10  Flerårige budsjettkonsekvenser 2008-2010

10.1  Bakgrunn

I Gul bok 2005 ble det første gang presentert detaljerte budsjettframskrivinger for departementenes utgifter og inntekter for en periode på tre år utover budsjettåret. Dette var en del av oppfølgingen av tilrådingene fra det såkalte Statsbudsjettutvalget som avga sin innstilling til Finansdepartementet i 2003. I Gul bok 2006 ble framstillingen av de flerårige budsjettframskrivingene utvidet, blant annet med en mer utførlig omtale av de langsiktige budsjettmessige konsekvenser som følger av konkrete sektorplaner som ikke var innarbeidet i tallgrunnlaget. I tillegg ble det lagt noe mer vekt på omtalen av inntekter utenom skatter og avgifter. De flerårige framskrivingene for perioden 2008-2010 er basert på de samme prinsippene som i Gul bok 2006.

Regjeringen legger til grunn at budsjettframskrivingene skal vise de samlede budsjettmessige konsekvensene som følger av politiske vedtak, og at dette avgrenses til å gjelde antatte, framtidige budsjettkonsekvenser av Regjeringens konkrete budsjettforslag. Budsjettframskrivingene omfatter ikke anslåtte bevilgningskonsekvenser av politiske ambisjoner om framtidig satsing og oppfyllelse av ulike målsettinger og varslede tiltak. I avsnitt 10.5 nedenfor er det gitt en nærmere omtale av større planer og satsingsambisjoner som ikke inngår i Regjeringens budsjettframskriving.

En av målsettingene med å vise de framtidige budsjettkonsekvensene av Regjeringens budsjettopplegg er å legge til rette for en hensiktsmessig og realistisk prioritering i tråd med de politiske målsettingene og de økonomiske utsiktene. Hensikten er ikke å binde opp den framtidige handlefriheten i budsjettpolitikken ytterligere. Det er derfor viktig at framskrivingene gir et nøkternt og realistisk bilde av de framtidige konsekvensene av Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år.

Sammenstilt med forventet utvikling i avkastningen av utenlandsdelen av Statens pensjonsfond, vil de flerårige framskrivingene gi et utgangspunkt for å vurdere handlingsrommet i budsjettpolitikken de nærmeste årene. Framskrivingene gir dermed et bilde av det budsjettpolitiske handlingsrommet som eventuelle nye satsinger og videre opptrapping av igangsatte planer må innpasses innenfor. Med omfattende målsettinger og planer vil det kunne framkomme et vesentlig behov for omprioriteringer på budsjettets utgiftsside.

10.2  Grunnlaget for beregning av flerårige budsjettkonsekvenser

Budsjettframskrivingene skal være helhetlige ved at utgifts- og inntektsutviklingen i perioden 2008-2010 skal vurderes for alle poster i statsbudsjettet.

Det legges til grunn følgende hovedprinsipper:

• Utgifter til regelstyrte ordninger skal framskrives med de utgiftskonsekvenser som følger av regelverket. Det tas hensyn til bl.a. den demografiske utviklingen og virkningen av eventuelle regelverksendringer som foreslås gjort gjeldende i budsjettåret.

• Utgifter til store, enkeltstående investeringer framskrives i takt med forutsatt framdriftsplan. På områder der flere enkeltinvesteringer inngår i en større investeringsramme, videreføres rammen på uendret reelt nivå eller i tråd med tidligere vedtak. I denne sammenheng anses alle byggeprosjekter under Statsbygg, utenom bygg som inngår i den såkalte kurantbygg-ordningen, som enkeltstående investeringer.

• Det korrigeres for éngangsutgifter og éngangsinntekter i budsjettforslaget for kommende år. Tiltak på utgifts- eller inntektssiden som forutsettes satt i verk et stykke ut i kommende budsjettår, framskrives med helårsvirkning.

• Øvrige utgifter og inntekter videreføres i hovedsak på uendret reelt nivå.

10.3  Gjennomgang av ulike bevilgningstyper

Nedenfor omtales kort de ulike elementene som vurderes i forbindelse med framskrivingen av flerårige budsjettkonsekvenser.

Regelstyrte ordninger

Utgifter til regelstyrte ordninger, i hovedsak definert som bevilgninger med stikkordet «overslagsbevilgning», utgjør om lag 48 pst. av de samlede utgiftene på statsbudsjettet, eksklusiv petroleumsvirksomheten, lånetransaksjoner og overføringen til Statens pensjonsfond - Utland. Utgifter under folketrygden er her den dominerende posten. Andre store ordninger hvor utbetalingene i hovedsak følger av regelverket, er bl.a. bevilgningene til innsatsstyrt finansiering av helseforetak, kontantstøtte, barnetrygd, utdanningsstøtte gjennom Statens lånekasse for utdanning og pensjonsutbetalinger fra Statens pensjonskasse. Ikke alle disse ordningene har stikkordet «overslagsbevilgning» knyttet til bevilgningen.

