8 OSSE-dokument om håndvåpen og lette våpen

Innledning

1. Deltakerstatene i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) -

2. som minner om Lisboa-dokumentet 1996, beslutning nr. 8/96, «En ramme for våpenkontroll», og beslutning nr. 6/99 i OSSEs Forum for sikkerhetssamarbeid, stadfestet av våre stats- og regjeringssjefer på OSSE-toppmøtet i Istanbul i november 1999,

3. som erkjenner behovet for å styrke tilliten og sikkerheten blant deltakerstatene gjennom egnede tiltak som gjelder håndvåpen og lette våpen 1 fremstilt for eller beregnet på militær bruk (heretter kalt «håndvåpen»),

4. som minner om de fremskritt som er gjort når det gjelder håndtering av problemene forbundet med håndvåpen i andre internasjonale fora, og som er fast bestemt på å yte et bidrag til denne utviklingen gjennom OSSE,

5. som også tar i betraktning at OSSE, som en regional ordning i henhold til kapittel VIII i De forente nasjoners pakt, har anledning til å yte et vesentlig bidrag til prosessen som pågår i De forente nasjoner om alle aspekter ved ulovlig handel med håndvåpen og lette våpen -

6. har besluttet å vedta og gjennomføre de normer, prinsipper og tiltak som er fastsatt i delene som følger.

Del i: Overordnede mål og delmål

1. Deltakerstatene erkjenner at den overdrevne, destabiliserende akkumuleringen og ukontrollerte spredningen av håndvåpen er et problem som har bidratt til å forverre og forlenge et flertall av den senere tids væpnede konflikter. Problemet er til bekymring for det internasjonale samfunn ettersom det utgjør en trussel og en utfordring mot freden og undergraver bestrebelsene på å sikre en udelelig og omfattende sikkerhet.

2. Deltakerstatene er enige om å samarbeide om en håndtering av disse problemene og å gjøre dette med et bredest mulig utgangspunkt. I samsvar med OSSEs kooperative sikkerhetsbegrep og i samarbeid med andre internasjonale fora er de enige om å utarbeide normer, prinsipper og tiltak som dekker alle aspekter ved problemet. Disse omfatter fremstilling og tilstrekkelig merking av håndvåpen, nøyaktig føring av registre over tid, kriterier for eksportkontroll, åpenhet om overføringer (dvs. kommersiell og ikke-kommersiell import og eksport) av håndvåpen ved hjelp av effektive nasjonale eksport- og importdokumenter og -prosedyrer. Alt dette er vesentlige elementer i ethvert tiltak mot problemene, i likhet med forsvarlig nasjonal styring og sikring av våpenlagre kombinert med effektiv handling for å redusere de globale overskuddene av håndvåpen. De er også enige om at håndvåpenproblemet bør være en integrerende del av OSSEs bredere innsats på områdene tidlig varsling, konfliktforebygging, krisehåndtering og gjenoppbygging etter konflikter.

3. Deltakerstatene forplikter seg særlig til å:

   1. bekjempe alle aspekter ved den ulovlige handelen ved å vedta og gjennomføre nasjonal kontroll med håndvåpen, herunder fremstilling, tilstrekkelig merking og nøyaktig føring av registre over tid (som begge bidrar til å øke muligheten for sporing av håndvåpen), effektive mekanismer for eksportkontroll, grensekontroll og tollkontroll, samt ved å styrke samarbeidet og informasjonsutvekslingen mellom rettshåndhevelses- og tollorganer på internasjonalt, regionalt og nasjonalt plan,

   2. bidra til å redusere og hindre en overdreven, destabiliserende akkumulering og ukontrollert spredning av håndvåpen, samtidig som det tas hensyn til legitime behov for et nasjonalt og kollektivt forsvar, indre sikkerhet og deltakelse i fredsbevarende operasjoner i henhold til De forente nasjoners pakt eller innenfor rammen av OSSE,

   3. utvise behørig tilbakeholdenhet for å sikre at håndvåpen produseres, overføres og innehas bare i samsvar med legitime forsvars- og sikkerhetsbehov som skissert i punkt 3 ii) over, og i samsvar med hensiktsmessige internasjonale og regionale kriterier for eksport, særlig som fastsatt i OSSE-dokumentet om Prinsipper for overføring av konvensjonelle våpen vedtatt av Forum for sikkerhetssamarbeid 25. november 1993,

   4. skape tillit, sikkerhet og åpenhet ved hjelp av hensiktsmessige tiltak som gjelder håndvåpen,

   5. sikre at OSSE, i tråd med sitt omfattende sikkerhetsbegrep, i sine dertil egnede fora behandler spørsmål i tilknytning til håndvåpenproblemet som et ledd i en overordnet vurdering av sikkerhetssituasjonen i et bestemt land, og treffer praktiske tiltak som kan bidra til dette,

   6. utarbeide hensiktsmessige tiltak som gjelder håndvåpen når væpnede konflikter tar slutt, herunder innsamling, sikker lagring og ødeleggelse i tilknytning til DD&R (avvæpning, demobilisering og reintegrering) av stridende.

