10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Svekkelse av miljøtilstanden kan ha betydelige skadevirkninger på velferd, produksjon og forbruk. Den økonomiske verdien av miljøressursene er i utgangspunktet skjult for bedriftene og husholdningene. Hensikten med miljøvernpolitikken er å rette opp denne mangelen, og derved skape grunnlag for en økologisk bærekraftig utvikling. Når miljømålene blir nådd ved bruk av kostnadseffektive virkemidler, forsterker dette den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av miljøvernpolitikken. Regjeringens forslag til nye mål og virkemidler i denne meldingen vil medføre økonomiske og fordelingsmessige konsekvenser for samfunnet. Når det gjelder forslagene til nye virkemidler vil de økonomiske og administrative konsekvensene på vanlig måte bli presentert når forslagene fremmes som egne saker.

På flere områder foreslår Regjeringen å styrke miljøovervåkning, innsamling av miljøstatistikk og kunnskapsutvikling. Dette er særlig viktig på de prioriterte områdene biologisk mangfold, helse- og miljøfarlige kjemikalier, klima, lokal luftkvalitet og støy. De foreslåtte tiltakene vil være viktige bidrag til å forbedre beslutningsgrunnlaget i miljøvern­politikken, bl.a. for å kunne utløse de mest kostnadseffektive tiltakene.

Forslaget om nye og mer operative nasjonale mål vil, sammen med forbedring av kunnskapsgrunnlaget, mer målrettet overvåkning og bedre tilgjengelighet av miljødata, bidra til en mer målrettet og kostnadseffektiv forvaltning av det biologiske mangfoldet. Dette vil bl.a. øke forutsigbarheten i planprosessene, og det blir lettere å kontrollere at virkemidler og tiltak oppfyller de nasjonale målene. Kommunene vil også i 2000 bli invitert til å delta i det statlig-kommunale programmet for kartlegging og verdiklassifisering av biologisk mangfold. Det er satt av 4 mill. kroner til dette i statsbudsjettet for 2000. Kommunene vil ikke bli pålagt oppgaver i denne forbindelse som har økonomiske konsekvenser utover dette. Kartleggingen vil bidra til å bedre beslutningsgrunnlaget for kommunenes arealplanlegging og gjøre kommunenes plan- og beslutningsprosesser enklere. Dersom kommunene skal ha en rolle i rapportering i forhold til biologisk mangfold, vil de økonomiske og administrative konsekvenser av dette bli utredet nærmere. Den nasjonale handlingsplanen om biologisk mangfold vil bedre den statlige samordningen av politikken på dette feltet, noe som vil bidra til å effektivisere den samlede ressursbruken både nasjonalt og lokalt. Gjennomføringen av barskogplanen har vist seg dyrere enn tidligere beregnet. Framdriften vil bli nærmere omtalt i de årlige budsjettproposisjonene.

Oppfølgingen av de tiltakene som er foreslått innen lakseforvaltningen vil bli dekket innenfor rammen av Miljøverndepartementets og andre berørte departementenes årlige budsjetter. Forslagene innebærer ingen endringer i ansvarsfordelingen mellom de ulike sektorer. Villaksutvalgets forslag om økonomiske bidrag fra privat sektor vil bli drøftet og avklart med de berørte næringsorganisasjonene. De samfunnsmessige, økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene om overgang til kvoteregulert fiske og prioritering av de viktigste laksebestandene og deres leveområder gjennom etablering av nasjonale laksevassdrag og -fjorder eller andre løsningsalternativer vil bli nærmere utredet.

På området kulturminner og kulturmiljøer er det i løpet av de 10-15 siste årene satt inn betydelige ressurser på å verne bygninger og bygningsmiljøer, samt å sikre og vedlikeholde fredete bygninger. Men vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. Forslagene i meldingen om å senke takten i tapet av kulturminner og kulturmiljøer og bedre vedlikeholdstilstanden på fredete bygninger og kulturmiljøer, vil være nødvendig for å kunne opprettholde kulturarven og medfører dermed en betydelig samfunnsmessig nytte.

Det nye nasjonale resultatmålet for oljeforurensning er en videreføring og klargjøring av ambisjonsnivået som følge av nullutslippsstrategien. Reduksjon av utslipp av olje til et nivå som ikke gir uakseptabel helse- eller miljøskade, vil medføre at offshoreindustrien må utvikle nye tekniske løsninger. Arbeidet for å forbedre og effektivisere oljevernberedskapen skal foregå uten økte totale kostnader. Regjeringen vil forbedre kunnskapsgrunnlaget når det gjelder kilder til og virkning av oljeforurensning. Dette vil skje innenfor eksisterende budsjettrammer til forskning.

Det foreslås at kommunene får ansvaret for utslipp fra mindre avløpsanlegg, dvs. anlegg opp til 2 000 personekvivalenter (PE), mot tidligere 25 PE. Dette vil i starten medføre en noe større arbeidsmengde for kommunene både ved søknadsbehandling og kontroll av anleggene.

