6 Helse- og miljøfarlige kjemikalier

Utslipp og bruk av farlige kjemikalier er en av de største miljøtruslene vi står overfor. Kjemikalier inngår i dag i de fleste produkter og industriprosesser og en rekke av dem kan skade mennesker og/eller miljø. Flere kjemikalier (miljøgiftene) brytes svært langsomt ned i naturen og kan derfor hope seg opp i næringskjedene, noe som representerer en alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet, matforsyningen og helsen for kommende generasjoner. De farligste kjemikaliene, som f.eks. PCB og dioksiner, kan forårsake skader selv i små konsentrasjoner. Helse- og miljøfarlige kjemikalier (f.eks. ftalater i plast og azofargestoffer i tekstiler) kan framkalle sykdommer som kreft eller allergier og skade forplantningsevne eller arvestoffet.

6.1 Mål

Regjeringen har som et første mål, jf. resultatmål 1 i boks 6.1, å oppnå utfasing eller vesentlig reduksjon av utslippene av et tyvetalls stoffer og stoffgrupper som er oppført på myndighetenes prioritetsliste , innen 2000, 2005 og 2010, jf. tabell 6.1. Kjemikaliene som er oppført på prioritetslisten, utgjør særlige helse- og miljøproblemer i Norge. Internasjonalt er det også inngått avtaler om å redusere eller fase ut bruken av disse kjemikaliene.

Den neste milepælen mot det strategiske målet er å stanse utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø. Disse kjemikaliene skal stanses innen en generasjon, jf. resultatmål 2 i boks 6.1. Målet gjenspeiler Norges forpliktelser i ministererklæringen fra den 4. Nordsjøkonferansen i Esbjerg i 1995 og i ministererklæringen fra OSPARs ministermøte i Sintra i 1998. Målet skal operasjonaliseres i nært samarbeid mellom nordsjølandene og mellom landene som grenser til det nordøstlige Atlanterhav (partene til Oslo- og Pariskonvensjonene, OSPAR). Innen OSPAR arbeides det med å utarbeide en liste over stoffer som skal omfattes av generasjonsmålet. Arbeidet med hvilke kriterier som skal brukes for å velge ut aktuelle miljøgifter pågår. Norge og Norden har en sentral rolle i prosessen med å lage et system for å peke ut stoffer som skal omfattes av målet. Listen over stoffer skal være ferdig i løpet av 2000. Innen 2003 skal det fastsettes tiltak for å stanse utslippene av disse stoffene. Norge leder arbeidet med å etablere et felles rapporteringssystem for utslipp av stoffene som bl.a. kan benyttes i rapporteringen til den 5. Nordsjøkonferansen.

I tillegg til å stanse bruken og utslippene av de farligste kjemikaliene, er det viktig å redusere den samlete påvirkningen av alle kjemikalier. Resultatmål 3 i boks 6.1 er rettet mot det forebyggende arbeidet med å forhindre helse- og miljøskade forårsaket av kjemikalier, og innebærer at stadig mindre helse- og miljøfarlige kjemikalier skal inngå i produksjon, produkter og avfall, og at kjemikalier skal benyttes på en måte som minimerer faren for helse- og miljøskade.

Miljøvernministeren la sommeren 1999 fram en handlingsplan for miljøvernmyndighetenes arbeid for å nå disse målene. I handlingsplanen skisseres tre hovedstrategier for arbeidet: Bli kvitt de verste kjemikaliene, redusere risikoen generelt og å bedre informasjonen om helse- og miljøfarlige kjemikalier. I handlingsplanen presenteres konkrete tiltak og virkemidler innenfor hver av de tre strategiene.

Resultatmål 4 i boks 6.1 innebærer en videreføring av det tidligere nasjonale målet for arbeidet med «gamle synder», som ble etablert i St.prp. nr. 1 (1996–97) for Miljøverndepartementet. Målet gjelder forurensning fra nedlagte gruver og forurensning i grunn og sedimenter forårsaket av tidligere tiders virksomhet og avfallsdisponering. Flere virksomheter i offentlig sektor er ansvarlige for at det settes i verk undersøkelser og tiltak innenfor dette målet. Registrerte områder omfatter bl.a. forurenset grunn og sedimenter fra forsvaret, landbruket (DDT-forurensning i grunn), noen av NSBs tomter, flyplasser og havneområder.