Del ii: Bekjempelse av alle aspekter ved ulovlig handel: fremstilling, merking og føring av registre

Innledning

1. Bekjempelse av alle aspekter ved ulovlig handel er et vesentlig element i ethvert nødvendig tiltak for å håndtere problemet med den destabiliserende oppsamlingen og ukontrollerte spredningen av håndvåpen. Nasjonal kontroll med fremstillingen er avgjørende for å kunne bekjempe ulovlig handel. I tillegg vil tilstrekkelig merking av håndvåpen, sammen med nøyaktig føring av registre over tid og utveksling av informasjon som skissert i dette dokumentet, hjelpe vedkommende etterforskende myndigheter til å spore ulovlige håndvåpen og, dersom en lovlig overføring er blitt avledet inn på det illegale markedet, til å identifisere avledningspunktet.

2. Denne del fastsetter derfor normer, prinsipper og tiltak for fremstilling, merking og føring av registre over håndvåpen.

A) Nasjonal kontroll med fremstilling av håndvåpen

1. Deltakerstatene er enige om å sikre effektiv nasjonal kontroll med fremstilling av håndvåpen ved å utstede, jevnlig revurdere og fornye lisenser og tillatelser til fremstilling. Lisenser og tillatelser bør trekkes tilbake dersom vilkårene for tildeling ikke lenger er oppfylt. Deltakerstatene skal sikre at personer involvert i ulovlig produksjon kan og vil bli tiltalt etter egnede bestemmelser i straffeloven.

B) Merking av håndvåpen

1. Selv om den enkelte deltakerstat kan bestemme hva slags ordning den vil benytte for merking av håndvåpen som fremstilles eller brukes på dens territorium, er deltakerstatene enige om å sikre at alle håndvåpen som fremstilles på deres territorium etter 30. juni 2001, merkes på en måte som gjør at det enkelte håndvåpen kan spores. Merkingen bør inneholde informasjon som setter de etterforskende myndigheter i stand til i det minste å bestemme fremstillingsår og -land, produsent og våpenets serienummer. Denne informasjonen utgjør et identifikasjonsmerke som er unikt for det enkelte håndvåpen. Alle slike merker bør være permanente og påføres håndvåpenet på fremstillingsstedet. Så langt det er mulig innenfor deres myndighetsområde skal deltakerstatene også sikre at alle håndvåpen som fremstilles under deres myndighet utenfor deres territorium, merkes i henhold til samme standard.

2. Deltakerstatene er i tillegg enige om at de skal ødelegge umerkede håndvåpen som de oppdager i forbindelse med rutinemessig styring av sine nåværende lagre eller, dersom slike håndvåpen settes inn i tjeneste eller eksporteres, at de på forhånd skal påføre dem et identifikasjonsmerke som er unikt for det enkelte håndvåpen.

C) Føring av registre

1. Deltakerstatene skal påse at det føres og vedlikeholdes omfattende og nøyaktige registre over deres egne beholdninger av håndvåpen samt over beholdningene til produsenter, eksportører og importører av håndvåpen på deres territorium, så lenge som mulig med sikte på å bedre sporbarheten for håndvåpen.

D) Tiltak for å sikre åpenhet

1. Som et tillitsskapende tiltak og for å bistå vedkommende myndigheter med å spore ulovlige håndvåpen er deltakerstatene enige om å utveksle informasjon innen 30. juni 2001 om de nasjonale merkesystemer som benyttes i fremstilling og/eller import av håndvåpen. De skal også seg imellom utveksle tilgjengelig informasjon om nasjonale prosedyrer for kontroll med fremstillingen av håndvåpen. Deltakerstatene skal sikre at slik informasjon oppdateres etter behov for å gjenspeile endringer i deres nasjonale merkeordninger og i deres prosedyrer for kontroll med fremstillingen.

Del iii: Bekjempelse av alle aspekter ved ulovlig handel: felles kriterier for eksport og eksportkontroll

Innledning

1. Utarbeidelse og gjennomføring av effektive kriterier for eksport av håndvåpen vil gjøre det lettere å nå det felles målet om å hindre en destabiliserende akkumulering og ukontrollert spredning av håndvåpen, i likhet med nasjonale kontroller av eksportdokumenter og eksportprosedyrer, samt internasjonale megleres virksomhet. Samarbeid om rettshåndhevelse er også vesentlig i bekjempelsen av ulovlig handel. Denne del fastsetter normer, prinsipper og tiltak med sikte på å fremme ansvarlig atferd i forbindelse med overføring av håndvåpen og derved redusere mulighetene for å delta i ulovlig handel.

