1 Innledning og sammendrag

For fjortende gang legger Regjeringen med dette frem en Stortingsmelding om norsk eksportkontroll for våpen, ammunisjon og annet militært materiell 1 og flerbruksvarer 2. Meldingen gir innsyn i omfanget av eksporten i 2008 av forsvarsmateriell som beskrevet på Utenriksdepartementets liste I 3, samt for eksport av tjenester og teknologi knyttet til disse varene. Det gis også informasjon om eksporten av flerbruksvarer for militær bruk.

Ved behandlingen av de tre siste stortingsmeldingene har innstillingen fra Utenrikskomiteen vært enstemmig. Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (2005 – 2006), St.meld. nr. 33 (2006 – 2007) og St.meld. nr. 29 (2007 – 2008) har vist bred tverrpolitisk enighet både om Utenriksdepartementets praktisering av eksportkontrollregelverket og graden av innsynet som gis om eksporten av forsvarsmateriell.

Regjeringen har de siste årene tatt en rekke skritt for å sikre størst mulig innsyn i utførselen av forsvarsmateriell fra Norge. Det er Regjeringens mål å bidra til størst mulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell. I fjorårets melding ble det for første gang lagt frem informasjon om eksport av sivile varer til militære sluttbrukere, samt om utførsel av beskyttelsesutstyr for bruk av humanitære organisasjoner i forbindelse med minerydding. Meldingen som nå legges frem følger i hovedsak samme format som fjorårets melding. Det gis informasjon om hva slags militære varer som er utført til hvilke land, verdien av eksporten fordelt på land og regioner, samt om forsvarsmyndighetenes utførsel av eget materiell. Det gis videre informasjon om utførsel av håndvåpen fra Norge, formidling av forsvarsmateriell mellom tredjeland og om overføring av produksjonsrettigheter av forsvarsmateriell til utlandet. I tillegg gis det informasjon om avslag på lisenssøknader begrunnet i EUs kriterier for våpeneksport. For å bidra til enda større åpenhet er det i årets melding gitt ytterligere detaljer om hvilke varer som er eksportert og om lisenssøknader som ble avslått, samt om utførselen av sivile varer til militære sluttbrukere. Regjeringen vil fortsatt løpende vurdere muligheter for å gi ytterligere innsyn i eksporten av forsvarsmateriell.

Ved fremleggelsen av de siste to års stortingsmeldinger inviterte Regjeringen presse og organisasjoner til et møte for å presentere innholdet i meldingen. Initiativet ble tatt godt imot og det tas sikte på å gjenta dette også fremover.

Norge arbeider samtidig innenfor en rekke internasjonale fora for at andre land også skal utvise åpenhet. Større åpenhet vil drive frem større ansvarlighet når det gjelder våpenleveranser. Dette arbeidet vil Regjeringen aktivt videreføre.

Regjeringen vil fremover også videreføre praksisen med å konsultere og informere Stortinget om saker av særlig omfang og viktighet. Det er etablert forutsigbare retningslinjer for Utenriksdepartementets praktisering av regelverket. De årlige stortingsmeldingene som er fremlagt siden 1996 har redegjort for denne praktiseringen, og gitt betydelig åpenhet om omfanget av eksporten.

Utenriksdepartementets Liste I omfatter både A- og B-materiell. A-materiell er våpen og ammunisjon, samt annet militært materiell som i vesentlig grad vil kunne påvirke de militære styrkeforholdene utover nærområdet. B-materiell er andre varer som er spesielt utviklet eller modifisert for militære formål.

Den samlede verdien av eksporten i 2008 var om lag 4,2 milliarder kroner. Av dette utgjorde salg ca. 3,9 milliarder. Tjenester, reparasjoner for utenlandske eiere og overføring av produksjonsrettigheter utgjorde ca. 272 millioner kroner. Eksporten av A-materiell økte med omlag 485 millioner kroner, mens eksporten av B-materiell økte med ca. 208 millioner kroner. Samtidig var det en tilbakegang på nær 40 % i verdien av tjenester og reparasjoner for utenlandske eiere.

Sammenlignet med 2007 var det i 2008 en økning i den totale eksportverdien av A-materiell med omlag 24 %, og eksporten av B-materiell økte med ca. 18 %.