6.2 Miljøtilstand og måloppnåelse

Kjemikaliene gir mange fordeler i form av bedre produkter og lettere arbeidsprosesser. Forbruket av kjemikalier har økt i takt med forbruksveksten i samfunnet, og kjemikalier brukes i stadig større mengder, i flere sektorer, i flere typer produkter og flere produksjonsprosesser. I EU er det registrert omkring 100 000 kjemikalier, og stadig nye slippes ut på markedet. Mens utslippene av kjemikalier tidligere i hovedsak var knyttet til råvareuttak og produksjonsprosesser, utgjør produktene i dag hovedkilden til kjemikalieutslipp. Omfattende bruk av kjemikalier i nye vekstnæringer som petroleumsvirksomheten offshore, har ført til økte utslipp også fra enkelte industrikilder. Den globale varehandelen får stadig større betydning for utslippene av helse- og miljøfarlige kjemikalier, fordi den bidrar til den globale spredning av kjemikalier gjennom produktene.

En rekke av kjemikaliene antas å ha skadelige effekter på helse eller miljø, men flertallet er ikke grundig undersøkt. Dette betyr at det er usikkert om risikoen for helse- og miljøfare forårsaket av kjemikalier er redusert, til tross for at utslippene av de antatt alvorligste kjemikaliene fra landbasert industri og gruver er kraftig redusert de siste tiårene.

Det meste av kjemikaliene som brukes ender til slutt i naturen, og utslipp fra produkter, industri og tilførsler via luft- og havstrømmer fører til forhøyete konsentrasjoner av farlige kjemikalier i miljøet. Ifølge det strategiske målet i boks 6.1 skal konsentrasjoneneav de alvorligste miljøgiftene i miljøet reduseres over tid. Miljøgiftinnholdet i blåskjell gir en god indikasjon på tilgjengeligheten av forurensninger i de frie vannmassene, og konsentrasjonene av miljøgifter i dette miljøet. Som det framgår av figur 6.1 er vannkvaliteten i fjordene i stadig forbedring, selv om tilstanden fortsatt ikke er tilfredsstillende. I en del fjorder er miljøgiftinnholdet i marine organismer så høyt at det kan være helseskadelig å spise fisk og skalldyr fra disse områdene. De høye konsentrasjonene i disse fjordene skyldes i hovedsak tidligere tiders industriutslipp. Næringsmiddelmyndighetene har for slike områder innført forbud mot omsetning av og/eller råd om øvre grense for inntak av fisk og skalldyr. Det totale området med kostholdsråd er redusert fra 1 008   km² i 1991 til 738   km² i 1998. Forurensingsnivåene i norske havområder er imidlertid lave.

Kilde: Norsk institutt for vannforskning

Plantevernmidler fra jordbruksarealer kan påvirke dyre- og plantelivet i vannmiljøet. Gjennom det landsomfattende «Program for jordsmonnovervåking» (JOVÅ) i årene 1995–1998 er det gjort mange funn av plantevernmidler. Bekker, elver, grunnvannsbrønner og nedbør er undersøkt i områder der plantevernmidler brukes regelmessig. I de undersøkte bekkene er det gjort funn av plantevernmidler i 63   % av alle prøver og det er påvist 23 forskjellige plantevernmidler. I 10 av 16 undersøkte bekker og elver er det gjort ett eller flere funn som overstiger faregrensen for miljø­effekter. Om lag 10   % av funnene totalt sett overskrider faregrensen, de fleste som følge av ugrasmidler.

Høye konsentrasjoner av miljøgifter i miljøet i Norge skyldes også langtransporterte tilførsler via vind- og havstrømmer. Bly- og kadmiumkonsentrasjonene i miljøet i Norge bestemmes i stor grad av mengden som slippes ut i andre land. Arealene med blykonsentrasjoner over antatt bakgrunnsnivå er vesentlig redusert fra 1985 til 1995, mens arealene med kadmium over antatt bakgrunnsnivå først ble redusert fra 1985 til 1990, men deretter har økt fram til 1995, jf. figur 6.2.