A) Felles kriterier for eksport

1. Deltakerstatene gir sin tilslutning til nedenstående kriterier for eksport av håndvåpen og teknologi knyttet til utforming, produksjon, utprøving og oppgradering av håndvåpen, som er basert på OSSE-dokumentet om «Prinsipper for overføring av konvensjonelle våpen».

2. 1. Den enkelte deltakerstat skal i sin vurdering av forslag om eksport av håndvåpen ta hensyn til:

      1. respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter i mottakerlandet,

      2. den interne og den regionale situasjonen i og rundt mottakerlandet i lys av eksisterende spenninger eller væpnede konflikter,

      3. mottakerlandets historikk med hensyn til overholdelse av internasjonale forpliktelser, særlig om det har avstått fra maktbruk, på området ikke-spredning eller andre områder innenfor våpenkontroll og avvæpning, samt historikk med hensyn til respekt for folkerettens bestemmelser om væpnede konflikter,

      4. arten av og kostnadene ved våpen som skal overføres, i forhold til omstendighetene i mottakerlandet, herunder dets legitime sikkerhets- og forsvarsbehov, samt i forhold til målet om å avstå minst mulig menneskelige og økonomiske ressurser til våpen,

      5. mottakerlandets behov for å kunne utøve sin rett til individuelt eller kollektivt selvforsvar i samsvar med artikkel 51 i De forente nasjoners pakt,

      6. spørsmålet om hvorvidt overføringene vil bidra til en hensiktsmessig og forholdsmessig reaksjon fra mottakerlandets side på de militære og sikkerhetsmessige trusler det står overfor,

      7. mottakerlandets legitime behov for indre sikkerhet,

      8. mottakerlandets behov for å kunne delta i fredsbevarende eller andre tiltak i samsvar med vedtak i De forente nasjoner eller OSSE.

   2. Den enkelte deltakerstat skal unngå å utstede eksportlisens når den anser at det foreligger en klar risiko for at vedkommende håndvåpen kan:

      1. bli brukt til å krenke eller undertrykke menneskerettighetene og de grunnleggende friheter,

      2. true andre staters nasjonale sikkerhet,

      3. bli avledet til territorier hvis eksterne forbindelser er en annens stats internasjonalt anerkjente ansvar,

      4. være i strid med dens internasjonale forpliktelser, særlig i forhold til sanksjoner vedtatt av De forente nasjoners sikkerhetsråd, vedtak gjort av OSSE, avtaler om ikke-spredning, håndvåpen, eller andre avtaler om våpenkontroll og avvæpning,

      5. forlenge eller forverre en eksisterende væpnet konflikt, samtidig som det tas hensyn til dens legitime behov for selvforsvar, eller vanskeliggjøre overholdelse av folkerettens bestemmelser om væpnede konflikter,

      6. sette freden i fare, skape en overdreven og destabiliserende oppsamling av håndvåpen eller på annen måte bidra til å gjøre regionen ustabil,

      7. videreselges (eller på annen måte avledes) i mottakerlandet eller reeksportert for formål som er i strid med målene i dette dokument,

      8. benyttes til undertrykking,

      9. støtte eller fremme terrorisme,

      10. fremme organisert kriminalitet,

      11. benyttes til andre formål enn mottakerlandets legitime forsvars- og sikkerhetsbehov.

   3. I tillegg til disse kriteriene skal deltakerstatene ta hensyn til det potensielle mottakerlandets prosedyrer for styring og sikring av lagrene.

3. Så langt det er mulig innenfor deres myndighetsområde skal deltakerstatene bestrebe seg på å sikre at aktuelle lisensieringsavtaler for produksjon av håndvåpen inngått med produsenter etablert utenfor deres territorium om nødvendig inneholder en klausul som gjør ovenstående kriterier gjeldende for all eksport av håndvåpen fremstilt på lisens i henhold til slik avtale.

4. Videre skal den enkelte deltakerstat:

   1. sikre at disse prinsipper innarbeides etter behov i dens nasjonale lovgivning og/eller i dens nasjonale retningslinjer for eksport av konvensjonelle våpen og tilknyttet teknologi,

   2. vurdere å bistå andre deltakerstater med å etablere effektive nasjonale mekanismer for kontroll av håndvåpeneksport.

B) Import-, eksport- og transittprosedyrer

1. Deltakerstatene er enige om å følge nedenfor beskrevne prosedyrer for import, eksport og internasjonal transitt av håndvåpen.

2. Deltakerstatene er enige om å sikre at alle forsendelser av håndvåpen som importeres til eller eksporteres fra deres territorium er gjenstand for effektive nasjonale prosedyrer for utstedelse av lisens eller tillatelse, slik at vedkommende deltakerstat kan ha tilstrekkelig kontroll med slike overføringer, og kan forhindre at håndvåpnene avledes til noen annen part enn oppgitt mottaker. Den enkelte deltakerstat avgjør om den vil anvende hensiktsmessige nasjonale prosedyrer på håndvåpen i transitt gjennom dens territorium underveis til et endelig bestemmelsessted utenfor dens territorium, med sikte på å føre effektiv kontroll med transitten.