De regelstyrte utgiftene framskrives på grunnlag av forventninger om utbetalingene forutsatt uendret regelverk og forventet demografisk utvikling. Det beste faglige skjønn legges til grunn for framskrivingene, gitt eksisterende regelverk. Konsekvenser av regelverksendringer som foreslås gjort gjeldende i budsjetteringsåret innarbeides også. Alle regelstyrte ordninger er vurdert i forbindelse med framskrivingene.

Investeringer

Samlede investeringsbevilgninger under postgruppen 30-49 utgjør om lag 22 mrd. kroner i statsbudsjettet for 2007, hvorav de største er investeringer i riksveger, jernbane, Forsvaret og bygg i regi av Statsbygg. Investeringer i petroleumssektoren er holdt utenfor.

Mange investeringer går over flere år, og utgiftene kan variere betydelig mellom år. Typisk vil et vedtak om igangsetting av et nytt byggeprosjekt medføre en begrenset startbevilgning det første året og vesentlig økte bevilgninger senere år.

Statsbyggs enkeltprosjekter inngår i en samlet investeringsramme, og som hovedregel legges det til grunn at denne rammen justeres på bakgrunn av forventet framdrift for igangsatte byggeprosjekter og byggeprosjekter hvor det budsjetteres med igangsettelse i budsjetteringsåret. Dette vil også gjelde andre investeringsprosjekter som finansieres over statsbudsjettet, for eksempel de særskilte tilskuddene til sykehusinvesteringer som budsjetteres over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett og store IT-prosjekter.

Éngangseffekter og helårsvirkninger

Salg av eiendommer, innbetaling fra fond, auksjonering av konsesjoner og ekstraordinære utbyttebetalinger har gitt store inntekter som normalt ikke kan påregnes på tilsvarende nivå for senere år. Slike éngangseffekter er søkt innarbeidet i framskrivingene.

Enkelte nye tiltak iverksettes med virkning sent i budsjettåret, slik at budsjetteffekten påfølgende år blir større. Et eksempel på dette er bevilgninger til driftstilskudd og skjønnsmidler for barnehager hvor barnehageplassene opprettes på ulike tidspunkt i 2007 og hvor vi først får helårseffekt av tiltaket i senere år, noe som fører til økte utgifter framover.

10.4  Tallmessig presentasjon

Tabell 10.1 nedenfor oppsummerer framskrivingene av statsbudsjettets utgifter i perioden 2008-2010, eksklusive dagpenger, petroleumsvirksomheten, renter og lånetransaksjoner. Tabellen viser at de flerårige effektene av forslaget til statsbudsjett for 2007 vil innebære en vesentlig vekst i utgiftene i perioden. På inntektssiden er det større stabilitet, selv om enkelte inntekter settes vesentlig ned i 2008.

Alle tallene i tabellen er endringer målt i 2007-priser i forhold til Regjeringens forslag til 2007-budsjettet. Det vil si at de ikke uttrykker endringer i forhold til foregående budsjettår.

Oversikten viser en vekst i utgiftene på om lag 6,0 mrd. kroner fra 2007 til 2008, og ytterligere 4,1 mrd. kroner i 2009 og 5,0 mrd. kroner i 2010. Sett bort fra endringen fra 2007 til 2008, er det den forventede utgiftsutviklingen i folketrygden som i hovedsak bidrar til netto økte utgifter i framskrivingen. Utgiftsveksten i folketrygden som følge av videreføring av gjeldende regelverk mv., anslås til 14,9 mrd. kroner over treårsperioden. Utgiftsveksten anslås å øke mot slutten av perioden. Øvrige utgifter er i beregningene samlet sett anslått å øke med 2,7 mrd. kroner fra 2007 til 2008. For de påfølgende årene reduseres utgiftene utenom folketrygden. Fra 2008 til 2009 anslås utgiftene å gå ned med 1,4 mrd. kroner, og med ytterligere 1,0 mrd. kroner fra 2009 til 2010. Det understrekes at framskrivingene blir mer usikre desto lengre framover i tid de føres, bl.a. fordi flere uforutsette hendelser da kan bidra til å endre tallene. Metoden for framskrivingene innebærer at midlertidige tiltak som fases ut (f.eks. bygg), ikke erstattes med nye utgifter. Dette bidrar dermed isolert sett til lavere utgifter utover i perioden for framskrivingene.

På inntektssiden er det i tallene forutsatt langt færre tiltak som har budsjettmessige konsekvenser i årene framover. Totalt ligger det an til en inntektsreduksjon på om lag 1,4 mrd. kroner under departementene fra 2007 til 2008 som følge av endringer i utbyttebetalinger, inntekter i 2007-budsjettet fra eiendomssalg og salg av beredskapslager for olje. Inntektene i 2009 og 2010 anslås tilnærmet uendret fra 2008. Inntekter fra skatter og avgifter er ikke medregnet.

Samlet viser tallene dermed økte utgifter og reduserte inntekter på departementenes budsjetter på til sammen vel 7,4 mrd. kroner fra 2007 til 2008. Ytterligere budsjettsvekkelse i 2009 og 2010 utgjør henholdsvis om lag 4,2 og 5,0 mrd. kroner i forhold til året før.

