1 Innledning

1.1 Formålet med meldingen

Kongekrabben ( Paralithodes camtschaticus ) har sin naturlige utbredelse i Stillehavet, men ble satt ut i Murmanskfjorden ved Kolahalvøya på 1960-tallet av sovjetiske havforskere. Etter dette har den etablert en stor bestand som har spredt seg til relativt store områder på både norsk og russisk side av Barentshavet.

Det ble først i 1992 registrert større mengder kongekrabbe i norske områder, og fra 1994 ble det gjennomført forskningsfangst. Så sent som i 2002 ble det åpnet for kommersiell fangst. Kunnskapen om bestanden i norske farvann og forvaltningen av denne er derfor unge disipliner med de utfordringer dette innebærer. Kunnskapsgrunnlaget for «riktige» valg har vært svakt, men forbedret år for år.

Usikkerhet omkring kongekrabbens mulige innvirkninger på økosystemet har gjort det vanskelig å ha en klar oppfatning av om kongekrabben skal betraktes som en ressurs eller plage. Forvaltningen av bestanden i norsk del av Barentshavet har hatt stor oppmerksomhet. Synspunktene har vært mange, fra ønsker om å total­utrydde kongekrabben, til fokus på de næringsmessige mulighetene kongekrabben gir.

Regjeringen uttrykte i Soria Moria-erklæringen følgende:

«Kongekrabben er en fremmed art i norsk fauna. Vi vil gå gjennom evalueringsrapporten om forvaltningen av kongekrabbe når den foreligger, samt gjennomgå mandatet for å sikre at spørsmål om fritt fiske i norsk forvaltningssone blir vurdert.»

Skiftende norske storting har vist stor interesse for forvaltningen av kongekrabbe. Av senere tids behandlinger kan nevnes:

Vedtak nr. 362, 27. mai 2005 i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 19 (2004-2005) «Marin næringsutvikling. Den blå åker»:

«Stortinget ber Regjeringen ta initiativ i de norsk­russiske fiskeriforhandlingene slik at totalkvoten for kongekrabbe blir økt vesentlig.»

Samme dag i vedtak nr. 363 under samme sak, fattet Stortinget også følgende vedtak:

«Stortinget ber Regjeringen ta nødvendige initiativ til at det blir mulig å endre reguleringene på norsk side slik at fangst på hunnkrabbe blir tillatt og utkastpåbudet blir opphevet og erstattet med et forbud mot å kaste ut kongekrabbe.»

Under Stortingets behandling av St.meld. nr. 8 (2005-2006) «Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten» i juni 2006 uttalte komiteens flertall blant annet følgende:

«…, mener kongekrabben kan være en trussel mot økosystemet. Det må være et mål å redusere sannsynligheten for kongekrabbens effekter til et minimum….»

Vi står overfor prinsipielle utfordringer og politiske valg når det gjelder forvaltningen av kongekrabben i norske områder. Problemstillingene spenner fra om det, dersom det er ønskelig, i det hele tatt er mulig å utrydde krabben fra norske farvann, til debatten om hvem som skal få nyte godt av å delta i fangsten av kongekrabbe. Det har vært kommersiell fangst siden 2002 i et område som gradvis er blitt utvidet vestover til 26°østlig lengde. Problematikken rundt forvaltningen av kongekrabbe i norske farvann har også vært preget av at Norge og Russland har hatt et forpliktende samarbeid om denne bestanden. Dette er nå endret, og fra 2007 kan Norge treffe ensidige forvaltningstiltak om kongekrabbe i egen sone. Dette utvider handlingsrommet og gir nye muligheter.

I lys av de erfaringer som er høstet, både hva angår miljøkunnskap og kommersiell fangst, har regjeringen foretatt en full gjennomgang av kongekrabbens inntreden i norske havområder og kongekrabbeforvaltningen så langt. På denne bakgrunn fremmes det forslag som kan legge grunnlaget for en omforent nasjonal strategi for fremtidig forvaltning av kongekrabben.

Regjeringen har lagt vekt på å trekke de store prinsipielle linjene for den videre forvaltningen av kongekrabben. De standpunkt som her inntas vil så legge rammene for de enkelte og detaljerte forvaltningstiltak som må gjennomføres.

Sametinget har blitt konsultert i arbeidet med meldingen. På områder hvor det ikke er oppnådd enighet er Sametingets vurderinger og standpunkt synliggjort, jf. bestemmelse i Prosedyrer for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget .

1.2 Nærmere om de enkelte kapitler

Kapittel 2 inneholder en historisk fremstilling av hva som har skjedd siden utsettingen av kongekrabben i Murmanskfjorden for snart 50 år siden og frem til i dag. Det er i dette kapittelet lagt vekt på en fremstilling av den forvaltnings­messige utviklingen. Videre beskrives kort rammene for og innholdet i samarbeidet mellom Norge og Russland, steg for steg fra en felles ­forvaltning og frem til en delt forvaltning. Sam­arbeidet med Russland blir også viet oppmerksomhet i de øvrige kapitler hvor sammenhengen krever det. Dette kapittelet inneholder også en kort omtale av hovedprinsipper i norsk fiskeri­næring.

Kapittel 3 inneholder en beskrivelse av kongekrabbens biologi og kunnskapsstatus om innvirkning på økosystemet. På bakgrunn av dette gjennomgås forskningsbehov, og det fremheves områder som bør prioriteres fremover. I tillegg til biologiske problemstillinger, berøres kort samfunnsforskning, men dette tema blir nærmere omhandlet i kapittel 4.

I Kapittel 4 beskrives ulike virkninger på norske kystsamfunn som følge av kongekrabbens inntreden i norske farvann, og Øst-Finnmark er her viet oppmerksomhet. Kommunene Sør-Varanger og Porsanger er omtalt særskilt i Vedlegg 1 .

I Kapittel 5 fremkommer en redegjørelse for Norges folkerettslige forpliktelser med hensyn til kongekrabbe, både etter Havrettskonvensjonen og Biodiversitetskonvensjonen, og en beskrivelse av hva Norge har gjort for å oppfylle kyststatens forpliktelser. I dette kapittelet beskrives kort pågående prosess hva angår Norges folkerettslige forpliktelser overfor urfolk innenfor ressurs­forvaltning.

Kapittel 6 gir en kort beskrivelse av hvordan vedtaksmyndighet har vært fordelt mellom ulike forvaltningsmyndigheter, og hvilken fremtidig kompetansefordeling regjeringen legger opp til.

I Kapittel 7 drøftes overordnede forvaltningsprinsipper for kongekrabbe.

På bakgrunn av konklusjonen i kapittel 7 drøftes i kapittel 8 tiltak som kan bidra til å oppnå overordnet målsetting.

Kapittel 9 går nærmere inn på forvaltningsprinsipper for kongekrabbe i et avgrenset område for kommersiell fangst. Her drøftes alternative former for regulering av deltakelse i fangsten, samt beskatningsstrategi.

Kapittel 10 omhandler innovasjon og næringsutvikling, herunder markedsmessige muligheter og utfordringer.

I kapittel 11 redegjøres det for økonomiske og administrative konsekvenser av de tiltak som foreslås i meldingen.