3. Før en deltakerstat tillater forsendelse av håndvåpen til en annen stat, skal vedkommende deltakerstat forsikre seg om at den har mottatt den påkrevde importlisens eller annen form for offentlig tillatelse fra importstaten. Dersom en deltakerstat bes om å fungere som transittsted for forsendelser av håndvåpen mellom eksportstaten og importstaten, skal eksportøren, eller myndighetene i eksportstaten, forsikre seg om at eventuell tillatelse som transittstaten krever for en forsendelse, er utstedt.

4. På anmodning fra en av de to deltakerstatene som er involvert i en eksport- og importtransaksjon som gjelder en leveranse av håndvåpen, skal statene underrette hverandre når forsendelsen er sendt fra eksportstaten og når den er mottatt av importstaten.

5. Med forbehold for deltakerstatenes rett til å reeksportere håndvåpen som de tidligere har importert, skal de så langt det er mulig innenfor sitt myndighetsområde oppfordre til at kontrakter om salg eller overføring av håndvåpen inneholder en klausul om at den opprinnelige eksportstaten skal underrettes før de samme håndvåpnene overføres videre.

6. For å hindre ulovlig avledning av håndvåpen oppfordres deltakerstatene til å etablere hensiktsmessige prosedyrer som gjør det mulig for eksportstaten å forsikre seg om at de overførte håndvåpnene er levert på en sikker måte. Slike prosedyrer kan om nødvendig omfatte en fysisk kontroll av forsendelsen av håndvåpen på leveringsstedet.

7. Deltakerstatene skal ikke tillate overføring av umerkede håndvåpen. I tillegg skal de bare overføre eller videreoverføre håndvåpen som bærer et identifikasjonsmerke som er unikt for det enkelte håndvåpen.

8. Deltakerstatene er enige om å sikre at hensiktsmessige nasjonale mekanismer er på plass for å styrke samordningen av retningslinjene og samarbeidet mellom de nasjonale organer som arbeider med import-, eksport- og transittprosedyrene for håndvåpen.

C) Import-, eksport- og transittdokumenter

1. Deltakerstatene er enige om å overholde følgende nøkkelstandarder for eksportdokumenter: ingen eksportlisens skal utstedes uten et sluttbruker-sertifikat med ekthetsbevis eller annen form for offentlig tillatelse (for eksempel et internasjonalt importsertifikat) utstedt av mottakerstaten; antallet offentlige tjenestemenn som har myndighet til å undertegne eller på annen måte godkjenne eksportdokumenter skal holdes på et minimum som er forenlig med gjeldende praksis i den enkelte deltakerstat; og import-, eksport- og transittdokumentene skal inneholde en felles minstestandard med informasjon som deltakerstatene skal granske med sikte på å utarbeide anbefalinger basert på «best mulig praksis» blant deltakerstatene.

2. Deltakerstatene er enige om å påse at det føres og vedlikeholdes omfattende og nøyaktige registre over alle transaksjoner med håndvåpen i henhold til en bestemt lisens eller tillatelse, så lenge som mulig med sikte på å bedre sporbarheten for håndvåpen. De er også enige om å stille til rådighet relevant informasjon som finnes i disse registrene, sammen med eventuell annen informasjon som er nødvendig for å spore og identifisere ulovlige håndvåpen, i samsvar med prosedyrene fastsatt i punkt E) 3 og 4 nedenfor.

D) Kontroll med internasjonal våpenmegling

1. Regulering av internasjonale håndvåpenmegleres virksomhet er et kritisk element i en bred tilnærming til bekjempelsen av alle aspekter ved ulovlig handel. Deltakerstatene skal vurdere å etablere nasjonale ordninger som regulerer virksomheten til personer som er involvert i slik megling. En slik ordning kan omfatte tiltak som:

   1. krav om registrering av meglere som opererer innenfor deres territorium,

   2. krav om lisens eller tillatelse til å drive megling, eller

   3. krav om fremleggelse av import- og eksportlisenser eller -tillatelser, eller medfølgende dokumenter, samt angivelse av navnene på meglere involvert i transaksjonen og hvor disse er etablert.

E) Bedret samarbeid om rettshåndhevelse

1. For å overholde sine internasjonale forpliktelser med hensyn til håndvåpen bør den enkelte deltakerstat forsikre seg om at den faktisk har hjemmel til å håndheve disse forpliktelsene gjennom sine nasjonale myndigheter og rettssystemet.

