11 Økonomiske og administrative konsekvenser

11.1 Innledning

Denne meldingen inneholder både forslag til nye arbeidsmetoder, forslag til prosess for gjennomgang av dagens virkemiddelbruk på sektorområder og konkrete tiltak. På flere områder signaliseres også nye utredninger. De økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene i meldingen lar seg i ulik grad fastslå nøyaktig. Etter hvert som forslag konkretiseres vil det som et ledd i vurderingene av tiltak være viktig å utrede eventuelle konsekvenser for offentlige og private parter på vanlig måte i tråd med utredningsinstruksen.

Regjeringen ønsker å forbedre kunnskapen om hele utredningsområdet. Kunnskapsoppbygging er en viktig del av innholdet i regjeringens ­initiativ for styrket forskning og utvikling i nord –Barents 2020. Målet er å styrke Norges rolle som forsvarlig forvalter av de nordlige havområdene.

De budsjettmessige konsekvensene av tiltakene vil bli avklart som ledd i budsjettprosessene og på vanlig måte bli presentert i departementenes budsjettproposisjoner. Den årlige budsjettmessige oppfølgingen og gjennomføringen av tiltak i årene fremover vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen. Regjeringen vil vurdere tiltakene i forvaltnings­planen opp mot øvrige prioriterte formål i de ordinære budsjettprosessene. Nedenfor er det gjort en foreløpig vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene i meldingen.

11.2 Tiltak for en helhetlig, økosystembasert forvaltning

11.2.1 Kostnader

Oppfølgingen av forvaltningsplanen med et faglig forum, en overvåkingsgruppe og et forum for risiko vil innebære behov for økt arbeidsinnsats i de berørte direktorater og institutter. I tillegg kommer aktivitet i forhold til en referansegruppe. Omfanget av arbeidet vil variere over tid med behov for økt innsats rundt rapportering. Det pekes på at arbeidet vil foregå innenfor etablerte administrative rammer og som en videreføring av eksisterende arbeid. Samlet sett antas dette derfor ikke å ha økonomiske konsekvenser av betydning. Regjeringen vil vurdere tiltak for å forbedre formidlingen av kunnskap og komme tilbake til dette i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

Kostnadene ved å etablere ny overvåking i henhold til systemet for samordnet overvåking av miljøtilstanden, herunder forurensning, fysiske indikatorer og biologisk mangfold, vil bli utredet nærmere i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

Arbeidet med hoveddelen av systemet med indikatorer og tolkning i forhold til grenseverdier vil imidlertid kunne innarbeides i den betydelige forsknings- og overvåkingsvirksomheten som allerede foregår i planområdet. Havforskningsinstituttet bruker i dag om lag 200 millioner kroner på overvåking og forskning knyttet til økosystemet i Barentshavet. Den foreslåtte økte innsatsen knyttet til overvåking vil derfor for en stor del kunne innpasses i økosystemtoktene til Havforskningsinstituttet. En økning i komponentene som skal overvåkes og større geografisk spredning av innsamlede prøver vil imidlertid kreve økte ressurser. Behovet antas å være i størrelsesorden 10–20 millioner kroner årlig. Dette vil bli utredet nærmere i forbindelse med regjeringens arbeid med de årlige budsjettforslagene.

Regjeringen har som ambisjon å sikre kartlegging og styrking av kunnskap om Barentshavet. Dette vil søkes gjennomført innenfor MAREANO. Det er anslått et behov i størrelsesorden 250 millioner kroner for en eventuell fullstendig gjennomføring i området i perioden frem til 2010. Det er bevilget midler til oppstart av arbeidet i 2005 og 2006. Regjeringen vil komme nærmere tilbake til den videre gjennomføringen av programmet og det årlige bevilgningsnivået i de årlige budsjettforslagene. Kartlegging av Tromsøflaket vil delvis kunne dekkes gjennom MAREANO. Ytterligere behov vil vurderes gjennom budsjettprosessen.

Kostnader ved å gjennomføre kartlegging av miljøgifter og opprettelse av en miljøprøvebank vil utredes nærmere i en egen prosess.

Regjeringens mål om økt forskningsinnsats vil medføre økte kostnader. Regjeringen vil komme tilbake til bevilgningene til dette i budsjettprosessen. Det vises til forslag om en betydelig økning i forsk­ningsinnsatsen i St.meld. nr. 20 (2004–2005) Vilje til forskning.

Utredningene av konsekvenser av økte CO₂ -nivåer i havet og atmosfæren antas å medføre kostnader som vil vurderes gjennom budsjettprosessen.

Den økte satsingen på havmiljøsamarbeidet med Russland vil medføre en økning av kostnadene knyttet til det bilaterale miljøsamarbeidet. Dette vil vurderes gjennom budsjettprosessen.

Den konkrete årlige budsjettmessige oppfølgingen av samtlige tiltak vil være avhengig av den økonomiske utviklingen og budsjettsituasjonen.

11.2.2 Nytte

Tiltakene vil hver på sin måte bidra til å styrke den helhetlige, økosystembaserte forvaltningen av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Den foreslåtte, utvidede overvåkingen knyttet til bedre koordinering vil sikre at det eksisterer et system for å respondere tidlig på endringer i økosystemene. Dette er avgjørende i lys av forventet økt aktivitet i havområdet. Nytten av den foreslåtte, utvidede overvåkingen vil blant annet gi forbedrede datagrunnlag for å sikre en fortsatt bærekraftig forvaltning. Bedre dokumentasjon av forurensning vil være viktig for å følge utviklingen over tid, dokumentere status for norsk sjømat og bedre grunnlaget for internasjonalt arbeid med å redusere utslipp.