Kilde: Statens forurensningstilsyn

I dag fører kjemikalier til mellom 2 500 og 3 000 akutte forgiftninger i Norge hvert år. Påvirkning av helse- og miljøfarlige kjemikalier antas å være en medvirkende faktor til at enkelte kreftformer har økt de senere år. Andre eksempler på helseskader er allergi. Blant annet antas 10–15   % av norske kvinner å være allergiske mot nikkel.

Ulike virkemidler er innført de senere årene for å redusere utslippene av hvert enkelt av kjemikaliene på prioritetslisten , jf. resultatmål 1 i boks 6.1. For menneskers helse og for miljøet er det den samlede påvirkning av kjemikaliene som har størst betydning, ikke utslippene av det enkelte stoff. Det er derfor beregnet en totalindeks for alle kjente utslipp av kjemikaliene på listen, der utslippene av det enkelte kjemikaliet er veiet etter kjemikaliets farlighet, jf. figur 6.3. Figuren viser at de samlete utslippene av kjemikaliene på listen er vesentlig redusert de siste 10–15 årene. Dette er et resultat av sterke virkemidler som bruksbegrensninger og konsesjonskrav for bl.a. bly, dioksiner, PAH, kadmium og krom. Selv om utslippene er redusert fra 1985 til 1995, skal altså utslippene reduseres vesentlig videre fra 1995-nivå innen 2000, 2005 og 2010 før resultatmål 1 er nådd.

1) Kjemikaliene på prioritetslisten har svært ulike egenskaper og farlighet, og i tillegg er det stor variasjon i utslippsmengdene. Mens det slippes ut tonn av enkelte av kjemikaliene, slippes det kun ut gram av andre. Risikoen for effekter på helse og miljø vil avhenge både av stoffenes egenskaper/farlighet og hvor store utslippene er. Et svært farlig stoff som slippes ut i små mengder kan bidra mer til risikoen for effekter på helse og miljø enn et mindre farlig stoff som slippes ut i større mengder. For å illustrere dette er stoffene vektet sammen mhp. farlighet og utslippsmengde.

Kilde: Statens forurensningstilsyn

Effekter av tributyltinn (TBT) på purpursnegl er et eksempel på at enkeltkjemikalier på prioritetslisten også kan påføre miljøet alvorlige effekter, jf. figur 6.4. Bruk av TBT på skip har ført til at hunner av arten purpursnegl har utviklet hannlige kjønnsorgan (såkalt imposex), som igjen fører til sterilitet. Dette kan true bestanden av purpursnegl langs kysten. Norge har vært en av pådriverne for å få til en internasjonal avtale om stans i bruken av TBT i bunnstoff på skip. Høsten 1998 godtok IMOs miljøkomité en resolusjon som forbyr påføring av TBT-holdig bunnstoff etter 2003 og tilstedeværelse etter 2008. Det forventes at dette vil føre til reduksjon i forekomsten av imposex hos purpursneglen.

Kilde: Norsk institutt for vannforskning

Før det er mulig å beskrive status i henhold til resultatmålet om å stanse utslippsom utgjør en alvorlig trussel innen en generasjon , jf. resultatmål 2 i boks 6.1, må dette målet operasjonaliseres nærmere. Dette skal gjøres innenfor OSPAR-samarbeidet. Arbeidet med å finne fram til hvilke kjemikalier målet skal omfatte pågår fremdeles.

