3 Oversikt over departementenes utgifter

3.1 Innledning

I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i utgiftene pr. departement, samt ymse utgifter og inntekter. I omtalen av utgiftene er det for hvert departement tatt inn en tabell som viser utgiftsrammer fordelt på programområde og programkategori i saldert budsjett 2004 og forslag til statsbudsjett for 2005. Budsjettrammene for de to årene er ikke alltid fullt ut sammenliknbare. I tabellene er det ikke tatt hensyn til bl.a. overføring av oppgaver, med tilsvarende overføring av bevilgninger, mellom departementer. Slike overføringer vil fremstå som en endring i bevilgningsrammene, uten at dette er uttrykk for en reell omprioritering mellom formål. Dette gjelder bl.a. flytting av bevilgninger som følge av endringene i departementsstrukturen fra 1. oktober 2004. I fotnoter til tabellene er enkelte tekniske endringer mv. forklart nærmere.

I tabellen oppgis saldert budsjett for 2004. Tilleggsbevilgninger i 1. halvår er derfor ikke inkludert i 2004-tallene. I den grad tilleggsbevilgninger i 1. halvår er videreført i 2005-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2004 til 2005 som ikke er reell. Det vil for eksempel gjelde virkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten våren 2004 som ikke var fordelt på departement i saldert budsjett. Helårsvirkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten i 2004 er imidlertid innarbeidet i 2005-budsjettet.

3.2 Utenriksdepartementet

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Forslaget til bevilgning til utenriksforvaltningen innebærer en økning på 813 mill. kroner (32,7 pst.) i forhold til saldert budsjett for 2004. Økningen har i hovedsak sammenheng med finansieringsordningene i det utvidede EØS og Norges medlemskontingenter i internasjonale organisasjoner. Bevilgningen skal videre dekke drift av utenrikstjenestens hjemme- og uteapparat og presse-, kultur- og informasjonsformål. Det ble i 2004 inngått en samarbeidsavtale mellom Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet, hvor Innovasjon Norges utsendte personale ved relevante stasjoner integreres i utenrikstjenesten. Målsettingen med integreringen er å sikre et best mulig samordnet tilbud til bedrifter og samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt.

Programområde 03 Internasjonal bistand

For 2005 foreslås bevilget 16 869 mill. kroner til internasjonal bistand, fordelt med 16 624 mill. kroner til offisiell utviklingshjelp (ODA-bistand) og 245 mill. kroner i bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak.

Offisiell utviklingshjelp (ODA-bistand)

Bevilgningsforslaget til offisiell utviklingshjelp innebærer en økning på om lag 1 600 mill. kroner (10,6 pst.) fra saldert budsjett 2004. Dermed trappes bistanden opp fra 0,94 pst. til 0,95 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI). Den omfattende omleggingen av utviklingsforvaltningen som ble igangsatt i 2004 vil bli videreført.

Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak

Forslaget til bevilgning er fordelt med 217 mill. kroner til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU og 28 mill. kroner til internasjonale miljø- og klimatiltak.

Hovedprioriteringer

Satsingene i 2005-budsjettet er knyttet til innsats for å sikre fred og demokrati og til reduksjon av fattigdom i utviklingsland.

Regjeringen prioriterer samarbeidet i internasjonale organisasjoner høyt, blant annet for å bekjempe terrorisme og sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for internasjonal handel. Det legges vekt på å styrke samarbeidet med EUs organer og medlemsland, også gjennom EØS-finansieringsordningene.

Regjeringen har som mål å trappe opp bistanden til 1 pst. av BNI. Bistandsbudsjettets andel av anslått BNI øker fra 0,94 pst. i 2004 til 0,95 pst. i 2005. Utviklingen i bistandsbudsjettets andel av BNI må ses i lys av at anslaget for BNI er kraftig oppjustert blant annet som følge av høyere oljepris enn tidligere lagt til grunn. Sentralt i arbeidet for økt fattigdomsbekjempelse står styrkingen av samarbeidet med de minst utviklede landene (MUL). Satsingene i 2005-budsjettet er først og fremst knyttet til opptrappingsplaner for bistand til utdanning og oppfølging av FN-toppmøtet i Johannesburg i september 2002 innen områdene vannressursforvaltning, energi, helse, landbruk og biologisk mangfold. Andre prioriterte områder er innsatsen mot hiv/aids og humanitær bistand.

Sentrale utviklingstrekk

Den globale politiske dagsorden har de senere årene endret seg betydelig. For å ivareta globale og nasjonale interesser fører Norge en politikk basert på internasjonalt samarbeid.

Utvidelsen av NATO og EU er historiske milepæler i samlingen av Europa. Norge har støttet utvidelsesprosessen i EU, og vil gjennom EØS-finansieringsordningene bidra til sosial og økonomisk utjevning i EU i årene fremover. EU-utvidelsen gjør det mer krevende å ivareta norske interesser i forhold til EU. Regjeringen vil derfor prioritere samarbeidet med EUs organer og de enkelte medlemsland.

Internasjonal terrorisme og faren for spredning av masseødeleggelsesvåpen fremstår som de to viktigste truslene mot internasjonal fred og sikkerhet. Regjeringen vil støtte det arbeidet som gjøres i FN, NATO, EU og OSSE for å bekjempe disse truslene. Regjeringen vil fortsatt legge stor vekt på samarbeidet om atomsikkerhet med Russland og andre G8-land.

Regjeringens hovedmål i utviklingspolitikken er å bidra til kampen mot fattigdommen. Den ODA-godkjente bistandens andel av anslått BNI har i løpet av regjeringsperioden økt for hvert år, fra 0,89 pst. av anslått BNI i 2001 til 0,95 pst. i 2005.

Bistanden til de minst utviklede landene som andel av samlet norsk bilateral bistand økte fra 35 pst. i 2001 til 42 pst. i 2003. Gjennom aktiv innsats i styrende organer har Norge også bidratt til en enda sterkere prioritering av de minst utviklede land i flere FN-organisasjoner.

Den bilaterale bistanden til utdanning har økt betydelig de siste årene, og Regjeringen har i budsjettet for 2005 lagt opp til en fordobling av denne bistanden sammenlignet med 2002. Også det sterke norske engasjementet innen helse og hiv/aids-bekjempelse er videreført. Den bilaterale bistanden til økonomisk utvikling og handel har økt i inneværende regjeringsperiode og utgjorde 19 pst. av samlet bilateral bistand i 2003.

Arbeidet for å fremme bistandseffektiviteten gjennom økt giversamarbeid og harmonisering med mottakerlandenes planer er blant annet fulgt opp ved å kanalisere en økende del av den bilaterale bistanden til sektorprogrammer og som budsjettstøtte når forholdene ligger til rette for dette. Videre har man fra norsk side arbeidet aktivt i ulike internasjonale fora for å fremme økt koordinering mellom bilaterale og multilaterale givere.

Norge er ett av de land som har gått i bresjen for gjeldslette internasjonalt, og en oppdatert og utvidet gjeldsplan ble lansert i 2004. Gjennom oppfølging av gjeldsplanen fra 1998, hadde Norge ved utgangen av 2003 slettet 1,6 mrd. kroner av de fattigste landenes gjeld til Norge. Dette er ikke belastet bistandsbudsjettet, men kommer i tillegg til Norges bistand.

3.3 Utdannings- og forsknings­- departementet

Regjeringens forslag til bevilgning til utdannings- og forskningsformål utgjør 58 196,7 mill. kroner. Før lånetransaksjoner er dette en økning på 862,3 mill. kroner eller 2,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2004. Om lag 2,2 mrd. kroner av den totale økningen skyldes økt utlån fra Statens lånekasse for utdanning. Økningen er knyttet til et høyere antall støttemottakere og til at all studiestøtte i høyere utdanning blir utbetalt som lån fra studieåret 2004-2005. Videre er kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping økt med 3,2 mrd. kroner, jf. omtale nedenfor.

I 2005-budsjettet har Regjeringen prioritert følgende områder på Utdannings- og forskningsdepartementet:

• En kraftig satsing på grunnopplæring, jf. St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring.

• Et høyt nivå på forsknings- og innovasjonsbevilgningene, herunder økt kapital i Forskningsfondet.

Regjeringens mål er å skape en skole som legger større vekt på kunnskap og kompetanse, åpner for større mangfold og gir elevene et mer likeverdig tilbud. Som ledd i skolesatsingen foreslår Regjeringen å bevilge om lag 700 mill. kroner for å starte gjennomføringen av reformen i grunnopplæringen som ble presentert i St.meld. nr. 30 (2003–2004) Kultur for læring. Om lag 500 mill. kroner av denne bevilgningen skal benyttes til kompetanseutvikling. Bevilgningen gir rom for å starte gjennomføringen av en strategi for kompetanseutvikling og å videreføre høyt prioriterte tiltak som demonstrasjonsskoler og de statlige utviklingsstrategiene. Regjeringen foreslår videre å bruke om lag 145 mill. kroner for å utvide timetallet i grunnskolen med ytterligere fire uketimer fra høsten 2005, hvorav 135 mill. kroner bevilges over rammetilskuddet til kommunene. Utvikling av nye læreplaner er et annet prioritert tiltak i reformen. Det foreslås en bevilgning på om lag 40 mill. kroner til utvikling av nye læreplaner i 2005.

Forskning har i perioden vært et av Regjeringens satsingsområder. Den totale bevilgningen til forskning over statsbudsjettet har økt med om lag 3,2 mrd. kroner siden 2001. I 2005-budsjettet anslås forskningsbevilgningene til 14,2 mrd. kroner, tilsvarende en økning på om lag 375 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for bedrifters investeringer i FoU. Samlet skattefradrag i perioden 2002–2004 er anslått til opp mot 4 mrd. kroner.

Kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping er økt fra 10 mrd. kroner i 2001 til 32,8 mrd. kroner i 2004. Regjeringen foreslår å øke kapitalen med ytterligere 3,2 mrd. kroner til 36 mrd. kroner i 2005. Avkastningen fra fondet vil utgjøre nær 2 mrd. kroner i 2005 og finansierer både tradisjonell grunnforskning og langsiktig, strategisk forskning av stor betydning for framtidig nærings- og samfunnsutvikling.

Veksten i forskningsbevilgningene over statsbudsjettet har særlig gått til langsiktig, grunnleggende forskning og forskning innenfor de fire tematiske satsingsområdene marin forskning, medisin og helse, informasjons- og kommunikasjonsteknologi og skjæringsfeltet mellom energi og miljø. For å støtte innovasjon og nyskaping foreslår Regjeringen videre å bevilge 500 mill. kroner til tre landsdekkende såkornfond med tapsfond på 125 mill. kroner. Midlene bevilges over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Det er en forutsetning at fondene skal utløse tilsvarende privat kapital. Fondene skal lokaliseres til universitetsbyene Oslo, Bergen og Trondheim.

Kvalitetsreformen i høyere utdanning ble fullfinansiert med en bevilgning på 1 144 mill. kroner i statsbudsjettet for 2004. For å gi institusjonene i høyere utdanning de nødvendige ressurser til å følge opp reformen, foreslår Regjeringen å videreføre denne bevilgningen i sin helhet i 2005. Målet med reformen er å øke kvaliteten på utdanningen, bedre studieprogresjonen, stimulere samarbeidet med samfunns- og næringsliv og styrke det internasjonale samarbeidet. Universitetene og høyskolene har fått økt frihet til selv å organisere sin virksomhet, samtidig som institusjonene er gitt et større ansvar for å oppnå faglige resultater. Institusjonene blir premiert for kvalitet og progresjon i studieløpene, blant annet gjennom en resultatbasert finansieringsmodell. Fra 2002 til 2003 økte tallet på avlagte studiepoeng i høyere utdanning med 6,8 pst. Som følge av dette øker budsjettrammene for universiteter og høyskoler med 274 mill. kroner i budsjettet for 2005. Basisbevilgningen til universitetene og høyskolene reduseres samtidig med 78 mill. kroner tilsvarende en reduksjon på 4 000 studieplasser i 2005.

Regjeringen foreslår å bevilge 28 mill. kroner til etablering av 100 nye doktorgradsstillinger i 2005. Samtidig foreslås det å bevilge 58 mill. kroner for å finansiere helårskostnaden for de 200 nye doktorgradstillingene som ble opprettet i 2004. I 2002 og 2003 ble det bevilget midler til henholdsvis 158 og 200 nye doktorgradsstillinger. Dette innebærer at det gjennom de direkte bevilgningene til universiteter og høyskoler er opprettet 658 nye doktorgradsstillinger i perioden. Dette vil gi en betydelig økning i tallet på doktorgradskandidater de nærmeste årene.