Skatte- og avgiftsinntektene øker over tid som følge av vekst i skattegrunnlagene. For de nærmeste årene anslås den underliggende veksten i skattegrunnlagene å styrke budsjettet med 8–10 mrd. kroner per år. I Soria Moria-erklæringen varslet Regjeringen at skatter og avgifter skulle bringes tilbake til nivået i 2004. Budsjettforslaget for neste år innebærer at dette nivået nås i 2007.

Ifølge retningslinjene for budsjettpolitikken skal bruken av petroleumsinntekter over tid følge utviklingen i forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland. Bruken av petroleumsinntekter i 2007 er beregnet å ligge om lag på linje med forventet realavkastning. Med de forutsetningene som er lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007, vil forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland kunne øke med om lag 13 mrd. kroner årlig fra 2007 til 2010, målt i 2007 priser. Den anslåtte utviklingen i fondskapitalen i årene framover er imidlertid usikker. I tillegg må den faktiske bruken av petroleumsinntekter tilpasses konjunktursituasjonen og ta hensyn til de betydelige langsiktige utfordringene for offentlige finanser. I en situasjon der høye oljepriser gir rask oppgang i fondskapitalen og veksten i norsk økonomi er sterk, vil det være i tråd med handlingsregelen om bruken av petroleumsinntekter i noen år øker langsommere enn den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond – Utland. Dette ville også redusere behovet for krevende omdisponeringer når veksten i aldersrelaterte utgifter senere setter inn.

Framskrivingene i dette avsnittet legger til grunn uendret aktivitet i offentlig tjenesteproduksjon, herunder sysselsetting. Nye bevilgninger knyttet til økt aktivitet som følge av endringer i befolkningssammensetningen, opptrappingsplaner og oppfølging av varslede satsinger er ikke regnet med i framskrivingene. Ved vurderingen av handlingsrommet for 2009 og 2010 må det også tas hensyn til at usikkerheten i anslagene øker jo lengre fram i tid en kommer.

Nedenfor omtales nærmere de ulike forholdene som framkommer i tabellen. Som nevnt ovenfor, vil det på flere områder være vesentlig usikkerhet knyttet til anslag på framtidige budsjettkonsekvenser av gjeldende regelverk mv. I tillegg skjer det ofte uforutsette hendelser som innebærer at bevilgninger må justeres. Tallene i tabell 10.2 må derfor ses på som tekniske framskrivinger av utgiftene i perioden 2008-2010 basert på beste faglige skjønn.

Utgiftsveksten i folketrygden

Framskrivingene av folketrygdens utgifter viser en utgiftsvekst på om lag 3,5; 9 og 15 mrd. kroner for årene 2008-2010 sett i forhold til 2007. Uten effekten av den foreslåtte endringen av arbeidsgiverfinansiering under sykelønnsordningen, som får helårsvirkning i 2008, ville anslått utgiftsøkning dette året blitt vel 5 mrd. kroner.

Det er først og fremst utgiftene til uførestønader (uførepensjon og tidsbegrenset uførestønad) og alderspensjon som drar opp utgiftene under programområde 29 Sosiale formål. Utgiftene til uførestønader ventes å øke samlet med om lag 4,5 mrd. kroner i løpet av 3-årsperioden, mens utgiftene til alderspensjon anslås å øke med nærmere 5,7 mrd. kroner i løpet av samme periode. Dette skyldes både at antallet alderspensjonister øker og at disse har høyere poengopptjening enn tidligere alderspensjonister. Den demografiske utviklingen medfører at utgiftene til alderspensjon vil øke sterkere fra 2010 enn i tidligere år.

Den anslåtte reduksjonen i utgifter til sykepenger på 1 mrd. kroner i 2008 skyldes helårseffekten av forslaget om å gi arbeidsgivere medfinansieringsansvar for sykefravær i trygdeperioden. I framskrivingene er det beregningsteknisk lagt til grunn 0-vekst i sykefraværet for årene 2008-2010. Det er da lagt til grunn at forslaget om delvis arbeidsgiverfinansiering i trygdeperioden bidrar til å dempe veksten i sykefraværet. Uten dette tiltaket ville det blitt lagt til grunn en vekst i sykefraværet i løpet av perioden. Videre er det forventet at utgiftene til medisinsk rehabilitering øker med nærmere 900 mill. kroner i 3-årsperioden 2008-2010. For attføringsytelser og fødsels- og adopsjonspenger legges det til grunn om lag uendret bevilgningsnivå i perioden.

Basert på utviklingen de siste årene, anslås den underliggende veksten under programområde 30 Stønad ved helsetjenester til i overkant av 4,2 mrd. kroner fra 2008 til 2010. Av dette gjelder nærmere 60 pst., eller om lag 2,5 mrd. kroner, utgifter til legemidler og sykepleieartikler. Utgiftene til refusjon for lege- og fysioterapibehandling og helsetjenester forventes å øke med henholdsvis om lag 450 mill. kroner og 600 mill. kroner i løpet av perioden.