Resultatmålet om å redusere risikoen for at kjemikalier forårsaker skade på helse og miljø , jf. resultatmål 3 i boks 6.1, innebærer at stadig mindre helse- og miljøfarlige kjemikalier skal inngå i produksjon, produkter og avfall, og at kjemikalier skal brukes på en måte som minimerer faren for helse- og miljøskade. Kjemiske produkter som inneholder et kjemikalie som er klassifisert som helse- eller miljøfarlig, skal meldes inn til Produktregisteret. Antall og mengder kjemikalier som meldes inn til Produktregisteret, er derfor en god indikator på i hvor stor grad farlige kjemikalier brukes i produkter. Figur 6.5 viser at det har vært en betydelig reduksjon i antallet av de mest giftige produktene som er registrert i Produktregisteret de senere årene, og at antallet helseskadelige produkter er redusert i samme periode. Økningen det siste året skyldes i stor grad innføring av strengere regelverk. Innføring av strengere regler for hvilke produkter som skal meldes inn til Produktregisteret fører til at antallet og mengden registrerte produkter øker selv om antallet helsefarlige produkter på markedet faktisk er uendret. Den totale mengden helsefarlige kjemikalier registrert i Produktregisteret er økt fra 18,4 mill. tonn i 1997 til 22 mill. tonn i 1998.

Kilde: Statens forurensningstilsyn/Produktregisteret

Det er oppnådd betydelige resultater i forhold til resultatmålet om at forurensning av grunn, vann og sedimenter forårsaket av tidligere tiders virksomhet, feildisponering av avfall o.l., ikke skal medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer, jf. resultatmål 4 i boks 6.1. Det er gjennomført tiltak for å redusere avrenning fra nedlagte gruver på 9 av de 10 største gruveområdene i Norge. Ved den siste, Storwartz på Røros, kommer omfattende tiltak i konflikt med sterke kulturminneinteresser. Resultatet av gjennomførte tiltak er at kobber- og sinkavrenningen fra kisgruver i perioden 1985 til 1996 er redusert med hhv. 61   % og 32   %. Kobber anses å ha størst negativ effekt på naturmiljøet i elver og vassdrag. Tiltak som er iverksatt har derfor primært tatt sikte på å redusere kobberavrenning, men de vil vanligvis også redusere sinkavrenningen samtidig. Situasjonen anses å være forsvarlig i resipientene der det har vært gjennomført kobberreduserende tiltak.

Omfanget av forurenset grunn i Norge er kartlagt av Statens forurensningstilsyn med siste og avsluttende kartlegging i 1991/1992. Totalt er det kartlagt 3 390 steder, jf. figur 6.6. Tallene inkluderer ikke kartleggingen på Svalbard i 1997 (110 steder). Kartleggingen i fastlandsnorge omfatter kommunale og private deponier, etterlatt spesialavfall og forurenset grunn. Det kan ses bort fra om lag 1 200 saker som enten ble funnet å ikke utgjøre noe miljøproblem, eller som nå er løst.

Kilde: Statens forurensningstilsyn

Det som gjenstår er om lag 100 steder som ble rangert høyest i kartleggingen, dvs. at det er behov for snarlige undersøkelser og tiltak. Tiltak og undersøkelser er i gang på alle disse stedene, men med ulik tidshorisont. Det forventes at miljøproblemet er løst på disse stedene i løpet av 2005. Dersom grunnen fortsatt er noe forurenset etter at tiltak er gjennomført, kan Statens forurensningstilsyn kreve tinglysning. Dette er gjort i saker der forurensningen ikke medfører fare for miljøet med dagens arealbruk, men hvor det er viktig å sikre at forurensningen er kjent før eventuell omregulering eller bygge- og anleggsvirksomhet iverksettes. Det gjenstår om lag 500 saker hvor det er behov for å undersøke om forurensningen er så alvorlig at det kreves tiltak. De som er ansvarlige etter forurensningsloven må utrede miljøtilstanden og behovet for forurensningsbegrensende tiltak. Det kan komme til nye saker som kartleggingene ikke har klart å fange opp, eller at forurensningen på enkelte steder kan vise seg som mer alvorlig enn først antatt.

En tredje hovedgruppe er mindre forurenset, men ikke ansett å utgjøre noe forurensningsproblem så lenge det ikke foregår aktivitet som berører grunnmassene. Overgang til mer følsom arealbruk (barnehager, boliger o.l.) kan utløse behov for tiltak. Kartleggingen har identifisert om lag 1 500 slike steder.