Det er gitt startbevilgning til en rekke byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren. I løpet av 2004 og 2005 er det planlagt å ferdigstille nye bygg ved høyskolene i Bodø, Stavanger og Østfold. Det er videre gitt startbevilgning til byggeprosjekter ved Høgskolen i Nesna, Norges musikkhøyskole og studentsenteret i Bergen. I budsjettet for 2005 foreslår Regjeringen en bevilgning på til sammen 175 mill. kroner til utstyr og husleie for de nye byggene.

Låntakere i Statens lånekasse for utdanning, som er bosatt og utøver et yrke i tiltakssonen i Finnmark eller Nord-Troms, får ettergitt deler av studielånet gjennom en avskrivningsordning. Regjeringen foreslår å øke det maksimale årlige avskrivningsbeløpet i ordningen fra kr 16 500 til kr 25 000 fra 2005.

Finansiering av reformen i grunnopplæringen og videreføring av bevilgningen til Kvalitetsreformen i høyere utdanning har vært hovedprioriteringene i budsjettet for 2005. Det foreslås å redusere tilskuddet til landslinjer med 41,5 mill. kroner. Tilskuddet til bygging av studentboliger blir foreslått redusert med 46 mill. kroner, mens tilskuddet til studentbarnehager foreslås redusert med om lag 57 mill. kroner. Sistnevnte forslag må ses i sammenheng med Regjeringens generelle satsing på barnehager og innføringen av maksimalpris for foreldrebetaling. Stipendet til innenlandsreiser for studenter foreslås avviklet fra undervisningsåret 2005-2006, mens kostnadsnormen i Lånekassen blir nominelt videreført.

3.4 Kultur- og kirkedepartementet

Kultur har en viktig plass i en tid med store endringer og omstillinger. Kultur bidrar til å skape identitet og visshet om vår egen historie og gir en robust plattform i en ny tid.

Bevilgningen til kultur- og kirkeformål foreslås økt med om lag 640 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Av denne økningen utgjør 220,5 mill. kroner rammeoverføringer fra andre departementer som følge av at forvaltningen av tilskudd til frivillige organisasjoner, frivillighetssentraler mv. overføres til Kultur- og kirkedepartementet fra 1. januar 2005. Korrigert for disse funksjonsendringene blir økningen fra saldert budsjett 2004 på 7,5 pst.

Regjeringen legger fram et kultur- og kirkebudsjett for 2005 der bl.a. følgende områder er prioritert:

• Styrking av Nasjonalbiblioteket – nytt underjordisk magasin og rehabilitert hovedbygg i Oslo.

• Videreutvikling av Nasjonalmuseet for kunst.

• Styrking av tilskuddet til Den Norske Opera – omstilling av driften fram mot innflytting i nytt operahus.

• Styrking av Arkivverket – nye utvidede lokaler for Riksarkivet.

• Investeringsmidler til Hålogaland Teater og Glomdalsmuseets romaniavdeling som muliggjør åpning i 2005.

• Midler til drift av det nye Nobels fredssenter som åpner på Vestbanen.

• Midler til ny tilskuddsordning for regional filmsatsing.

• Styrking av dåpsopplæringen i Den norske kirke.

Kultur- og kirkedepartementet skal ha et koordineringsansvar for statens forhold til frivillige organisasjoner fra 2005. Som følge av dette er tilskuddet til frivillighetssentraler og tilskudd til kompensasjon for merverdiavgift til frivillige organisasjoner overført til Kultur- og kirkedepartementet. I tillegg er tilskudd til frivillig virksomhet (Frifond) samlet under Kultur- og kirkedepartementet. Departementet skal også gi tilskudd til sekretariatet for de frivillige organisasjonenes interessepolitiske arbeid. Kultur- og kirkedepartementet tar sikte på å etablere en løpende dialog mellom myndighetene og frivillige organisasjoner og etablere en nettportal med den enkelte som deltar i frivillig arbeid som målgruppe. Departementet vil arbeide videre med forslaget om et frivillighetsregister. Statlige tilskuddsordninger til frivillighetsformål vil bli gjennomgått med tanke på forenkling. Det vil bli lagt til rette for erfaringsutveksling mellom departementene når det gjelder forholdet til frivillige organisasjoner.

Kulturmeldingen, St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014, fikk bred tilslutning i Stortinget. Regjeringen har i budsjettet for 2005 fulgt opp med forslag om bevilgninger til en del større områder det har vært arbeidet med i flere år. Dette gjelder i første rekke Nasjonalbiblioteket, der rehabilitert hovedbygg og nytt underjordisk sikringsmagasin i Oslo kan tas i bruk i 2005. Videre er større investeringsformål prioritert, herunder nybygg for Hålogaland Teater og Glomdalsmuseets romaniavdeling. Det foreslås midler til økt husleie for Nasjonalmuseet for kunst og Arkivverket. I tillegg er det lagt inn investeringsmidler til allerede igangsatte prosjekter ved Eidsvoll 1814 – Rikspolitisk senter, Kvæntunet, Fredriksten festning, Østsamisk museum i Neiden, Hringariki – Veien kulturminnepark og Telemarkskanalen.

Regjeringen foreslår at det opprettes en ny tilskuddsordning for regional filmsatsing og fremmer forslag om å bevilge 7,5 mill. kroner til formålet i 2005. Film- og kinobransjen foreslås inntatt i merverdiavgiftssystemet.

Regjeringen foreslår å øke kringkastingsavgiften med 38 kroner til 1 840 kroner utenom merverdiavgift. I forbindelse med forslaget om endringer i merverdiavgiften for 2005, vil merverdiavgiften på kringkastingsavgiften bli 7 pst., jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Kringkastingsavgiften for 2005 blir etter dette 1 969 kroner medregnet merverdiavgift. Forslaget innebærer en økning på om lag 2,1 pst. Regjeringen legger til grunn at det i årene framover vil være en sentral oppgave for NRK å bygge opp og tilby et norskspråklig alternativ for barn og unge.

EU-direktivet om opphavsrett i informasjonssamfunnet ble, med forbehold om Stortingets samtykke, innlemmet i EØS-avtalen sommeren 2004. Forslag til nødvendige endringer i åndsverkloven har vært på høring, og Kultur- og kirkedepartementet vil legge fram en odelstingsproposisjon om denne saken i løpet av høsten 2004. Direktivet gir medlemslandene anledning til å videreføre nasjonale bestemmelser om fri kopiering til privat bruk, under forutsetning av at rettighetshaverne gis rimelig kompensasjon. Regjeringen foreslår derfor en bevilgning på 32,5 mill. kroner til dette formålet i 2005.

Pressestøtten videreføres på samme nominelle nivå som i 2004. Bakgrunnen for dette er den positive utviklingen i avisenes resultater de siste årene.

Reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt i 2004. Det er i budsjettforslaget for 2005 foreslått en betydelig opptrapping av bevilgningene til reformen ved en økning på 25 mill. kroner. Med opptrapping og videreføring av tidligere års bevilgninger, vil innsatsen for en styrket trosopplæring være på 55 mill. kroner i 2005.

Den norske kirke ble fra 2004 omfattet av ordningen med skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner. Grensen for skattefritak under ordningen foreslås økt fra 6 000 kroner til 12 000 kroner.

Til nytt service- og besøkssenter ved Nidarosdomen og permanent utstilling av riksregaliene i Erkebispegården, foreslås det bevilget 17,8 mill. kroner i 2005, jf. Innst. S. nr. 250 (2003-2004) og St.prp. nr. 63 (2003-2004).

3.5 Justis- og politidepartementet

Justisdepartementets overordnede mål er økt trygghet for borgerne gjennom redusert kriminalitet, god og effektiv konfliktløsning og -forebygging, rettssikkerhet for individer og grupper, et godt og tilgjengelig regelverk, økt trygghet gjennom redusert sårbarhet i samfunnet, en åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning og rettspleie og helhetlig forvaltning av norske interesser i polarområdene.

Regjeringens forslag til bevilgning til justissektoren i 2005 utgjør 14 592,6 mill. kroner. Dette er en økning på 955,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004. Hovedtyngden av bevilgningen går til straffesakskjeden, dvs. politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen.

Regjeringen legger vekt på å få til en hurtig flyt i straffesakskjeden. Dette skal blant annet oppnås gjennom en systematisk og balansert ressurstilførsel til de ulike leddene i straffesakskjeden. I statsbudsjettet for 2003 og 2004 ble særlig kriminalomsorgen og kapasitetsutvidende tiltak i fengslene prioritert. I budsjettforslaget for 2005 prioriteres tiltak innenfor trygghet, sikkerhet og beredskap.

Hovedprioriteringen i 2005 er styrking av politiet, som foreslås å få økt bevilgningen med om lag 700 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004. Utover tekniske justeringer som lønns- og priskompensasjon styrkes politiet med om lag 250 mill. kroner. Dette skal bidra til et mer aktivt politi, særlig i forhold til det forebyggende arbeidet blant barn og unge, bekjempelse av alvorlig og organisert kriminalitet og håndtering av akutte situasjoner.

Det foreslås 103 mill. kroner i økt bevilgning for å dekke helårseffekten av de driftsmidler som ble bevilget til politiet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004 (ansettelse i ledige stillinger tilsvarende 180 årsverk). I tillegg foreslås det generelle driftsbudsjettet økt med om lag 100 mill. kroner, som vil gi rom for ytterligere økning i aktiviteten.

Det foreslås å øke bevilgningen for å styrke bekjempelsen av alvorlig og organisert kriminalitet. Dette skal sammen med omorganiseringen av særorganene bidra til en mer slagkraftig og målrettet bekjempelse av den profittmotiverte kriminaliteten, som er preget av rå vold, narkotikakriminalitet og handel med kvinner og barn på tvers av landegrensene. Bevilgningen er også foreslått styrket i forbindelse med innføring av biometriske kjennetegn i norske reisepass fra oktober 2005. Sammen med en økning i bevilgningen til Politiets sikkerhetstjeneste skal dette bidra til å styrke samfunnets sikkerhet og terrorberedskap. Det foreslås å øke bevilgningen til Politihøgskolen for å øke klasseopptaket med tre klasser, slik at om lag 360 studenter tas opp i 2005. Det foreslås også å øke bevilgningen til den høyere påtalemyndighet noe.

Domstolene foreslås tilført om lag 140 mill. kroner. Dette skal i hovedsak dekke merutgifter til nye lokaler i 2005 og omstillingsutgifter for domstolene i forbindelse med sammenslåingen av førsteinstansdomstolene. Det foreslås bevilget 25 mill. kroner til gjennomføring av tinglysingsprosjektet. I tillegg er det lagt til grunn at 10 mill. kroner skal benyttes til arbeidet med å redusere saksavviklingstiden og arbeide ned restansebeholdningen.

Bevilgningen til kriminalomsorgen foreslås økt med om lag 86 mill. kroner. Dette skal blant annet dekke helårseffekten av de kapasitetsutvidende tiltakene på til sammen 122 plasser i 2004. Samtidig utvides bruken av fremskutt prøveløslatelse noe i 2005, med en effekt tilsvarende om lag 16 plasser. I 2005 vil det bli en nettoøkning tilsvarende om lag 103 fengselsplasser. Bevilgningsøkningen til kriminalomsorgen skal også dekke rehabilitering av Ullersmo fengsel, bygging av besøksleilighet på Bredtveit fengsel og nye lokaler til skolevirksomheten ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.

Innenfor samfunnssikkerhet og beredskap er bevilgningen foreslått økt med 10 mill. kroner til dekning av merutgifter i forbindelse med den internasjonale rednings- og beredskapsøvelsen Barents Rescue, som Norge har påtatt seg ansvaret for å gjennomføre i 2005.

Sentrale utviklingstrekk

I forhold til regnskapet for 2001 er Justisdepartementets budsjett økt med om lag 2,8 mrd. kroner (24 pst.), fra 11,8 mrd. kroner i 2001 til 14,6 mrd. kroner i budsjettforslaget for 2005. I disse beløpene inngår også tekniske justeringer som lønns- og priskompensasjon.

Kriminalomsorgen

Bevilgningen til kriminalomsorg foreslås økt med om lag 400 mill. kroner (23 pst.), fra 1,7 mrd. kroner til 2,1 mrd. kroner, i forhold til regnskapet for 2001. I statsbudsjettet for 2003 og 2004 ble særlig kriminalomsorgen og kapasitetsutvidende tiltak prioritert, slik at fengselskapasiteten fra 2002 til utgangen av 2004 økte med til sammen 320 plasser. Samtidig har bruken av alternative reaksjonsformer i de tilfeller det antas å virke bedre for å forebygge kriminalitet økt. Slike alternative reaksjonsformer har også bidratt til å dempe presset på fengselsplasser. Denne samlede satsingen og tiltakene innenfor kriminalomsorgen har bidratt til at soningskøen det siste året har hatt en nedgang.