Finansieringsordninger under EØS-avtalen

Gammel ordning

Fristen for å gi tilsagn til prosjektfinansiering under finansieringsordningen under EØS-avtalen som ble opprettet i 2000, gikk ut 31. desember 2003. Den norske andelen av ordningen er beregnet til om lag 107,9 mill. euro. Det foreslås en bevilgning på 180 mill. kroner for 2007. Det er i framskrivingen forutsatt at det norske bidraget til ordningen i 2008 vil utgjøre om lag 60 mill. kroner. Ordningen fases dermed ut fra 2008. Anslagene er usikre.

Nye ordninger

I 2003 ble det opprettet to nye finansieringsordninger i forbindelse med den utvidede EØS-avtalen. Norge har forpliktet seg til å delta med 600 mill. euro, eller om lag 4,8 mrd. kroner, i perioden 1. mai 2004 til 30. april 2009 til hver av ordningene. I 2007 foreslås det samlet bevilget 1 250 mill. kroner til ordningene. Beløpene vil stige etter hvert som prosjektene tar form. I 2008 antas de samlede bevilgningene å øke til 1 980 mill. kroner, i 2009 til 2 440 mill. kroner, mens bevilgningene anslås å bli 1 920 mill. kroner i 2010. Anslagene er usikre.

Statens lånekasse for utdanning

Det forventes en vekst i bevilgningene til Statens lånekasse for utdanning. Bakgrunnen for veksten er en forventet økning i antallet elever i videregående opplæring og dermed økte stipendutbetalinger. Anslaget for antallet studenter i høyere utdanning for perioden 2008-2010 er uendret fra 2007. Prisjustering av støtteordningene fører også til økte stipendutbetalinger og økt avsetning til konverteringsfondet.

Rentestøtten har en kumulativ effekt under hele studentenes utdanningsperiode. Økte utlån som følge av en generell vekst i utlånsmassen, medfører dermed at denne kostnaden er stigende i flere år.

Barnehager

Anslått bevilgningsøkning i barnehagesektoren i perioden fra 2008 til 2010 er en konsekvens av forventet utbygging i sektoren i 2007. Det er bevilgningsmessig lagt til grunn at det etableres 19 300 heltidsplasser i 2007. Dette tilsvarer om lag 15 800 nye barn i barnehage, som svarer til forventet antall barn på venteliste ved inngangen av 2007. Helårseffektene til driftstilskudd, skjønnsmidler og reduksjon i investeringstilskuddet innebærer at bevilgningen er forventet å øke med 1 318,5 mill. kroner fra 2007 til 2008, 2009 og 2010. Økt barnehagedekning bidrar til å redusere utbetalingene av kontantstøtte, jf. omtalen nedenfor.

Fondet for forskning og nyskaping

Regjeringen foreslår å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10 mrd. kroner fra 1. januar 2007. Kapitalen i fondet vil med dette forslaget utgjøre 60 mrd. kroner. Med dagens rentenivå vil fondsøkningen gi en økt avkastning på om lag 440 mill. kroner i 2008.

Økt kapital i fond som skal finansiere aktiviteter innenfor særskilte sektorområder (forskning, kulturminner mv.) gir både økte inntekter og utgifter på det berørte departementets budsjett. Samtidig økes statens netto rentekostnad. Nettobelastningen for statsbudsjettet blir dermed tilsvarende de økte bevilgningene på utgiftssiden til de berørte fagdepartementene, jf. også omtalen nedenfor om Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering, Kulturminnefondet og rentekostnader i forbindelse med fondsavsetninger. Fondene plasseres som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid, som nå anslås til 4,4 pst. per 1. januar 2007.

Gratis læremidler

Regjeringen vil innføre gratis læremidler i videregående opplæring. Ordningen er todelt, der fylkeskommunene får ansvar for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler. I tillegg foreslås det et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Statens lånekasse for utdanning som skal være med og dekke utgifter elevene har til andre læremidler og nødvendig individuelt utstyr. Dette betyr at ordningen har effekter både på Kunnskapsdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets budsjetter. Ordningen med gratis læremidler vil bli innført gradvis, først for elever i videregående trinn 2 fra skoleåret 2007–08, deretter for elever i videregående trinn 3 fra skoleåret 2008–09, og til sist for elever i videregående trinn 1 fra skoleåret 2009–10. Innfasingen av Lånekassens eksisterende læremiddelstipend, ulike kostnader til hvert enkelt trinn og antall elever i hvert trinn, innebærer at bevilgningen til tiltaket samlet reduseres med 140 mill. kroner i 2008, økes med 78,3 mill. kroner i 2009 og reduseres med 70,7 mill. kroner i 2010, i forhold til budsjettet for 2007.

Nødnett

Bevilgningen under kap. 456 Nødnett – felles radiosamband for nødetatene gjelder utgifter til utbygging av et første utbyggingsområde som omfatter politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold. Kontrakt for bygging og drift av det første byggetrinnet vil bli inngått i løpet av 2006, mens utbyggingen i hovedsak vil skje i 2007. Dette medfører at det meste av utgiftene vil komme til utbetaling i 2007, mens en mindre del av investeringene vil finne sted i 2008. I framskrivingene trekkes derfor investeringsutgiftene for første byggetrinn ut i årene 2009 og 2010. Det vises til omtale i avsnitt 10.5 om kostnader ved en eventuell videre utbygging av nettet.