Tiltakene vil blant annet sikre at Norge oppfyller internasjonale forpliktelser etter Havrettskonvensjonen, Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD – Convention on Biological Diversity) og dens marine arbeidsprogram, Johannesburg-deklarasjonen, Malawi-protokollen, FN-avtalen om fiske på det åpne hav og OSPAR-konvensjonen samt at Norge vil ligge i forkant av det fremtidige EU-regelverket som er foreslått for beskyttelse av det marine miljø. EU-kommisjonen viser i sine konsekvensutredninger til den betydelige samfunnsøkonomiske gevinsten ved gjennomføringen av tiltak for en mer helhetlig forvaltning.

11.2.3 Administrative konsekvenser

Tiltakene vil innebære nærmere samarbeid mellom berørte etater uten at den formelle organiseringen endres. Tiltakene vil også føre til mer generelt økt koordinering av forskning og forvaltning.

11.3 Tiltak for å forebygge og redusere forurensning

11.3.1 Kostnader

Det er identifisert betydelige behov for tiltak for å håndtere fremtidig risiko for skade på miljøet som følge av akutt forurensning fra sjøtransporten. Den økende transporten av olje langs kysten vil, dersom den ikke møtes med tiltak, føre til økt miljørisiko blant annet i området for denne planen. Viktigheten av tiltakene som foreligger i St.meld. nr. 14 (2004–2005) På den sikre siden – sjøsikkerhet og oljevernberedskap, er blitt bekreftet i arbeidet som er gjennomført i forbindelse med denne forvaltningsplanen. I tillegg er noen nye tiltak blitt trukket frem i planen. Disse tiltakene er etablering av et risikoforum og utvikling av en samlet og forbedret statistikk for skipstrafikken gjennom systematisk sammenstilling av informasjon fra eksisterende databaser. Behovene for tiltak for å unngå økning i miljørisiko kan, slik det fremgår av St.meld. nr. 14 (2004–2005), ikke dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer, og vil måtte vurderes løpende i forhold til budsjettprosessene for de kommende år.

Kostnader ved å etablere en databank for oljetyper som transporteres langs kysten, samt et system for oppbevaring av vevsprøver, vil utredes gjennom egne prosesser. Når denne utredningen foreligger, vil regjeringen eventuelt vurdere de nødvendige bevilgninger for å etablere databanken og oppbevaringssystemet i forbindelse med de årlige budsjettene.

Kostnader ved å styrke det meteorologiske observasjonsgrunnlaget vil utredes i egne prosesser gjennom budsjettprosessen.

11.3.2 Nytte

Gjennom å møte den økende transporten av olje langs kysten med foreslåtte tiltak vil økt miljørisiko kunne unngås blant annet i det geografiske området for denne planen.

Dette vil igjen redusere faren for forurensning, bidra til ivaretakelse av norsk posisjon som leverandør av ren mat og bidra til å forebygge oppryddingskostnader.

11.4 Øvrige tiltak

11.4.1 Kostnader

Eventuelle tiltak for å sikre en videreutvikling av en økosystembasert forvaltning vil medføre økte kostnader. I dette inngår blant annet ytterligere bestandsovervåking, økosystemstudier, redskapsutvikling med mer.

Styrkingen av forvaltningen av fiskeressursene i havområdet, særlig arbeidet for å stoppe ulovlig, urapportert og uregulert fiske (IUU-fiske), jf. kapittel 10.6, vil også kunne medføre økte kostnader. Eventuelle budsjettmessige konsekvenser av dette vil utredes nærmere, og regjeringen vil vurdere dette i de årlige budsjettforslagene.

11.4.2 Nytte

En systematisk strategi for økosystembasert forvaltning vil forebygge skader på naturtyper med saktevoksende organismer som koraller og svamper og av naturtyper med høy forekomst av endemiske arter. Dette er en av hovedutfordringene i havmiljøpolitikken. En bærekraftig høsting er nært knyttet til tilstanden til de andre elementene i økosystemet der blant annet bunndyrsamfunnene kan ha stor betydning.

Tiltak for å redusere bifangst av sjøfugl vil sikre at Norge ivaretar sine internasjonale forpliktelser samt bidra til at bestandsutviklingen av sjøfugl kan følges på en bedre måte og derved fungere som en art i økosystemet som gir informasjon om hele økosystemets tilstand.

11.4.3 Administrative konsekvenser

Tiltakene antas å ikke medføre administrative konsekvenser av betydning.

11.5 Særlig om regionale og distriktsmessige konsekvenser

Gjennom stabile rammebetingelser over tid vil tiltakene i denne planen tilrettelegge for økt næringsaktivitet i landsdelen innenfor fiskerier, sjøtransport, reiseliv og petroleumsaktivitet. Planen sikrer at kompetansen om Barentshavet styrkes i landsdelen og at arbeidet med en helhetlig forvaltning av havområdet styrkes i samarbeid med Russland. Kunnskapsoppbyggingen som et ledd i planen vil bidra til kompetanseheving regionalt og lokalt, både gjennom forskning, overvåking og kartlegging. Tiltakene antas å ikke ha særskilte konsekvenser for den samiske befolkningen.