2. Den enkelte deltakerstat skal behandle enhver overføring av håndvåpen som skjer i strid med en våpenblokkade vedtatt av De forente nasjoners Sikkerhetsråd, som en forbrytelse og skal, om dette ikke allerede er gjort, innarbeide dette i nasjonal lovgivning. Deltakerstatene er enige om å styrke den gjensidige rettslige bistanden og andre gjensidige former for samarbeid for å bistå andre deltakerstater i deres etterforskning og påtale av ulovlig handel med håndvåpen. For dette formål skal de bestrebe seg på å inngå hensiktsmessige avtaler med hverandre.

3. Deltakerstatene er enige om å samarbeide på grunnlag av vanlige diplomatiske prosedyrer eller hensiktsmessige avtaler, samt med mellomstatlige organisasjoner som Interpol, for å spore ulovlige håndvåpen. Samarbeidet skal omfatte tilgang til relevant informasjon for etterforskende myndigheter i andre deltakerstater dersom de ber om det. Deltakerstatene skal også oppfordre til og tilrettelegge for regionale, sub-regionale og nasjonale opplæringsprogrammer og felles øvelser for opplæring innen håndvåpen, for rettshåndhevelses- og tolltjenestemenn og andre berørte tjenestemenn.

4. Deltakerstatene er enige om å vurdere hensiktsmessig teknisk, økonomisk og rådgivende bistand til andre deltakerstater for å øke rettshåndhevelsesorganenes kapasitet.

5. Deltakerstatene er, i samsvar med sin nasjonale lovgivning og på fortrolig grunnlag, enige om å utveksle informasjon på følgende områder, gjennom egnede, etablerte kanaler (for eksempel Interpol, politi eller tollvesen):

   1. behørig godkjente produsenter og internasjonale våpenmeglere,

   2. beslag av ulovlig omsatte håndvåpen, herunder antall og type beslaglagte våpen, deres merking og opplysninger om påfølgende disponering,

   3. informasjon om personer eller selskaper som er dømt for brudd på nasjonale bestemmelser om eksportkontroll,

   4. informasjon om deres erfaringer med rettshåndhevelse og tiltak som har vist seg effektive for å bekjempe ulovlig handel med håndvåpen. Dette kan, men behøver ikke være begrenset til vitenskapelig og teknologisk informasjon, informasjon om hvordan våpnene kan skjules og metodene for å påvise dem, hvilke ruter som er benyttet i den ulovlige handelen, og informasjon om brudd på blokader.

F) Informasjonsutveksling og andre tiltak for å sikre åpenhet

1. Deltakerstatene skal i første omgang utveksle informasjon seg imellom på årlig basis, ikke senere enn 30. juni og første gang i 2002, om sin eksport og import av håndvåpen henholdsvis til og fra andre deltakerstater i løpet av foregående kalenderår. Informasjonen som utveksles skal også leveres til Konfliktforebyggende senter (CPC). Formatet for utvekslingen er fastsatt i vedlegg til dette dokument. Deltakerstatene er også enige om å undersøke hvordan informasjonsutvekslingen om overføringer av håndvåpen kan bedres.

2. Deltakerstatene skal innen 30. juni 2001 utveksle tilgjengelig informasjon om relevant nasjonal lovgivning og gjeldende praksis for eksportpolitikk, -prosedyrer og -dokumenter samt om kontrollen med internasjonal megling med håndvåpen, med sikte på å utbre kunnskap om «best mulig praksis» på disse områdene. De skal også oversende oppdatert informasjon når dette er nødvendig.

Del iv: Kontroll av lagre, reduksjon av overskudd og ødeleggelse

Innledning

1. Effektive tiltak for å oppnå en reduksjon i det globale overskuddet av håndvåpen, kombinert med tilfredsstillende styring og sikring av nasjonale lagre, står sentralt i arbeidet for å redusere destabiliserende akkumulering og ukontrollert spredning av håndvåpen og for å forebygge ulovlig handel. Denne del fastsetter de normer, prinsipper og tiltak som deltakerstatene skal benytte for å gjennomføre reduksjoner der dette er aktuelt, og fremme «best mulig praksis» når det gjelder styring av nasjonale lagerlister og sikring av lagrene av håndvåpen.

A) Overskuddsindikatorer

1. Det er den enkelte deltakerstat som skal vurdere om den har et overskudd av håndvåpen i forhold til sitt legitime sikkerhetsbehov.

2. I vurderingen av om den har et overskudd av håndvåpen, kan den enkelte deltakerstat ta følgende indikatorer i betraktning:

   1. de militære styrkers og sikkerhetsstyrkenes størrelse, oppbygning og operative konsept,

   2. den geopolitiske og geostrategiske kontekst, herunder størrelsen på statens territorium og befolkning,

   3. den interne og eksterne sikkerhetssituasjonen,

   4. internasjonale forpliktelser, herunder internasjonale fredsbevarende operasjoner,

   5. håndvåpen som ikke lenger benyttes til militære formål i samsvar med nasjonale forskrifter og praksis.