I 2008 gikk 92 % av eksporten av A-materiell og 77 % av eksporten av B-materiell til NATO-landene, Sverige og Finland.

Svingningene i eksporten av forsvarsmateriell fra et år til et annet skyldes bl.a. tidspunktet for når enkeltleveranser finner sted. Slike svingninger vil oppstå fra år til år.

Norge praktiserer et strengt eksportkontrollregelverk. Hovedmottakerne av norsk forsvarsmateriell er derfor medlemsland i NATO, de nordiske landene og andre nærstående land.

I meldingen blir det videre redegjort for norsk politikk når det gjelder den strategiske eksportkontrollen, praktiseringen av regelverket, lisensieringsarbeidet og samarbeidet med andre etater for å sikre gjennomføring av en mest mulig effektiv kontroll. Den strategiske eksportkontrollen omfatter forsvarsmateriell, samt sivile varer (flerbruksvarer) som også kan ha viktige militære anvendelser. Kontrollen med eksporten av forsvarsmateriell skal sikre at leveranser av konvensjonelle våpen og militært materiell skjer i tråd med norsk sikkerhetspolitikk. Eksportkontrollen av flerbruksvarer 4 tar sikte på å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen eller destabiliserende våpenleveranser, og er utelukkende basert på kontrolltiltak som er samordnet innenfor rammen av internasjonalt samarbeid.

Meldingen gir en grundig omtale av det internasjonale eksportkontrollsamarbeidet som er etablert, og som danner rammeverk for medlemslandenes nasjonale gjennomføring av den strategiske eksportkontrollen.

Utenriksdepartementet er ved kongelig resolusjon gitt myndighet til å administrere eksportkontrolloven og utarbeide forskrifter og retningslinjer for å sikre en effektiv gjennomføring av kontrollen. Departementet er også lisensieringsmyndighet.

Regelverket og praksisen for kontrollen med forsvarsmateriell baserer seg på en regjeringserklæring og et stortingsvedtak av 11. mars 1959. Erklæringen slo fast at «hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig». Stortinget tok «til etterretning den erklæring Statsministeren på vegne av Regjeringen har lagt frem. Stortinget vil sterkt understreke at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en omhyggelig vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Denne vurderingen må være avgjørende for om eksport skal finne sted».

I 1997 sluttet et enstemmig Storting seg til en presisering om at «Utenriksdepartementets vurdering av disse forholdene omfatter en vurdering av en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekt for grunnleggende menneskerettigheter». Selv om hensynet til menneskerettigheter allerede var et sentralt element i vurderingen av søknader om eksport av forsvarsmateriell, besluttet Utenriks­departementet i 2008 å ta denne presiseringen inn i Retningslinjene 5.

Norge eksporterer forsvarsmateriell bare til bruk for myndigheter. Ved eksport til medlemsland i NATO, nordiske land eller til nærstående land som er godkjent som mottakere av forsvarsmateriell fra Norge, kreves dokumentasjon som godtgjør sluttbrukeren før lisens kan innvilges.

Eksporten av forsvarsmateriell mellom NATO-lands forsvarsmyndigheter bygger på en langsiktig utenriks, sikkerhets- og forsvarspolitikk, hvor leveranser av materiell mellom partene er forankret i avtaler og mangeårig praksis. Det er således et etablert tillitsforhold om at disse mottakerne ikke videreselger materiell kjøpt fra Norge .

Ved eksport av forsvarsmateriell til land utenfor NATO og den nærstående landgruppen, kreves det dokumentasjon som bekrefter sluttbrukeren, opplyser hvor materiellet skal installeres og brukes, samt forsikrer at materiellet ikke skal videreselges uten norske myndigheters samtykke. Regjeringen vil videreføre denne politikken.

Når det gis tillatelse til salg av forsvarsmateriell vil spørsmålet om fremtidig vedlikehold, reparasjoner og leveranse av reservedeler inngå i departementets totalvurdering. Hensynet til norske leverandørers troverdighet som handelspartnere er også et forhold som myndighetene må ta i betraktning når det gjelder å gi tillatelse til oppfølgingsleveranser.

De siste årene har det også utviklet seg et nærmere samarbeid i internasjonale fora om bedre kontroll med konvensjonelle våpen, særlig håndvåpen og lette våpen. Dette er en utvikling Regjeringen støtter aktivt.