Avvikling av transportstøtten

Den nasjonale transportstøtteordningen ble innført som kompensasjon for omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift fra og med 2004. Fra 2007 gjeninnføres ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i store deler av landet. Den nye ordningen, som inkluderer en fribeløpsordning, kompensasjon til kommunal og statlig sektor og videreføring av differensiert arbeidsgiveravgift for sektorer som ikke er omfattet av EØS-avtalens forbud mot statsstøtte, vil omfatte om lag 90 prosent av avgiftsfordelen i ordningen før omleggingen i 2004. De resterende midlene føres tilbake til de områdene som har fått økt arbeidsgiveravgift gjennom ordningen med næringsrettede midler til regional utvikling. Den nasjonale transportstøtteordningen vil samtidig opphøre fra 1.1.2007. For å dekke næringslivets transportkostnader i 2006 bevilges det 375 mill. kroner til formålet i 2007, i tråd med tilsagnsfullmakten til formålet for 2006. Omleggingen bidrar til reduserte utgifter til formålet fra 2008 og utover.

Rentekompensasjon for skoler, kirker og sykehjem

Med den foreslåtte investeringsrammen for 2007 på 2 mrd. kroner, vil hele den samlede investeringsrammen for opprusting av skoleanlegg på 15 mrd. kroner være faset inn. Som følge av dette og en antatt stigende rente, vil utbetalingene til rentekompensasjon for skolebygg øke i årene framover. Antatt stigende rente vil også øke utbetalingene til rentekompensasjon for kirkebygg noe i årene som kommer. I tillegg kommer ordningen knyttet til bygging og utbedring av omsorgsboliger og sykehjemsplasser under eldreplanen og psykiatriplanen. Utbetalingene til ordningen vil øke framover som følge av at alle byggeprosjektene som har fått tilsagn vil være ferdigstilt og dermed falle inn under ordningen.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

Det legges samlet sett til grunn reduserte utbetalinger til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere de nærmeste årene. Reduksjonen skyldes i all hovedsak utfasing av overgangsordningen for norskopplæring. I motsatt retning trekker gjeninnføring av norskopplæring for asylsøkere som venter på å få sin søknad behandlet.

Statlige mottak og integreringstilskudd

Det legges til grunn reduserte utbetalinger til statlige mottak og til integreringstilskudd for voksne innvandrere de nærmeste årene. En nedgang i tilstrømmingen av asylsøkere medfører lavere belegg i statlige mottak og færre nye innvandrere å bosette i kommunene i årene framover. Det understrekes imidlertid at disse prognosene er svært usikre.

Sykehusinvesteringer og ressurskrevende brukere

Under Helse- og omsorgsdepartementet er det lagt til grunn utgiftsvekst i folketrygdens ordninger og tilskuddsordningen for ressurskrevende brukere. Det særskilte tilskuddet i forbindelse med nytt forskningsbygg ved Rikshospitalet-Radiumhospitalet HF, Nye Ahus og utbyggingen av St. Olavs Hospital HF vil bli redusert i perioden 2008-2010 som en konsekvens av at byggeprosjektene er nærmere ferdigstillelse.

Foreldrepenger

Utgiftene til foreldrepenger forventes redusert med om lag 80 mill. kroner i løpet av perioden. Reduksjonen skyldes anslått nedgang i antall kvinner som mottar foreldrepenger ved fødsel.

Kontantstøtte

Utgiftene til kontantstøtteordningen forventes redusert med om lag 370 mill. kroner i løpet av perioden. Reduksjonen skyldes hovedsakelig helårseffekt av nye barnehageplasser som etableres i 2007.

Barnetrygd

Utgiftene til barnetrygd forventes redusert med om lag 110 mill. kroner i løpet av perioden. Reduksjonen skyldes hovedsakelig at det er færre barn som vil motta barnetrygd.

Internasjonalisering

Høy aktivitet innen eksportrettet norsk næringsliv og utsiktene til et jevnt stigende rentenivå fører til betydelig økt låneaktivitet under den såkalte 108-ordningen, som er en statlig ordning for lån med fast rente og valutasikring ved finansiering av kapitalvareeksport. Det legges derfor til grunn at bevilgningene for å dekke underskuddene på ordningens avregningskonto vil øke betydelig i årene framover.

Nettolønn Hurtigruten

Økte utgifter på 60 mill. kroner fra 2008 skyldes helårseffekten av at sikkerhetsbemanningen på Hurtigrutens skip som betjener strekningen Bergen - Kirkenes, tas inn under nettolønnsordningen fra 1. juli 2007.

Internasjonal romvirksomhet

Utviklingen i utgifter til deltagelse i europeiske romfartsprogrammer er basert på ESAs framdriftsplan for programmene. Utgiftene ventes å stige noe i 2008, og deretter bli redusert i etterfølgende år.