Politi og påtalemyndighet

Budsjettforslaget for 2005 innebærer en økning av bevilgningen til politi og påtalemyndighet på 1,1 mrd. kroner (16 pst.) i forhold til regnskapet for 2001, fra 6,9 mrd. kroner til 8 mrd. kroner. Økningen på politibudsjettet i perioden 2002 til 2004 har blant annet gått til å styrke politiets arbeid med terrorberedskap og arbeid på asyl- og utlendingsfeltet. I tillegg er det blant annet lagt inn 92 mill. kroner til gjennomføring av politireformen og ekstra midler for å kunne tilby nyutdannede politihøgskolestudenter arbeid i etaten.

Politireformens fase I er gjennomført. Dette er den største og mest betydningsfulle endringen av norsk politi på lang tid. Endringene som er gjennomført har vært helt nødvendige for å møte det nye kriminalitetsbildet og samtidig få et mer aktivt og utadrettet politi. Sentrale mål har vært kompetanseheving i alle ledd og mer effektiv ressursutnyttelse. Antallet politidistrikter er redusert fra 54 til 27. Det tas sikte på å fullføre politireformens fase II i løpet av 2004, der ulike endringer i driftsenhetsstrukturen vil bli fulgt opp. Reformen vil bli evaluert ved årsskiftet 2004/2005, i dialog med politimestrene og ordførerne, og ved publikumsundersøkelser i alle politidistrikter. Evalueringen vil bli omtalt i stortingsmeldingen om politirollen, som vil bli fremmet i 2005.

3.6 Kommunal- og regional- departementet

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2005

Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2005 på nærmere 2¾ mrd. kroner i 2005, tilsvarende en vekst på vel 1¼ pst. Veksten er regnet fra det nivået på kommunesektorens inntekter i 2004 som ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Veksten i de samlede inntektene i 2005 blir knapt 3½ mrd. kroner dersom den regnes fra anslag på regnskap for 2004. Det er da tatt hensyn til at inntektsanslaget for 2004 er nedjustert etter at Revidert nasjonalbudsjett 2004 ble lagt fram.

Av den samlede inntektsveksten er 1 mrd. kroner reell økning i frie inntekter. Timetallet for 1.-4. klasse i grunnskolen økes med 4 uketimer fra skoleåret 2005-2006. Rammetilskuddet til kommunene blir økt med om lag 135 mill. kroner som følge av timetallsøkningen. Dette holdes utenfor ved beregningen av veksten i de frie inntektene.

Realveksten i øremerkede tilskudd er om lag 1½ mrd. kroner, hvorav de største økningene knytter seg til barnehagesektoren, handlingsplanen for psykisk helse og ressurskrevende brukere. Budsjettforslaget innebærer at veksten i kommunesektorens samlede inntekter er høyere enn lagt opp til i Kommuneproposisjonen, mens veksten i de frie inntektene ligger innenfor det intervallet som ble signalisert.

Rammetilskudd til kommunesektoren blir bevilget over programkategori 13.70. For 2005 foreslås om lag 46,7 mrd. kroner i rammetilskudd til kommunesektoren, fordelt med knapt 35 mrd. kroner til kommunene og om lag 11,7 mrd. kroner til fylkeskommunene.

For nærmere omtale av det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2005 vises det til Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon.

Innvandring

Bevilgningen under programkategori 13.20 Innvandring foreslås økt fra 5 831,2 mill. kroner i saldert budsjett 2004 til 5 897,9 mill. kroner i 2005. Integreringstilskuddet, som utbetales til kommunene i forbindelse med bosetting av flyktninger, og drift av statlige asylmottak utgjør til sammen 3 907,1 mill. kroner av bevilgningsforslaget. I tillegg er det foreslått bevilget 1 275 mill. kroner til norskopplæring for voksne.

Bevilgningsbehovet på feltet er i stor grad avhengig av antallet personer som søker asyl i Norge, antallet asylsøkere som får innvilget sine søknader og skal bosettes, samt antallet bosatte de fire foregående årene. I tillegg vil antallet deltakere i gratis norskopplæring påvirke bevilgningsbehovet i betydelig grad.

Arbeidet med å få kontroll med tilstrømmingen av asylsøkere og sikre en effektiv og differensiert behandling av asylsøknadene, har bidratt til en vesentlig reduksjon i antall asylsøkere uten behov for vern i Norge. Dette arbeidet fortsetter i 2005. En annen utfordring for forvaltningen er bedre service og kortere behandlingstid i alle utlendingssaker. For å oppnå raskere bosetting må det bli bedre balanse mellom behovet og tilgangen på plasser i kommunene.

Den nye introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere er en av de mest sentrale reformene på innvandrings- og integreringsfeltet de senere årene. En vellykket gjennomføring av introduksjonsloven, som trådte i kraft 1. september 2004, vil være viktig, både for bosettingen og for å legge til rette for deltaking i utdanning og arbeidsliv. Det er en særskilt utfordring å lage tydeligere mål for integrering og inkludering av innvandrere i samfunnet. Regjeringen har i budsjettforslaget for 2005 prioritert å øke integreringstilskuddet til kommunene fra 393 000 kroner til 432 000 kroner for voksne og 412 000 kroner for barn.

For at vi skal oppfylle våre forpliktelser i Schengen-samarbeidet på visumområdet, settes det av midler slik at Norge kan bli koblet til et nytt dataregister over alle visumsøkere, Visa Information System – VIS. Det er videre satt av midler til statlige mottak for flyktninger og asylsøkere for å kunne følge opp personer med særskilte behov på en bedre måte, og til utprøving av kvalifiseringsprogram for langtidsledige innvandrere som har bodd en tid i Norge.

Nasjonale minoriteter

Det foreslås bevilget 3 mill. kroner til organisasjons- og prosjekttilskudd i 2005, en økning på 3,4 pst. fra 2004. Romanifolkets fond ble opprettet i 2004. Avkastningen skal benyttes til tiltak og aktiviteter som gir kunnskap om historien til romanifolket/taterne, eller som er med på å ta vare på og utvikle kulturen og språket deres. Avkastningen av fondet i 2005 utgjør 1,85 mill. kroner.

Samiske formål

Bevilgningen foreslås økt fra 143,7 mill. kroner til 150 mill. kroner, en økning på 4,4 pst. Sametingets bevilgning økes fra 133,4 mill. kroner til 138,75 mill. kroner, en økning på 4,0 pst. Det foreslås at det bevilges 2,05 mill. kroner til Kompetansesenteret for urfolks rettigheter og at det settes av 2,7 mill. kroner til videreføring av Regjeringens satsing på samisk språk og informasjon.

For å styrke det internasjonale reindriftssamarbeidet, foreslår Regjeringen å etablere et internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindriftsfolk i arktiske områder. Bevilgninger til drift foreslås fordelt over budsjettene til flere departementer.

Regional- og distriktspolitikk

Målet for regional- og distriktspolitikken er å bidra til å sikre bosetting og verdiskaping i alle deler av landet. Regjeringen vil prioritere virkemidler som bidrar til å styrke evnen til innovasjon og nyetablering, samt styrke satsingen på regioner og sentra som har vekstpotensial. Fra og med 2003 ble hoveddelen av de regional- og distriktspolitiske virkemidlene under Kommunal- og regionaldepartementet desentralisert til regionalt nivå. Som regionale utviklingsaktører skal fylkeskommunene forvalte virkemidlene i forpliktende partnerskap med næringslivet, virkemiddelaktører (Forskningsrådet, SIVA og Innovasjon Norge), private organisasjoner, utdanningsorganisasjoner og kommuner.

Det foreslås en bevilgning over programkategori 13.50 Regional- og distriktspolitikk på 2 316,6 mill. kroner. I forhold til saldert budsjett 2004 er dette en økning på 673,8 mill. kroner. Av bevilgningen er 950,5 mill. kroner satt av til kompenserende tiltak i forbindelse med omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

Bolig og bomiljø og Bygningssaker

Til bolig- og bomiljøformål foreslås det en bevilgning på 6 102,8 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 11,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2004. Nedgangen er i hovedsak knyttet til lavere utbetalinger på oppstartingstilskuddet som følge av at eldreplanen er avsluttet. Det foreslås bevilget 2 093,6 mill. kroner til bostøtte og 591 mill. kroner til boligtilskuddet til etablering mv. Til programområdet Bygningssaker foreslås det en bevilgning på 38,1 mill. kroner.

Hovedmålet til Regjeringen i boligpolitikken er at alle skal kunne bo godt og trygt. Det er sentralt å målrette politikken slik at de som ellers ville falt utenfor boligmarkedet får hjelp. Regjeringen vil bidra til at boliger og andre bygg skal ha god kvalitet der det er tatt hensyn til miljø og universell utforming.

Regjeringen anser bostøtten som et målrettet virkemiddel i boligpolitikken og har styrket ordningen med totalt 352 mill. kroner i perioden 2002 til 2004. For å målrette boligsubsidiene bedre, foreslår Regjeringen en omlegging av subsidieringen av utleieboliger ved at midler overføres fra boligtilskudd til bostøtte. Økningen i bostøttemidlene skal brukes til å kompensere leietakere i og utleiere av sosiale utleieboliger for bortfall av boligtilskuddet til formålet.

Regjeringen ønsker å legge til rette for et velfungerende boligmarked gjennom en effektiv byggesaksbehandling og ved å initiere et program for reduserte byggekostnader. Det er opprettet en ny post for formålet med en bevilgning på 16 mill. kroner i 2005.

Statsbankene

Regjeringen foreslår at Husbankens utlånsramme settes til 13 500 mill. kroner, og at Husbankens oppførings- og utbedringslån samles i ett grunnlån. Det nye grunnlånet foreslås målrettet mot en bred gruppe av boligetablerende som ikke får lån eller som får dyre lån i andre kredittinstitusjoner. Grunnlånet skal gis til anskaffelse av ordinære boliger der det tas hensyn til miljø og tilgjengelighet, og til boligbygging i deler av landet der det er vanskelig å få lån til bolig. Startlån og ordningen med lån til barnehager videreføres. Av lånerammen er 500 mill. kroner øremerket til etablering av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i utlandet.

3.7 Arbeids- og sosialdepartementet

Arbeids- og sosialdepartementets samlede budsjettforslag for 2005 er på 221,8 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter på 210,6 mrd. kroner utgjør en dominerende andel med om lag 95 pst. av de samlede utgiftene på departementets budsjett.

Korrigert for endringer i departementsstrukturen innebærer budsjettforslaget en samlet vekst i utgiftene på i overkant av 11,5 mrd. kroner målt i løpende priser, eller 5,5 pst., sammenlignet med saldert budsjett for 2004.

Av dette utgjør virkningen av pensjonsreguleringen pr. 1. mai 2004 nærmere 5 mrd. kroner og antatt lønns- og prisvekst vel 2 mrd. kroner. Realveksten blir dermed om lag 4,5 mrd. kroner eller vel 2 prosent.

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål, omfatter bevilgningene til ordinære arbeidsmarkedstiltak, spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede og ventelønn. Programområdet omfatter også arbeidsmiljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv, på land og på norsk kontinentalsokkel, herunder arbeidsrett. Endelig omfatter programområdet enkelte tiltak mot fattigdom og rusmiddelmisbruk og tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne, samt kontantytelsene krigspensjon, avtalefestet pensjon (AFP) og tilskudd til Pensjonstrygden for sjømenn.

Under programområde 09 Arbeid- og sosiale formål, foreslås bevilget 11 218 mill. kroner for 2005 mot 10 673 mill. kroner for 2004, korrigert for endringer i departementsstrukturen. Dette tilsvarer en økning på 545 mill. kroner, eller 5,1 pst.

Økningen i utgiftene under dette programområdet skyldes økt innsats mot fattigdom, flere tiltaksplasser for yrkeshemmede, tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne, bevilgninger til tilskudd til pionerdykkere i Nordsjøen, økte bevilgninger til Arbeidstilsynet og økt tilskudd til Pensjonstrygden for sjømenn.