Kartleggingen på Svalbard i 1997 identifiserte 110 steder med ulik grad av miljøfare. På 68 steder er det behov for videre undersøkelser.

Statens forurensningstilsyn har kartlagt 120 forurensede marine sedimenter langs norskekysten. Kartleggingen gir ikke et tilstrekkelig grunnlag for å beslutte om tiltak, og det må foretas nærmere undersøkelser. Av de kartlagte områdene er 18 områder spesielt utsatt, vesentlig på grunn av forekomst av spesielt alvorlige miljøgifter som PCB og PAH, og spredningsfare. Av de 18 er 7 havneområder.

Statens forurensningstilsyn sluttførte i 1998 kartleggingen av ferskvannssedimenter. Det er foretatt en vurdering av 187 vann/innsjøer der det foreligger sedimentdata. Det er jevnt over funnet betydelig mindre forurensning enn i sjø.

6.3 Virkemiddelbruk og tiltak

Regjeringen vil:

• innføre bruksbegrensninger, avgifter og strenge konsesjonskrav overfor kjemikaliene på prioritetslisten,

• iverksette tiltak som bedrer tilgangen på informasjon om kjemikalier,

  • utrede opprettelse av databaser med åpen kjemikalieinformasjon,

  • utgi obs-liste over kjemikalier myndighetene anser som uønskede,

  • gjøre Statens forurensningstilsyns register over utslipp fra industrien tilgjengelig på internett,

• gjennomføre samarbeidsprosjekter med de viktigste bransjene om sikrere, riktigere og redusert bruk av kjemikalier,

• øke forsknings-, utrednings- og overvåkingsaktiviteten på kjemikalieområdet,

• styrke kontrollen med ulovlig import, omsetning, bruk og håndtering av kjemikalier og produkter,

• være pådriver for å heve de miljøstandarder som gjelder EØS-området,

• være pådriver for internasjonale avtaler om forbud og grenser for bruk av miljøgifter både på regionalt og globalt nivå,

• forsterke og fokusere innsatsen for å løse miljøproblemene ved prioriterte områder med forurenset grunn gjennom en klarere ansvarliggjøring av forurenserens ansvar etter loven både i offentlig og privat sektor,

• utvikle regelverk og informasjonssystemer i sammenheng slik at visse grunnforurensningssaker kan løses lokalt, og informasjon om forurensede steder blir lettere tilgjengelig for lokalbefolkning og andre med interesser i fast eiendom,

• utarbeide en overordnet plan for videre arbeid med marine sedimenter.

Tidligere har innsatsen på kjemikalieområdet i stor grad vært konsentrert om utvalgte stoffer eller stoffgrupper hvor det har vært bred internasjonal enighet om skadelige effekter. En tilnærming og regulering stoff for stoff er utilstrekkelig i forhold til det store antall kjemikalier, og tar heller ikke hensyn til at det er den samlete påvirkning av kjemikaliene som er av betydning for helse og miljø. I tillegg til å videreføre arbeidet for å stanse bruken av de alvorligste enkeltstoffene, vil derfor Regjeringen arbeide for å redusere den samlete trusselen som helse- og miljøfarlige kjemikalier representerer. Dette krever en mer sammensatt virkemiddelbruk fra myndighetenes side, en bredere tilnærming til problemene, og tidvis også nye arbeidsmåter, hvor særlig næringslivet involveres og utfordres på sitt ansvar.

Arbeidet med å stanse utslippene av de alvorligste kjemikaliene , jf. resultatmål 1 i boks 6.1, har fortsatt høy prioritet. Overfor disse kjemikaliene skal det benyttes sterke virkemidler som direkte reguleringer, strenge konsesjonskrav overfor industrien og kontroll. For en rekke av kjemikaliene på prioritetslisten er det tidligere innført strenge bruksbegrensninger (f.eks. pentaklorfenol), forbud (f.eks. PCB) og foretatt utfasing i samarbeid med bransjen (tensider). Overfor de øvrige kjemikaliene på listen utredes ulike virkemidler. Det foreslås nå bl.a. å innføre miljøavgifter på de kreftfremkallende og miljøskadelige løsemidlene trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) som brukes hovedsakelig i henholdsvis industrien og i renseribransjen, og på trevirke impregnert med miljøgiftene kobber, krom og arsen (CCA-impregnert trevirke), jf. St prp nr 1 (1999–2000) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. For å stimulere til økt gjenvinning av TRI kombineres miljøavgiften med en refusjonsordning for TRI som leveres til gjenvinning. Bruken av kontroll som virkemiddel for å redusere bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier både som innsatsfaktor i industrien og som innhold i produkter, vil bli styrket. Konsesjonssystemet etter forurensningsloven vil fortsatt være det viktigste virkemidlet for å hindre utslipp fra industri.