Utenriksdepartementet arbeider fortløpende med å sikre et tidsmessig og effektivt regelverk. Med virkning fra 1. juli 2005 ble det foretatt endringer i eksportkontrolloven for å reflektere at kontrollen også retter seg mot leveranser som kan være ment for utøvelse av terrorhandlinger. Ved endringen ble det også etablert hjemmel til å utøve kontroll med formidling av visse sensitive flerbruksvarer mellom to fremmede land. I St.meld. nr. 36 (2004 – 2005), St.meld. nr. 19 (2005 – 2006), St.meld. nr. 33 (2006 – 2007) og St.meld. nr. 29 (2007 – 2008) ble det gjort grundig rede for Utenriksdepartementets arbeid med lov- og forskriftsendringer.

Et forslag om å hjemle kontroll med transport av forsvarsmateriell og visse flerbruksvarer i eksportkontrolloven ble sendt på departementshøring i april 2009. Målsettingen er å kunne gjennomføre lovendringen i 2010. Utenriksdepartementet tar deretter sikte på å legge frem forslag til gjennomføring av kontrolltiltak i forskrift.

Utenriksdepartementet har også tatt initiativ til en gjennomgang av regelverket med sikte på å avklare hvordan kontroll med teknologi- og kunnskapsoverføring knyttet til militære kapasiteter kan ivaretas innenfor eksportkontrollregelverket.

Eksport av forsvarsmateriell bygger på et overordnet internasjonalt prinsipp om at slik eksport er gjenstand for nasjonal suverenitet. Dette har utgangspunkt i at våpeneksport er direkte knyttet til det enkelte lands sikkerhets- og utenrikspolitiske interesser. Dette suverenitetsprinsippet er klart nedfelt i FN-pakten. Også Roma-traktaten slår fast at denne handelen ikke er en del av EUs felles politikk, men at beslutninger om eksport av forsvarsmateriell tas på nasjonalt grunnlag. Samtidig har det de siste årene utviklet seg et stadig bredere samarbeid både innenfor EU og andre internasjonale fora også når det gjelder handelen med konvensjonelle våpen. Dette samarbeidet er et viktig bidrag for å hindre ulovlig våpenhandel og spredning av masseødeleggelsesvåpen.

Norge sluttet seg til EUs atferdskodeks for eksport av våpen og militært materiell i 1998. I 2004 inngikk Norge, som eneste ikke-medlem, et nærmere samarbeid med EU innenfor rammen av atferdskodeksen. Kodeksen har i økende grad dannet et internasjonalt rammeverk for prinsippene om leveranser av forsvarsmateriell. I desember 2008 vedtok EUs utenriksministere en felles holdning som bl.a. innebærer at kodeksens kriterier nå er rettslig bindende for EU-landene. Regjeringen har besluttet å reflektere kriteriene i det norske eksportkontrollregelverket.

Norge arbeider aktivt innenfor relevante internasjonale fora for å oppnå enighet om et folkerettslig bindende instrument for merking og sporing av håndvåpen og ammunisjon. På bakgrunn av de humanitære lidelsene bruk av håndvåpen medfører har Regjeringen styrket innsatsen på dette området. I meldingen redegjøres det nærmere for dette arbeidet.

FNs Sikkerhetsråd har vedtatt bindende sanksjoner mot en rekke land. Sanksjonene gjelder i hovedsak forbud mot handel med våpen og militært materiell. FNs sanksjoner mot Nord-Korea og Iran retter seg i tillegg mot disse landenes kjernefysiske program, samt leveringsmidler for masseødeleggelsesvåpen, og omfatter også forbud mot transport, formidling og eksport av konvensjonelle våpensystemer. I tillegg omfatter sanksjonene bestemmelser om finansielle overføringer og frys av formuesgoder. Resolusjonsforpliktelsene gjennomføres i særskilte norske forskrifter, samt på grunnlag av eksportkontrollregelverket. I kjølvannet av Nord-Koreas missiltester i april 2009 har sanksjonskomiteen for Nord-Korea vedtatt mer omfattende sanksjoner.

