerfjorden, noe som også har bidratt til en viss optimisme hos både lokale fiskere og eiere av fiskebruket i Smørfjord. Smørfjord Fiskarlag har gitt uttrykk for at de ser på kongekrabben i Porsangerfjorden som en lokal ressurs som lokale fiskere må gis anledning til å utnytte. Sætrums Fiskekjøp ANS i Smørfjord, som er eneste gjenværende fiskebruk i Porsangerfjorden etter torskekrisen i fjorden, startet kjøp av kongekrabbe høsten 2006. Bruket var nær en nedleggelse dette året, men valgte å videreføre driften med satsing på produksjon av kongekrabbe. Kommunens næringsfond har innvilget økonomisk støtte til en slik satsing. Sætrums Fiskekjøp sysselsetter for tiden kun 2-3 personer (1,5 årsverk), men har likevel en nøkkelfunksjon ettersom dette er kommunens eneste fiskemottak.

Det arbeides med å få bygget en fiskerihavn i Smørfjord, med ny kai og molo. Fiskeflåten i kommunen bestod av totalt 19 merkeregistrerte fartøy 5 pr. 31.12.2006. I 2006 var det registrert totalt 29 fiskere i Fiskermanntallet for Porsanger kommune.

I Porsanger er det for øvrig to bedrifter som satser på kråkeboller. Finnmark Kråkeboller AS driver fangst og er landets største kråkebolleeksportør, mens Holmfjord AS er ledende innen kommersiell oppforing av kråkeboller.

Deltakelse og fangster i ulike fiskerier

I tabell 1.2 vises antall merkeregistrerte fiskefartøy i Porsanger kommune som har fisket torsk, hyse eller rognkjeks med garn eller line i Øst-Finnmark i årene 1990 – 2005. Tabellen viser at det i 1992 var 35 merkeregistrerte fartøy i Porsanger kommune som fisket torsk, hyse eller rognkjeks med garn eller line, men at antall fartøy som deltok i disse fiskeriene var nede i 11 i 2005. Etter 1996 er det ikke registrert deltakelse i disse fiskeriene med fartøy over 15 meter (største lengde) merkeregistrert i kommunen.

Figur 1.7 viser årlig fangstkvantum av torsk, hyse og rognkjeks fisket med garn og line, samt fangst av kongekrabbe, fisket øst for 26°Ø (statistikkområde 03) i perioden 1990-2005 med fartøy merkeregistrert i Porsanger kommune.

Figur 1.7 viser at i fangstkvantum har torsk vært det dominerende fiskeslaget. Gjennomsnittlig årlig fangst av torsk for hele perioden var ca 243 tonn, men årlige kvantum varierte mellom knapt 50 og vel 400 tonn.

¹ Statistikkområde 03.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Fangstkvantum er i figur 1.7 splittet på 2 fartøygrupper, dvs. fordelt på fartøy med største lengde under 10 meter og mellom 10 og 15 meter. I perioden 1990-1996 var det en generell økning i årlig kvantum fisket med garn og line, spesielt for fartøy med lengde under 10 meter. Etter 1996 har det derimot vært en generell nedgang i årlig fangstkvantum, noe som også er mest markant for de minste fartøyene (figur 1.7). Særlig stor var nedgangen i perioden 2000-2004, hvor årlig kvantum av torsk (samlet for begge fartøygruppene) falt fra ca 294 til ca 43 tonn. I 2005 ble det imidlertid en økning i torskekvantumet for spesielt de minste fartøyene, noe som kan tilskrives et relativt godt torskefiske i ytre del av Porsangerfjorden våren 2005. Fangstkvantumet dette året ble imidlertid lavere enn tidligere bunnivå (før 2003-2004) for begge fartøygruppene.

Årlig førstehåndsverdi av de enkelte fiskeslag og kongekrabbe er vist i figur 1.8. Førstehåndsverdien av kongekrabbe har samlet sett i perioden 2003-2005 utgjort 55,3 prosent av total fangstverdi 6 i området for alle fartøy fra Porsanger (figur 1.8).

¹ Statistikkområde 03.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Figur 1.7 og 1.8 viser kun fangster fra statistikkområde 03. Fartøy merkeregistrert i Porsanger kommune har i tillegg drevet fiske i statistikkområde 04 7 , dvs. i området vest for 26°Ø.