Regjeringen la høsten 2002 fram St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom. Målet med tiltaksplanen er å forebygge fattigdom og hjelpe personer ut av fattigdom. Regjeringen legger særlig vekt på å styrke evnen til selvforsørgelse og tilknytning til arbeidslivet, målrette velferdsordningene og å sikre sosial inkludering. I perioden 2002-2004 er det bevilget om lag 950 mill. kroner til tiltak mot fattigdom, medregnet tiltak rettet mot de tyngste rusmiddelmisbrukerne. I 2005 legges det opp til en ytterligere økning i bevilgningene på 255 mill. kroner. Med dette har Regjeringen økt nivået på bevilgningene til fattigdomstiltak med 1,2 mrd. kroner i løpet av tiltaksplanperioden.

Arbeids- og sosialdepartementet koordinerer Regjeringens innsats for å bekjempe fattigdom. Den økte bevilgningen foreslås fordelt på tiltak på Arbeids- og sosialdepartementets, Barne- og familiedepartementets, Helse- og omsorgsdepartementets, Kommunal- og regionaldepartementets og Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. Under Arbeids- og sosialdepartementets budsjett er det foreslått bevilget 92 mill. kroner til nye tiltak mot fattigdom, hvorav 90 mill. kroner under programområde 09 Arbeid og sosiale formål og 2 mill. kroner under programområde 29 Sosiale formål, folketrygden.

Arbeids- og sosialdepartementet koordinerer den samlede politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer beskriver mål, strategier og tiltak i politikken for personer med nedsatt funksjonsevne. Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 40, foreslås økte bevilgninger på 85 mill. kroner i 2005 fordelt på tiltak på Arbeids- og sosialdepartementets, Barne- og familiedepartementets, Helse- og omsorgsdepartementets, Kultur- og kirkedepartementets, Miljøverndepartementets og Moderniseringsdepartementets budsjetter. Under Arbeids- og sosialdepartementets budsjett er det foreslått bevilget 49 mill. kroner til nye tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne.

De ordinære arbeidsmarkedstiltakene settes normalt inn etter at den enkeltes arbeidssøking og eventuelle oppfølging fra Aetat ikke har resultert i overgang til arbeid. Gjennom arbeidstrening og kvalifisering vil den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet styrkes. Langtidsledige, herunder langtidsmottakere av sosialhjelp, innvandrere og ungdom, vil bli prioritert ved inntak på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene. Omfanget og innretningen av arbeidsmarkedstiltakene vil være med på å understøtte Regjeringens arbeid for å motvirke fattigdom. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å bevilge 1 541 mill. kroner til de ordinære arbeidsmarkedstiltakene for 2005. Dette vil gi om lag 12 500 ordinære tiltaksplasser i første halvår 2005. Bevilgningen gir rom for et gjennomsnittlig nivå på 9 500 plasser i andre halvår. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett 2005 med en vurdering av behovet for tiltaksplasser i andre halvår 2005 i lys av situasjonen på arbeidsmarkedet.

Et inkluderende arbeidsliv med høy deltakelse er et av målene for Regjeringens arbeidsmarkedspolitikk. For å realisere dette målet er det gjennomført enkelte regelverksendringer, bl.a. tidligere vurdering av attføring, innstramming av unntaksbestemmelsene for varighet av medisinsk rehabilitering, skjerpet krav til attføring før eventuell uførepensjonering, og reaktivisering av uførepensjonister. Formålet med regelverksendringene er å unngå unødig lange opphold som passive stønadsmottakere og å bidra til tilbakevending til ordinært arbeid. Samlet vil dette kunne føre til at flere vil ha behov for et tilbud fra Aetat. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å bevilge 3 254 mill. kroner til arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede for 2005. Dette vil gi om lag 24 500 plasser i 2005. Dette er i gjennomsnitt om lag 2 000 flere tiltaksplasser enn i 2004. I tillegg kommer utdanningstiltak mv. finansiert over folketrygdens kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring.

Styrkingen av arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede og økningen av personellressurser må ses i lys av anslagene på tilstrømming av yrkeshemmede til Aetat, Regjeringens satsing på yrkeshemmede med psykiske lidelser, funksjonshemmede og tiltakene for å motvirke og forebygge fattigdom. Innsatsen for disse målgruppene er en integrert del av det ordinære attføringsarbeidet.

Det foreslås å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med 20 mill. kroner for å ivareta nye oppgaver knyttet til bekjempelse av mobbing i arbeidslivet, forhindre sosial dumping som følge av EØS-utvidelsen, og til ny koordineringsrolle innen virksomhetsrettet HMS-tilsyn.

Regjeringen følger opp Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2004, med forslag til bevilgninger knyttet til pionerdykkerne i Nordsjøen. Det foreslås bevilget 152 mill. kroner i 2005.

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden, omfatter folketrygdens utgifter til sykepenger, medisinsk rehabilitering m.m., tidsbegrenset uførestønad, uførepensjon, alderspensjoner og stønad til etterlatte og enslige forsørgere. I tillegg kommer ulike kompensasjonsordninger for utgifter i forbindelse med sykdom, uførhet og funksjonshemming, gravferd og utgifter til trygdeadministrasjon.

Under programområde 29 Sosiale formål, folketrygden, foreslås bevilget 188 647 mill. kroner for 2005 mot 178 084 mill. kroner for 2004. Dette tilsvarer en vekst på 10 563 mill. kroner, eller 5,9 pst.

Målet i Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv er å redusere sykefraværet innen utgangen av 2005 med 20 prosent i forhold til nivået i 2. kvartal 2001. En jevn utvikling i sykefraværet mot dette målet skulle tilsi at sykefraværet innen utgangen av 2004 ble redusert med om lag 15 prosent. I stedet har sykefraværet økt med 6 prosent fra 1. halvår 2001 til 1. halvår 2004. Dersom sykefraværet hadde utviklet seg jevnt mot målet i Intensjonsavtalen, ville man kunne ha redusert bevilgningen for sykepenger til arbeidstakere over statsbudsjettet med vel 5 mrd. kroner i 2004. Regjeringen mener derfor at det må tas i bruk også andre virkemidler for å få redusert sykefraværet og sykepengeutgiftene vesentlig, og foreslår at det innføres et økonomisk medansvar for arbeidsgiverne på 10 pst. av utgiftene i trygdeperioden. Endringen foreslås gjennomført fra 1. april 2005. Dette vil gi arbeidsgiverne et økonomisk insitament til å intensivere arbeidet med å få ned langtidsfraværet. Samtidig foreslås arbeidsgiverperioden redusert fra 16 dager til to uker. Bevilgningen foreslås redusert med 925 mill. kroner som følge av omleggingen.

Regjeringen foreslår en videre opptrapping av grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister. Grunnpensjonen ble satt opp til 1,6 G i 2003 og til 1,65 G i 2004. Den foreslås økt til 1,7 G fra 1. mai 2005. Merutgiftene i 2005 er anslått til 350 mill. kroner. Helårsvirkningen av den samlede opptrapping av grunnpensjonen som er gjennomført i årene 2003-2005 er om lag 2,1 mrd. kroner.

Ordningen med funksjonsassistent i arbeidslivet foreslås administrert av trygdeetaten fra 2005. I budsjettforslaget er det foreslått bevilget 13,9 mill. kroner under kap. 2600 Trygdeetaten som en øremerket bevilgning. Dette er en økning på vel 6 mill. kroner fra 2004.

Fra 1. januar 2005 foreslås visse endringer knyttet til stønad til enkelte hjelpemidler som er relativt billige eller som er vanlige for befolkningen som helhet. Mindreutgiftene er anslått til 49 mill. kroner, og bevilgningen foreslås redusert tilsvarende.

Videre foreslås det en harmonisering av regelverket for hjelpemidler til bruk på arbeidsplass for selvstendig næringsdrivende. Det foreslås den samme egenfinansiering (40 pst.) uansett om det er én eller flere eiere. Bevilgningen foreslås redusert med 16 mill. kroner.

Arbeids- og sosialdepartementet foreslår å videreføre økningen i døgnsatsen til rehabiliteringsinstitusjonene til Norges Blindeforbund og Vestlandske Blindeforbund (Hurdalsenteret, Evenessenteret og Solvik) i tråd med forslagene som ble vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2004. Videre foreslås en økning i døgnsatsen ved Ål folkehøyskole og kurssenter, som arrangerer tilpasningskurs for hørselshemmede på samme vilkår som Blindeforbundets kurs. Det foreslås bevilget 7,2 mill. kroner til disse tiltakene samlet.

Regjeringen øker innsatsen mot trygdemisbruk og styrker innsatsen med innkreving av barnebidrag og feilutbetalte ytelser. Det foreslås 14,5 mill. kroner til disse tiltakene under kap. 2600 Trygdeetaten.

Videre foreslås det bevilget 8 mill. kroner til midlertidig styrking av trygdeetaten til behandling av individuelle søknader om legemidler på blå resept og til oppstart av utviklingstiltak knyttet til dataprosjektet e-resept.

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden

Programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden omfatter folketrygdens utgifter til dagpenger under arbeidsløshet og ytelser til yrkesrettet attføring. Under Arbeids- og sosialdepartementets del av programområde 33 foreslås bevilget 21 938,5 mill. kroner for 2005 mot 21 504,0 mill. kroner for 2004. Dette innebærer en nominell vekst på 434,5 mill. kroner, eller 2,0 pst.

Dagpenger under arbeidsløshet skal gi økonomisk trygghet ved inntektsbortfall på grunn av arbeidsledighet og samtidig stimulere til å komme tilbake i arbeid. Dagpengeordningen støtter opp under den aktive arbeidsmarkedspolitikken ved at det stilles krav om at man skal være reell arbeidssøker. Dette forutsetter aktivitet og mobilitet hos den arbeidsledige. Under programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden foreslås en dagpengebevilgning på 9 400 mill. kroner for 2005 mot 10 770 mill. kroner for 2004. Dette innebærer en reduksjon på 1 370 mill. kroner, eller om lag 13 pst. Til grunn for forslaget ligger bl.a. utsikter til bedring på arbeidsmarkedet med noe lavere arbeidsledighet.

Ytelser til yrkesrettet attføring kan gis dem som på grunn av sykdom, skade eller lyte har fått sin evne til å utføre inntektsgivende arbeid varig redusert, eller fått sine muligheter til å velge yrke eller arbeidsplass vesentlig nedsatt. Yrkesrettet attføring tilbys i den grad dette er nødvendig og hensiktsmessig for vedkommende for å komme tilbake til arbeidslivet eller beholde høvelig arbeid. Under programområde 33 Arbeidsliv, folketrygden foreslås en bevilgning under ytelser til yrkesrettet attføring på 12 065 mill. kroner for 2005 mot 10 134 mill. kroner for 2004. Dette innebærer en økning på 1 931 mill. kroner, eller om lag 19 pst. Bevilgningsanslagene tar bl.a. hensyn til regelverksendringene på trygde- og attføringsområdet som er vedtatt for 2004 og anslagene på tilstrømming av yrkeshemmede til Aetat.

Programområde 33 Arbeidsliv omfatter også folketrygdens utgifter til statsgaranti for lønnskrav ved konkurs. Regjeringen foreslår at maksimal utbetaling pr. lønnskrav reduseres fra 3 G til 2 G. Det anslås at denne endringen vil gi en innsparing i 2005 på 26,5 mill. kroner. På bakgrunn av anslag over reduksjon i antall lønnsgarantisaker og regelverksendringer, foreslås en bevilgning på 473,5 mill. kroner for 2005.

3.8 Helse- og omsorgsdepartementet

Det samlede budsjettforslaget til Helse- og omsorgsdepartementet for 2005 er på om lag 96,9 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 77,1 mrd. kroner på programområde 10 Helse og omsorg og 19,8 mrd. kroner på folketrygdens programområde 30 Stønad ved helsetjenester.

Budsjettforslaget innebærer en nominell økning på 10,1 pst., eller om lag 8,9 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2004. Økningen inkluderer 2,3 mrd. kroner i overføring som følge av oppgavefordelingen mellom nyopprettede Arbeids- og sosialdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. I tillegg er drøyt 0,5 mrd. kroner overført til Kommunal- og regionaldepartementet som følge av delvis innlemming av tilskudd til vertskommuner i rammetilskuddet til kommunene fra 1. januar 2005.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet for 2005 er:

• Psykisk helse: En reell økning på 853 mill. kroner ift. saldert budsjett 2004.

• Tiltak for rusmiddelmisbrukere: 210 mill. kroner til tiltak i regi av kommuner og helseforetak.

• Regionale helseforetak: 570 mill. kroner mer til drift av sykehusene ift. saldert budsjett 2004.

• Generisk konkurranse for legemidler: Ny modell for generikamarkedet forventes å gi 450 mill. kroner i innsparing for folketrygden samt lavere utgifter for pasientene.

