4 Statsbankene

Omtalen av statsbankene omfatter Den Norske Stats Husbank (Husbanken), Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) og Innovasjon Norge (IN). Virksomhetene i Statens nærings- og distriktutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd, Norges Turistråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) ble 1. januar 2004 integrert i IN.

Utlånsvirksomheten til Husbanken og INs lavrisikolåneordning og landsdekkende risikolåneordning styres av innvilgningsrammer, dvs. rammer for hvor mye som kan innvilges av nye lån. Tap under INs landsdekkende risikolåneordning dekkes av bevilgning under kapittel 2421, post 50, som også kan benyttes til tilskudd og garantier. INs distriktsrettede risikolån inngår fra og med 2003 i kapittel 551, post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling. I det regionale samarbeidet mellom blant annet fylkeskommunene, næringslivet og IN fordeler fylkeskommunene rammer til operative aktører som bl.a. INs distriktskontor. Fylkeskommunene og det regionale partnerskapet har ansvar for å prioritere mellom formål og være generelt førende for INs innsats på regionalt nivå. Statens lånekasse for utdanning har ikke noen eksplisitt ramme knyttet til utlånene. Nye innvilgninger av lån i Lånekassen følger av studenttall og regler om bl.a. kostnadsnorm.

Alle statsbankene finansierer sine utlån ved å låne fra staten. Bevilgningene til statsbankene er ført under kapitler på de respektive fagdepartementenes budsjetter. Det vises til budsjettproposisjonene til Kommunal- og regionaldepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Statsbankenes utlånsrammer

Tabellen nedenfor viser faktiske innvilgninger av nye lån i 2003, saldert budsjett for 2004 og forslag til innvilgningsrammer for 2005.

For 2004 legges det til grunn en total innvilgningsramme for statsbankene på 32 237 mill. kroner. Dette innebærer en økning på 2 683 mill. kroner, eller 9,1 pst., i forhold til 2004. Økningen skyldes i hovedsak en økning i anslaget for innvilgninger av nye lån på 4 037 mill. kroner for Lånekassen, samt en reduksjon i Husbankens lånerammer på 1 000 mill. kroner. Den store anslagsøkningen under Lånekassen skyldes at all studiestøtte fra studieåret 2004-2005 blir utbetalt som lån, samt at løpende utbetalinger og innbetalinger fra januar 2004 vil bli bokført brutto mot hhv. kapittel 2410, post 90 og kapittel 5310, post 90 og ikke netto på månedsbasis som til nå, jf. omtale i St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004). I tillegg har antall støttemottakere økt.

Regjeringen foreslår at utlånsrammen for INs lavrisikolåneordning videreføres med 1 500 mill. kroner og at lånerammen for INs landsdekkende risikolåneordning videreføres med 100 mill. kroner. Anslag for innvilgninger av nye lån under INs distriktsrettede risikolåneordning settes til 350 mill. kroner, mens anslag for nye lån i Statens lånekasse for utdanning settes til 16 787 mill. kroner.

Regjeringen foreslår at Husbankens utlånsramme settes til 13 500 mill. kroner. Innenfor ordningen med oppføringslån skal Husbanken prioritere bygging av nøkterne boliger med god kvalitet, samt tilgjengelighet og gode miljøstandarder. Regjeringen vil bygge videre på Startlånet som er en ordning for husstander som har problemer med å etablere seg i boligmarkedet. 500 mill. kroner av lånerammen vil også i 2005 være øremerket til etablering av sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringsplasser i utlandet.