Kun 6 fartøy fra Porsanger kommune har hatt adgang til å delta i den kommersielle fangsten av kongekrabbe i minst ett av årene 2002-2005. I 2002 var det kun ett fartøy med slik deltakeradgang, i 2003 var det 2 fartøy, og i 2004 og 2005 var det 6 fartøy. For å få et inntrykk av kongekrabbens økonomiske betydning for disse fartøyene, er fangstkvantum og førstehåndsverdi fra kun disse fremstilt i figur 1.9.

¹ Statistikkområde 03.

² Inkluderer alle fartøy i kommunen som hadde deltakeradgang for fangst av kongekrabbe i minst ett av årene 2002-2005 øst for 26°Ø.

Kilde: Fiskeridirektoratet

For disse fartøyene utgjorde verdien av kongekrabbe i gjennomsnitt 68,3 prosent av samlet fangstverdi⁶ i perioden 2003 til 2005.

Landinger til mottaksanlegg

Sætrums Fiskekjøp ANS i Smørfjord har vært det eneste fiskemottaket i kommunen i hele perioden 1990-2005. Det har vært kontinuerlig drift ved anlegget, med unntak av perioder med liten fiskeriaktivitet.

Figur 1.10 viser fangstkvantum og førstehåndsverdi av norske fangster levert til kjøper/mottak 8 i Porsanger kommune i perioden 1990-2005, uavhengig av fartøyenes hjemkommune.

¹ Statistikken over sjøfiske etter laks og sjøørret inneholder ingen verditall for perioden 2000-2005. Det er derfor lagt til grunn registrert gjennomsnittspris for perioden 1997-1999, som var kr 50,- pr. kg.

² Inkluderer leverte fangster fra alle norske fartøy. For perioden 1990-1998 er statistikken basert på kjøpers kommune, mens den for perioden 1999-2005 er basert på lokalisering av mottaksanlegg.

Kilde: Fiskeridirektoratet

Årlig landet fangst i perioden 1990-2005 er i stor grad sammenfallende med årlig samlet fangst for fiskefartøy merkeregistrert i Porsanger kommune, som har fisket torsk, hyse og rognkjeks med garn eller line (figur 1.7 og 1.8). Dette er relativt små kvantum sammenlignet med det som tidligere ble landet til mottaksanlegg i Porsangerfjorden.

På første halvdel av 1990-tallet var det noen år hvor landet kvantum av torsk og hyse i Porsanger kommune var mindre enn det fartøy merkeregistrert i kommunen fisket med garn og line øst for 26°Ø. Dette skyldes sannsynligvis at fartøyene i denne perioden også har drevet fiske og levert fangster til mottaksanlegg lengre øst i Finnmark. I perioden 1997-2005 har det imidlertid vært landet større kvantum enn det fartøy merkeregistrert i kommunen har fisket med garn og line. Dette kan forklares med at samme gruppe fartøy også har levert fangster tatt i statistikkområde 04 eller med andre redskap, eller at fartøy fra andre områder også har levert til mottaksanlegget i Smørfjord. For rognkjeks er fangst landet i kommunen og fangster fra fartøy hjemmehørende i kommunen nærmest identisk for hele perioden, hvilket tyder på at rognkjeksfisket og landinger i hovedsak skjer lokalt. Generelt kan det ut fra tallene synes å være et betydelig avhengighetsforhold mellom mottaksanlegget i Porsanger og fangster fra den lokale fiskeflåten.

De siste årene har det blitt landet relativt små kvantum av fisk til anlegget i Smørfjord. Gjennomsnittlig årlig fangstverdi landet i perioden 2002-2005 har vært i underkant av 2 millioner kroner 9 (figur 1.10).

Etter en lang periode uten torsk i fjorden har det en stund vært stor usikkerhet knyttet til anleggets videre eksistens. Flere dårlige år på rad endte nesten med en nedleggelse av bruket, men i 2006 ble det besluttet å satse på produksjon av kongekrabbe. Høsten 2006 kjøpte bruket 72 tonn kongekrabbe, og bedriften opplyser at dette utgjorde ca 73 prosent av samlet førstehåndsverdi av landinger i 2006.