9 Eksporten av forsvarsmateriell i 2008

I dette kapittelet gis det oversikt over den faktiske eksporten av forsvarsmateriell basert på verdien av utførsel ved salg av varer, teknologi og tjenester som omfattes av liste I. Verdiene er oppført i 1000 kr. Oversiktene inneholder ikke opplysninger om midlertidig utførsel av varer for demonstrasjon eller reparasjon, eller om varer som vil bli returnert til Norge.

Eksporten av forsvarsmateriell og tjenester

Eksporten av forsvarsmateriell, tjenester og utførte reparasjoner, samt om avslag på søknader om eksportlisens knyttet til liste I er fremstilt i følgende syv tabeller 1 og figurer:

Tabell 9.1 Totaler for eksport av forsvarsmateriell fra 2004 til 2008

Tabell 9.2 Fordeling av eksport av A- og B- materiell på grupper av land

Tabell 9.3 Detaljer om eksporten fordelt på land og vareposisjoner i liste I

Tabell 9.4 Utførte tjenester knyttet til liste I

Tabell 9.5 Reparasjoner foretatt i Norge for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.6 Oversikt over utførsel av håndvåpen

Tabell 9.7 Oversikt over forsvarsmyndighetens utførsel av eget materiell

Figurer:

Figur 9.1 Fordeling av eksporten av A-materiell på regioner

Figur 9.2 Fordeling av eksporten av B-materiell

Figur 9.3 Utførselen fordelt på posisjonene i Liste I

Figur 9.4 Utviklingen av eksporten av forsvarsmateriell 2000 – 2008

Meldingen gir også informasjon om utførsel av håndvåpen fra Norge, samt om forsvarsmyndighetens bruk av eget materiell i utlandet. Norge eksporterer ikke militære håndvåpen, og utførselen som er reflektert i oversikt 9.6 gjelder i all hovedsak antikke våpen til samlere, jakt- og konkurransevåpen.

I tillegg gis det også informasjon om utførsel av sivile varer til militære sluttbrukere, og om utførsel av utstyr for bruk i humanitære aksjoner (minerydding).

Det gis informasjon om avslag på søknader om eksportlisens. De avslagene som inngår i oversikten er formelle avslag på lisenssøknader som har vært gjenstand for behandling på basis av det norske eksportkontrollregelverket. På bakgrunn av samarbeidet som er inngått innenfor rammen av EUs feles handling for våpeneksport, vises det også til hvilke kriteria som er bakgrunn for avslagene. På denne måten bidrar Norge til å fremme høy internasjonal standard når det gjelder åpenhet om utførsel av forsvarsmateriell. I 2008 ble ti søknader om eksportlisens av forsvarsmateriell avslått. Dette tallet sier imidlertid lite om det faktiske bildet, da den nære dialogen mellom bedriftene og Utenriksdepartementet om muligheten for å få tillatelse til eksport innebærer at bedrifter sjelden søker om eksportlisens til land hvor tillatelse ikke vil kunne påregnes å bli innvilget.

Kapittel 9.1 redegjør for avslag på søknader om lisens foretatt i 2008. I kapittel 9.2 gis det informasjon om tillatelser om overføring av produksjonsrettigheter. Det ble ikke gitt noen tillatelser til formidling av forsvarsmateriell mellom to tredjeland i 2008.

Informasjon om utførsel av sivile varer til militær bruk, samt beskyttelsesutstyr for minerydding finnes i kapittel 9.3.

En oversikt over bedrifter som har rapportert om eksport av forsvarsmateriell i 2008 finnes i kapittel 9.4.

Den samlede verdien av eksporten i 2008 var om lag 4,2 milliarder kroner. Av dette utgjorde salg ca. 3,9 milliarder, tjenester omlag 212 millioner kroner og reparasjoner for utenlandske eiere ca. 58 millioner kroner. A-materiell utgjorde i overkant av 2,5 milliarder kroner og B-materiell utgjorde ca. 1,3 milliarder kroner.

I 2007 utgjorde den samlede eksporten omlag 3,6 milliarder. Til sammenligning var den samlede verdien av eksporten om lag 3,5 milliarder kroner i 2006, 2,9 milliarder kroner i 2005, 2 milliarder i 2004 og 3 milliarder kroner i 2003.

Fordi større leveranser kan skje i ett år og ikke i et annet, er det naturlig at det oppstår variasjoner i verdien av utførselen av forsvarsmateriell fra år til år.

Medlemslandene i NATO, Sverige og Finland er de største mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge.

I 2008 utgjorde eksporten av A-materiell til NATO landene 85 % og for B-materiell 65 %, og til Finland og Sverige utgjorde den hhv. 7 % og 12 %. I 2007 utgjorde eksporten til NATO-landene 83 % for A-materiell og 76 % for B-materiell, mens Finland og Sverige mottok hhv. 9 % og 13 % av eksporten.