Nikkelverkene på Kola-halvøya

Stortinget har vedtatt at Norge skal gi tilskudd til modernisering av nikkelverkene på Kola-halvøya. Prosjektet er forsinket, jf. omtale i St.prp. nr. 66 (2005-2006) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2006. Det legges likevel til grunn at miljømålene i prosjektet skal være nådd i 2010.

Tilskudd til biloppsamling

På bakgrunn av et EU-direktiv vil ansvaret for innsamling og miljøsanering av bilvrak bli overført til privat sektor (bilbransjen) fra 1.1.2007. På grunn av etterslep i utbetalingene vil staten i 2007 dekke utgifter for bilvrak som er levert etter gammel ordning i slutten av 2006. Fra 2008 vil statens utgifter til formålet falle helt bort.

Kulturminnefondet

Regjeringen foreslår å øke fondskapitalen i Norsk Kulturminnefond med 200 mill. kroner fra 1. januar 2007. Kapitalen i fondet vil med dette forslaget utgjøre 1 000 mill. kroner. Med dagens rentenivå vil fondsøkningen gi en økt avkastning på om lag 8,8 mill. kroner i 2008.

Statens Pensjonskasse

For årene 2008-2010 er det lagt til grunn en reell årlig vekst i pensjonsutbetalingene, med unntak av AFP, på om lag 3,6 pst. Det totale antallet pensjoner som administreres av Statens Pensjonskasse, forventes å stige til nærmere 300 000 i 2015 fra dagens nivå på om lag 210 000.

Videreføring av byggeprosjekter (Statsbygg)

Framskrivingen viser reduserte utgifter med om lag 447 mill. kroner fra 2007 til 2008, 1 638 mill. kroner fra 2007 til 2009 og 1 975 mill. kroner fra 2007 til 2010. Dette skyldes at en rekke prosjekter forventes faset ut. Med unntak av prosjekter igangsatt gjennom «kurantordningen» er det i framskrivingen ikke tatt hensyn til eventuell igangsetting av nye byggeprosjekter i 2008 og 2009. En framskriving tre år framover i tid vil derfor normalt vise gradvis reduserte utgifter etter hvert som igangsatte byggeprosjekter ferdigstilles.

IT-prosjekter

På Finansdepartementets budsjett ventes det en nedgang i bevilgningene til IT-prosjekter i skatte­etaten etter hvert som SKARP-prosjektet ferdigstilles. For 2008 trekker økte utgifter i forbindelse med TVINN-prosjektet i Toll- og avgiftsdirektoratet i motsatt retning.

Rentekostnader i forbindelse med økte fondsavsetninger

I forbindelse med de økte fondsavsetningene til Fondet for forskning og nyskaping og Kulturminnefondet og etableringen av Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivisering vil staten få økte netto renteutgifter. Disse føres på Finansdepartementets budsjett. Rentesatsen for å beregne utgiftene er satt lik avkastningen på fondene og tilsvarer renten på 10-års statsobligasjoner.

Tilskudd til Energifondet

Regjeringen foreslår å etablere Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering med et kapitalinnskudd på 10 mrd. kroner i 2007. Avkastningen av fondet opptjenes etterskuddsvis og gir en økning i utgiftene og inntektene på om lag 440 mill. kroner fra 2008 sammenliknet med 2007-budsjettet. Avkastningen skal overføres til Energifondet som forvaltes av Enova SF.

Inntekter

Samlet viser tallene en inntektsreduksjon utenom skatter og avgifter på om lag 1,4 mrd. kroner i 2008 i forhold til forslaget for 2007, jf. tabell 10.3. Reduksjonen skyldes i hovedsak redusert utbytte fra Statkraft, reduserte inntekter fra eiendomssalg og éngangsinntekten fra salg av beredskapslager for drivstoff. For 2009 og 2010 antas det ingen vesentlige ytterligere endringer i inntektene under departementene.

Tilbakeføringer GIEK

Tilbakeføringer fra Gammel alminnelig ordning og Gammel særordning for utviklingsland under GIEK ventes å bli redusert med om lag 324 mill. kroner fra 2007 til 2008. Dette skyldes blant annet ekstraordinære innbetalinger fra Peru i 2005, som inntektsføres på statsbudsjettet for 2007. Fra 2009 ventes ytterligere reduserte gjenvinninger som følge av sletting av skipseksportgjeld fra Ecuador, Egypt, Jamaica og Peru i 2007.

Utbytte Statkraft

Framskrivingene av utbyttet under kap. 5656, post 80 på Nærings- og handelsdepartementets budsjett nedjusteres med 1,2 mrd. kroner for årene 2008-2010. Dette skyldes at det for Statkraft SF teknisk legges til grunn et utbytte på 78 pst. av anslått resultat. Utbyttebetalingene vil være svært usikre og avhenger blant annet av utviklingen i selskapenes framtidige overskudd. Som en beregningsteknisk forutsetning er det lagt til grunn en videreføring av forventet resultat for 2006.