• Egenbetaling: Pasienter med høye helseutgifter skjermes samtidig som de med lavere helseutgifter betaler noe mer.

Regjeringen foreslår at det settes av om lag 4,3 mrd. kroner til gjennomføring av opptrappingsplanen for psykisk helse i budsjettforslaget for 2005. Dette innebærer en reell økning på 853 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2004. Den foreslåtte opptrappingen for 2005 ligger over det som kreves av årlig vekst de gjenværende årene for at planen skal realiseres. Stortinget sluttet seg i juni 1998 til opptrappingsplanen for å styrke tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og forebyggende arbeid på området. Ifølge planen skal det investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og driftsutgiftene skal økes gradvis til et nivå som ligger reelt 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998. Prisomregnet til 2005-nivå utgjør dette 8 mrd. kroner i investeringer og 5,7 mrd. kroner i økte driftsutgifter.

Regjeringen foreslår å bevilge 70 mill. kroner til ulike tiltak for å styrke kommunenes innsats for rusmiddelmisbrukere, herunder samarbeid med frivillige organisasjoner. Behandling av rusmiddelmisbrukere i regi av regionale helseforetak foreslås økt med 140 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Bevilgningen vil styrke tiltaksapparatet for rusmiddelmisbrukere og øke antall behandlingsplasser innenfor legemiddelassistert rehabilitering.

Det foreslås å bevilge 570 mill. kroner mer til drift av sykehusene i 2005 sammenliknet med saldert budsjett for 2004. Budsjettet legger opp til at aktiviteten i sykehusene kan videreføres på om lag samme nivå som anslås for 2004. Aktivitet som omfattes av ordningen med innsatsstyrt finansiering ligger i 2004 om lag 1 pst. over det reelle aktivitetsnivået for 2003. Det ligger an til at utbetalingene til poliklinisk behandling blir om lag 8 pst. høyere enn det som er lagt til grunn i budsjettet for 2004. I forbindelse med de tre store utbyggingsprosjektene fase 2 av den nye universitetsklinikken i Trondheim, Nye Ahus og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet, foreslås det i 2005 å bevilge investeringstilskudd på til sammen 444 mill. kroner (ekskl. fase 1 i Trondheim). Dette er en reell økning på 142 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004. Regjeringen legger til grunn at de regionale helseforetakene håndterer omstillingsutfordringen slik at de oppnår balanse i 2005.

Prisnivået for generiske legemidler i Norge er høyt sammenliknet med våre naboland. For å stimulere til økt konkurranse i generikamarkedet, foreslås det, etter at patenttiden for et originalpreparat er utløpt, å sette folketrygdens refusjon til en prosentandel av originalpreparatets maksimalpris. Dette skal gjelde for alle legemidler innenfor en byttegruppe. Prosentandelen blir trappet ned med fastsatte intervaller det første året med generisk konkurranse. I 2005 vil forslaget innebære en innsparing i folketrygdens utgifter på 450 mill. kroner, og 70 mill. kroner i reduserte utgifter for pasientene, med mindre de selv velger dyrere legemiddeler.

Forslaget til egenbetaling for helsetjenester er innrettet slik at pasienter med høye helseutgifter fortsatt skal skjermes, mens de mange som har lavere helseutgifter betaler noe mer. Folketrygdens frikortordning (egenandelstak 1) omfatter legehjelp, psykologhjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og reiser i forbindelse med behandling i helsetjenesten. For brukere som ikke er minstepensjonister, foreslås utgiftstaket hevet fra 1550 kroner i 2004 til 2500 kroner i 2005. Dette vil fortsatt sikre storbrukerne en betydelig skjerming. Forslaget må ses i sammenheng med utviklingen i antall utstedte frikort siden ordningen ble innført for 20 år siden. De første årene var antall utstedte frikort om lag 130 000-140 000 pr. år. I 2003 hadde antall utstedte frikort imidlertid økt til 949 000. For minstepensjonister foreslås taket videreført med 1550 kroner. Egenandelstak 2, som ble innført i 2003, omfatter utgifter til fysioterapi, opphold i opptreningsinstitusjon, klimareiser og refusjonsberettiget tannbehandling. Utgiftstaket foreslås satt ned fra 4500 kroner i 2004 til 3500 kroner i 2005.

Med virkning fra 1. januar 2005 foreslås innført en fast egenandel på 45 kroner per undersøkelse/behandling for fysioterapi på grunnlag av diagnoselisten i stønadsforskriftens § 3. Det foreslås at den maksimale egenandelen for legemidler og sykepleieartikler på blå resept heves fra 450 til 490 kroner fra 1. januar 2005. Egenandelen ved pasientreiser foreslås økt fra 220 til 230 kroner tur/retur fra 1. januar 2005. Egenandelen ved reiser utenfor helseregionen i forbindelse med fritt sykehusvalg foreslås økt fra 220 til 400 kroner hver vei, dvs. fra 440 til 800 kroner tur/retur. Egenandelene for legehjelp, psykologhjelp og fysioterapi foreslås økt med 8 pst. fra 1. juli 2005. Innslagspunktet i bidragsordningen foreslås økt med 100 kroner til 1600 kroner i 2005.

Totalt innebærer egenandelsopplegget anslagsvis 1,2 mrd. kroner i økte egenandeler og 90 mill. kroner til skjerming av storbrukere av helsetjenester, dvs. en netto innsparing for folketrygden anslått til 1,1 mrd. kroner i 2005.

3.9 Barne- og familiedepartementet

Regjeringens forslag under Barne- og familiedepartementet omfatter programområde 11 Familie- og forbrukerpolitikk og programområde 28 Fødselspenger. For 2005 foreslås en bevilgning under disse to programområdene på i underkant av 44 mrd. kroner, hvorav om lag 33,6 mrd. kroner under programområde 11 og om lag 10,4 mrd. kroner under programområde 28. Totalt innebærer dette en økning av departementets budsjett i forhold til saldert budsjett for 2004 på om lag 7 prosent. Dette skyldes blant annet Regjeringens satsing på barnehager. Barne- og familiedepartementet har som hovedmål å legge til rette for en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamiliene, gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, å styrke foreldrerollen, stabile og varige samliv, likestilling mellom menn og kvinner og at forbrukernes rettigheter, interesser og sikkerhet er ivaretatt.

Hovedprioriteringene i Barne- og familiedepartementets budsjettforslag for 2005 er:

• En reell økning i bevilgningen til barnehager på vel 1 mrd. kroner ift. saldert budsjett 2004.

• Ny finansieringsordning for krisesentrene.

• 5 mill. kroner til en reell økning av adopsjonsstøtten med 6 650 kroner.

• 4 mill. kroner til styrking av tilbud om gratis samlivskurs.

• 5,5 mill. kroner til å gi fedre rett til fødselspenger under fedrekvoten basert på egen opptjening for fødsler etter 1. januar 2005.

Regjeringens viktigste mål i barnehagepolitikken er barnehageplass til alle som ønsker det. For å støtte opp under dette er det de siste årene iverksatt en rekke økonomiske og juridiske virkemidler som eget investeringstilskudd, lovfesting av utbyggingsplikt og plikt til samordnet opptaksprosess i kommunen. Rent økonomisk er det mer gunstig enn noensinne å etablere nye barnehageplasser. Gjennom ulike tilskuddsordninger fullfinansierer staten i gjennomsnitt alle nye plasser av normal standard.

Regjeringen har økt bevilgningene til barnehagesektoren med om lag 5,5 mrd. kroner nominelt i perioden 2002-2004. I budsjettet for 2005 foreslår Regjeringen ytterligere økte bevilgninger til barnehagesektoren på Barne- og familiedepartementets budsjett, med en økning på om lag 1,4 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004. I tillegg til en videreføring av dagens tilskuddsordninger, legger Regjeringen bevilgningsmessig til rette for at 9 000 flere barn skal få et barnehagetilbud 2005. Regjeringen foreslår 260 mill. kroner i økte bevilgninger til drift av nye barnehageplasser i 2005 og 230 mill. kroner for å styrke det offentlige tilskuddet til private barnehager.

Private barnehager utgjør en stor andel av det samlede barnehagetilbudet i mange kommuner. Bedre økonomiske rammer for de private barnehagene er derfor et viktig virkemiddel for å nå målet om full barnehagedekning og redusert foreldrebetaling. Med Regjeringens forslag vil private barnehager bli sikret en offentlig finansiering fra 1. august 2005 som tilsvarer 85 prosent av det de offentlige barnehagene mottar. Anslagsvis 60 prosent av de private barnehagene vil få økt offentlig tilskudd. Den foreslåtte økningen av skjønnsmidlene vil være tilstrekkelig til å finansiere de økte kostnadene for kommunene som følge av en slik endring. Helårseffekten av dette tiltaket er anslått til om lag 550 mill. kroner. Barne- og familiedepartementet vil sende på høring forslag til endring av forskrift om likeverdig behandling.

Høyere utbygging og lavere pris har ført til økt etterspørsel etter barnehageplasser, bl.a. ved at nye barnehageplasser som er etablert i 2004 i større grad enn tidligere har blitt fylt opp av barn som allerede har et deltidstilbud. Kommunene har rapportert at det står om lag 23 250 barn på venteliste for barnehageplass pr. 1. august 2004. Regjeringen mener det ikke er realistisk å forvente en utbygging av plasser i siste halvår 2004 og i 2005 som dekker dette behovet.

Av hensyn til alle dem som ikke har fått et barnehagetilbud, mener Regjeringen at barnehageplass til alle som trenger det må prioriteres foran iverksetting av trinn 2 av maksimalprisen fra 1. august 2005. Dette er også i tråd med barnehageforliket, som forutsatte at trinn 2 bare skal innføres dersom man får tilnærmet full behovsdekning i løpet av 2005. Selv med en videreføring av dagens sterke statlige virkemidler knyttet til etablering av nye plasser, mener Regjeringen at det vil være mest realistisk å gjennomføre den resterende utbyggingen over to år. Regjeringen tar sikte på å legge fram en sak for Stortinget våren 2005 om erfaringene med trinn 1 av maksimalprisen, og vil samtidig redegjøre for utbyggingen av sektoren i lys av målsettingen om full behovsdekning. For nærmere omtale av barnehagesaken vises det til avsnitt 2.3 og Barne- og familiedepartementets fagproposisjon.

For å systematisere og målrette arbeidet mot fattigdom, la Regjeringen i 2002 fram St.meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom. I tiltaksplanen er vanskeligstilte barnefamilier og barn prioritert. Av Regjeringens økte satsing på bekjempelse av fattigdom, går 10 mill. kroner til å styrke tilskuddsordningen Ungdomstiltak i større bysamfunn som retter segmot barn og unge som berøres av fattigdomsproblemer.

I tråd med Sem-erklæringen ønsker Regjeringen å heve adopsjonsstøtten for i større grad å dekke kostnadene ved adopsjon. I budsjettforslaget foreslås den samlede adopsjonsstøtten økt med 5 mill. kroner. Dette gir grunnlag for å heve støtten per adopsjon fra 23 400 kroner til 31 090 kroner i 2005. Støtten er dermed på sitt høyeste nivå historisk sett.

I St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien – forpliktende samliv og foreldreskap (Familiemeldingen), la Regjeringen fram forslag om å styrke samlivstiltak, samtidig som det satses på et mer helhetlig forebyggende familiearbeid. Samlivskurs er sentralt i det forebyggende arbeidet, og kan synes å ha en særlig viktig funksjon i en tidlig fase av samlivet. I 2004 ble det startet opp tilbud med frivillig, gratis samlivskurs for førstegangsforeldre i et utvalg kommuner. I 2005 økes den statlige bevilgningen til dette arbeidet med 4 mill. kroner, slik at kurstilbudet kan bli tilgjengelig i flere kommuner.

Familievernkontorenes tilbud overfor familier med spesielle behov skal videreføres og utvikles. Den økonomiske støtten til samlivsveiledning for foreldre med funksjonshemmede barn økes med 3 mill. kroner. I tillegg videreføres støtten til Home-Start Familiekontakten som er et familiestøtteprogram for foreldre som er i en krevende livssituasjon. Regjeringen vil videre styrke tilbudet til familier med kronisk syke og funksjonshemmede barn med 2 mill. kroner.

I juni 2004 la Regjeringen fram en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Flere departementer har ansvaret for gjennomføringen av planen. For å følge opp egne tiltak foreslås det å øke bevilgningene til dette området med 3 mill. kroner for 2005. Sentrale tiltak som prioriteres vil være; oppfølging av voldsprosjekt rettet mot barn drevet av Senter for krisepsykologi og Alternativ mot vold (ATV), styrke arbeidet i forhold til voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn, kompetansetiltak for yrkesgrupper som jobber med barn som er utsatt for overgrep samt tilbudet til barn på krisesentre.