Regjeringen vil arbeide for at det blir vedtatt internasjonale , rettslig bindende avtaler, både på regionalt og globalt nivå, som så langt som mulig forbyr og setter strenge grenser for helse- og miljøfarlige kjemikalier. Norge vil bidra til en effektiv internasjonal gjennomføring av to nye vedtatte ECE-konvensjoner om organiske miljøgifter (POPs – Persistent Organic Pollutants) og tungmetaller. Norge vil i samarbeid med andre land forberede forslag til nye stoffer som kan fremmes straks konvensjonen trer i kraft, bl.a. pentaklorfenol og høyklorerte, kortkjedede parafiner. I arbeidet med en global konvensjon om organiske miljøgifter (POPs) vil Norge gå inn for streng regulering av produksjon og bruk av PCB, aldrin, dieldrin, DDT, endrin, klordan, heksaklorbensen, mirex, toksafen og heptaklor, med sikte på å blitt kvitt disse stoffene. Norge vil arbeide for å få effektive tiltak for å begrense utslippene av dioksiner og furaner. Norge vil i samråd med andre land arbeide for å utvide antall kjemikalier som omfattes av konvensjonen, samt fortsette arbeidet for at stoffer som det ikke lenger er tillatt å produsere eller bruke, heller ikke skal kunne importeres eller eksporteres. Norge vil videre støtte opp om en effektiv internasjonal gjennomføring av den nye globale konvensjonen om informasjon og forhåndssamtykke i handel med visse farlige kjemikalier (Prior Informed Consent-konvensjonen).

Norge vil arbeide for bindende forpliktelser i miljøsamarbeidet i det nordøstlige Atlanterhavet (OSPAR-konvensjonen). Regjeringen vil arbeide for en ambisiøs tolkning av målet om å stanse utslipp av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø innen en generasjon. Norge skal videre lede arbeidet med å lage et system for å rapportere på forpliktelsene fra Nordsjødeklarasjonene til den 5. Nordsjøkonferansen i Norge i 2002. Rapporteringssystemet skal være ferdig i år 2000.

Utviklingen av EUs kjemikalieregime er av stor betydning for risikoen knyttet til helse- og miljøfarlige kjemikalier i Norge. En stor andel av de kjemikaliene som tilføres Norge, enten via langtransport eller via produkter, kommer fra EU. Arbeidet inn mot EU er viktig også fordi EØS-avtalen legger begrensninger for virkemiddelbruken nasjonalt. EUs omfattende kjemikalieregime er i sin helhet innført i Norge. Regjeringen vil være en pådriver for å heve de miljøstandarder som gjelder EØS-området. Norge deltar aktivt i utviklingen av de deler av EUs regelverk som har størst betydning for Norge, gjennom et betydelig antall arbeidsgrupper under Europakommisjonen. Regjeringen vil arbeide for at EU skal sette strenge begrensninger for kjemikaliene på prioritetslisten. I tillegg har Norge på enkelte områder valgt å gå lenger enn EU for å beskytte helse og miljø. I 1999 forhandlet Norge seg fram til å videreføre unntak fra EUs regelverk på enkelte områder, og på den måten beholde strengere regler på kjemikalieområdet. Unntakene omfatter bl.a. strengere klassifisering og merking av kreftfremkallende stoffer i Norge enn i EU, strengere krav til utarbeidelse av produktdatablad for farlige kjemiske stoffer, og strengere krav for merking av løsemidler. I tillegg har Norge valgt å gå lenger enn EU i regulering av ftalater (kreftfremkallende og mistenkt for å være hormonhermende) i produkter til barn under tre år, og azofargestoffer (kreftfremkallende) og formaldehyd (allergifremkallende) i tekstiler.