I 2007 var det en betydelig nedgang i eksporten av B-materiell, og en betydelig økning i salget av A-materiell. Denne trenden har fortsatt i 2008. Totalt sett økte verdien av eksporten av forsvarsmateriell fra 2007 til 2008 med ca. 22 %.

Økning i eksporten av A-materiell i 2008 utgjorde nær 24 % og for B-materiell 18 %. Det var en betydelig nedgang i verdien av tjenester (-31 %), reparasjoner for utenlandske eiere (-56 %) og overføring av produksjonsrettigheter (-72 %) fra 2007 til 2008.

Eksport av kategori A-materiell til USA representerer den største økningen i eksporten i 2008, med ca. 600 millioner kroner. Det var også økning i eksporten til Egypt, Finland, Frankrike, Luxembourg, Malaysia, Saudi-Arabia, Slovakia, Spania, Sveits, Tsjekkia og Tyrkia. Samtidig var det nedgang i eksporten til Australia, Canada, Hellas, Irland, Latvia, Oman, Polen, Sverige, Thailand, Tyskland og Østerrike.

Den største nedgangen i 2008 var til Tyskland med en nedgang i verdien av eksporten på drøyt 200 millioner kroner.

Det ble utstedt 1602 lisenser for salg av varer på liste I, samt for tilknyttede tjenester og retur av militære varer til utenlandske eiere i 2008. I samme periode var det 2057 gyldige lisenser for eksport av varer og teknologi beskrevet på liste I, samt tilknyttede tjenester.

9.1 Utvikling i eksporten av forsvarsmateriell, tjenester og reparasjoner

Figur 9.4 og tabell 9.1 viser utviklingen i eksporten av forsvarsmateriell i kategori A og B, samt for utførte tjenester og reparasjoner knyttet til liste I for utlandske oppdragsgivere.

9.2 Eksporten av kategori-A materiell fordelt på grupper av land

Figur 9.1 viser hvordan fordelingen av den totale eksporten av kategori A-materiell (våpen og ammunisjon) fordeler seg på grupper av mottakere. Som det fremgår var NATO-landene den desidert største mottaker av forsvarsmateriell i kategori A i 2008 med 85 % mens Sverige og Finland utgjorde 7 %.

9.3 Eksporten av kategori-B materiell fordelt på grupper av land

Figur 9.2 viser hvordan fordelingen av den totale eksporten av kategori B-materiell (annet millitært materiell) fordeler seg på grupper av mottakere. NATO-landene var i 2008 den største mottakeren av forsvarsmateriell i kategori B med 65 %. Sverige og Finland mottok til sammen 12 % av den samlede eksport av katergori B materiell. I oversikten gitt i tabellene 9.2 og 9.3, er det gitt mer detaljert informasjon om mottakerland, eksporterte varer og verdier.

9.4 Eksport av forsvarmateriell fordelt på land

Tabell 9.2 viser hvordan verdien av eksporten av forsvarsmateriell fordeler seg på det enkelte motakerland. Verdien av eksporten er vist i 1000 kr. Tabell 9.2 redegjør også for endringer fra 2005, 2006 og 2007 for det enkelte land.

Tabell 9.2 Fordeling av eksport av A- og B- materiell på grupper av land

9.5 Eksport fordelt på vareposisjonene i liste I

Figur 9.4 viser hvordan eksporten av forsvarsmateriell i 2008 fordeler seg på vareposisjonene i liste I. Som det fremkommer av figuren så er 72 % av eksporten komponenter, deler, delsystemer og tilleggsutstyr, 15 % elektronisk utstyr, 7 % ammunisjon og sprengstoff, 6 % er ildlednings- og søkerutstyr med mer. Andre produkter slik som missilsystem, bomber, raketter etc. utgjør en svært liten andel av den samlede eksport.

9.6 Eksport av forsvarmateriell fordelt på land og varegrupper i liste I

Tabell 9.3 viser hvilke land som har mottatt forsvarsmateriell fra Norge i 2008 og hvilke varegrupper som er eksportert. I tillegg er materiellet karakterisert.

9.7 Tjenester for utenlandske oppdragsgivere

Tabell 9.4 viser tjenester knyttet til liste I som norske bedrifter har utført for utenlandske oppdragsgivere i 2008. Den samlede verdien av disse tjenestene var i 2007 på 308 millioner kroner. I 2008 var verdien av tjenester 212 millioner kroner, en nedgang på 31 % fra foregående år.

9.8 Reparasjoner for utenlandske oppdragsgiver

Tabell 9.5 viser reparasjoner knyttet til liste I som norske bedrifter har utført for utenlandske oppdragsgivere i 2008. Den samlede verdien av disse reparasjonene var i 2007 på 132 millioner kroner. I 2008 var verdien av slike reparasjoner 58 millioner kroner, en nedgang på 56 % fra foregående år.

