11 Flerårige budsjettkonsekvenser

11.1 Bakgrunn

Statsbudsjettutvalget, som vurderte bl.a. budsjettering i et flerårig perspektiv, avga sin innstilling til Finansdepartementet 27. januar 2003. Regjeringens synspunkter på utvalgets rapport ble lagt fram i Gul bok 2004.

Statsbudsjettutvalget gikk bl.a. inn for at flerårige budsjettkonsekvenser bør synliggjøres gjennom helhetlige budsjettframskrivinger, samt at det bør åpnes for å fatte bindende flerårige budsjettvedtak for enkelte, nærmere utvalgte prosjekter, virksomheter eller områder. Regjeringen sluttet seg til utvalgets tilråding om å synliggjøre flerårige budsjettkonsekvenser gjennom helhetlige budsjettframskrivinger, men avviste forslaget om flerårige bindende budsjettvedtak. Det ble lagt opp til at framskrivingene presenteres første gang for Stortinget i Nasjonalbudsjettet og i Gul bok 2005. Budsjettkonsekvensene skal synliggjøres for en periode på tre år utover budsjettåret. Flertallet i Finanskomitéen sluttet seg til Regjeringens forslag til oppfølging av Statsbudsjettutvalgets tilrådinger.

Framskrivingene skal være helhetlige, i den forstand at alle kapitler og poster i statsbudsjettet skal inngå som grunnlag for beregningene av de framtidige budsjettkonsekvensene. Som omtalt i Gul bok 2004 vil presentasjonen av flerårige budsjettkonsekvenser være på et aggregert nivå. Formålet med budsjettframskrivingene er å synliggjøre de samlede budsjettmessige konsekvensene av politiske vedtak. Dette kan gjøres uten at alle poster i statsbudsjettet vises i presentasjonen i Gul bok, noe også komitéflertallet sluttet seg til.

11.2 Grunnlaget for beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

I Gul bok 2004 ble det lagt til grunn følgende praktiske tilnærming til budsjettframskrivingene:

• Utgifter til store regelstyrte ordninger framskrives med de utgiftskonsekvenser som følger av regelverket. Skatte- og avgiftsinntekter framskrives basert på gjeldende eller foreslåtte satser.

• Utgifter til store enkeltstående investeringer framskrives i takt med forutsatt framdriftsplan. På områder der flere enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen uendret eller i takt med eksplisitte politiske forutsetninger.

Det skal korrigeres for éngangsutgifter og éngangsinntekter i budsjettforslaget for kommende år. Store tiltak på utgifts- eller inntektssiden som forutsettes satt i verk et stykke ut i kommende budsjettår, framskrives med helårsvirkning. For øvrig videreføres utgifter og inntekter med i hovedsak uendret nivå.

I Gul bok 2004 ble det også lagt opp til at det etter en konkret vurdering kan være aktuelt å ta hensyn til foreliggende planer der den politiske behandlingen tilsier at konsekvensene bør innarbeides for å gi et realistisk bilde av det budsjettpolitiske handlingsrommet. Flertallet i Finanskomitéen uttalte at det er viktig å få oversikt over vekst i utgifter som følge av vedtatte opptrappingsplaner mv. og redusert vekst i utgiftene som følge av at planer mv. avsluttes. I arbeidet med framskrivingene er det lagt grunn at det bare er de framtidige konsekvensene av vedtak som er en del av Regjeringens budsjettforslag i Gul bok, som skal synliggjøres. Dette innebærer at det som hovedregel ikke innarbeides konsekvenser av målsettinger om vekst og opptrapping av innsatsen på ulike områder. Framskrivingene gir dermed en oversikt over antatte, framtidige budsjettkonsekvenser av Regjeringens konkrete bevilgningsforslag.

Det er et vesentlig gap mellom det budsjettpolitiske handlingsrommet i årene framover og de politiske målsettingene, slik disse er kommet til uttrykk i for eksempel politiske intensjonserklæringer, stortingsmeldinger og flertallsmerknader i Stortinget. En av målsettingene med å synliggjøre de framtidige budsjettkonsekvensene av Regjeringens budsjettopplegg, er å legge til rette for en hensiktsmessig og realistisk prioritering i tråd med de politiske målsettingene og de økonomiske utsiktene. Hensikten er ikke å binde opp den framtidige handlefriheten i budsjettpolitikken ytterligere. Det er derfor viktig at framskrivingene gir et nøkternt og realistisk bilde av de framtidige konsekvensene av Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Det legges derfor til grunn at budsjettall som uttrykker ambisjoner om framtidig satsing, ikke innarbeides i budsjettframskrivingene. Sammen med presentasjonen av de flerårige budsjettframskrivingene vil det imidlertid gis en kort omtale av målsettinger Regjeringen og Stortinget på ulike måter har gitt uttrykk for innenfor ulike politikkområder. Budsjettmessig oppfølging av disse målsettingene må innarbeides i framtidige budsjettforslag.

Beregningene av det korresponderende strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, sammenstilt med forventet utvikling i avkastningen fra Petroleumsfondet, vil gi et utgangspunkt for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene. Dette vil gi en mer systematisk og helhetlig framstilling enn tidligere av de framtidige budsjettkonsekvensene Regjeringen og Stortinget må forholde seg til i budsjettarbeidet. Framskrivingene vil dermed gi et bilde av det budsjettpolitiske handlingsrommet som eventuelle nye satsinger og videre opptrapping av igangsatte planer må innpasses innenfor. Med omfattende målsettinger og planer vil det dermed kunne framkomme et vesentlig behov for omprioriteringer på budsjettets utgiftsside.

11.3 Gjennomgang av ulike bevilgningstyper

Nedenfor omtales kort de ulike elementene som vurderes i forbindelse med framskrivingen av flerårige budsjettkonsekvenser.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger, i hovedsak definert som bevilgninger med stikkordet «overslagsbevilgning», utgjør om lag 40 pst. av de samlede utgiftene på statsbudsjettet. Dette gjelder i hovedsak utgifter under folketrygden. Andre store ordninger hvor utbetalingene i hovedsak følger av regelverket, er bl.a. bevilgningene til innsatsstyrt finansiering av helseforetak, kontantstøtte, barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og Statens Pensjonskasse. Ikke alle disse ordningene har stikkordet «overslagsbevilgning» knyttet til bevilgningen.

I de flerårige budsjettene framskrives de regelstyrte utgiftene på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås gjort gjeldende i budsjetteringsåret innarbeides også. Alle regelstyrte ordninger, samt skatte- og avgiftsinntektene, er vurdert i forbindelse med framskrivingene av flerårige budsjettkonsekvenser.

Investeringer

Samlede investeringsbevilgninger under postgruppen 30-49 utgjør om lag 20 mrd. kroner i forslaget til statsbudsjett for 2005, hvorav de største er investeringer i riksveger, jernbane, Forsvaret og investeringer i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er da holdt utenfor.

Mange investeringer går over flere år, og utgiftene kan variere betydelig mellom år. Typisk vil et vedtak om igangsetting av et nytt byggeprosjekt medføre en begrenset startbevilgning det første året og vesentlig økte tildelinger senere år.

Statsbyggs enkeltprosjekter inngår i en samlet investeringsramme, og som hovedregel legges det til grunn at denne rammen justeres på bakgrunn av forventet framdrift for byggeprosjektene. Dette vil også gjelde andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel de særskilte tilskuddene til sykehusinvesteringer som budsjetteres over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og store IT-prosjekter.

Éngangseffekter og helårsvirkninger

Salg av eiendommer, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger gir inntekter som normalt ikke kan påregnes på tilsvarende nivå for senere år. Slike éngangseffekter er søkt innarbeidet i framskrivingene.

Enkelte nye tiltak iverksettes med virkning sent i budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Ett eksempel på dette er timetallsutvidelsen i grunnskolen for skoleåret 2005-2006, hvor økt timetall først får helårseffekt i 2006. I motsatt retning kan nevnes forslaget om økt arbeidsgiverfinansiering av sykepenger med virkning fra 1. april 2005. Dette tiltaket får helårsvirkning i 2006, noe som innebærer at innsparingen påfølgende budsjettår blir større enn i statsbudsjettet for 2005.

11.4 Tallmessig presentasjon

Tabell 11.1 nedenfor viser framskrivinger av statsbudsjettets utgifter i perioden 2006-2008, eksklusive dagpenger, petroleumsvirksomhet, renter og lånetransaksjoner. Tabellen viser at de flerårige konsekvensene av forslaget til statsbudsjett for 2005 vil innebære en vesentlig vekst i utgiftene i perioden. På inntektssiden, utenom skatter og avgifter, er det større stabilitet, selv om enkelte inntekter settes vesentlig ned som følge av ekstraordinære utbyttebetalinger og inntekter fra eiendomssalg i 2005.

Alle tallene er endringer i forhold til Regjeringens forslag til 2005-budsjettet, og ikke endringer i forhold til foregående budsjettår.

Oversikten viser en utgiftsvekst på om lag 4,5 mrd. kroner i 2006, ytterligere 4,7 mrd. kroner og 4,8 mrd. kroner i henholdsvis 2007 og 2008. Dette er lavere enn den automatiske utgiftsveksten som følge av videreføring av regelverk mv. de siste årene. I noen grad skyldes dette at anslagene i tabell 11.1 for vekst i folketrygdens utgifter er vesentlig lavere enn den årlige realveksten i folketrygden i perioden 2002-2005, jf. tabell 6.2. Det kan heller ikke utelukkes at det i de flerårige framskrivingene kan være en tendens til at utgiftene anslås noe lavt. Dette kan bl.a. skyldes uforutsette hendelser som bidrar til å endre tallene. Videre vil det normalt være tiltak som fases ut (f.eks. bygg), noe som bidrar til reduserte utgifter i de flerårige framskrivingene. Slike tiltak vil imidlertid ofte erstattes av andre tiltak, uten at dette framkommer av beregningene. Et viktig formål med flerårig budsjettering er nettopp å vise handlingsrommet for slike nye tiltak i framtidige budsjettår.

På inntektssiden er det i tallene forutsatt langt færre tiltak som har budsjettmessige konsekvenser i årene framover. Totalt ligger det an til en inntektsreduksjon på om lag 2,3 mrd. kroner under departementene i 2006, men ingen vesentlig ytterligere reduksjon i 2007 eller 2008. Inntekter fra skatter og avgifter er ikke medregnet i disse tallene.

Samlet viser tallene dermed økte utgifter og reduserte inntekter på til sammen knapt 7 mrd. kroner fra 2005 til 2006. Ytterligere budsjettsvekkelse i 2007 og 2008 utgjør om lag 5 mrd. kroner i forhold til året før.

Forutsatt uendret reelt nivå på det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet fra og med 2005 fram til 2009, vil veksten i skattegrunnlagene i fastlandsøkonomien isolert sett bidra til økt handlingsrom i budsjettpolitikken. Basert på den trendmessige aktivitetsveksten i fastlandsøkonomien gjennom de siste 30-40 år, kan veksten i skatteinntektene anslås til 10-12 mrd. kroner pr. år i tiden framover. For 2006 trekkes veksten noe ned, ettersom den påløpte skatteletten i 2005 er litt større enn den bokførte, jf. nærmere omtale i avsnitt 3.2.5 i Nasjonalbudsjettet 2005.

Økte utgifter og reduserte inntekter som følge av videreføring av eksisterende regelverk mv., bidrar, som nevnt ovenfor, til å redusere handlingsrommet i budsjettpolitikken. I tillegg trekker økte reallønninger i retning av at prisveksten for statsbudsjettets utgifter er sterkere enn prisveksten for skattegrunnlagene. Ved en videreføring av dagens aktivitetsnivå anslås denne effekten å legge beslag på i størrelse 1-2 mrd. kroner av handlingsrommet i budsjettpolitikken.

Samlet viser framskrivingene at handlingsrommet i budsjettpolitikken i utgangspunktet er nær null i 2006 og svært begrenset i 2007 og 2008, før det tas hensyn til nye satsinger eller videre oppfølging av allerede varslede satsinger, jf. omtale i avsnitt 11.5. I vurderingen av handlingsrommet i 2007 og 2008 må det understrekes at usikkerheten i anslagene øker jo lenger fram i tid en kommer. Budsjettframskrivingene viser at det vil være nødvendig med vesentlige omprioriteringer på budsjettet for å finne rom for nye og allerede varslede satsinger innenfor rammen av en opprettholdbar bruk av petroleumsinnteker.

Det er i stor grad utgiftene i folketrygden som driver utgiftsveksten. Utenom folketrygden viser tallene en svak økning i utgiftsnivået i 2006 og 2007, mens tallene viser en liten nedgang for utgiftsøkninger utenom folketrygden i 2008, jf. tabell 11.2 nedenfor.

Utgiftsveksten i folketrygden

Utgiftene til folketrygdens regelstyrte stønadsordninger (ekskl. dagpenger) forventes å øke med gjennomsnittlig med 4 mrd. kroner hvert år i 3-årsperioden 2006-2008. Samlet sett forventes folketrygdens utgifter (ekskl. dagpenger) å øke med om lag 14 mrd. kroner i løpet av denne perioden. Dette skjer til tross for at det er lagt til grunn nullvekst i sykefraværet på sykepengeområdet og svak nedgang i utbetalingene av rehabiliteringspenger i perioden. Det har vært sterk vekst i disse to ordningene i de senere årene. Det er først og fremst utgiftene til uførestønader (uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad) og alderspensjon som drar opp utgiftene under folketrygdens programområde 29 Sosiale formål. Dette skyldes i hovedsak den demografiske utviklingen i perioden. Utgiftene til alderspensjon vil imidlertid øke enda sterkere i årene etter 2008 enn fram til dette året. Videre er det forventet fortsatt betydelig vekst i utgiftene til attføring og til tekniske hjelpemidler for funksjonshemmede.  Basert på utviklingen de siste årene regnes det med at den underliggende veksten under programområde 30 Stønad ved helsetjenester vil være på i overkant av 5 mrd. kroner fra 2005 til 2008. Av dette gjelder vel 60 pst., eller i overkant av 3 mrd. kroner, refusjonsordningen for viktige legemidler og sykepleieartikler (blåreseptordningen). Underliggende vekst i denne ordningen anslås til knapt 10 pst. pr. år i perioden.

Økte fødsels- og adopsjonspenger skyldes i hovedsak en høyere andel kvinner med rett til fødselspenger og en generell økning i antallet barn under ett år i befolkningen.

Finansieringsordninger under EØS-avtalen

Gammel ordning

Fristen for å gi tilsagn til prosjektfinansiering under den tidligere finansieringsordningen gikk ut 31. desember 2003. Den norske andelen av ordningen er beregnet til om lag 107,9 mill. euro. Det foreslås en bevilgning på 280 mill. kroner for 2005. Det antas at gjenstående beløp på ordningen på 135 mill. kroner vil bli utbetalt dels i 2006 og dels i 2007. Ordningen fases dermed ut fra 2008. Anslagene er beheftet med stor usikkerhet.

Nye ordninger

I 2003 ble det opprettet to nye finansieringsordninger i forbindelse med EØS-avtalen. Norge har forpliktet seg til å delta med 567 mill. euro eller om lag 4,8 mrd. kroner til hver av ordningene i perioden 1. mai 2004 til 30. april 2009. Gjennomsnittlig årlig utbetaling blir om lag 963 mill. kroner pr. ordning. I 2005 foreslås det samlet bevilget 700 mill. kroner. Utbetalingene vil stige etter hvert som prosjektene tar form. I 2006 antas den samlede bevilgningen å øke til 1 300 mill. kroner, i 2007 til 1 700 mill. kroner og i 2008 til 1 900 mill. kroner. Anslagene er beheftet med stor usikkerhet.

Frittstående skoler

Det er beregningsteknisk lagt til grunn en årlig vekst på om lag 10 pst. i bevilgningen til frittstående skoler på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Dette skyldes hovedsakelig en anslått økning i antallet elever i frittstående skoler, en økning i antallet godkjente frittstående skoler og endringer i satsene for tilskudd. Det er ikke lenger et krav om at frittstående skoler skal være et pedagogisk alternativ til offentlige skoler, noe som medfører at flere skoler som ønsker status som frittstående skoler, vil bli godkjent. Det er stor usikkerhet knyttet til anslagene. Som følge av en forventet økning i elevtallet i friskoler og statlige skoler, reduseres rammetilskuddet til kommunesektoren i årene framover, jf. omtalen nedenfor om rammetilskudd til kommunesektoren.

Statens lånekasse for utdanning

Det forventes vekst i bevilgningene til Statens lånekasse for utdanning. Det skyldes blant annet en forventet videre vekst i elevtallet i videregående opplæring, noe som innebærer vekst i stipendutbetalingene. Det er derimot ikke lagt til grunn økning i studenttallet for høyere utdanning i perioden 2006-2008. Omleggingene i studiestøtteordningen for studenter i utlandet vedtatt i budsjettet for 2004, som innebærer en overgang fra en stipendordning til en ordning med dels lån og dels stipend, medfører at utbetalingene til andre stipend reduseres i perioden. Denne omleggingen, kombinert med en generell vekst i utlånsmassen, medfører økte utbetalinger til lån. Av dette følger økte kostnader til rentestøtte i forbindelse med rentefritaket under utdanning. Rentestøtten har en kumulativ effekt under studentenes utdanningsperiode, noe som medfører at denne kostnaden er stigende flere år etter en omlegging som innebærer økt utlån eller ved en generell vekst i utlånsmassen.

Fondet for forskning og nyskaping

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2004 ble kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping økt med 1 mrd. kroner. Regjeringen foreslår å øke kapitalen i fondet med ytterligere 3,2 mrd. kroner i 2005. Disse kapitaløkningene gir en økt avkastning fra fondet i 2006 på i underkant av 170 mill. kroner sammenlignet med 2005-budsjettet. Dette nye nivået videreføres i 2007-2008.

Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere, Integreringstilskudd

Det legges til grunn reduserte utbetalinger av integreringstilskudd de nærmeste årene. Dette skyldes en antatt nedgang i antallet asylsøkere og dermed færre bosatte i kommunene i årene framover. Det understrekes imidlertid at disse prognosene er svært usikre.

Rammetilskudd til kommunesektoren, innbyggertilskudd

Den utvidede, generelle momskompensasjonsordningen ble gjort gjeldende fra 2004. Trekket i rammeoverføringene i 2004 ble økt slik at det tilsvarer full årseffekt av den nye ordningen. Krav om momskompensasjon for 2003 (etter den tidligere, begrensede momskompensasjonsordningen) kommer til utbetaling i 2005. Trekk for disse kompensasjonskravene må finansieres særskilt ved et engangstrekk i rammetilskuddet til kommunesektoren på 1 776 mill. kroner i 2005. Rammeoverføringene skal justeres opp igjen i 2006. Videre økes rammetilskuddet til kommunene med 188,2 mill. kroner i perioden 2006-2008 som følge av helårseffekten av økningen i timetallet i grunnskolen med fire timer pr. uke i skoleåret 2005/2006. Som følge av en forventet økning i elevtallet i friskoler og statlige skoler, reduseres rammetilskuddet til kommunesektoren med 87,5 mill. kroner i 2006, 46,2 mill. kroner i 2007 og 33,5 mill. kroner i 2008.

Oppstartingstilskudd, tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag

Oppstartingstilskuddet er knyttet til bygging og utbedring av omsorgsboliger og sykehjemsplasser under eldreplanen og psykiatriplanen. Alle tilsagn er gitt, og posten vil bli avviklet i 2007. Utbetalingene til kompensasjon for renter og avdrag vil øke frem mot 2008. Dette skyldes i hovedsak en antatt økning i rentesatsene.

Bostøtte

Med bakgrunn i en forventet reduksjon i antallet mottakere, blant annet på grunn av inntektsøkninger, vil bostøtteutbetalingen reduseres i årene framover dersom regelverket holdes uforandret. I tillegg vil boutgiftsutviklingen hos bostøttemottakerne påvirke utbetalingene av bostøtte. Regelverksforbedringer i 2005 (fjerning av arealkrav for barnefamilier, heving av dekningsprosenten i kommunale utleieboliger og at flyktninger som er i introduksjonsordningen kan få bostøtte) vil ikke kompensere fullt for denne effekten. Bostøtten er imidlertid en rettighetsbasert ordning, og det er stor usikkerhet knyttet til anslagene.

Rentekompensasjon for skoleanlegg

Som følge av innvilget investeringsramme på 8 mrd. kroner, vil utbetalingene til rentekompensasjon øke i årene framover. Dette skyldes i hovedsak en antatt økning i rentesatsene.

Pionérdykkere i Nordsjøen

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2004 ble det vedtatt en kompensasjonsordning for pionérdykkerne i Nordsjøen. Utbetalingene til ordningen anslås til 150 mill. kroner i 2005-budsjettet. Det er lagt til grunn at størsteparten av søknadene om kompensasjon vil bli behandlet i 2004 og 2005, samt noen tilfeller i 2006. Det er på usikkert grunnlag anslått utbetalinger på om lag 50 mill. kroner i 2006.

Sykehusinvesteringer

Foruten utgiftsveksten i folketrygdens ordninger, er det under Helse- og omsorgsdepartementet lagt til grunn en vekst i det særskilte statlige tilskuddet i forbindelse med nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet, Nye Ahus og fase to i utbyggingen av universitetssykehuset i Trondheim. Det er i tillegg tatt høyde for utgiftene som vil påløpe til universitetsdelen av fase to ved nytt universitetssykehus i Trondheim under Utdannings- og forskningsdepartementet.

Barnehager og kontantstøtte

Økte utgifter i 2006 - 2008 under Barne- og familiedepartementets budsjettområde gjelder hovedsakelig helårseffekt av måltall for drift og investering av nye barnehageplasser i 2005 og forslag om innføring av ny forskrift om likeverdig behandling av private og offentlige barnehager fra 1. august 2005. Som følge av dette nedjusteres også kontantstøtten. Makspris trinn 2 er ikke med i beregningene, jf. omtale i avsnitt 3.9.

Restrukturering av Mesta AS

Under Samferdselsdepartementets budsjettområde er det lagt til grunn en vesentlig reduksjon i utgiftene de nærmeste årene. Dette må ses i sammenheng med at restruktureringsperioden for Mesta AS vil bli avsluttet. De samlede restruktureringsforpliktelsene til Mesta ble anslått til 1 468 mill. kroner for 2003-2005. Det foreslås bevilget 380 mill. kroner i 2005. Med utgangspunkt i de anslåtte, totale restruktureringsmidlene til Mesta, gjenstår en bevilgning på om lag 440 mill. kroner etter 2005. Dette beløpet er teknisk lagt inn i tabellen for 2006.

Statsbygg/bygg utenfor husleieordningen

Det ble igangsatt en rekke nye byggeprosjekter i 2003. Disse vil i all hovedsak bli ferdigstilt i løpet av 2005. Dette medfører at det i perioden 2006-2008 er lagt opp til å justere ned investeringsrammene på budsjettet til Statsbygg. Framskrivingen av de flerårige konsekvensene under Statsbygg tar imidlertid ikke hensyn til eventuell igangsetting av nye byggeprosjekter.

Statens Pensjonskasse

For årene 2006-2008 er det lagt til grunn en årlig vekst i pensjonsutbetalingene fra Statens Pensjonskasse på 3 pst. Det totale antallet pensjoner som administreres av Statens Pensjonskasse, forventes å stige til nærmere 300 000 i 2015 fra dagens nivå på om lag 200 000.

IT-prosjekter under Finansdepartementet

Det legges til grunn at midler til igangsatte IT-prosjekter (hovedsakelig under toll- og avgiftsetaten og skatteetaten) fases inn i budsjettet i henhold til framdriftsplanene for prosjektene. Midler trekkes ut i takt med at prosjektene fullføres.

Merverdiavgiftskompensasjon

Fra 2004 gjelder en ny ordning for merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner, med framskjøvet utbetalingstidspunkt. 2005 er siste år med utbetalinger etter den gamle ordningen. Reduksjonen i 2006 og senere år under Finansdepartementet motsvares av tilsvarende økning i rammetilskuddet til kommunene, jf. omtale ovenfor.

Fond for gassteknologi

Fondet for miljøvennlig gassteknologi ble opprettet 1. juli 2004, med en fondskapital på 2 mrd. kroner. Avkastningen fra fondet skal disponeres av en nyopprettet innovasjonsvirksomhet i Grenland. Rentesatsen er fastsatt til 4,59 % p.a. for en periode på 10 år. Avkastningen fra fondskapitalen i 2. halvår 2004 vil dermed gi en utbetaling på 45,9 mill. kroner i 2005. Fra 2006 vil den årlige avkastningen være på 91,8 mill. kroner.

Inntekter

Samlet viser tallene en inntektsreduksjon utenom skatter og avgifter, på om lag 2,3 mrd. kroner i forhold til forslaget for 2005. Reduksjonen skyldes i hovedsak lavere utbyttebetalinger og reduserte inntekter fra eiendomssalg. Renteinntekter og inntekter fra petroleumsvirksomheten er ikke medregnet.

Framskrivingene av utbyttet under kap. 5656, post 80 på Nærings- og handelsdepartementets budsjett nedjusteres med vel1 mrd. kroner for årene 2006-2008 i forhold til forslaget for 2005. Deler av dette skyldes ekstraordinære utbytter fra Entra Eiendom AS og Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S i 2005, som derfor er justert noe ned i etterfølgende år. Den viktigste årsaken til nedjusteringen er imidlertid knyttet til Statkraft SF, hvor det i framskrivingene er justert for spesielle inntekter og kostnader som påvirker regnskapet for 2004 (salgsgevinst og dokumentavgift). For årene 2006-2008 legges det teknisk til grunn et utbytte på 75 pst. av anslått resultat, noe som innebærer et utbytte på om lag 2,5 mrd. kroner.

Under Samferdselsdepartementets budsjettområde er det lagt til grunn en vesentlig reduksjon i inntektene de nærmeste årene. Dette må ses i sammenheng med at det i 2005 foreslås et høyere utbytte fra Posten Norge AS enn det som følger av gjeldende utbyttepolitikk. For 2006-2008 er utbyttet redusert til 190 mill. kroner. Dette er basert på gjeldende utbyttepolitikk og overskuddsanslaget for 2004.

Utbyttet fra Statnett SF er i tallene for 2006-2008 satt til 50 pst. av anslag på konsernets resultat etter skatt i 2004. Dette gir en reduksjon på 160 mill. kroner i forhold til forslaget for 2005.

Alle anslagene for utbyttebetalinger i perioden 2006-2008 er tekniske forutsetninger og ikke et anslag på reelt overskudd i selskapene eller utbytte i kommende år.

Utover disse utbyttebetalingene, som til sammen settes ned med nær 1,5 mrd. kroner, settes også inntektene fra eiendomssalg ned med 0,6 mrd. kroner.

Som nevnt ovenfor vil det på flere områder være vesentlig usikkerhet knyttet til anslag på framtidige budsjettkonsekvenser av gjeldende regelverk mv. I tillegg skjer det ofte uforutsette hendelser som innebærer at bevilgninger må justeres. Tallene i tabell 11.1 må derfor ses på som tekniske framskrivinger av utgiftene i perioden 2006-2008 basert på beste faglige skjønn. Tallene gir imidlertid ikke uttrykk for hva som kan forventes å bli bevilgningene i disse årene.

11.5 Større planer og satsinger mv.

Det legges som nevnt ovenfor til grunn at det kun er de framtidige konsekvensene av vedtak som er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag til Stortinget som skal synliggjøres. Politiske målsettinger som er kommet til uttrykk i for eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger, flertallsmerknader i Stortinget mv., er derfor ikke tatt inn i tallmaterialet. Enkelte av disse satsingene er forholdsvis konkrete når det gjelder framtidige bevilgningsbehov. Av slike utgiftssatsinger kan nevnes opptrappingsplanen for psykiatri, langtidsplanen for Forsvaret, målsettingen om opptrapping av forskningsinnsatsen og bistanden, nasjonal transportplan og barnehagesatsingen. På andre områder er det varslet økt innsats uten nærmere angivelse av bevilgningsmessige konsekvenser.

Oppfølging av disse satsingene i tråd med målsettingene vil kreve til dels kraftige bevilgningsøkninger. Tallene som er presentert i dette kapitlet og omtalen av handlingsrommet i budsjettpolitikken på mellomlang sikt i Nasjonalbudsjettet 2005, viser at det vil bli krevende å finne rom for disse satsingene og at det vil være nødvendig med vesentlige omprioriteringer på budsjettet.