Miljøvernmyndighetene har utarbeidet et sett kriterier for prioritering av helse- og miljøfarlige kjemikalier , jf. boks 6.2. Miljøvernmyndighetene vil på grunnlag av disse utgi en obs-liste med eksempler på kjemikalier som benyttes i Norge og som har en eller flere av de uønskede egenskapene. Obs-listen skal inneholde et større antall kjemikalier som brukere særlig bør være på vakt overfor. Obs-listen vil ikke angi alle kjemikalier med uønskede egenskaper, men reflektere myndighetenes vurdering av hvilke stoffer som er de mest betenkelige når kjemikalienes uønskede egenskaper sammenholdes med kunnskap om eksponering, bruksmåter og andre forhold. Listen er en veiledning, ikke rettslig bindende, og altså ikke noen forbudsliste.

Før myndighetene regulerer stoffer, skal det legges til grunn en vurdering av risikoen for helse og miljø. Det er altså ikke bare kjemikalienes iboende egenskaper som skal legges til grunn ved den konkrete regulering av stoffene, men også sannsynligheten for at skade kan oppstå. Dette vurderes ut fra stoffenes bruksmåte, bruksmengde, sluttbehandling, eksponeringsforhold m.m.

Av stor betydning for arbeidet med å redusere risikoen knyttet til bruk av kjemikalier er også den nylig lovfestede substitusjonsplikten , jf. Ot.prp. nr. 40 (1998–99). Denne plikten betyr at alle virksomheter som bruker helse- og miljøfarlige kjemikalier i sin drift, produksjon og i sine produkter, må vurdere om de kan gå over til mindre farlige kjemikalier. Dette gjelder likevel ikke hvis det påfører virksomheten urimelig kostnad eller ulempe.

Bedre tilgang på informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier er en forutsetning for å få redusert risikoen knyttet til bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Bedre tilgang på informasjon er også et mål i seg selv, da enkeltmennesker bør få vite hvilken risiko de utsetter sin helse og miljøet for ved bruk av kjemikalier. Regjeringen vil derfor bidra til at tilgangen på informasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier blir bedre. Miljøvernmyndighetene utreder bl.a. opprettelse av åpne databaser for kjemikalieinformasjon. Statens forurensningstilsyns register over utslipp fra industrien skal gjøres tilgjengelig på internett. Miljøvernmyndighetene vil også bidra til at det utvikles miljøvaredeklarasjoner, både rettet mot yrkesmessige og mot private brukere av produkter som inneholder kjemikalier.

Regjeringen vil styrke den produktorienterte innsatsen . Det vil bli satt i gang samarbeidsprosjekter i forhold til enkelte bransjer med sikte på sikrere, riktigere og redusert bruk av kjemikalier i bransjen, både i produksjons- (inkl. valg av råvarer), bruks- og avfallsfasen av produktenes livsløp. I samarbeidsprosjektene vil det bli lagt stor vekt på miljøinformasjon, produsentansvar og miljøhensyn ved innkjøp.

Det er stort behov for bedre kunnskap om tilførsler og effekter av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Regjeringen har derfor økt bevilgningene både til forskning, utredning og overvåkning på dette området. Forskning på områder med mangelfull kunnskap om prosesser som er særegne for norske forhold vektlegges. Overvåkningen av helse- og miljøfarlige kjemikalier i miljøet skal også styrkes. Det er bl.a. behov for i større grad å overvåke kjemikalier man først den senere tid har kjent til skadevirkningene av.