Fondsavsetninger

Både Kunnskapsdepartementet, Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet får økte inntekter som følge av forslag om økte fondsavsetninger i 2007-budsjettet. Dette utgjør til sammen 888,8 mill. kroner, jf. omtale ovenfor.

Éngangsinntekter

Inntektene fra salg av eiendom under Fornyings- og administrasjonsdepartementet settes ned med 450 mill. kroner for årene 2008-2010. Dette skyldes i hovedsak at det er budsjettert med inntekter fra salg av deler av Vestbanetomta i 2007. Statens beredskapsbeholdninger av petroleumsprodukter var forutsatt solgt i løpet av 2006. Det legges nå opp til at en del av dette salget først vil kunne skje i 2007, noe som bidrar til å redusere inntektene fra og med 2008.

10.5 Større planer og satsinger mv. som ikke inngår i budsjettfram­skrivingene

I framskrivingene tas kun med de framtidige konsekvensene av vedtak som er innarbeidet i Regjeringens budsjettforslag til Stortinget. Politiske målsettinger som er kommet til uttrykk i for eksempel intensjonserklæringer, stortingsmeldinger, flertallsmerknader i Stortinget mv., er derfor ikke tatt med i tallmaterialet. Enkelte av disse målsetningene er forholdsvis konkrete når det gjelder framtidige bevilgningsbehov. Av slike utgiftssatsinger kan nevnes opptrappingsplanen for psykiatri, langtidsplanen for Forsvaret, målsettingen om opptrapping av forskningsinnsatsen, nasjonal transportplan, barnehagesatsingen, kulturløftet, bistand og etablering av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV), jf. nærmere omtale nedenfor.

Stortinget har sluttet seg til en forpliktende opptrappingsplan innen psykisk helse over ti år (1999-2008). Regjeringen foreslår en styrking på om lag 700 mill. kroner i 2007. En ytterligere bevilgningsøkning på rundt 900 mill. kroner i 2008 vil realisere målene i opptrappingsplanen for psykisk helse.

I den vedtatte langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2005-2008 (St.prp. nr. 42 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004)), er det lagt til grunn en samlet forsvarsramme over fireårsperioden på 118 mrd. 2004-kroner. Omregnet til 2007-priser (og korrigert for tekniske endringer) tilsvarer dette 127,4 mrd. kroner. I gjennomsnitt over årene fra 2005 til 2008 gir det en forsvarsramme på 31,8 mrd. kroner. Foreslått forsvarsbudsjett for 2007 på 30,9 mrd. 2007-kroner ligger dermed vel 0,8 mrd. kroner under dette gjennomsnittsnivået. Dersom en i løpet av det gjenværende året i perioden skal komme opp på forutsatt samlet totalramme for perioden, må budsjettnivået i 2008 være om lag 2,5 mrd. kroner høyere enn i budsjettforslaget for 2007.

Regjeringens mål om at samlet norsk forsk­ningsinnsats skal økes til 3 pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP) innen 2010 har tilslutning i Stortinget. De samlede utgiftene til forskning og utvikling utført i Norge var nær 29 mrd. kroner i 2005, noe som tilsvarte 1,5 pst. av brutto nasjonalprodukt (BNP). Dette er en reduksjon fra 1,6 pst. i 2004, noe som delvis skyldes høy nominell vekst i BNP, bl.a. som følge av høye oljepriser. Målet om å øke den samlede forskningsinnsatsen til 3 pst. av BNP innen 2010, er dermed enda mer krevende enn antatt da målet ble vedtatt. De samlede forskningsbevilgningene utgjør 16,3 mrd. kroner i Regjeringens budsjettforslag for 2007, noe som er om lag 5 mrd. kroner mindre enn 1 pst. av anslått BNP. Regjeringen foreslår i 2007-budsjettet en økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping på 10 mrd. kroner. Det gir økt avkastning fra fondet på om lag 440 mill. kroner i 2008, jf. nærmere omtale ovenfor. Hvis de offentlige forskningsbevilgningene skal utgjøre 1 pst. av BNP innen 2010, vil dette kreve en vesentlig ytterligere vekst i de offentlige bevilgningene til forskning de nærmeste årene.

Gjennom Stortingets behandling av Nasjonal transportplan (NTP) 2006-2015 ble den økonomiske rammen til Statens vegvesen og Jernbaneverket økt med 2,2 mrd. kroner i gjennomsnitt per år i planperioden fram til 2009 (handlingsprogrammet) i forhold til forslaget fra Bondevik II-regjeringen. I budsjettforslaget for 2007 foreslår Regjeringen bevilgninger til veg og jernbane i tråd med Soria Moria-erklæringen. Forslaget innebærer at bevilgningene samlet for 2007 tilsvarer bevilgningsnivået ved en lik årlig fordeling av planrammene for veg og jernbane fastsatt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan. Det er imidlertid et etterslep fra 2006 på 244 mill. kroner til vegformål og 825 mill. kroner til jernbaneformål.