I budsjettforslaget foreslås en ny finansieringsordning for krisesentrene fra 2005, der det offentlige dekker 100 prosent av kostnadene. Mens kommunene skal stå for 20 prosent av finansieringen av krisesentrene, vil staten dekke de resterende 80 prosent. Det vil fremdeles være slik at det kommunale tilskuddet utløser og fastsetter nivået på det statlige tilskuddet. I den nye finansieringsordningen legges det til grunn at private gaver og bidrag ikke skal inngå i finansieringen av den ordinære driften. Ved at ikke-kommunale bidrag holdes utenfor tilskuddsordningen vil finansieringen både for krisesentrene og for staten bli mer forutsigbar. For 2005 er det lagt inn 5,8 mill. kroner i budsjettet for å kompensere for at ikke-kommunale bidrag holdes utenfor.

Fra 1. januar 2004 overtok staten de oppgavene fylkeskommunene tidligere hadde på barnevernsområdet, og etablerte Statens barnevern og familievern (Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) fra 1. juli 2004). En av målsettingene ved den statlige overtakelsen er bl.a. å redusere kostnadsveksten i sektoren, som har vært betydelig i lengre tid. Barne- og familiedepartementet har derfor sammen med etaten igangsatt et omfattende omstillingsarbeid for å redusere kostnadsveksten samtidig som kvaliteten på barneverntilbudet bedres. Målet med omstillingen er en gradvis overgang fra utstrakt bruk av dyre institusjonstiltak til mest mulig bruk av familie- og nærmiljøbaserte tiltak. Sistnevnte er betydelig rimeligere og har dokumentert bedre effekt. Samtidig satses det på kompetanseheving, utvikling av nye tiltak, implementering av institusjonsmodell for utagerende ungdom og bedre oppfølging av kommunene.

I Familiemeldingen skisseres forslag til endringer i fødselspengeordningen som bygger på foreldrene som likeverdige omsorgspersoner, valgfrihet for familien og behovet for et enklere regelverk. Et viktig skritt for å realisere dette er en fødselspengeordning der hver av foreldrene gis rett til fødselspenger på basis av egen opptjening, uavhengig av den andres stilling både før og etter fødselen. I dag får far rett til fødselspenger under fedrekvoten beregnet etter mors stilling dersom hun arbeider mellom 50 prosent og 75 prosent stilling før fødselen. For å forbedre fedres fødselspengerettigheter og stimulere til økt uttak av fedrekvote, foreslår Regjeringen 5,5 mill. kroner til å gi fedre i denne gruppen rett til fødselspenger under fedrekvoten basert på egen opptjening. Dette gjøres gjeldende for fødsler eller omsorgsovertakelser ved adopsjon etter 1. januar 2005.

3.10 Nærings- og handelsdepartementet

Regjeringen vil med budsjettforslaget for 2005 legge til rette for økt verdiskaping og bygge opp under visjonen om Norge som et av verdens mest nyskapende land. Derfor satser Regjeringen på forskning, utvikling og innovasjon. Samtidig som forskningen tilføres mer midler, må det sørges for at disse midlene også bidrar til økt næringsutvikling. Det foreslås derfor å etablere nye såkornfond lokalisert med utgangspunkt i Oslo, Bergen og Trondheim for å bidra til økt kommersialisering av forskningsresultater, en styrking av næringsrettet forskning og utvikling, en reell styrking av rammen til nyskapings­prosjekter under Innovasjon Norge og intensivering av forenklingsarbeidet gjennom økt bruk av elektroniske innrapporteringer til det offentlige.

Nærings- og handelsdepartementets budsjett øker fra 4 485,3 til 4 574,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2004, utenom lånetransaksjoner og andre kapitaltransaksjoner. Det betyr en økning på ca. 90 mill. kroner, eller om lag 2 pst. Den reelle veksten utgjør i overkant av 240 mill. kroner eller 5,4 pst. når det tas hensyn til at departementet har avgitt ressurser til det nye Moderniseringsdepartementet og til et særskilt tapsfond for garantier øremerket til fiskerinæringen i 2004.

Som oppfølging av endringene i arbeidstakeroppfinnelsesloven, har Regjeringen bedt universitetene om å opprette teknologioverføringskontorer (Technology Transfer Offices). Regjeringen foreslår i budsjettet for 2005 å opprette nye landsdekkende såkornfond lokalisert i de tre universitetsbyene Oslo, Bergen og Trondheim. Såkornfondene skal øke tilgangen på risikovillig kapital til innovative prosjekter. En lokalisering til universitetsbyene vil gi god prosjekttilgang. Hvert fond vil få en kapital på 333 mill. kroner basert på at staten og private går inn på 50/50-basis. Opprettelsen av teknologioverføringskontorer ved universitetene og nye såkornfond vil lette veien betraktelig fra akademisk idé til kommersiell suksess.

Innovasjon er en viktig drivkraft bak næringslivets konkurranseevne og lønnsomhet, og er en forutsetning for verdiskaping. Innovasjon Norge har som oppgave å fremme bedrifts- og samfunns­økonomisk næringsutvikling over hele landet. I forslaget til statsbudsjett for 2005 har Innovasjon Norge fått en reell styrking av rammen til nyskapings­prosjekter i forhold til Regjeringens opplegg i budsjettforslaget for 2004. Midlene skal gå til rådgivning og risikoavlastning for etablerere, oppfinnere og små og mellomstore bedrifter. De skal også gå til programmer og nettverksaktiviteter som kan øke næringslivets innovasjonsevne. Regjeringen foreslår at SIVA tilføres 50 mill. kroner i 2005 ved konvertering av statskasselån til egenkapital. Dette vil gi SIVA en sterkere finansiell basis og bidra til at selskapet får en mer håndterbar gjeldsbyrde i forhold til inntjeningen.

Forskning og utvikling (FoU) er en av de viktigste kildene til innovasjon og langsiktig vekst, og dermed en forutsetning for å opprettholde velferdsnivået. De offentlige bevilgningene til FoU har økt betydelig de siste årene, men det er også viktig å stimulere til at næringslivet selv øker sin FoU-innsats. Sammen med SkatteFUNN-ordningen er de næringsrettede forskningsbevilgningene de viktigste virkemidlene for å utløse økt innsats. Budsjettforslaget innebærer en økning på over 80 mill. kroner til forskningsbevilgninger under departementets ansvarsområde. Av dette er 25 mill. kroner avsatt til å samfinansiere norske forsknings­institutters deltakelse i EU-prosjekter, for dermed å få mer ut av deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og teknologi. Provenytapet knyttet til SkatteFUNN anslås til om lag 1,8 mrd. kroner i 2005 (påløpt i 2004).

Et godt utformet regelverk og gode offentlige tjenester bidrar til forutsigbare og gode rammebetingelser for næringslivet. Dette fremmer entreprenørskap og innovasjon, ved at bedriftene kan bruke mer av sin tid på produksjon og utvikling. Å legge til rette for elektronisk innrapportering av ulike skjema, oppgaver mv. fra næringsdrivende til offentlige etater er et viktig forenklingstiltak. Regjeringen har derfor i 2004 igangsatt Altinn som en felles elektronisk innrapporteringskanal, i første omgang med innrapportering til Brønnøysundregistrene, Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Konkurransetilsynet. I budsjettforslaget for 2005 foreslår Regjeringen en økt satsing på Altinn-løsningen med om lag 30 mill. kroner Tjenesten skal videreutvikles og elektronisk signatur innføres (PKI). Dette vil medføre at flere offentlige etater kan knytte seg til løsningen, og at et større antall innrapporteringer kan skje fullverdig elektronisk og sikkert via Altinn. Gevinstene ved dette forenklingstiltaket vil være betydelige for næringslivet og offentlig sektor.

Norsk skipsbyggingsindustri konkurrerer internasjonalt, og er dermed avhengig av å ha tilnærmet like rammevilkår som konkurrentene. Skip som bygges ved norske verft blir stadig mer avanserte og kostbare. Regjeringen mener det er viktig at norske verft klarer å skaffe til veie tilstrekkelig finansiering ved inngåelse av nye kontrakter. Det foreslås derfor å innføre en ordning med byggelånsgarantier for skipsbyggingsindustrien, tilsvarende ordninger som enkelte andre land tilbyr sin skipsbyggingsindustri.

Når det gjelder Regjeringens oppfølging av skatte- og avgiftsspørsmål som ble behandlet i Skipsfartsmeldingen vises det til St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – Lovendringer.

3.11 Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2005 har en utgiftsramme på 2 700,9 mill. kroner. Dette betyr en nominell vekst på 110,2 mill. kroner eller 4,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2004.

Hovedprioriteringene i Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag er:

• En lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring.

• En enklere hverdag for brukerne.

• Styrket sjøsikkerhet.

• Satsing på marin bioteknologi.

En lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring krever gode rammevilkår gjennom bl.a. markedsadgang, god ressursforvaltning og målrettet satsing på forskning og innovasjon. I tillegg må norske sjømatprodukter møte forbrukernes krav i alle markeder, bl.a. knyttet til kvalitet, mattrygghet, fiskehelse og fiskevelferd.

Hverdagen for brukerne skal gjøres enklere ved å modernisere, forenkle og effektivisere fiskeri- og kystforvaltningen. Dette skal skje ved regelverksforenkling, saksbehandlingsgarantier, brukerundersøkelser, delegering av beslutningsmyndighet og ny bruk av teknologi.

Forskningsmiljøet i Tromsø er langt framme innenfor marin bioteknologi og bioprospektering (leting etter utnyttbare molekyler, gener og mekanismer). Bevilgningen til kommersialisering av marin bioteknologi styrkes.

Fiskeri- og kystdepartementet har de to siste årene finansiert etableringen av en marin biobank i Tromsø, og vil i 2005 bidra med midler til oppstart av drift av banken. Det settes av midler til å øke forskningsinnsatsen innenfor fremmedstoffer i sjømat, til styrking av den markedsrettede forskningen og til økt satsing på teknologiutvikling.

I 2004 ble det gitt startbevilgning til trafikksentral for Nord-Norge lokalisert i Vardø. I budsjettet for 2005 fremmes det forslag om en bevilgning til trafikksentralen i Nord-Norge på 54,34 mill. kroner, i tråd med investeringsplanen. Trafikksentralen skal være operativ i 2007.

Marin forskning og utvikling har vært høyt prioritert i perioden 2002-2005. Bevilgningene til FoU over departementets budsjett har økt fra 773,6 mill. kroner i 2002 til 921 mill. kroner i 2005, korrigert for bevilgningene knyttet til bygging av nytt forskningsfartøy. Dette gir en nominell vekst på om lag 19 pst. i perioden.

Regjeringen har i perioden iverksatt en rekke tiltak for å øke sikkerheten til sjøs. Blant annet er territorialfarvannet utvidet fra 4 til 12 nautiske mil, og det er etablert seilingsleder for skipstrafikk som representerer en miljørisiko. Et nettverk av AIS-stasjoner (automatisk identifisering av skip) vil dekke hele kysten i løpet av 2004. Som tidligere nevnt er arbeidet med å etablere en trafikksentral i Nord-Norge igangsatt, og det er etablert en statlig slepebåtkapasitet i Nord-Norge. Videre er det satt i gang oppgradering av oljeverndepotene.

3.12 Landbruks- og matdepartementet

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 13 695,3 mill. kroner under Landbruks- og matdepartementet. Dette er en reduksjon på om lag 2,2 pst. i forhold til saldert budsjett for 2004. Ned­gangen skyldes i hovedsak redusert ramme for jordbruksavtalen for 2005. Hovedmålet for landbruks- og matpolitikken er økt verdiskaping og livskvalitet basert på en bærekraftig forvaltning av landbruket og bygdenes ressurser. Politikken skal ha en helhetlig utforming der en tar hensyn til viktige helse-, miljø-, og forbrukerpolitiske spørsmål.

Matpolitikken kommer til å stå sentralt i årene som kommer, med vekt på hovedområdene mat­trygghet, livskvalitet, matproduksjon og næringsutvikling. Navneskiftet til Landbruks- og matdepartementet synliggjør at Regjeringen vil se matpolitikken i en større helhet.

Regjeringen legger opp til et budsjett under programkategori 15.10 Matpolitikk på 1 284 mill. kroner. Dette er en økning i forhold til saldert budsjett 2004 på 68 mill. kroner. De største endringene er en økning på 125 mill. kroner knyttet til at utgifter og inntekter ved kjøttkontrollen er lagt inn i statsbudsjettet. I tillegg er budsjettet til Mattilsynet redusert med 90 mill. kroner på grunn av reduserte omstillings- og etableringskostnader på 40 mill. kroner og effektivisering i matforvaltningen på 50 mill. kroner.