3. Deltakerstatene bør jevnlig foreta gjennomgang, særlig i forbindelse med:

   1. endringer i den nasjonale forsvarspolitikk,

   2. nedbygging eller omorganisering av militære styrker og sikkerhetsstyrker,

   3. modernisering av lagrene av håndvåpen eller erverv av ytterligere håndvåpen.

B) Bedret nasjonal kontroll og sikring av lagre

1. Deltakerstatene erkjenner at tilfredsstillende nasjonal kontroll med deres lagre av håndvåpen (herunder eventuelle lagre av våpen som er tatt ut av bruk eller er deaktivert) er avgjørende for å forhindre tap ved tyveri, korrupsjon og forsømmelse. For dette formål er de enige om å sikre at deres egne lagre er gjenstand for tilfredsstillende nasjonale prosedyrer og tiltak for lagerregnskap og kontroll. Slike prosedyrer og tiltak, som den enkelte deltakerstat etter eget skjønn selv velger, kan omfatte:

   1. hensiktsmessige egenskaper ved lagringsstedene,

   2. tiltak for adgangskontroll,

   3. nødvendige tiltak for å sikre tilstrekkelig beskyttelse i nødsituasjoner,

   4. innlåsing og andre fysiske sikkerhetstiltak,

   5. prosedyrer for lagerstyring og regnskapskontroll,

   6. sanksjoner i tilfelle tap eller tyveri,

   7. prosedyrer for umiddelbar rapportering av ethvert tap,

   8. prosedyrer for å øke sikkerheten maksimalt ved transport av håndvåpen,

   9. sikkerhetsopplæring for lagerpersonell.

C) Ødeleggelse og deaktivering

1. Deltakerstatene er enige om at den foretrukne metoden for disponering av håndvåpen er ødeleggelse. Ødeleggelsen bør gjøre våpenet både permanent ubrukelig og fysisk beskadiget. Ethvert håndvåpen som identifiseres som overskytende i forhold til et nasjonalt behov, bør fortrinnsvis ødelegges. Dersom disponeringen skal skje ved eksport fra en deltakerstats territorium, skal imidlertid slik eksport finne sted bare i samsvar med eksportkriteriene fastsatt i del III A punkt 1 og 2 i dette dokument.

2. Ødeleggelse skal generelt skje for å disponere ulovlig omsatte våpen som er blitt beslaglagt av nasjonale myndigheter, etter behørig rettsforfølging.

3. Deltakerstatene er enige om at deaktivering av håndvåpen bare skal skje på en slik måte at alle vesentlige deler av våpenet gjøres permanent ubrukelige og derfor ikke vil kunne fjernes, erstattes eller modifiseres på en måte som gjør at våpenet igjen kan tas i bruk.

D) Økonomisk og teknisk bistand

1. Deltakerstatene er enige om å vurdere, på frivillig basis og i samarbeid med andre internasjonale organisasjoner og institusjoner, teknisk, økonomisk og rådgivende bistand med kontroll eller fjerning av overskytende håndvåpen, til andre deltakerstater som ber om det.

2. Deltakerstatene er enige om å støtte, i samarbeid med andre internasjonale tiltak og som svar på en anmodning fra en deltakerstat, programmer for styring og sikring av lagre, opplæring og konfidensielle vurderinger på stedet.

E) Tiltak for å sikre åpenhet

1. Deltakerstatene er enige om å utveksle tilgjengelig informasjon på årlig basis, ikke senere enn 30. juni og første gang i 2002, om kategori, underkategori og antall håndvåpen som er identifisert som overskytende og/eller beslaglagt og ødelagt på deres territorium i løpet av foregående kalenderår.

2. Deltakerstatene skal innen 30. juni 2002 utveksle informasjon av allmenn art om deres nasjonale prosedyrer for styring og sikring av lagrene. De skal også oversende oppdatert informasjon når dette er nødvendig. Forum for sikkerhetssamarbeid skal vurdere å utarbeide en veiledning til «best mulig praksis» med sikte på å fremme effektiv styring og sikring av lagrene og garantere et sikkerhetssystem med flere nivåer for lagring av håndvåpen, samtidig som det tas hensyn til arbeidet i andre internasjonale organisasjoner og institusjoner.

3. Deltakerstatene er også enige om å utveksle informasjon innen 30. juni 2001 om sine teknikker og prosedyrer for ødeleggelse av håndvåpen. De skal også oversende oppdatert informasjon når dette er nødvendig. Forum for sikkerhetssamarbeid skal vurdere å utarbeide en veiledning for «best mulig praksis» om teknikker og prosedyrer for ødeleggelse av håndvåpen, samtidig som det tas hensyn til arbeidet i andre internasjonale organisasjoner og institusjoner.

4. Som et tillitsskapende tiltak er deltakerstatene enige om å vurdere, på frivillig basis, å innby hverandre, særlig i regional eller subregional sammenheng, til å overvære ødeleggelsen av håndvåpen på deres territorium.