Bruk av sterkere virkemidler for å redusere utslippene av de helse- og miljøfarlige kjemikaliene som er oppført på prioritetslisten, vil kunne medføre kostnader for produsenter og brukere fordi produksjonsprosesser kan måtte legges om, og etterspørselen etter produkter som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier, kan bli redusert. Men redusert bruk av kjemikalier både i produksjonsprosesser og i produkter vil kunne gi markedsfordeler, og dermed også være bedriftsøkonomisk lønnsomt. I tillegg kommer den betydelige samfunnsmessige nytten av at bruken og dermed utslippene av de farligste kjemikaliene reduseres. Innføring av miljøavgifter på enkelte kjemikalier vil på samme måte medføre økte kostnader for produsenter og brukere på kort sikt, men forventes samtidig å gi samfunnsøkonomisk gunstige effekter. Bedre informasjon om kjemikalier, og spesielt oppretting av systemer for informasjonsformidling, kan medføre økte kostnader for næringslivet på kort sikt. Styrkingen av kontrollen på kjemikalieområdet vil gjennomføres gjennom omdisponering av kontrollinnsatsen. Samlet forventes tiltakene overfor kjemikalier å være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Det er fremmet nye nasjonale resultatmål på området avfall og gjenvinning. Målet om redusert mengde avfall til sluttbehandling, er basert på samfunnsøkonomiske vurderinger. Målet skal evalueres og ev. justeres i 2005. Ved måloppnåelse reduseres miljøkostnadene betydelig ved at materialer og energi gjenvinnes i større grad enn nå. Det foreslås vurdert ytterligere bruk av grønne skatter på avfallsområdet, noe som antas å gi samfunnsøkonomisk gunstige effekter. Gjennom redusert avfallsmengde og økt kildesortering vil husholdninger få økt mulighet til å få redusert sine utgifter til avfallsgebyrer. Økt differensiering av avfallsgebyrene vil bidra til samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Kommunene foreslås gitt myndighet til å kreve nødvendige opplysninger om avfallsmengder og disponeringsform i byggesaker. Ordningen vil være frivillig for kommunene, og de kan derfor også ta hensyn til de administrative kostnadene i vurderingen av i hvilken grad tiltak skal iverksettes. Forslag til endring i forurensningsloven vil gi alle næringsdrivende rett til selv å velge renovatør. Dette medfører at kommunene ikke lenger vil ha plikt eller enerett til å håndtere avfallet fra deler av næringslivet. Det forventes økt kostnadseffektivitet ved at denne delen av avfallsfeltet utsettes for konkurranse. Kommunene vil stå fritt til å tilby tjenester, og vil ikke lenger være bundet til å la prisen overfor næringslivet være begrenset av kostnadene knyttet til tjenesten.

De nye nasjonale målene for langtransportert luftforurensning, som samsvarer med Norges forpliktelser i den nye protokollen under ECE-konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning, vil gi en betydelig samfunnsøkonomisk nytte ved at norske områder med forsuringsskader vil bli ytterligere redusert med 50–60 %. De samlede tiltakskostnadene som følge av de nye målene er anslått å utgjøre i størrelsesorden 400 mill. kroner pr år. Regjeringen vil vurdere hvilke virkemidler som på en mest styrings- og kostnadseffektiv måte kan sikre at Norge når målene.

Det er lagt fram et nytt nasjonalt resultatmål for reduksjon av støyplagen i Norge. Det vil bli foretatt en evaluering og eventuell justering av målet i 2005 for å sikre at det er i tråd med hva som er et samfunnsøkonomisk og miljømessig fornuftig nivå. Foreløpige beregninger viser at den samfunnsmessige nytten ved å nå målet vil være høyere enn kostnadene ved de tiltak som må gjennomføres. Materialet som beregningene bygger på er imidlertid usikkert. Konsekvensene av det enkelte tiltak vil bli nærmere vurdert. Noen tiltak kan gjennomføres på grunnlag av bevilgninger over statsbudsjettet. Disse vil bli vurdert i forbindelse med de årlige budsjettene.

Driften av det bilaterale miljøvernsamarbeidet med Russland dekkes over Miljøverndepartementets budsjett. Prosjektsamarbeidet med Russland og de baltiske stater dekkes gjennom et rammetilsagn til Miljøverndepartementet over Utenriks­departementets budsjett for samarbeidsprogrammet for Sentral- og Øst-Europa. Regjeringen vil legge opp til et langsiktig og strategisk miljøvernsamarbeid med Russland.

Forslagene i meldingen vil innebære omdisponeringer av midler til de høyest prioriterte områdene. Noen av disse forslagene er allerede lagt inn i statsbudsjettet for 2000. Regjeringen vil komme tilbake med forslag til slike omdisponeringer i forbindelse med de årlige budsjettforslagene. Forslagene vil også medføre en mer effektiv måte å arbeide med miljøvernpolitiske problemstillinger på.