Matforvaltningsreformen har samlet sett vært vellykket, men det har vært enkelte utfordringer i oppstarten. Mattilsynet skal spille en sentral rolle i gjennomføringen av matpolitikken og være den viktigste offentlige aktøren i arbeidet for trygg mat. Det vil bli lagt vekt på at tilsynet blir helhetlig og enhetlig, og at virksomheten effektiviseres. Reduksjon i omstillingskostnader og effektivisering i matforvaltningen har gitt grunnlag for å redusere satsene på matproduksjonsavgiftene med 10 pst. og kjøttkontrollgebyret med 7 pst. I tillegg kommer reduksjon og omlegging i en del andre gebyrer. Samlet sett vil gebyrer og avgifter i 2005 utgjøre knapt 65 pst. av Mattilsynets utgifter, mot om lag 80 pst. i 2004.

Det er satt av 5 mill. kroner til prosjekter på området mat, skole og helse. Det vil bli satt i gang utvikling og utprøving av blant annet produksjon og leveranse av lokal mat i barnehager og skoler, økologisk mat i skolemåltider og elevaktiviteter for produksjon av mat.

Regjeringen legger opp til et budsjett under programkategori 15.20 Forskning og utvikling på 304 mill. kroner. Dette er en reduksjon i forhold til saldert budsjett for 2004 på 4,7 mill. kroner. Forskningsbudsjettet gir lite rom for nye forskningsprosjekter. Landbruks- og matforskningen er en sentral produsent av kunnskap for å møte forbrukerkrav, for å gi bedre helse og livskvalitet, bedre miljø, og for å bidra til nyskaping og kommersialisering. Det er satt av 3,5 mill. kroner for å styrke forskningssamarbeidet med Nord-Amerika innenfor landbruks- og matområdet. Det er videre satt av 3,5 mill. kroner for å styrke landbruks- og matforskningens deltakelse i prosjekter under EUs 6. rammeprogram. Landbruks- og matdepartementet har satt i gang en rekke tiltak med sikte på å modernisere kunnskapsinstitusjonene på landbruks- og matområdet.

Regjeringen legger opp til et budsjett under programkategori 15.30 Ressursforvaltning og verdiskaping på om lag 12 mrd. kroner. Dette er en reduksjon på ca. 400 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004. 10,8 mrd. kroner av bevilgningen finansierer jordbruksavtalen. Jordbruksavtalen med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal bidra til omstilling og effektivisering, og til at aktive utøverer skal få en inntektsutvikling på lik linje med andre grupper i samfunnet. I perioden 2002-2004 har jordbrukets inntekter økt med om lag 18 pst. pr. årsverk. Inntektene for andre grupper økte i samme periode med om lag 8,5 pst. Det er lagt vekt på å gi større frihet og flere valgmuligheter for aktive jordbruksvirksomheter. Avtalen for 2005 innebærer en modernisering av bygdeutviklingsmidlene og en økning i miljøarbeidet. Bevilgningen på kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. er redusert med 416 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004.

Det foreslås å sette av 5 mill. kroner til utviklingsprosjekt for flytende drivstoff med basis i råstoff fra landbruket. Det vil bli gitt hovedprioritet til prosjekt i innlandsregionen på Østlandet. Med dette økes satsingen på bioenergi til 23 mill. kroner.

Regjeringen foreslår å sette av 9 mill. kroner for å styrke arbeidet for å få til en bedre balanse mellom antall rein og ressursgrunnlaget i Finnmark. Regjeringen legger opp til en økning i miljøavgiften på plantevernmiddel på om lag 25 pst. i 2005.

3.13 Samferdselsdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge 20 838,2 mill. kroner til ulike formål under Samferdselsdepartementet. Innføring av merverdiavgift på infrastruktur for luftfart og jernbane er anslått å gi samlede avgiftslettelser på årsbasis for Avinor og Jernbaneverket på om lag 850 mill. kroner. Dette er i utgangspunktet finansiert ved å redusere bevilgningene til de to virksomhetene tilsvarende. Korrigert for avgiftsendringen øker samferdselsbudsjettet med 2,5 pst. eller 527 mill. kroner fra saldert budsjett 2004.

Som i statsbudsjettet for 2004, er det i budsjettforslaget for 2005 en særlig satsing på kollektivtransporten. Dette er i samsvar med signalene i Sem-erklæringen, St.meld. nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport og St.meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal transportplan 2006-2015.

Korrigert for merverdiavgiftsendringen innebærer budsjettforslaget for Jernbaneverket en økning på 1,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2004. Regjeringen foreslår blant annet å fullføre byggingen av dobbeltspor på togstrekningen Sandvika-Asker, fortsatt utbygging av tidsmessig og sikker togkommunikasjon (GSM-R) og oppstart av Ganddal godsterminal. I tillegg startes forberedelsen av dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes, ny Lysaker stasjon og fjernstyring på Nordlandsbanen.

Det er satt av 115 mill. kroner til belønningsordningen for å styrke kollektivtransporten i storbyområdene, en økning på 40 mill. kroner fra 2004. Det er dessuten satt av betydelige midler til kollektivfelt, terminaler, holdeplasser, signalprioritering og til T-banen i Oslo.

Regjeringen foreslår en styrket og mer helhetlig satsing på introduksjon av hydrogen i transportsektoren. En overgang fra fossilt brennstoff til hydrogen og annen nullutslippsteknologi vil gi lavere klimagassutslipp, bedre sikkerhet i energiforsyningen og store muligheter for næringsutvikling og verdiskaping i Norge.

Regjeringen legger vekt på å sikre rasjonell anleggsdrift for igangsatte vegprosjekter. Innenfor vegbudsjettet er det også gitt særlig prioritet til trafikksikkerhet og kollektivtrafikktiltak. Det er planlagt satt i gang ti store vegprosjekter og en rekke mindre prosjekter.

Korrigert for merverdiavgiftsendringen foreslås det en økning i tilskuddet til Avinors regionale flyplasser på 26 mill. kroner.

Ansvarsområdet til Statens havarikommisjon for transport (Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane) utvides til også å omfatte vegtransport. Det foreslås en betydelig økning av havarikommisjonens budsjett.

I tråd med Sem-erklæringen er satsingen på kollektivtransport på Samferdselsdepartementets budsjett økt kraftig i årene 2002 til 2004. I budsjettforslaget for 2005 er det lagt opp til en ytterligere styrking av kollektivsatsingen. Bevilgningsforslaget for 2005 for kollektivtransport over Samferdselsdepartementets budsjett ligger om lag 700 mill. kroner (i 2005-priser) høyere enn saldert budsjett for 2001. Jernbaneverket er i tillegg beregnet å få en avgiftslettelse på om lag 600 mill. kroner på helårsbasis som følge av at jernbanens infrastruktur foreslås innlemmet i merverdiavgiftssystemet fra 2005. Medregnet den positive effekten på om lag 400 mill. kroner i 2005 som følge av at persontransport er tatt med i merverdiavgiftssystemet med lav sats, er kollektivtransporten styrket med om lag 1,7 mrd. kroner i 2005 sammenlignet med 2001. Bevilgningsøkningen har vært størst for investeringer i jernbanenettet og kjøp av persontransport med tog. I tillegg er det i perioden innført en belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i storbyene.

I fireårsperioden 2002-2005 er bevilgningene til Statens vegvesen reelt økt med om lag 2 mrd. kroner, som er en økning på 4,2 pst. sammenlignet med foregående fireårsperiode. Bevilgningene til Jernbaneverket øker i samme periode reelt med om lag 1 mrd. kroner, eller 5,4 pst., sammenlignet med forrige fireårsperiode.

3.14 Miljøverndepartementet

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til Miljøverndepartementet på 2 705,5 mill. kroner, som er 3,5 pst. mer enn det salderte budsjettet for 2004.

I 2005 vil Regjeringen prioritere friluftslivet, fortsette satsingen på kulturminneområdet og forsterke innsatsen for å ta vare på norsk natur gjennom nasjonalparkplanen og økt skogvern. Regjeringen foreslår også økt bevilgning til opprydding i forurenset grunn og sedimenter og styrket satsing på polare strøk. Regjeringen vil fortsette sin offensive klimapolitikk.

2005 er «Friluftslivets år». Dette er også Miljøverndepartementets hovedbidrag til hundreårsmarkeringen. Regjeringen vil støtte friluftsorganisasjonene og deres arbeid med å gjennomføre dette temaåret. Bevilgningene til friluftslivsformål foreslås økt med nesten 14 mill. kroner. Økningen skal bl.a. gå til å sikre allmennheten tilgang til friluftsområder, særlig strandperler og grøntområder i de store byene.

Regjeringen fører en offensiv klimapolitikk internasjonalt og nasjonalt. Regjeringen prioriterer arbeidet med å få på plass et klimaregime etter 2012 som er mer ambisiøst og omfattende enn Kyotoprotokollen. Det blir lagt økt vekt på det langsiktige klimaarbeidet, med særlig fokus på polområdene. Et kvotesystem for klimagasser skal være på plass fra 2005.

Satsingen på kulturminneområdet fortsetter for å ta vare på kulturminnene som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse. Det foreslås blant annet å øke bevilgningen til vern og sikring av fredede og verneverdige bygninger og anlegg med 3,5 mill. kroner. Det foreslås satt av 5 mill. kroner mer til istandsetting, vedlikehold og brannsikring av stavkirkene og verdifull kirkekunst i disse kirkene. Det foreslås økte bevilgninger til verdensarvområdene, sikring av nasjonalt viktige ruiner, dekning av utgifter til arkeologiske utgravinger som følge av private tiltak og istandsetting, bruk og vern av kulturminner i kystsonen.

Regjeringen foreslår å styrke innsatsen for å redusere miljøbelastningen fra helse- og miljøfarlige kjemikalier. Bevilgningen til opprydding i forurenset grunn og sedimenter og til kartlegging av miljøgifter foreslås økt med 15 mill. kroner i 2005. Forslaget omfatter blant annet tiltak for bedret vannkvalitet i Vansjø. Bevilgningen vil sikre at nødvendige oppryddingstiltak gjennomføres for om lag 100 prioriterte lokaliteter, mens om lag 500 andre lokaliteter blir undersøkt.

Regjeringen vil styrke satsingen i polare strøk. Forskningsstasjonen Troll i Antarktis oppgraderes til helårsstasjon fra 2005. Svalbard miljøfond blir opprettet i 2005, med inntekter fra gebyrer, miljøerstatninger og tvangsmulkt. Fondet skal finansiere miljøverntiltak på Svalbard, og inntektene er ventet å bli om lag 5,4 mill. kroner i 2005.

Økt tilsagnsfullmakt knyttet til nasjonalparkplanen vil gjøre det mulig å holde oppe tempoet i vernearbeidet. Regjeringen vil øke skogvernet, i tråd med Stortingets behandling av St.meld. nr. 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Det foreslås økte bevilgninger og en ny tilsagnsfullmakt på 47,7 mill. kroner til nytt skogvern utover det som ligger i den gamle barskogplanen. Dette vil gjøre det mulig å fatte vernevedtak for de såkalte meldepliktsområdene på privat grunn. Det foreslås også økte bevilgninger til forvaltning og skjøtsel av verneområder.

Den nasjonale miljøvernpolitikken skal medvirke til en bærekraftig utvikling, i tråd med handlingsplanen for Nasjonal Agenda 21 som Regjeringen la fram i 2004. Regjeringen legger særlig vekt på at Norge følger opp sine forpliktelser i forhold til vedtakene fra verdenstoppmøtet i Johannesburg i 2002. God miljøforvaltning er avgjørende for velferd og verdiskaping i både i-land og u-land. For Norge er det en sentral oppgave å få en miljømessig bærekraftig utvikling innarbeidet i utviklingslandenes fattigdomsstrategier.

Miljøverndepartementet skal samordne oppfølgingen av Regjeringens handlingsplan for universell utforming. Planen skal gi personer med nedsatt funksjonsevne økt tilgang til transport, bygg og uteområder, informasjon og andre viktige samfunnsområder. De fleste tiltakene skal finansieres over de ansvarlige departementers budsjett. På Miljøverndepartementets budsjett foreslås det bevilget nær 20 mill. kroner til oppfølging av sektorovergripende tiltak.