Del v: Tidlig varsling, konfliktforebygging, krisehåndtering og gjenoppbygging etter konflikter

Innledning

1. Håndvåpenproblemet bør inngå som en integrerende del av OSSEs bredere innsats på områdene tidlig varsling, konfliktforebygging, krisehåndtering og gjenoppbygging etter konflikter. En destabiliserende akkumulering og ukontrollert spredning av håndvåpen er elementer som kan vanskeliggjøre konfliktforebygging, forverre konflikter og - når fredelige løsninger er kommet i stand - vanskeliggjøre både fredsbygging og sosial og økonomisk utvikling. I noen tilfeller kan dette bidra til at den offentlige orden bryter sammen, nøre opp under terrorisme og kriminell vold eller føre til at konflikten blusser opp igjen. Denne del fastsetter de normer, prinsipper og tiltak som deltakerstatene er enige om å følge.

A) Tidlig varsling og konfliktforebygging

1. Identifisering av destabiliserende akkumulering eller ukontrollert spredning av håndvåpen som vil kunne bidra til en forverring av sikkerhetssituasjonen, kan være et vesentlig element innenfor tidlig varsling og følgelig konfliktforebygging. Den enkelte deltakerstat må selv identifisere potensielt destabiliserende akkumulering og ukontrollert spredning av håndvåpen i tilknytning til sin sikkerhetssituasjon. Den enkelte deltakerstat kan i OSSE ta opp sine bekymringer omkring slik akkumulering eller spredning, enten i Forum for sikkerhetssamarbeid eller Det faste råd.

B) Gjenoppbygging etter konflikter

1. Deltakerstatene erkjenner at akkumulering og ukontrollert spredning av håndvåpen kan bidra til å destabilisere sikkerhetssituasjonen etter en konflikt. Under slike omstendigheter er det derfor nødvendig å vurdere betydningen av programmer for innsamling og kontroll av håndvåpen.

2. Deltakerstatene erkjenner at en stabil sikkerhetssituasjon, herunder allmennhetens tillit på sikkerhetsområdet, er vesentlig for at programmer for innsamling og kontroll av håndvåpen (eventuelt i kombinasjon med amnesti) og andre viktige «DD & R»-programmer i perioden etter en konflikt, for eksempel programmer for disponering av håndvåpen, skal lykkes.

C) Prosedyrer for vurderinger og anbefalinger

1. Deltakerstatene er enige om at en vurdering fra Forum for sikkerhetssamarbeid eller Det faste råd i en situasjon med konfliktforebygging eller etter en konflikt bør inkludere håndvåpnenes (eventuelle) rolle i situasjonen, samtidig som det etter behov tas hensyn til indikatorene fastsatt i del IV A) punkt 2 og behovet for å behandle dette spørsmålet.

2. På anmodning fra vertsstaten kan deltakerstatene om nødvendig bes om å stille til rådighet, eventuelt gjennom programmet for Innsatsgrupper for hurtig ekspertbistand og -samarbeid (REACT) dersom dette er hensiktsmessig og i samsvar med vedtak i Det faste råd, enkeltpersoner med relevant ekspertise innen håndvåpen. Ekspertene bør samarbeide med nasjonale regjeringer og relevante organisasjoner for å sikre en bred vurdering av sikkerhetssituasjonen før de legger frem anbefalinger til tiltak for OSSE.

D) Tiltak

1. Som svar på anbefalingene fra ekspertene bør Det faste råd vurdere en rekke tiltak, deriblant:

   1. svar på anmodninger om bistand med sikring og styring av lagre av håndvåpen,

   2. bistand med og eventuell overvåking av reduksjon og disponering av håndvåpen i vedkommende stat,

   3. oppfordring til og om nødvendig rådgivning eller gjensidig bistand for å gjennomføre og styrke grensekontrollen for å redusere ulovlig handel med håndvåpen,

   4. bistand i forbindelse med programmer for innsamling og kontroll av håndvåpen,

   5. etter behov en utvidelse av mandatet til et feltsendelag eller en representasjon fra OSSE til å omfatte håndvåpenspørsmål,

   6. samråd og samordning, i samsvar med OSSEs plattform for kooperativ sikkerhet, med andre internasjonale organisasjoner og institusjoner.

2. Videre er deltakerstatene enige om at mandatene til fremtidige OSSE-sendelag, vedtatt av Det faste råd, og eventuelle fredsbevarende operasjoner under OSSEs ledelse etter behov også bør omfatte mandat til å yte rådgivning i forbindelse med, bidra til, gjennomføre og overvåke programmene for innsamling og ødeleggelse av håndvåpen og «DD & R»-tiltak i forbindelse med håndvåpen. Slike OSSE-sendelag kan innbefatte en person med hensiktsmessige kvalifikasjoner som har til oppgave å utarbeide, sammen med fredsbevarende operasjoner, nasjonale myndigheter og andre internasjonale organisasjoner og institusjoner, en rekke tiltak i tilknytning til håndvåpen.