En rekke plantevernmidler kan ha negative effekter på helse og miljø. Plantevernmidlene reguleres gjennom godkjennings- og autorisasjonsordninger som forvaltes av landbruksmyndighetene. Disse ordningene er viktige for å redusere helse og miljørisiko ved bruk av plantevernmidler. En evaluering av de tiltak som er iverksatt på dette området og utarbeidelse av forslag til nye målsettinger og tiltak for å redusere risiko knyttet til bruken av plantevernmidler, ble ferdigstilt av en interdepartemental arbeidsgruppe våren 1998. Arbeidsgruppen har foreslått en målsetting om å redusere ytterligere den totale risiko knyttet til plantevernmidler med 25   % de neste 5 år. Det er også satt målsettinger knyttet til reduksjon i funn av plantevernmiddelrester i mat, grunnvann, drikkevann og bekker. I tillegg omfatter bl.a. resultatmål 1 i boks 6.1 kjemikalier som inngår i plantevernmidler. Virkemidler for å redusere helse- og miljøbelastningen fra plantevernmidler er satt i verk og følges opp i de årlige jordbruksforhandlingene. Avgiftssystemet for plantevernmidler differensieres nå ut fra midlenes risiko for helse- og miljøbelastning. For at avgiften skal få tilsiktet effekt, legges det opp til en gradvis opptrapping av avgiftsnivået.

En rekke myndigheter forvalter virkemidler som har betydning for utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier, men de fleste av disse ivaretar ikke hensynet til det ytre miljøet. Eksempler er arbeidsmiljømyndighetene (kjemikalier på arbeidsplassen) og helsemyndighetene (kjemikalier i/som legemidler, kosmetikk, næringsmidler).

Fiskerimyndighetene overvåker tilstanden i det marine miljø. Overvåkningen er viktig for å kunne gjennomføre nødvendige tiltak som sikrer at kontaminert sjømat ikke markedsføres. Samtidig gir overvåkning av tilstanden i sjømaten forurensningsmyndighetene nyttig informasjon om tilstanden i miljøet. For å sikre god dokumentasjon på kvaliteten på sjømat har Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet etablert en database over fremmedstoffer i fisk og annen sjømat fra Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen, samt oppdrettsfisk. Til grunn for databasen ligger bl.a. analyser av 50 ulike metaller og 15 organiske fremmedstoffer.

Helsemyndighetene bidrar i arbeidet med overvåkning og forskning på kjemikalieområdet.

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for regulering av helsefarlige kjemikalier i arbeidslivet. Miljøvernmyndighetene og arbeidsmiljømyndighetene forvalter sammen det omfattende systemet for faremerking, registrering av opplysninger, tilsyn og kontroll for å redusere faren ved bruk av kjemikalier.

Regjeringen har satt i gang et bredt arbeid for å kartlegge og analysere regelverk og administrasjon på kjemikalieområdet. Kartleggingsdelen ble avsluttet i 1999 og Regjeringen vil nå foreta en nærmere analyse av organiseringen og vurdere muligheter for endringer.

Det er utarbeidet en ny strategi for å forsterke og målrette de nærmeste årenes arbeid med forurenset grunn og marine sedimenter . Strategien innebærer at miljøproblemene på de 100 høyest prioriterte stedene skal være løst i løpet av 2005. Rundt 500 steder har iht. kartleggingen behov for videre undersøkelser. For disse skal miljøtilstanden avklares i løpet av 2005, så langt det finnes en ansvarlig iht. forurensningsloven. Det skal legges til rette for at de 1 500 stedene der grunnen er mindre forurenset og i hovedsak utgjør et problem ved arealbruksendringer, løses lokalt. Dette forutsetter et betydelig arbeid med å utvikle regelverk og informasjonssystemer, blant annet for at informasjon om hvor forurenset grunn befinner seg, blir lettere tilgjengelig for lokalbefolkning, utbygger og andre med økonomiske interesser i fast eiendom. Det skal utarbeides en plan for videre arbeid med marine sedimenter, som inkluderer en nærmere vurdering av samfunns­økonomisk forsvarlig tiltaksnivå. Parallelt med arbeidet med overordnet plan vil det bli startet undersøkelser i noen prioriterte sedimenter for å komme videre, og for å høste erfaringer.

På Nærings- og handelsdepartementets ansvarsområde arbeider Bergvesenet for å redusere avrenning av tungmetaller fra nedlagte gruver.