3.15 Moderniseringsdepartementet

Moderniseringsdepartementet har et tverrsektorielt ansvar for Regjeringens moderniseringsarbeid og skal lede og samordne dette arbeidet, herunder også sikring av helhet i forslag til reformer, omstillinger og bruk av virkemidler. Overvåking og oppfølging av sentrale mål er derfor en viktig del av arbeidet. Departementets egne saksområder er sentrale i moderniseringsarbeidet. Med ansvaret for den nasjonale IT-politikken skal departementet blant annet bidra til å etablere effektive og publikumsvennlige IT-løsninger i det offentlige, og til å høste de samfunnsmessige gevinstene av IT generelt. Den generelle konkurransepolitikken og den næringsrettede konkurransepolitikken skal legge til rette for økt verdiskaping og lavere kostnader for forbrukere og bedrifter. Som arbeidsgiver i staten skal departementet føre en inkluderende og stimulerende personalpolitikk og sikre arbeids- og ansettelsesvilkår som bedrer mobiliteten for arbeidstakerne mellom staten og privat sektor.

I statsbudsjettet for 2005 er det på departementets eget budsjett foreslått avsatt midler til bl.a. disse tiltakene med sikte på å bidra til moderniseringen av offentlig sektor:

• Forsere utviklingen av elektroniske tjenester i det offentlige, herunder etablering av en felles inngangsport til offentlige tjenester på Internett («min side»).

• Legge til rette for felles løsninger for sikker tilgang til elektroniske tjenester ved hjelp av elektronisk signatur.

• Videreføre HØYKOM-ordningen for å sikre bredbåndstilknytning til offentlige institusjoner, bruk av IT og bredbånd for å løse offentlige oppgaver bedre og stimulere utbredelsen av bredbånd i Norge.

• Videreføre arbeidet med gjennomgang av offentlige reguleringer, offentlige innkjøp og viktige reformer i offentlig sektor. Dette er et ledd i oppfølgingen av handlingsplan for styrking av konkurransepolitikken og handlingsplan for offentlige innkjøp fra små og mellomstore bedrifter.

• Understøtte de ulike sektorenes moderniseringsarbeid i spørsmål om organisering, finansieringsformer og arbeidsdeling mellom ulike typer statlige organer, fristilte virksomheter og private aktører.

• Styrke konkurransemyndighetene for å sørge for en mer effektiv gjennomføring av konkurransepolitikken. Den nye konkurranseloven gir Konkurransetilsynet sterkere og mer effektive virkemidler og gir tilsynet en mer uavhengig rolle.

Programkategori 00.10 Det kongelige hus omfatter bevilgningene til kongehuset. Nedgangen i bevilgningen har sammenheng med at investeringene i de tidligere igangsatte fysiske sikringstiltak på de statlige og private kongelige eiendommene sluttføres i 2004.

Programområde 01 Fellesadministrasjon er redusert med 7,9 pst. fra saldert budsjett 2004. Reduksjonen har sammenheng med bl.a. nedgang i bevilgningen til boliglån til statsansatte, samt overføring av ansvaret for arbeidsmarkedet og arbeidsmiljø og sikkerhet til det nye Arbeids- og sosialdepartementet.

3.16 Finansdepartementet

Finansdepartementet med underliggende etater har bl.a. ansvar for å:

• bidra til et egnet beslutningsgrunnlag for den økonomiske politikken og budsjettarbeidet

• sikre finansieringen av offentlig virksomhet gjennom skatter og avgifter

• koordinere arbeidet med statsbudsjettet

• bidra til et offisielt statistikk- og datagrunnlag til bruk i offentlig og privat virksomhet

• bidra til velfungerende finansmarkeder.

I budsjettforslaget for 2005 er det på Finansdepartementets ansvarsområde avsatt midler til flere tiltak for å modernisere offentlig sektor. Dette gjelder bl.a. videreutvikling av IT-løsninger som gir lettelser for publikum og næringslivet og effektiviseringsgevinster for underliggende etater. Etatene under Finansdepartementet vil arbeide for å lette næringslivets rapportering, bl.a. ved mer tilrettelegging for bruk av Internett-portalen Altinn. Videre fortsetter omstillingsarbeidet i underliggende etater, bl.a. toll- og avgiftsetaten og Senter for statlig økonomistyring, for å bedre deres evne til effektiv oppgaveløsning. Arbeidet med videreutvikling av statens budsjett- og regnskapssystem vil fortsette.

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoneromfatter Regjeringen, Statsministerens kontor, Regjeringsadvokaten og Stortinget med underliggende institusjoner. Reduksjonen på 69,2 mill. kroner fra saldert budsjett 2004 skyldes hovedsakelig sluttføring av omfattende ombyggings- og vedlikeholdsarbeider på stortingsbygningene.

Programområde 23 Finansadministrasjon foreslås økt med om lag 2,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2004. Nærmere 2,3 mrd. kroner av økningen gjelder merverdiavgiftskompensasjon til kommunesektoren og til private og ideelle virksomheter som utfører tjenester som kommunene ved lov er pålagt å yte. I tillegg til generell justering for lønns- og kostnadsutviklingen, vil deler av økningen gå til utvikling av IT-systemer som gir etater under departementet effektivitetsgevinster og høyere servicegrad.

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag, mv. Utgiftene anslås å bli redusert med om lag 45,7 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2004. Nedgangen er i det alt vesentlige knyttet til forfallsstrukturen på innenlandske statslån.

3.17 Forsvarsdepartementet

Regjeringens budsjettforslag for 2005 innebærer en forsvarsramme på 30 398,9 mill. kroner, som gir en økning sammenlignet med saldert budsjett 2004 på om lag 1 183 mill. kroner.

Langtidsplanen som Stortinget vedtok 10. juni i 2004, fastsetter forsvarspolitikken for perioden 2005-2008 og overlapper i budsjettåret 2005 langtidsplanen for 2002-2005. Forsvarsplanen for kommende periode forutsetter at de vedtatte omstillingsmålene i planen for 2002-2005 nås. Nye mål og virkemidler for den videre omstilling og modernisering av Forsvaret er trukket opp i den nye planen. Regjeringen følger opp disse i forslaget til forsvarsbudsjett for 2005.

Hovedformålet med den pågående omstillingen er å forbedre Forsvarets operative evne. Utviklingen av Forsvaret til et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemiddel fortsetter. Forsvaret vil gjennom å løse sine oppgaver bidra til å oppfylle Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske mål. Både oppgaver Norge i stor grad må løse alene og oppgaver som må løses i samarbeid med allierte, er styrende for Forsvarets strukturutvikling.

Omleggingen har så langt gått etter planen på de fleste områder, og det er oppnådd en dreining av ressursinnsatsen fra støttevirksomhet til operativ virksomhet. De største gjenstående utfordringene er bemanningsreduksjoner og reduksjoner i personelldriftskostnader, framfor alt i Forsvarets logistikkorganisasjon. Dette vil derfor være et overordnet prioritert område i 2005.

Budsjettforslaget for 2005 legger opp til å nå alle målene fra langtidsplanen 2002-2005. Målet om en reduksjon i driftsutgiftene på minimum 2 mrd. kroner endres til om lag 2 ¼ mrd. kroner. For øvrig legges til grunn at de vedtatte strukturelle endringer samt organisatoriske opprettelser og nedleggelser gjennomføres, at bygg- og eiendomsarealet blir redusert med to mill. kvadratmeter, og at målet om en personellreduksjon på 5 000 årsverk nås. Dette skjer samtidig som Forsvaret i perioden har håndtert flere uforutsette utgifter uten særskilt tilleggsfinansiering, eksempelvis etableringen av Nato Response Force-4, oppfølging av forpliktelser gjennom Prague Capabilities Commitment og inndekking av høyere utgifter til flernasjonale operasjoner innenfor forsvarsgrenenes budsjettrammer. Videre har Forsvaret langt på vei lykkes med å få kontroll over den kraftige driftskostnadsveksten som fant sted på 1990-tallet.

Den operative aktiviteten vil i 2005 bli på samme nivå som i 2004, og innenfor enkelte områder også noe høyere. Norges engasjement i utenlandsoperasjoner er en av Forsvarets høyest prioriterte oppgaver, og det foreslås at bevilgningen til dette formålet styrkes reelt med drøyt 10 pst. I investeringsbudsjettet prioriteres midlene til å etablere og modernisere den vedtatte styrkestrukturen. De ytterligere omstillingsmålene for perioden 2005-2008 skal gjennomføres snarest mulig, og senest innen utgangen av 2008.

3.18 Olje- og energidepartementet

Under Olje- og energidepartementet foreslås det bevilget totalt 24 722 mill. kroner. Utenom petroleumsvirksomheten er forslaget på 1 522 mill. kroner, en økning på 68,4 mill. kroner eller om lag 4,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2004.

I Regjeringens forslag til budsjett for Olje- og energidepartementet er bl.a. følgende områder gitt særlig prioritet:

• Styrking av forskning og utvikling, særlig petroleumsforskning.

• Omlegging og styrking av finansieringen av Energifondet.

• Økt satsing på miljøvennlige gassteknologier.

• Styrking av støtteordningen for økt bruk av naturgass innenlands.

• Styrking av programmet for økt sikkerhet mot leirskred.

Regjeringen vil sikre at petroleumssektoren også i fremtiden blir en vesentlig bidragsyter til finansieringen av velferdssamfunnet og til industriell utvikling i hele landet. Regjeringen arbeider aktivt for å bidra til å øke utvinningen av petroleum fra norsk sokkel, bl.a. gjennom å stimulere til høyere leteaktivitet og til økt innsats for utvinning fra eksisterende felt. I 2005 foreslår Regjeringen en kraftig økning i de offentlige midlene til forskning og utvikling innen petroleumssektoren. Satsingen skal bidra til å møte utfordringene med å få mest mulig ut av ressursene på norsk sokkel og øke verdiskapingen i petroleumsindustrien. Petroleumsforskningen styrkes i 2005 med 113 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2004, fordelt med 85 mill. kroner over OEDs budsjett og 28 mill. kroner som avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping.

Det er et hovedmål i Regjeringens energipolitikk å sikre en effektiv og konkurransedyktig energiforsyning. Vannkraft står for nær all kraftproduksjon i Fastlands-Norge. Satsingen på omlegging av energiproduksjonen bidrar til å øke andelen av andre energikilder i energiforsyningen. Etter at påslaget på nettariffen for uttak av kraft i distribusjonsnettet ble økt til 1,0 øre/kWh fra 1. juli 2004, vil inntektene til Energifondet øke med om lag 90 mill. kroner i forhold til 2004. Energifondet vil i sin helhet bli finansiert av påslaget i nettariffen i 2005.

Etableringen av innovasjonsvirksomheten i Grenland er et hovedvirkemiddel i arbeidet for å utvikle teknologier for gasskraftverk med CO₂-håndtering. Virksomheten skal blant annet forvalte avkastningen fra Fondet for miljøvennlig gassteknologi på 2 mrd. kroner som ble etablert 1. juli 2004.

Ordningen med støtte til infrastrukturtiltak for naturgass foreslås styrket i 2005. Regjeringen vil også legge til rette for en fortsatt økning av vannkraftproduksjonen, blant annet gjennom en strategi for små vannkraftverk.

Arbeidet med å avdekke og sikre områder som er utsatt for leirskred trappes opp, og bevilgningen til formålet foreslås økt med 17 pst. i forhild til saldert budsjett for 2004.

3.19 Ymse utgifter og inntekter

Under programområde Ymse utgifter foreslås det bevilget 9 431,6 mill. kroner, som i sin helhet er ført under kapittel 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger og overskridelser, blant annet til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer samt uforutsette utgifter.

På kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 650 mill. kroner.

Regjeringen la opp til at Vestbanetomten skulle selges i 2004, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Det viser seg imidlertid nå at salget av Vestbanetomten ikke lar seg gjennomføre i år. Regjeringen legger derfor opp til at denne tomten selges i 2005.

Utover inntektene fra eiendomssalg, som anslås til 600 mill. kroner, foreslås det i likhet med tidligere år at det inntektsføres under kapittel 5309 enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet. For 2005 anslås slike tilfeldige inntekter å utgjøre 50 mill. kroner.

I 2004 er det budsjettert med om lag 1 mrd. kroner i samlede inntekter på kapittel 5309 knyttet til salgsgevinster i forbindelse med salg av eiendommer som eies av Statsbygg. Som nevnt ovenfor, vil ikke Vestbanetomten bli solgt i 2004. På denne bakgrunn legges det i anslag på regnskap for 2004 til grunn 600 mill. kroner i reduserte inntekter på kapittel 5309. Regjeringen vil komme tilbake med omtale av og nytt bevilgningsforslag for dette kapitlet i nysalderingsproposisjonen for 2004.