Regjeringens målsetting for barnehagesektoren er bl.a. full behovsdekning og innføring av maksimalgrense for foreldrebetaling på 1 750 kroner (2005-priser). Bevilgningene til drift og investeringer for barnehager i 2007-budsjettet legger til rette for full barnehagedekning gitt dagens etterspørsel. Utgiftene som følge av å redusere maksimalprisen til 1750 kroner (2005-priser) anslås grovt anslått til 1 mrd. kroner. Det er da lagt til grunn det antallet barn i barnehage ved utgangen av 2007 som følger av Regjeringens budsjettforslag for 2007.

Regjeringen vil ifølge Soria Moria-erklæringen arbeide for å nå målet om at bevilgningen til utviklingssamarbeid økes til 1 pst. av anslått brutto nasjonalinntekt (BNI) og at innsatsen deretter trappes ytterligere opp i perioden. For 2007 foreslår Regjeringen at bistandsbevilgningen økes til 0,97 pst. av anslått BNI. En bistandsramme på 1 pst. av anslått BNI ville innebære en økning på om lag 750 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag til bistandsbevilgninger for 2007.

Regjeringen har som mål at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal gå til kulturformål innen 2014. En jevn opptrapping av Kulturløftet fram til 2014 krever isolert sett at bevilgningene til kulturformål årlig økes med om lag 160 mill. kroner.

Regjeringen har varslet at den ønsker å utvide fedrepermisjonen med 5 uker, utover økningen med en uke som ble innført fra 1. juli 2006. Kostnadene ved en slik utvidelse anslås til om lag 750 mill. kroner, noe som tilsvarer om lag 150 mill. kroner per uke.

I dette budsjettet varsler Regjeringen at bevilgningene til helseforetakene i årene 2008-2010 skal økes med 1 mrd. kroner for å sette helseforetakene i stand til å opprettholde en høyere produksjonskapasitet. Med en jevn opptrapping innebærer dette en økning i bevilgningene på om lag 330 mill. kroner per år.

Regjeringen har varslet at den vil foreslå å skyte inn ytterligere 10 mrd. kroner i Grunnfondet for fornybar energi og energieffektivitet i 2009. Dette vil bidra til en samlet fondskapital på 20 mrd. kroner. Gitt dagens rentenivå vil avkastningen av fondet med dette øke med 440 mill. kroner i 2010, til en samlet avkastning på 880 mill. kroner.

Etableringen av en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) startet i 2006 og vil kreve betydelige gjennomføringskostnader i årene som kommer. Samlet er kostnadene til IKT-plattform og organisatoriske omstillinger for NAV-reformen anslått til 4 mrd. kroner. I 2007-budsjettet foreslås det bevilget vel 700 mill. kroner til statens andel av NAV-reformen, mens kommunenes kostnader anslås til om lag 150 mill. kroner. Inkludert forslagene i 2007-budsjettet, er det så langt bevilget vel 1,5 mrd. kroner til NAV-reformen. Det gjenstår dermed nærmere 2,5 mrd. kroner av de anslåtte kostnadene. Det tas sikte på at de aller fleste arbeids- og velferdskontorene skal være på plass innen 2010. Gjennomføring av pensjonsreformen vil også kreve betydelige administrative gjennomføringskostnader i årene fram til 2010, spesielt gjelder dette nødvendig IKT-utvikling.

Stortinget har vedtatt at det skal etableres et felles digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene. Kontrakt om en første utbyggingsfase skal inngås i 2006, og omfatter seks politidistrikter i Oslofjordområdet. Stortinget har i tillegg vedtatt at Justisdepartementet kan innhente tilbud fra leverandør på landsdekkende utbygging. Investerings- og driftsutgiftene for det første utbyggingstrinnet er i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005) estimert til om lag 600 mill. kroner. Landsdekkende utbygging vil innebære investerings- og utbyggingskostnader i utbyggingsfasen på om lag 3,6 mrd. kroner. Første utbyggingstrinn skal være gjennomført i løpet av 2007. Et forslag om utbygging i resten av landet vil bli forelagt Stortinget etter at en evaluering av første byggetrinn er gjennomført.

Kommunesektoren har ansvaret for viktige velferdstjenester, herunder skole, barnehage og pleie og omsorg. Tjenestene kommunene leverer skal være av høy kvalitet og tilpasses innbyggerne behov. Regjeringen anser en bærekraftig kommuneøkonomi som en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet, og vil blant annet legge til rette for 10 000 nye årsverk i eldreomsorgen i perioden fra 2004 til 2009. Regjeringen vil prioritere vekst i kommunesektorens samlede inntekter også i de kommende årene.

På en rekke andre områder er det varslet økt innsats uten nærmere angivelse av bevilgningsmessige konsekvenser.

Omtalen ovenfor viser at oppfølging av disse satsingene i tråd med målsettingene, samlet sett vil kreve betydelige bevilgningsøkninger. Tallene som er presentert i dette kapitlet og omtalen av handlingsrommet i budsjettpolitikken på mellomlang sikt i St.meld. nr. 1 (2006-2007) Nasjonalbudsjettet 2007, viser at handlingsrommet i budsjettpolitikken er begrenset, og det vil bli krevende å følge opp de politiske målsettingene om økt innsats på ulike områder i perioden 2008-2010.