Norge gjennomfører relevante vedtak om våpenembargo fattet av FNs Sikkerhetsråd og i OSSE, uavhengig av om de har bindende eller ikke-bindende karakter. I praksis har Norge også sluttet seg til og etterlever EU-vedtak om våpenembargo. Dette er en politikk Regjeringen tar sikte på å videreføre .

Meldingen gir en grundig redegjørelse om de multilaterale eksportkontrollregimene. Innenfor disse regimene er det etablert egne ekspertfora for håndhevelse, kontroll og informasjonsutveksling. Disse aktivitetene er betydelig styrket de senere årene. Tekniske arbeidsgrupper skal sikre at varelistene er oppdaterte og relevante i forhold til den teknologiske utviklingen og spredningstrusselen. Årlige plenumsmøter fatter vedtak som forutsettes gjennomført i medlemslandenes nasjonale regelverk og praksis. Wassenaar-samarbeidet har vedtatt standarder om felles kriterier for kontroll med bærbare luftvernsystemer (Man Portable Air Defense Systems, MANPADS) og håndvåpen, samt om felles kriterier for kontroll med formidling av våpen mellom tredjeland. I tillegg er det etablert retningslinjer som grunnlag for nasjonal kontroll med særlig sensitive flerbruksvarer og -teknologi.

Norge vil videreføre arbeidet for å styrke Wassenaar-samarbeidets retningslinjer når det gjelder kontrollen med konvensjonelle våpen og relevant høyteknologi. I tillegg vil et norsk initiativ om å styrke åpenheten om internasjonal våpenhandel bli aktivt fulgt opp fremover. Norge vil lede Wassenaars arbeidsgruppe for politiske spørsmål i 2010.

Både EUs kriterier og kontrollstandardene som er vedtatt innenfor Wassenaar-samarbeidet gir rammer for den norske praktiseringen når det gjelder eksportkontroll av forsvarsmateriell. Disse forpliktelsene etterleves gjennom det norske regelverket.

Meldingen redegjør også for Utenriksdepartementets oppgaver og saksbehandling av søknader om utførselstillatelse for både forsvarsmateriell og flerbruksvarer, herunder arbeidet med produktklassifisering, sluttbrukerkontroll, informasjonsvirksomhet og samarbeid med eksportørene.

Styrket internasjonalt fokus på spredningstrusler, bl.a. til terrorister, har ledet til økte forventninger til de enkelte lands evner til å gjennomføre effektiv eksportkontroll. Innføring av nye kontrolltiltak, teknologiutvikling, samt tilfanget av informasjon om oppkjøpsaktiviteter stiller betydelige krav til kontroll- og lisensieringsapparatet. Dette gjelder både kompetansen og kapasiteten som er nødvendig for å forebygge brudd på eksportkontrollregelverket og for å sikre en forsvarlig behandling av lisenssøknader. Samtidig er det eksportkontrollapparatets oppgave å behandle lisenssøknader i løpet av en rimelig tid for ikke å hindre norske bedrifters muligheter i konkurranseutsatte markeder.

Som ledd i å sikre gjennomføring av en forsvarlig og effektiv eksportkontroll leder Utenriksdepartementet et tverrinstitusjonelt samarbeid med Politiets sikkerhetstjeneste, Tollvesenet og Forsvaret. Målsetningen er at styrket planlegging, informasjonsutveksling og koordinering av de enkelte instansers aktiviteter skal bidra til å sikre både en effektiv kontroll og en best mulig ressursutnyttelse.

Teknologisk utvikling samt økende kompleksitet og kostnader forbundet med moderne forsvarsmateriell har gjennom de siste årene ført til store endringer i norsk forsvarindustri. Ettersom forsvarsmateriell har blitt stadig dyrere å utvikle har bedriftene i økende grad måttet tilpasse seg ved å inngå samarbeid om utvikling og produksjon av nytt militært materiell, både nasjonalt og internasjonalt. Utviklingen i retning av større globalisering når det gjelder handelen med både forsvarsmateriell og flerbruksvarer vil fortsette å øke, noe som bl.a. vil innebære behov for tilpasninger også når det gjelder eksportkontrollen i fremtiden.

Som ledd i målsettingen om åpenhet omkring internasjonal våpenhandel vil et sammendrag av Stortingsmeldingen bli oversatt til engelsk og lagt ut på departementets hjemmeside (www.eksportkontroll.mfa.no).