9.9 Utførsel av håndvåpen og deler til disse

Det er rapportert om utførsel av 25 stk. håndvåpen i 2008. Tabell 9.6 gir en detaljert oversikt over disse og hvilken type håndvåpen som ble utført fra Norge i 2008. Det produseres ikke militære håndvåpen i Norge. Utførslene består i hovedsak av konkurransevåpen, jaktvåpen og historiske våpen. Noen tillatelser gjelder midlertidig utførsel i forbindelse med garantireparasjoner, med påfølgende retur til Norge. Eksportlisens er kun gitt i de tilfeller hvor det har foreligget import- og bæretilatelse for mottaker i mottakerlandet

9.10 Forsvarets utførsler

Oversikten viser forsvarets utførsel av eget materiell i 2008. Det gis informasjon om hvilket land forsvaret har utført materiell til, henvisning til hvilken posisjon i varelisten materiellet referer seg til, samt en beskrivelse av hensikten med utførselen.

9.11 Avslag på søknader om eksport av forsvarsmateriell i 2008

I 2008 ble det gitt 10 avslag på søknad om eksportlisens for forsvarsmateriell. Avslagene gjaldt Algerie, Colombia, Georgia, Guinea Ecuatorial, Indonesia, Israel, Libya, Kasakhstan og Syria. Avslagene ble begrunnet i kriteria 2,3,4,5 eller 7 i Utenriksdepartementets kriterier jf. vedlegg A til retningslinjer av 28.februar 1992 for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, ammunisjon og militært materiell (EUs felles handling for våpeneksport). Kriterium 4 ble oftest benyttet, deretter fulgte kriterium 2, 3, 7 og 5. Avslagene gjaldt elektroniske sensorer, oppgradering av elektroniske systemer for undervannsfartøy, styringssystem for våpen, taktisk kommunikasjonssystem, beskyttelsesutstyr og skuddsikre plater.

Avslag på en søknad om eksportlisens innebærer ikke et generelt forbud mot eksport av forsvarsmateriell til vedkommede land. Med unntak av gjennomføring av bindende embargovedtak fattet av FNs sikkerhetsråd eller andre tiltaksregimer som Norge har sluttet seg til, opererer ikke det norske eksportkontrollsystemet med lister over land som enten kan eller ikke kan motta forsvarsmateriell fra Norge. Alle søknader om utførselslisens er gjenstand for individuell vurdering fra sak til sak.

9.12 Overføring av produksjonsrettigheter og formidling

Tillatelsene til overføring av produksjonsrettigheter ble gitt i forbindelse med norske bedrifters deltakelse i internasjonalt samarbeid om utvikling av forsvarsmateriell. I 2008 ble det gitt 19 tillatelser til overføring av produksjonsrettigheter til utlandet. Verdien av overføringen av produksjonsrettigheter i 2008 utgjorde 1 800 000 kroner.

I 2006 var den fakturerte verdien i forbindelse med disse aktivitetene rapportert å være omlag om lag 28,9 millioner kroner. I 2007 utgjorde verdien 6,6 millioner kroner, dvs. en tilbakegang på drøyt 77 %.

I 2008 mottok ikke Utenriksdepartementet noen søknader om formidling av forsvarsmateriell fra et tredjeland til et annet, og det ble således gitt ikke gitt tillatelser til slike aktiviteter. I 2006 var verdien av formidling ca. 12 millioner kroner, og i 2007 var verdien knapt 4 millioner kroner.

9.13 Oversikt over utførsel av sivile varer til militær bruk i mottakerlandet

Tabellen viser utførsel av flerbruksvarer, sivile varer, omfattet av departementets vareliste II til militær sluttbruk. I all hovedsak omhandler dette undervannsutstyr.

9.14 Oversikt over utførsel av beskyttelsesutstyr for bruk i humanitær minerydding

9.15 Oversikt over bedrifter som har rapportert om eksport i 2008

Følgende bedrifter har rapportert om eksport av forsvarsmateriell i 2008

• A-TEC Anders E. Johansen

• Børselars A/S

• CAPSICUM AS

• Chemring Nobel AS

• Comrod AS

• Corena Norge AS

• Dahl’s Historiske Våpoen

• EIDEL, Eidsvoll Electronics AS

• Flextronics International Norway AS

• FLO/F/DTA – Gardermoen

• Fred. Olsen Fly og Luftmateriell AS

• H. Henriksen mek. verksted A/S

• Hansen, Ragnar Ing. AS

• Ingeniør Harald Benestad as

• Jakt & Friluft AS

• Kitron AS

• Kongsberg Defence & Aerospace AS

• Nacre AS

• Nammo Bakelittfabrikken AS

• Nammo Raufoss AS

• NATECH NSV AS

• NFM Caseb AS

• Norplasta as

• OSI Optoelectronics AS

• Seaproof Solutions AS

• Saab International Norge AS

• Saab Microwave Systems AS

• Thales Norway AS

• Vinghøg AS/Simrad Optronic Group

• Volvo Aero Norge AS

• Våpensmia AS

• Winge Våpen AS