3. Deltakerstatene skal fremme en stabil sikkerhetssituasjon og innenfor rammen av sitt myndighetsområde sikre at programmer for innsamling av håndvåpen og «DD & R»-tiltak i forbindelse med håndvåpen inngår i enhver fredsavtale og etter behov i mandatene de fredsbevarende operasjoners mandater. Deltakerstatene skal arbeide for at ødeleggelse av alle håndvåpen som samles inn på denne måten, skal være den foretrukne disponeringsmetode.

4. Som et støttetiltak kan deltakerstatene også fremme subregionalt samarbeid, særlig på områder som grensekontroll, med sikte på å hindre nye forsyninger av håndvåpen gjennom ulovlig handel.

5. Deltakerstatene skal vurdere å støtte nasjonale programmer for opplæring og bevisstgjøring av allmennheten som setter fokus på de negative aspektene ved håndvåpen. Innenfor tilgjengelige økonomiske og tekniske ressurser skal de også vurdere å sørge for hensiktsmessige premieringsordninger for å stimulere til frivillig innlevering av ulovlige håndvåpen. Deltakerstatene skal vurdere å yte støtte til alle egnede programmer i tilknytning til «DD & R» etter konflikter, som programmer for disponering og ødeleggelse av håndvåpen og ammunisjon som er innlevert eller beslaglagt.

E) Styring og reduksjon av lagre i forbindelse med gjenoppbyggingen etter konflikter

1. Fordi lagring og forvaltning av håndvåpen er særlig sårbart etter en konflikt, skal den eller de berørte deltakerstatene og/eller de deltakerstatene som er involvert i en fredsprosess, prioritere å sikre at:

   1. spørsmål som gjelder sikker lagring og lagerstyring inngår i fredsprosessen og etter behov inntas i fredsavtaler,

   2. lagrene er begrenset til så få steder som mulig, for å øke sikkerheten,

   3. håndvåpen som er blitt innsamlet eller beslaglagt og som skal ødelegges, ikke blir lagret lenger enn det som er nødvendig av hensyn til rettsforfølgningen,

   4. administrative forvaltningsprosedyrer prioriterer og ikke forsinker prosessene for reduksjon og ødeleggelse av håndvåpen.

F) Videre arbeid

1. Forum for sikkerhetssamarbeid skal vurdere å utarbeide en håndbok i «best mulig praksis» for «DD & R»-tiltak i forbindelse med håndvåpen, samtidig som det tas hensyn til arbeidet i andre internasjonale organisasjoner og institusjoner.

2. Anmodningene om overvåking av og teknisk bistand til ødeleggelsen av håndvåpen skal samordnes gjennom CPC, samtidig som det tas hensyn til arbeidet i andre internasjonale organisasjoner og institusjoner.

Del vi: Sluttbestemmelser

1. Deltakerstatene er enige om å sette opp en liste over kontaktpunkter for håndvåpen i delegasjoner til OSSE og i hovedsteder, som skal føres og vedlikeholdes av CPC. CPC skal være det viktigste punktet for kontakt mellom OSSE og andre internasjonale organisasjoner og institusjoner i håndvåpenspørsmål.

2. Deltakerstatene er enige om at Forum for sikkerhetssamarbeid skal føre jevnlig tilsyn med gjennomføringen av normene, prinsippene og tiltakene i dette dokument, om nødvendig på årlige tilsynsmøter, og skal vurdere konkrete spørsmål knyttet til håndvåpen som deltakerstatene måtte ta opp. I tillegg kan de etter behov innkalle nasjonale håndvåpeneksperter til møte.

3. Deltakerstatene er også enige om jevnlig å gjennomgå dette dokumentets omfang og innhold. Særlig er de enige om å arbeide med å bearbeide dokumentet videre i lys av dets gjennomføring og det arbeid som utføres i De forente nasjoner og andre internasjonale organisasjoner og institusjoner.

4. Teksten til dette dokument skal offentliggjøres på organisasjonens seks offisielle språk og distribueres av den enkelte deltakerstat.

5. OSSEs generalsekretær bes om å oversende dette dokument til regjeringene for Partnere for samarbeid (Japan, Republikken Korea og Thailand) og for Partnere for samarbeid i Middelhavsområdet (Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Marokko og Tunisia).

6. Normene, prinsippene og tiltakene i dette dokument er politisk bindende. Med mindre annet er angitt, vil de tre i kraft når dette dokument blir vedtatt.

D8.1 Informasjonsutveksling om håndvåpen og lette våpen

(Informasjon unntatt fra offentlighet når utfylt)

Rapporterende stat:

Rapport for kalenderåret:

Innsendingsdato:

Originalspråk: