2 Hovedprioriteringer i budsjettet
2.1 Oversikt
Regjeringens prioriteringer i budsjettforslaget vil bidra til å sikre velferden og legge til rette for økt verdiskaping.
Regjeringen vil styrke grunnlaget for en vekstkraftig økonomi. I perioden 2002-2005 har Regjeringen derfor lagt stor vekt på å bedre rammebetingelsene for næringslivet. Lavere rente og en markert reversering av den sterke kronekursen har bedret konkurranseevnen. Reduserte skatter og avgifter, satsing på såkornfond, sterk vekst i forskningsbevilgningene og økt fokus på forenkling og innovasjon stimulerer verdiskapingen. Regjeringen legger også vekt på å styrke norsk økonomi gjennom et mer effektivt skattesystem, modernisering av offentlig sektor, virksom konkurranse og et godt fungerende arbeidsmarked.
Regjeringen har prioritert å videreføre og styrke de sentrale velferdsordningene. Det er sterk vekst i de regelstyrte utgiftene, særlig i folketrygdens ordninger. Det anslås nå en reell vekst i folketrygdens utbetalinger fra 2004 til 2005 (utenom dagpenger) på om lag 4½ mrd. kroner regnet fra anslag på regnskap 2004. Den nominelle veksten i folketrygdens samlede utgifter er på om lag 12,8 mrd. kroner når det er tatt hensyn til tekniske omlegginger.
Regjeringen har styrket innsatsen på flere sentrale områder, herunder sykehussektoren, universitetene og høyskolene og grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister. Siden saldert budsjett 2001 er bevilgningene til helseforetakene økt med mer enn 11 mrd. kroner, fra 44,3 mrd. kroner til 55,5 mrd. kroner. Bevilgningene til universitetene og høgskolene er økt med til sammen nær 2 mrd. kroner i forbindelse med kvalitetsreformen, resultatbasert finansiering og nye stipendiatstillinger. Regjeringen foreslår en videre opptrapping av grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister i 2005-budsjettet. Den samlede opptrappingen av grunnpensjonen som gjennomføres i årene 2003-2005 tilsvarer om lag 2,1 mrd. kroner på årsbasis.
I 2005-budsjettet har Regjeringen lagt vekt på å prioritere flere sentrale politikkområder i tråd med Sem-erklæringen. Regjeringens hovedprioriteringer i 2005-budsjettet er:
Opptrapping av internasjonal bistand
Barnehager - flere plasser og likebehandling
Styrking av kommuneøkonomien
Satsing på forskning og innovasjon
Kvalitet i grunnopplæringen
Opptrapping av psykiatrisatsingen
Styrking av politiet
Tiltak mot fattigdom og rusmisbruk
Økt satsing på kollektivtransport
Framtidsrettet miljøinnsats
Oppfølging av skattereformen.
2.2 Opptrapping av internasjonal bistand
Det samlede budsjettforslaget for offisiell utviklingshjelp (ODA) for 2005 er 16,6 mrd. kroner, som innebærer en nominell økning på om lag 1,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Bistandsbudsjettets andel av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI) øker fra 0,94 pst. i 2004 til 0,95 pst. i 2005. Utviklingen i bistandsbudsjettets andel av BNI må ses i lys av at anslaget for BNI er kraftig oppjustert blant annet som følge av høyere oljepris enn tidligere lagt til grunn. I 2001 utgjorde bevilgningen til offisiell utviklingshjelp 0,89 pst. av anslått BNI. 12,3 mrd. kroner gikk da til offisiell utviklingshjelp. Den nominelle veksten fra 2001 til 2005 er om lag 4,3 mrd. kroner.
FNs åtte globale utviklingsmål, de såkalte tusenårsmålene, er referanserammen for St.meld. nr. 35 (2003-2004) Felles kamp mot fattigdom, som Regjeringen la fram i april 2004. Meldingen legger grunnlaget for en helhetlig norsk utviklingspolitikk, med kamp mot fattigdommen i sentrum.
Bistand er bare ett av flere virkemidler i kampen mot fattigdommen. For å bidra til en mer rettferdig verden, må Norge arbeide på flere fronter samtidig, og vi må arbeide sammen med andre.
Utgangspunktet for norsk utviklingssamarbeid er at utviklingslandene selv skal lede an i samordningen av egne ressurser og bistand innenfor rammen av nasjonale planer og prioriteringer. Regjeringen vil samtidig bidra aktivt til å bedre internasjonale rammebetingelser, som er av stor betydning for utviklingslandene, enten det gjelder handel eller gjeld. Langsiktig utviklingssamarbeid, humanitær bistand og støtte til freds- og forsoningsprosesser er en del av en helhetlig norsk utenrikspolitikk. I tillegg til stat-til-stat-samarbeidet, er multilaterale organisasjoner, frivillige organisasjoner og næringslivet viktige samarbeidspartnere.
I 2005 vil Regjeringen styrke innsatsen for bekjempelse av fattigdom i hovedsak på følgende områder:
Utdanning. Utdanning har stor betydning for et lands økonomiske utvikling og evne til å arbeide seg ut av fattigdom. Regjeringen vil med budsjettforslaget for 2005 nå målsettingen om en dobling av bevilgningene til utdanningsformål siden 2002. Økningen vil i særlig grad skje via multilaterale kanaler, i første rekke UNICEF og Verdensbanken. Støtten til sektorprogrammer skal videreføres og om mulig styrkes.
Oppfølging av toppmøtet i Johannesburg. Som en oppfølging av toppmøtet i Johannesburg besluttet Regjeringen å gi ytterligere 375 mill. kroner til vannressursforvaltning, energi, landbruk og biologisk mangfold for perioden 2003-2005. Med budsjettforslaget for 2005 vil målet bli nådd innen utgangen av 2005. Tiltak i Afrika, Asia og Latin-Amerika vil bli prioritert. Det legges vekt på tiltak og tilnærminger der lokale befolkningsgrupper, bl.a. urfolk, har en sentral rolle i forvaltningen av ressursene.
Hiv/aids. Hiv/aids-epidemien er en av de alvorligste truslene mot utvikling som verden står overfor. Ett av tusenårsmålene er å stanse og begynne å reversere spredningen av hiv/aids. Samtidig er dette en forutsetning for at andre sentrale tusenårsmål kan nås. Regjeringen vil fortsatt ta aktivt del i det internasjonale arbeidet for å bekjempe epidemien og bidra til at den internasjonale innsatsen gjennom ulike kanaler blir best mulig koordinert.
Landbruk. I tråd med målet om å øke den strategiske innsatsen for utvikling av landbruket i utviklingsland, jf. handlingsplanen «Landbruk mot fattigdom», legger Regjeringen opp til en opptrapping av bistanden til landbruksutvikling i 2005. Fokus vil være på jordbruksproduksjon med sikte på økt matvaresikkerhet, produktivitetsøkning og videreforedling. Det legges også vekt på å støtte tiltak for å bidra til formalisering av bruks- og eiendomsrettigheter i Norges samarbeidsland.
Godt styresett, herunder korrupsjonsbekjempelse. Svake demokratiske tradisjoner og institusjoner, svak forvaltning, bl.a. som følge av korrupsjon, og dårlig utbygde kontrollmekanismer, er viktige begrensende faktorer for effektiv fattigdomsbekjempelse. Regjeringen vil styrke arbeidet med å fremme godt styresett i Norges samarbeidsland gjennom samarbeid med statlige organer, multilaterale organisasjoner og frivillige organisasjoner. Regjeringen legger også vekt på å bidra til at korrupsjonsbekjempelse står høyt på dagsordenen bilateralt og i ulike internasjonale fora.
Fredsbygging og utvikling. Interne og regionale voldelige konflikter utgjør en vedvarende trussel mot arbeidet for utvikling. Regjeringen vil i 2005 legge særlig vekt på en helhetlig tilnærming til fredsbygging og på internasjonal koordinering og samarbeid, jf. det strategiske rammeverket «Utviklingspolitikkens bidrag til fredsbygging». Regjeringen vil fremme dette i bilaterale sammenhenger og i regionale og multilaterale fora. Dialogen og samarbeidet med ikke-statlige aktører i Norge om deres fredsbyggende innsats vil bli videreført. Som et middel til å styrke arbeidet for fred og utvikling, foreslår Regjeringen å øke bevilgningen til overgangsbistand.
Det humanitære arbeidet vil bli styrket. Regjeringen ønsker å legge særlig vekt på å lindre nød og videreføre Norges rolle som en viktig internasjonal humanitær aktør. Det foreslås derfor en økning i bevilgningene til det humanitære arbeidet.
2.3 Barnehager - flere plasser og likebehandling
Regjeringens viktigste mål i barnehagepolitikken er barnehageplass til alle som ønsker det. For å støtte opp under dette er det de siste årene iverksatt en rekke økonomiske og juridiske virkemidler, som eget investeringstilskudd, lovfesting av utbyggingsplikt og plikt til samordnet opptaksprosess i kommunen. Den økonomiske støtten til å etablere nye barnehageplasser er høyere enn noen gang. Gjennom ulike tilskuddsordninger fullfinansierer staten i gjennomsnitt alle nye barnehageplasser av normal standard. Disse virkemidlene har hatt en klart positiv effekt på aktiviteten i sektoren.
Regjeringen har økt bevilgningene til barnehagesektoren med om lag 5,5 mrd. kroner nominelt i perioden 2002-2004. I budsjettet for 2005 foreslår Regjeringen ytterligere økte bevilgninger til barnehagesektoren på Barne- og familiedepartementets budsjett med om lag 1,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004. Dette tilsvarer en reell vekst på i overkant av 1 mrd. kroner. I tillegg til en videreføring av dagens tilskuddsordninger, legger Regjeringen bevilgningsmessig til rette for at 9 000 flere barn skal få et barnehagetilbud i 2005. Regjeringen foreslår 260 mill. kroner i økte bevilgninger til drift av nye barnehageplasser i 2005 og 230 mill. kroner for å styrke det offentlige tilskuddet til private barnehager.
Private barnehager utgjør en stor andel av det samlede barnehagetilbudet i mange kommuner. Bedre økonomiske rammer for de private barnehagene er derfor et viktig virkemiddel for å nå målet om full barnehagedekning og redusert foreldrebetaling. Med Regjeringens forslag vil private barnehager bli sikret en offentlig finansiering fra 1. august 2005 som tilsvarer 85 prosent av det de offentlige barnehagene mottar. Anslagsvis 60 prosent av de private barnehagene vil få økt offentlig tilskudd. Den foreslåtte økningen av skjønnsmidlene vil være tilstrekkelig til å finansiere de økte kostnadene for kommunene som følge av en slik endring. Helårseffekten av dette tiltaket er anslått til om lag 550 mill. kroner. Barne- og familiedepartementet vil sende på høring forslag til endring av forskrift om likeverdig behandling.
På bakgrunn av kommunenes rapportering pr. august 2004, anslår Barne- og familiedepartementet at det vil bli etablert netto om lag 11 000 - 12 000 nye barnehageplasser i 2004. Om lag 1/3 av disse plassene er etablert før 1. august 2004. Det er usikkerhet knyttet til disse tallene.
Analyser utført av konsulentfirmaet Asplan Viak AS viser at høyere utbygging og lavere foreldrebetaling har ført til en vesentlig økning i etterspørselen etter heldags barnehageplasser og en nedgang i deltidsplasser. Dette innebærer at kapasitetsveksten første halvår er gått med til å dekke økt etterspørsel etter heltidsplasser blant barn som allerede har et barnehagetilbud. Antall barn i barnehage har derfor ikke økt fra januar til august i 2004. Ifølge rapporten til Asplan Viak er det vel 204 000 barn som har et tilbud i ordinære barnehager og familiebarnehager pr. 1. august 2004. Dette tilsvarer en reduksjon på i overkant av 1 000 barn i forhold til 15. desember 2003. Økt etterspørsel etter heltids barnehageplasser gjør det vanskelig å forutsi i hvilket omfang nye barnehageplasser vil føre til at nye barn får et barnehagetilbud. I 2002 fikk 5 900 flere barn plass i barnehage, mens økningen i 2003 var på 7 400 barn. I forhold til økningen i antall barn med barnehagetilbud i 2002 og 2003, og den forventede utviklingen i 2004, mener Regjeringen det er realistisk å anslå at om lag 9 000 flere barn vil få et barnehagetilbud i 2005.
I barnehageforliket (Innst.S.nr. 250 (2002-2003)) er det lagt til grunn at tidspunktet for innføring av trinn 2 i maksimalprisen må vurderes på nytt dersom målet om full behovsdekning ikke nås i 2005:
«Det innføres en maksimalgrense (trinn2) for foreldrebetaling på 1 500 kroner (2002-kroner pris- og kostnadsjustert) pr. måned i barnehagene fra 1. august 2005, under forutsetning av at tilnærmet full behovsdekning nås i 2005. Hvis målet om tilnærmet full behovsdekning ikke nås i 2005, må tidspunktet for innføring av trinn 2 i maksimalprisen vurderes på nytt (…)»
Kommunene har rapportert at det totalt står om lag 23 250 barn på venteliste for barnehageplass pr. 1. august 2004. Regjeringen mener det ikke er realistisk å forvente en utbygging av plasser i andre halvår 2004 og i 2005 som dekker dette behovet. Dersom økningen i etterspørselen etter heltidsplasser fortsetter, vil behovet for nye plasser øke ytterligere. En innføring av trinn 2 i maksimalprisen vil forsterke denne etterspørselsøkningen ytterligere og gjøre det enda vanskeligere for kommunene å nå målet om full behovsdekning. Analysen fra Asplan Viak viser at bare litt over halvparten av kommunene tror de vil oppnå full behovsdekning i 2005 dersom trinn 2 i maksimalprisen innføres.
Selv med en videreføring av dagens sterke statlige virkemidler knyttet til etablering av nye plasser, mener Regjeringen at det vil være mest realistisk å gjennomføre den resterende utbyggingen over to år. Regjeringen mener det derfor er riktig, og i tråd med barnehageforliket, å prioritere de familiene som fortsatt står i barnehagekø, framfor å senke prisen ytterligere. I denne sammenhengen vil bedre økonomiske rammebetingelser for de private barnehagene være et viktig virkemiddel for å nå målet om barnehageplass til alle som ønsker det. På denne bakgrunn legger Regjeringen opp til at innføring av maksimalpris trinn 2 utsettes. Regjeringen tar sikte på å legge fram en sak for Stortinget våren 2005 om erfaringene med trinn 1 av maksimalprisen, og vil samtidig redegjøre for utbyggingen i sektoren i lys av målsettingen om full behovsdekning.
2.4 Styrking av kommuneøkonomien
Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 2003 til 2004 anslås nå til om lag 7¼ mrd. kroner. Kommunesektorens frie inntekter anslås å øke reelt med vel 4¼ mrd. kroner. I gjennomsnitt kan den årlige realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i stortingsperioden 2002-2005 anslås til nærmere 3 mrd. kroner, eller om lag 1,4 pst. pr. år i denne stortingsperioden. Årlig realvekst i de frie inntektene kan anslås til vel 1 mrd. kroner, eller om lag 0,7 pst. pr. år i gjennomsnitt.
I Kommuneproposisjonen 2005 ble det lagt opp til:
en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 2 – 2½ mrd. kroner fra 2004 til 2005, eller om lag 1 pst.
en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter neste år på ¾ – 1½ mrd. kroner.
Ved stortingsbehandlingen sluttet et flertall seg til den foreslåtte inntektsrammen. Det ble presisert at den varslede veksten i inntektene som vanlig skal regnes fra det nivået på kommunesektorens inntekter i 2004 som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Det ble videre understreket at dersom anslaget på inntektsnivået i 2004 skulle bli endret når budsjettet legges fram i oktober, ville det kunne slå ut i den beregnede reelle inntektsveksten for 2005, fordi denne beregningen tar utgangspunkt i anslag på regnskap for 2004.
Regjeringens budsjettforslag innebærer en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på nær 2¾ mrd. kroner fra 2004 til 2005, tilsvarende vel 1¼ pst., regnet i forhold til nivået som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2004, der det tas hensyn til at inntektsanslagene for 2004 er justert ned, innebærer forslaget en reell økning i inntektene på vel 1½ pst., tilsvarende knapt 3½ mrd. kroner. Regjeringen legger videre opp til en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på 1 mrd. kroner fra 2004 til 2005, eller i underkant av ¾ pst., regnet i forhold til nivået som ble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Regnet i forhold til anslag på regnskap for 2004, anslås en reell vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 2 mrd. kroner. Budsjettforslaget innebærer at veksten i kommunesektorens samlede inntekter er høyere enn lagt opp til i Kommuneproposisjonen 2005, mens veksten i de frie inntektene ligger i det varslede intervallet.
Bevilgningene til ressurskrevende brukere øker med om lag 350 mill. kroner. Kommunene måtte tidligere dekke utgiftene til denne brukergruppen av de frie inntektene. Nå blir utgiftene refundert av staten. Timetallet for 1.-4. klasse i grunnskolen økes med 4 timer fra skoleåret 2005-2006. Kommunenes rammetilskudd foreslås økt med om lag 135 mill. kroner som følge av dette. I tillegg kommer en økning på om lag 260 mill. kroner som følge av økt timetall for 1.-4. klasse med 4 timer høsten 2004. Disse endringene blir holdt utenfor ved beregning av veksten i frie inntekter.
På grunn av fritaket for el-avgift for offentlig sektor fra 1. januar 2004 ble rammeoverføringene til kommunesektoren redusert med 420 mill. kroner i inneværende år. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 foreslo Regjeringen å innføre et nytt avgiftssystem som avgiftslegger deler av el-forbruket i næringsvirksomhet og offentlig forvaltning fra 1. juli 2004. I sammenheng med dette ble det samtidig foreslått å øke rammeoverføringene til kommunesektoren med 210 mill. kroner. Forslaget ble vedtatt av Stortinget. I kommuneopplegget for 2005 er rammetilskuddet økt med ytterligere 217 mill. kroner (2005-kroner) for å ta hensyn til helårseffekten av den vedtatte endringen i el-avgiften.
I tillegg kommer økte rammeoverføringer i forbindelse med at kompensasjonen knyttet til den gradvise omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift trappes opp (409 mill. kroner).
Regjeringen foreslår i budsjettet for 2005 å øke den generelle momssatsen med 1 prosentpoeng. Dette gir isolert sett høyere utgifter, som kommunesektoren vil bli kompensert fullt ut for gjennom den generelle momskompensasjonsordningen. I budsjettet for 2005 foreslås det også at arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen reduseres til to uker, samtidig som det innføres et økonomisk medansvar på 10 pst. for arbeidsgivere i trygdeperioden. Endringene foreslås med virkning fra 1. april 2005. Dette innebærer økte kostnader for kommunesektoren på anslagsvis 190 mill. kroner.
Regjeringen legger i en egen stortingsmelding, som legges fram samtidig med budsjettforslaget for 2005, opp til at en andel av selskapsskatten skal tilbakeføres til kommunene fra 2005. Dette utgjør om lag 5,5 mrd. kroner. Kommunenes inntekter fra personskatten vil samtidig reduseres med et tilsvarende beløp. Fylkeskommunene berøres ikke av denne omleggingen.
Det foreslås at vertskommunetilskuddet delvis innlemmes i rammetilskuddet med et beløp på 537 mill. kroner. Korrigert for denne innlemmingen innebærer budsjettopplegget en reell vekst i de øremerkede tilskuddene til kommunene på om lag 7 pst., eller 1½ mrd. kroner, hvorav de største økningene knytter seg til barnehagesektoren og oppfølging av handlingsplanen for psykisk helse. Bevilgningene til oppfølging av handlingsplanen for psykisk helse foreslås økt med til sammen om lag 850 mill. kroner, hvorav om lag 400 mill. kroner gjelder de kommunale tjenestene. Videre foreslår Regjeringen en økning i tilskuddene til barnehager med vel 1,2 mrd. kroner.
2.5 Satsing på forskning og innovasjon
«Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.»
Kilde: Regjeringens innovasjonsplan
Innovasjon bidrar til et dynamisk og fremtidsrettet næringsliv, som er en forutsetning for at vi kan opprettholde vårt høye velferdsnivå. Innovasjon styrker bedriftenes konkurranseevne og skal bidra til å skape ny aktivitet og nye næringer som gir norsk økonomi flere ben å stå på. For å styrke innovasjon i næringslivet er det nødvendig med et helhetlig perspektiv som inkluderer mange politikkområder. Dette er utgangspunktet for Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk, som ble lagt fram høsten 2003.
Forskning og utvikling (FoU) er en av de viktigste kildene til innovasjon og langsiktig vekst. Forskning er også viktig for kvaliteten i høyere utdanning og for å skape et høyt kunnskapsnivå i befolkningen.
Fra 2001 til 2005 er de offentlige bevilgningene til FoU økt fra 11,0 mrd. kroner til 14,2 mrd. kroner. Dette innebærer en nominell vekst på 3,2 mrd. kroner eller 29 pst. Sammenlignet med saldert budsjett 2004 foreslås bevilgningene til FoU økt med om lag 375 mill. kroner i 2005.
De offentlige bevilgningene til FoU har økt betydelig de siste årene. Samtidig er det viktig å stimulere til at næringslivet selv øker sin FoU-innsats. Sammen med Skattefunn-ordningen er de næringsrettede forskningsbevilgningene de viktigste offentlige virkemidlene for å utløse økt innsats fra næringslivet selv.
Petroleumsforskning er prioritert i budsjettforslaget for 2005, og Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til dette med 113 mill. kroner fra saldert budsjett 2004. Økningen foreslås fordelt med 85 mill. kroner over Olje- og energidepartementets budsjett og 28 mill. kroner fra Fondet for forskning og nyskaping. Det er også en betydelig økning i bevilgningene til internasjonal landbruksforskning. Det er en prioritert oppgave å styrke det internasjonale forskningssamarbeidet, og Regjeringen foreslår økte bevilgninger til dette, særlig gjennom nasjonal samfinansiering av EU-prosjekter. Regjeringen vil legge fram en ny stortingsmelding om forskning våren 2005.
Videre foreslår Regjeringen å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 3,2 mrd. kroner fra 1. januar 2005. Samlet kapital i fondet blir da 36 mrd. kroner. Denne kapitaløkningen vil gi om lag 145 mill. kroner i økt avkastning til forskningsformål i 2006.
Forskningsresultater fra universiteter og høyskoler kan gi opphav til nye produkter og nye virksomheter. Som oppfølging av endringene i arbeidstakeroppfinnelsesloven, har Regjeringen bedt universitetene om å opprette teknologioverføringskontorer (Technology Transfer Offices). Regjeringen foreslår i budsjettet for 2005 å opprette nye landsdekkende såkornfond lokalisert i de tre universitetsbyene Oslo, Bergen og Trondheim. Såkornfondene skal øke tilgangen på risikovillig kapital til innovative prosjekter. En lokalisering til universitetsbyene vil gi god prosjekttilgang. Hvert fond vil få en kapital på 333 mill. kroner basert på at staten og private går inn på 50/50-basis. Prosjekter fra universitetsmiljøet i Tromsø vil i tillegg til å kunne få investeringsmidler gjennom de nye fondene, også være dekket av det distriktsrettede fondet for Nord-Norge. Opprettelsen av teknologioverføringskontorer ved universitetene og nye såkornfond vil lette veien betraktelig fra akademisk idé til kommersiell suksess.
Innovasjon Norge har som oppgave å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk næringsutvikling over hele landet. Innovasjon Norges ramme til nyskapingsprosjekter foreslås reelt styrket i forhold til Regjeringens budsjettforslag for 2004. Midlene skal gå til rådgivning og risikoavlastning for etablerere, oppfinnere og små og mellomstore bedrifter. De skal også gå til programmer og nettverksaktiviteter som kan øke næringslivets innovasjonsevne.
HØYKOM er et program som skal bidra til at offentlige virksomheter utvikler og anvender bredbåndsbaserte tjenester rettet mot publikum og næringsliv. Ordningen har eksistert siden 1999, og 2004 var siste vedtatte virkeår. Med bakgrunn i programmets gode resultater foreslår Regjeringen en videreføring av ordningen for tre nye år. Fra 2001 til 2005 er bevilgningene til HØYKOM økt nominelt fra 38,5 mill. kroner til 69,1 mill. kroner, tilsvarende 79 pst. Ordningen administreres av Norges forskningsråd, som etterstreber å få til synergier med øvrige satsinger på innovasjon og modernisering i offentlig sektor.
2.6 Kvalitet i grunnopplæringen
Regjeringens mål er å skape en skole som legger større vekt på kunnskap og kompetanse, åpner for større mangfold og gir elevene et mer likeverdig tilbud. Som ledd i skolesatsingen foreslår Regjeringen å bevilge om lag 700 mill. kroner for å starte gjennomføringen av reformen i grunnopplæringen som ble presentert i St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring.
Om lag 500 mill. kroner av denne bevilgningen skal benyttes til kompetanseutvikling. Bevilgningen gir rom for å starte gjennomføringen av en strategi for kompetanseutvikling, og til å videreføre høyt prioriterte tiltak som demonstrasjonsskoler og de statlige utviklingsstrategiene. Strategien for kompetanseutvikling skal gjelde for perioden 2005–2008, og har fått tilslutning fra de viktigste aktørene i arbeidet - Kommunenes sentralforbund, lærernes og skoleledernes organisasjoner og universitets- og høyskolesektoren. Strategien følger opp Stortingets prioriteringer når det gjelder kompetanseutvikling, og den vil være et grunnlag for utarbeiding av lokale planer.
Regjeringen foreslår videre å bruke om lag 145 mill. kroner til å utvide timetallet i grunnskolen med ytterligere fire uketimer fra høsten 2005, hvorav 135 mill. kroner bevilges over rammetilskuddet til kommunene. Utvikling av nye læreplaner er et annet prioritert tiltak i reformen. Det foreslås en bevilgning på om lag 40 mill. kroner til utvikling av nye læreplaner i 2005. Nye læreplaner for grunnskolen, læreplaner som er gjennomgående for hele grunnopplæringen og læreplaner for videregående trinn 1 i studieforberedende utdanningsprogrammer og yrkesforberedende utdanningsprogrammer, skal foreligge sommeren 2005. Høsten 2005 vil utviklingen av de øvrige læreplanene starte.
Reformen i grunnopplæringen skal iverksettes fra høsten 2006 for 1.–9. trinn i grunnskolen og for trinn 1 i videregående opplæring. For 10. trinn i grunnskolen og for trinn 2 i videregående opplæring iverksettes reformen fra høsten 2007, og for videregående trinn 3 fra høsten 2008.
I perioden fra 2002 til 2005 har bevilgningene til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen økt nominelt med om lag 335 mill. kroner til samlet 730 mill. kroner. Bevilgningsøkningen er blant annet benyttet til å finansiere bonus- og demonstrasjonsskoler, et nasjonalt system for kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen og kompetanseutviklingstiltak i forbindelse med reformen i grunnopplæringen. I tillegg har rammetilskuddet til kommunene økt med 680 mill. kroner knyttet til utvidelser av timetallet i grunnskolen med tre uketimer fra høsten 2002 og fem uketimer fra høsten 2004. Til sammen har Regjeringen foreslått å øke timetallet i grunnskolen med 12 uketimer, til en samlet kostnad på 825 mill. kroner, i perioden 2002-2005.
2.7 Opptrapping av psykiatrisatsingen
Psykisk helse er et viktig satsingsområde for Regjeringen, og det er satt av om lag 4,3 mrd. kroner til gjennomføring av planen i budsjettforslaget for 2005. Sammenliknet med saldert budsjett for 2004 innebærer det en reell økning av driftsbevilgningene på 853 mill. kroner. Veksten i bevilgningene til drift er nesten fordoblet i 2005 sammenliknet med 2004, og ligger over hva gjennomsnittlig vekst må være de resterende årene av planperioden for å nå målsettingene for planen. I perioden 2002 til 2005 har den nominelle bevilgningsveksten innen psykiatriplanen vært nesten 2 ¾ mrd. kroner.
Kommunene prioriteres i større grad når det gjelder driftsmidler i 2005 enn tidligere, og det foreslås en egen storbysatsing på bakgrunn av de særskilte utfordringene storbyene har knyttet til psykiske lidelser.
Budsjettforslaget innebærer et investeringsnivå i spesialisthelsetjenesten på vel 700 mill. kroner neste år. Det er et nytt betydelig steg for å oppfylle planens mål, som er et samlet investeringsvolum i spesialisthelsetjenesten på 4,86 mrd. 2005-kroner. I tillegg til dette kommer utbyggingen av tilrettelagte boliger i kommunene, hvor det er gitt tilsagn til utbygging av boliger til en verdi av 3,1 mrd. 2005-kroner. Alle de 3 400 boligene er beregnet å stå ferdig i 2006.
Stortinget sluttet seg i 1998 til en forpliktende opptrappingsplan over åtte år for å styrke helsetilbudet til mennesker med psykiske lidelser. Stortinget har senere besluttet å utvide planperioden med to år. Ifølge planen skal det investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og driftsutgiftene skal økes gradvis til et nivå som ligger reelt 4,6 mrd. kroner over nivået i 1998. Omregnet til 2005-kroner utgjør dette 8 mrd. kroner i investeringer og 5,7 mrd. kroner til økte driftsutgifter.
2.8 Styrking av politiet
Regjeringens forslag til bevilgning til justissektoren i 2005 utgjør 14 593 mill. kroner. Dette er en nominell økning på 955 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004. Hovedtyngden av bevilgningen går til straffesakskjeden, dvs. politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen.
I budsjettforslaget for 2005 prioriteres tiltak innenfor trygghet, sikkerhet og beredskap. Hovedprioriteringen i 2005 er styrking av politiet, som foreslås tilført om lag 250 mill. kroner, utover tekniske justeringer som lønns- og priskompensasjon. Bevilgningsforslaget innebærer en nominell økning av bevilgningen til politi- og lensmannsetaten på om lag 1 mrd. kroner i forhold til regnskapet for 2001.
103 mill. kroner av bevilgningsøkningen til politiet skal dekke helårseffekten av driftsmidler til ansettelser i ledige stillinger tilsvarende 180 årsverk i politiet som ble bevilget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004. I tillegg er det generelle driftsbudsjettet økt med om lag 100 mill. kroner. Dette skal bidra til et mer aktivt politi, særlig i forhold til det forebyggende arbeidet blant barn og unge, bekjempelse av alvorlig og organisert kriminalitet og håndtering av akutte situasjoner.
Den økte bevilgningen til bekjempelse av alvorlig og organisert kriminalitet skal, sammen med omorganiseringen av særorganene, bidra til en mer slagkraftig og målrettet bekjempelse av den profittmotiverte kriminaliteten. Denne er preget av rå vold, narkotikakriminalitet og handel med kvinner og barn på tvers av landegrensene. Bevilgningen er også foreslått styrket i forbindelse med innføring av biometriske kjennetegn i norske reisepass fra oktober 2005. Sammen med en økning i bevilgningen til Politiets sikkerhetstjeneste, skal dette bidra til å styrke samfunnets sikkerhet og terrorberedskap. Det foreslås også å øke bevilgningen til Politihøgskolen for å øke klasseopptaket med tre klasser, slik at det blir om lag 360 studenter som tas opp i 2005.
2.9 Tiltak mot fattigdom og rusmisbruk
Regjeringen la høsten 2002 fram St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom.
De overordnede målene for Regjeringens innsats mot fattigdom er at flest mulig i yrkesaktiv alder skal klare seg selv ved eget arbeid, og at alle som i en kortere eller lengre periode ikke kan arbeide, skal sikres en trygd til å leve av. Vedvarende lav inntekt og påfølgende levekårsproblemer er i stor grad knyttet til manglende eller liten tilknytning til arbeidslivet. Regjeringens hovedstrategi for å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom er å gjøre flere i stand til å forsørge seg selv gjennom eget arbeid.
I perioden 2002-2004 er bevilgningene økt nominelt med om lag 950 mill. kroner til tiltak mot fattigdom, inkl. tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. I 2005 legges det opp til en ytterligere økning i bevilgningene på 255 mill. kroner. Med dette har Regjeringen økt nivået på bevilgningene til fattigdomstiltak og tiltak mot rusmiddelproblemer med 1,2 mrd. kroner nominelt i løpet av tiltaksplanperioden. Etter at samarbeidsregjeringen tiltrådte, er det samlet satt inn om lag 3,2 mrd. kroner til ekstra tiltak mot fattigdom og rusmisbruk over årene 2002-2005.
Sentralt i planen står målrettede tiltak for langtidsmottakere av sosialhjelp samt arbeidsmarkedsrettede kvalifiseringstiltak for innvandrere. I tillegg innholder tiltaksplanen forbedringer i bostøtteordningen, forbedringer i stønadsordningene for enslige forsørgere, styrking av oppfølgingstjenester for bostedsløse, tiltak for å hindre frafall i videregående opplæring og styrking av samarbeidet med frivillige organisasjoner.
Regjeringen viderefører satsingen på tiltak for å styrke arbeidslivstilknytningen for personer som står helt eller delvis utenfor arbeidsmarkedet. Samtidig vektlegges en bedre målretting av velferdsordningene, slik at tjenester og kontantytelser samlet bidrar til at den enkelte får den hjelp og oppfølging som er nødvendig for å komme i arbeid. Tiltaksplanen omfatter også tiltak for å forebygge sosial utstøting, særlig blant barn og unge. Flere av tiltakene er rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. Innsatsen omfatter behandlings- og oppfølgingstilbud for rusmiddelmisbrukere, samt øremerking av arbeidsmarkedstiltakplasser for denne gruppen.
Det foreslås bevilget 70 mill. kroner til nye arbeidsmarkedstiltak rettet mot langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og deltakere i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Satsingen på arbeidsmarkedstiltak for disse gruppene innebærer en videreføring og opptrapping av tiltakene som ble iverksatt i 2003 og 2004. En stor andel av de som har deltatt i tiltakene har kommet over i arbeid eller egenfinansiert utdanning. Bevilgningsforslaget for 2005 vil gi rom for om lag 550 nye tiltaksplasser.
Som et ledd i tiltaksplanen mot fattigdom og Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer (2002-2005), foreslås en fortsatt styrking av behandlingstilbudet og oppfølgingen av rusmiddelmisbrukere. Det er et stort behov for nye behandlingsplasser innenfor legemiddelassistert rehabilitering. Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen på 20 mill. kroner, som vil gi anslagsvis 200 nye behandlingsplasser. Videre foreslås en styrking av kommunenes innsats for rusmiddelmisbrukere på 70 mill. kroner, herunder samarbeid med frivillige organisasjoner. Regjeringen trapper i 2005 opp satsingen på oppfølgingstjenester i bolig for bostedsløse og rusmiddelmisbrukere i kommunene med ytterligere 10 mill. kroner.
Regjeringen foreslår 10 mill. kroner til igangsetting av prosjekter med utprøving av introduksjonsprogram for langtidsledige, sosialhjelpsavhengige innvandrere etter samme modell som introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Videre foreslås 10 mill. kroner satt av til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner for personer med liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet.
Tiltaksplanen mot fattigdom inneholder i tillegg en rekke andre tiltak på ulike departementers ansvarsområder. Dette gjelder bl.a. bedre oppfølging og tilrettelegging i opplæringen for innvandrerungdom med kort botid, ungdomstiltak i større bysamfunn og forbedringer i bostøtteordningen for barnefamilier og stønadsordningene for enslige forsørgere.
For en nærmere omtale av de enkelte tiltakene mot fattigdom vises det til den departementsvise omtalen i kap. 3 og de enkelte departementers fagproposisjoner.
2.10 Kollektivtransport
I tråd med Sem-erklæringen prioriterer Regjeringen kollektivtransport høyt. Samlet er kollektivtransporten reelt styrket med om lag 1,7 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2005 i forhold til saldert budsjett 2001. Sektoren er styrket dels gjennom avgiftslettelser og dels gjennom økte bevilgninger over Samferdselsdepartementets budsjett. Korrigert for endringen i merverdiavgiften, foreslår Regjeringen en nominell økning av bevilgningene til kollektivtransport på om lag 225 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004.
Bevilgningene til kollektivtransport over Samferdselsdepartementets budsjett er økt reelt med om lag 700 mill. kroner, eller 9 pst., fra 2001 til budsjettforslaget for 2005. Økningen har vært størst for investeringer i jernbanenettet og kjøp av persontransport med tog. Regjeringen ser det som særlig viktig å etablere et konkurransedyktig alternativ til bruk av personbil i de største byområdene. I byområdene skaper økende biltrafikk store utfordringer, med trengsel på vegnettet og arealbruken, utslipp og støy. Et godt kollektivtilbud vil kunne dempe veksten i vegtrafikken og bidra til et bedre bymiljø.
Regjeringens jernbanesatsing er særlig rettet mot byområdene. Korrigert for virkningen av merverdiavgiftsendringen, foreslås det en økning av Jernbaneverkets budsjett på om lag 100 mill. kroner i forhold til 2004. Innsatsen i 2005 vil blant annet rettes mot dobbeltspor mellom Sandvika og Asker, sikker togkommunikasjon (GSM-R) og Ganddal godsterminal. I tillegg legges det opp til å starte forberedelse av dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes, ny Lysaker stasjon og fjernstyring på Nordlandsbanen. For 2005 foreslås det også en økning i kjøp fra NSB med om lag 65 mill. kroner i forhold til 2004.
Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk ble etablert i 2004. 75 mill. kroner ble fordelt mellom Oslo/Akershus-området, Bergen, Trondheim, Kristiansand-regionen og Nord-Jæren. Belønningsordningen ga dermed byområdene økonomisk rom for å bedre kollektivtilbudet og/eller redusere kollektivtakstene. Regjeringen ønsker å styrke belønningsordningen betydelig, og foreslår at det bevilges 115 mill. kroner til ordningen i 2005.
I tillegg til de direkte bevilgningene over statsbudsjettet, kommer gevinstene av merverdiavgiftsreformen i 2004 og den foreslåtte reformen i 2005. 1. mars 2004 ble persontransport inkludert i merverdiavgiftssystemet med lav sats. For trafikkselskapene medfører dette en innsparing ved at selskapene får adgang til å trekke fra merverdiavgiften med full sats på materiell og annen vareinnsats. Merverdiavgiftsreformen er anslått å redusere kollektivselskapenes kostnader med om lag 400 mill. kroner i 2005. I forslaget til statsbudsjett for 2005 foreslås det å inkludere bl.a. jernbanens infrastruktur i merverdiavgiftssystemet, noe som vil bidra til likebehandling av de ulike transportgrenene. Dette er beregnet å gi Jernbaneverket en avgiftslettelse på 600 mill. kroner på helårsbasis. Bevilgningene er foreslått redusert tilsvarende.
2.11 Framtidsrettet miljøsatsing
Miljøressursene er en viktig del av nasjonalformuen. Et sunt miljø og bevarte naturområder og kulturminner danner grunnlaget for menneskenes velferd i vid forstand. En offensiv klimapolitikk og økt innsats mot helse- og miljøfarlige kjemikalier er viktige bidrag til redusert forurensning, og dermed til framtidig verdiskaping og velferd.
Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk og legger blant annet opp til at et kvotesystem for klimagasser skal være på plass fra og med 2005.
2005 er Friluftslivets år, og Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til friluftsformål med nær 14 mill. kroner til vel 97 mill. kroner. Regjeringen prioriterer arbeidet med å sikre nye friluftsområder, i første rekke strandperler og grøntområder i de store byene.
Innenfor kulturminnevernet økes innsatsen på flere områder. Istandsetting, vedlikehold og sikring av stavkirkene og verdifull kunst i disse kirkene prioriteres. Bevilgningene foreslås videre økt til sikring av nasjonalt viktige ruiner, norske verdensarvområder og kulturminner langs kysten. I forhold til regnskapet for 2001 legger Regjeringen opp til en nominell økning i bevilgningene til kulturminner på 25 pst.
Til opprydding i forurenset grunn og sedimenter, og til kartlegging av miljøgifter, foreslås det en økning på 15 mill. kroner, til 65,9 mill. kroner. Det settes av 1,0 mill. kroner til kartlegging av miljøgifter. I forhold til regnskapet for 2001 er dermed bevilgningen til opprydding økt nominelt med over 120 pst. Det foreslås økt bevilgning med 3,0 mill. kroner til arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Lofoten-Barentshavet og til oppfølgingen av EUs rammedirektiv for vann.
Framdriften i vernearbeidet holdes oppe gjennom økte tilsagnsfullmakter knyttet til nasjonalparkplanen og nytt skogvern. Bevilgningene til nytt skogvern foreslås økt med nær 40 mill. kroner. Regjeringens samlede forslag til bevilgning til skogvern er mer enn tredoblet sammenliknet med regnskapet for 2001. Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med å bevare de ville laksestammene ytterligere.
Regjeringen foreslår å innføre avgiftsincentiv for svovelfritt drivstoff. Bakgrunnen er et nytt EU-direktiv (2003/17/EF av 3. mars 2003), som stiller krav om at såkalt svovelfritt drivstoff (drivstoff som inneholder mindre enn 10 ppm svovel) skal være «geografisk balansert» tilgjengelig fra 1. januar 2005. Fra 2009 skal alt drivstoff som selges være svovelfritt.
Det foreslås videre å fjerne fritaket for vektårsavgift for busser i løyvedrift. Samtidig foreslås det å innføre satser i den miljødifferensierte vektårsavgiften for kjøretøy som oppfyller utslippskravene EURO III-V. For nullutslippskjøretøy innføres en nullsats for den miljødifferensierte delen av avgiften.
Regjeringen foreslår å likebehandle nullutslippskjøretøy som bruker hydrogen som drivstoff med el-biler i bilavgiftssystemet. Dette gjøres ved at brenselscellebiler gis fritak for engangsavgift og årsavgift.
Regjeringen fortsetter satsingen for å fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og foreslår en vesentlig styrking av Energifondet. Det foreslås en samlet overføring på 645 mill. kroner i 2005, en økning på om lag 90 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004.
2.12 Skatter og avgifter - oppfølging av skattereformen
Regjeringen fremmet i mars i år forslag til omfattende endringer i skattesystemet, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform. Endringene bygger i hovedsak på anbefalingene til Skaugeutvalget i NOU 2003: 9. Stortingets behandling av forslaget til skattereform gir grunnlag for å iverksette reformen etter hovedlinjene som ble skissert i meldingen.
De overordnede målene med Regjeringens reformforslag er et enklere og mer rettferdig skatte system og redusert skatte- og avgifts nivå. Dette skal bidra til økt verdiskaping. Endringer i skattesystemet er nødvendig av flere grunner:
Arbeidsinntekter bør likebehandles skattemessig, enten de er opptjent av en lønnstaker, en aktiv eier i eget aksjeselskap eller en personlig næringsdrivende. Det krever betydelige reduksjoner i marginalskatten på arbeid i kombinasjon med økt marginalskatt på aksjeinntekter mv., slik at delingsmodellen kan fjernes.
EØS-avtalen setter begrensninger for skattesystemet. Hovedregelen for kapitalbeskatningen er at eiere eller aksjer fra EØS-land ikke må diskrimineres. Godtgjørelsessystemet og RISK-reglene innebærer at utbytte og gevinster fra utenlandske aksjer i dag beskattes hardere enn utbytte og gevinster fra aksjer i norske selskap.
Skattesystemet må i større grad gjøre det mer lønnsomt å arbeide.
Det er behov for å forenkle og rydde opp i skattesystemet, særlig i personbeskatningen, som kjennetegnes ved mange fradragsordninger og særregler som ikke alltid er godt begrunnet.
Formuesskatten virker negativt for privat eierskap, nyskaping og investeringer i Norge.
Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2005 innebærer samlede netto skattelettelser i 2005 på 1,65 mrd. kroner bokført. Nye netto skatte- og avgiftslettelser utgjør om lag 3,3 mrd. kroner påløpt og om lag 2,8 mrd. kroner bokført i 2005. Vedtak i 2004 som har budsjettvirkning også i 2005, innebærer en skjerpelse på om lag 1,15 mrd. kroner bokført.
Hovedelementene i skattereformen og skatte- og avgiftsopplegget for 2005 kan oppsummeres slik:
Delingsmodellen fjernes, samtidig som det innføres en skatt på høy eieravkastning fra 2006 (aksjonærmodellen for personlige aksjonærer og en skjermingsmodell for personlig næringsdrivende). I aksjonærmodellen vil avkastning tilsvarende risikofri rente bli skjermet for skatt ved uttak. Avkastning (utbytte og gevinst) utover dette vil bli skattlagt på aksjonærens hånd med 28 pst. Når en tar hensyn til at bedriften har betalt skatt på overskuddet, blir marginalskatten på utbytte 48,16 pst. Dette vil også bli skattesatsen for reelle arbeidsinntekter som tas ut som utbytte.
For å kunne fjerne delingsmodellen må innføring av aksjonærmodellen kombineres med betydelige reduksjoner i de høyeste marginalskattene på lønnsinntekt. Toppskattesatsene foreslås redusert med opptil 4 prosentpoeng i 2005. Samlet toppskattelettelse anslås til om lag 4,1 mrd. kroner påløpt i 2005. Skattereformen tilsier en ytterligere reduksjon i marginalskatten på høye arbeidsinntekter i 2006.
Reduserte marginalskatter på arbeidsinntekter er også avgjørende for å stimulere til økt og lengre yrkesdeltakelse. Regjeringen legger opp til redusert marginalskatt på lønn, også for grupper som ikke betaler toppskatt. I 2005 utvides derfor minstefradraget for lønnsinntekt tilsvarende en påløpt skattelette på om lag 3,6 mrd. kroner i 2005. Samlet sett betyr dette at det i 2005 er lagt betydelig vekt på at også skattytere med midlere og lave lønnsinntekter skal få redusert skatt. Samlet får vel 1,1 mill. skattytere lavere marginalskatt på lønn.
Det innføres skattefritak for utbytter og gevinster mellom selskaper (fritaksmetoden) fra 2004. Skattefritaket vil hindre kjedebeskatning mellom selskaper. Fritaksmetoden for selskaper, kombinert med aksjonærmodellen for personlige aksjonærer, vil fjerne gjeldende usikkerhet knyttet til om den norske aksjeinntektsbeskatningen er i samsvar med EØS-avtalen, ved at RISK- og godtgjørelsesreglene oppheves.
Økning av skatten på høy eieravkastning må ses i sammenheng med at formuesskatten trappes ned med sikte på fjerning. Kapitalbeskatningen reduseres samlet sett. Allerede i 2005 foreslås enkelte lettelser i formuesskatten. Innslagspunktet i formuesskatten økes, og det innføres en felles verdsettelsessats på 65 pst. for alle aksjer, også børsnoterte aksjer, og andeler i verdipapirfond. Forslagene anslås på usikkert grunnlag å gi et provenytap på om lag 555 mill. kroner påløpt i 2005.
I likhet med Skaugeutvalget mener Regjeringen det er nødvendig med en gjennomgang av fradragsordningene i skattesystemet med sikte på forenkling. Regjeringen foreslår å rydde opp i en del fradragsordninger i 2005 som også vil bidra til å finansiere reformen og gi økt likebehandling. Dette omfatter blant annet innstramming i fradraget for daglig arbeidsreise, fjerning av fradraget for kost og skattefritaket for godtgjørelse til kost for pendlere, fjerning av fradraget for forsørgelse, samt fjerning av skattefritak for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og av hyretillegg for sjøfolk m.fl. Til sammen beløper forslagene til innstramming og forenkling seg til i overkant av 1,1 mrd. kroner påløpt.
Fordelsskatten på egen bolig fjernes i 2005. Det gir en skattelettelse på om lag 1,9 mrd. kroner påløpt.
Det legges opp til å øke alle merverdiavgiftssatsene med 1 prosentpoeng, slik at den generelle merverdiavgiftssatsen øker fra 24 til 25 pst., satsen på matvarer fra 12 til 13 pst. og den laveste satsen fra 6 til 7 pst. Netto skattelettelser kombineres dermed med en viss forskyvning av samlet skattebyrde fra arbeid til forbruk.
Skatte- og avgiftsopplegget er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – Lovendringer.