3 Oversikt over utgifter under de ulike departementene

3.1 Innledning

I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i utgiftene per departement, samt ymse utgifter og inntekter. I omtalen av utgiftene under de enkelte departementene er det tatt inn en tabell som viser utgiftsrammer fordelt på programområde og programkategori i saldert budsjett 2006 og forslag til statsbudsjett for 2007. Budsjettrammene for de to årene er ikke fullt ut sammenliknbare. I tabellene er det blant annet ikke tatt hensyn til overføring av oppgaver, med tilsvarende overføring av bevilgninger mellom departementer. Slike overføringer vil fremstå som en endring i bevilgningsrammene, uten at dette er uttrykk for en reell omprioritering mellom formål.

I tabellen oppgis saldert budsjett 2006. Tilleggsbevilgninger i 1. halvår er derfor ikke inkludert i 2006-tallene. I den grad tilleggsbevilgninger i 1. halvår er videreført i 2007-budsjettet, vil tabellen vise en økt bevilgning fra 2006 til 2007 som ikke uttrykker den faktiske bevilgningsendringen. Det vil for eksempel gjelde virkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten våren 2006 som ikke var fordelt på departement i saldert budsjett. Helårsvirkningen av trygdeoppgjøret og lønnsoppgjøret i staten i 2006 er imidlertid innarbeidet i 2007-budsjettet.

3.2  Utenriksdepartementet

Budsjettforslaget for 2007 for UD innebærer en økning på om lag 3,1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006.

Programområde 02 Utenriksforvaltning

Bevilgningen under programområdet skal dekke drift av utenrikstjenestens hjemme- og uteapparat, utgifter i forbindelse med regjeringens representasjon og kongefamiliens offisielle reiser til utlandet, presse-, kultur- og informasjonsformål, Norges medlemskontingenter til internasjonale organisasjoner, samt bevilgning til nordområdetiltak mv. Forslaget til bevilgninger under utenriksforvaltningen innebærer en økning på 1 151 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2006, hvorav i underkant av 280 mill. kroner har sammenheng med en teknisk justering, se tabellnote. Økningen har i hovedsak sammenheng med en økning i forventede utbetalinger under EØS-finansieringsordningene på 800 mill. kroner.

Programområde 03 Internasjonal bistand

Bevilgningsforslaget til offisiell utviklingshjelp (ODA) er på 20 750 mill. kroner, som innebærer en økning på 2 226,9 mill. kroner (12 pst.) i forhold til saldert budsjett for 2006. Dermed trappes bistanden opp fra 0,96 pst. til 0,97 pst. av anslått bruttonasjonalinntekt (BNI), regnet som andel av henholdsvis BNI-anslaget for 2006 i saldert budsjett for 2006 og BNI for 2007 slik det anslås i Nasjonalbudsjettet 2007.

Hovedprioriteringer

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for 2007 under Utenriksdepartementet er:

• Regjeringen vil være en pådriver i det internasjonale arbeidet for å øke bevilgningene til utviklingssamarbeid. Soria Moria-erklæringen sier at bevilgningene til utviklingssamarbeid skal opp til 1 prosent av BNI, og deretter trappes ytterligere opp i løpet av inneværende stortingsperiode.

• Nordområdene er Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i årene framover, og Regjeringen foreslår en bevilgning på 274 mill. kroner til særskilte nordområdetiltak i 2007. Ivaretakelse av norske økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske interesser i nord har høy prioritet. Internasjonalt samarbeid er en viktig forutsetning for at Norge skal nå sine målsettinger i nord.

Sentrale utviklingstrekk

Utviklingen i EU gir nye muligheter og utfordringer for norsk europapolitikk. Gjennom EØS-finansieringsordningene bidrar Norge til sosial og økonomisk utjevning i det utvidede EØS og til at de nye medlemslandene blir i stand til å gjennomføre EUs regelverk. Regjeringen vil samarbeide med EU basert på eksisterende tilknytningsformer. Regjeringen vil i større grad ta i bruk mulighetene til innflytelse og påvirkning på områder av betydning.

Behovet for et sterkt, demokratisk og forpliktende internasjonalt samarbeid, og for rettferdige og samtidig forutsigbare spilleregler, blir stadig viktigere for å kunne møte globaliseringens utfordringer. Regjeringen vil fortsette sitt aktive arbeid i Verdens handelsorganisasjon, WTO, med sikte på å bidra konstruktivt til en løsning som alle kan leve med, ikke minst utviklingslandene.

Norges innsats som fredsnasjon er et satsingsområde i Soria Moria-erklæringen. FN er det viktigste forumet for spørsmål om internasjonal fred og forsoning. Norge er en aktiv deltager i FNs reformprosess, blant annet gjennom statsministerens medformannskap i høynivåpanelet for reform av FNs operasjonelle virksomhet. Regjeringen har også arbeidet aktivt for å styrke FNs kapasitet i fredsprosesser, blant annet gjennom støtten til opprettelsen av fredsbyggingskommisjonen og fredsbyggingsfondet.

Regjeringen ønsker å bidra til en bedre arbeidsdeling mellom givere og i økende grad fokusere på områder der Norge har særlige fortrinn og kompetanse. Områder som peker seg særlig ut for Norge er fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand, kvinner og likestilling, miljø og bærekraftig utvikling, olje og energi samt godt styresett, institusjonsbygging og kamp mot korrupsjon. Samlet foreslår Regjeringen å øke bevilgningene til disse fem områdene med vel 2 mrd. kroner i 2007. I tillegg kommer satsingen på helse. Regjeringen vil også ta et spesielt ansvar i oppfølgingen av tusenårsmål 4 om redusert barnedødelighet og bidra til vaksinasjonsforskning. Det foreslås å bevilge 300 mill. kroner til denne innsatsen i 2007. Videre foreslås støtten til den globale vaksine- og immuniseringsalliansen (GAVI) på 500 mill. kroner videreført.

3.3  Kunnskapsdepartementet

I forslaget til 2007-budsjettet har Regjeringen prioritert følgende områder under Kunnskapsdepartementet:

• En satsing på videre utbygging av barnehageplasser som budsjettmessig legger til rette for full dekning i løpet av 2007.

• En videre satsing på innføringen av Kunnskapsløftet i grunnopplæringen.

• Innføring av gratis læremidler i videregående opplæring.

• En økning av kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10 mrd. kroner.

Barnehager

Full barnehagedekning er et overordnet mål for Regjeringen i 2007. Det foreslås derfor å legge bevilgningsmessig til rette for etablering av 19 300 heltidsplasser i 2007. Dette vil kunne gi plass til 15 800 nye barn i barnehage, noe som tilsvarer forventet antall barn på venteliste ved inngangen til 2007. Regjeringen foreslår derfor å bevilge drøyt 1,24 mrd. kroner til utbygging av nye barnehageplasser i 2007. Medregnet videreføring av tilleggsbevilgningen i forbindelse med St.prp. nr. 66 (2005-2006), økes barnehagebevilgningene totalt med 3,2 mrd. kroner i 2007 sammenliknet med saldert budsjett 2006.

Innenfor dette foreslås å legge til rette for etablering av 13 500 ordinære heltidsplasser. I tillegg foreslås det å gi tilskudd til opprettelse av faste plasser i midlertidige lokaler. Denne ordningen skal stimulere barnehageeiere til å legge til rette for lokaler som gir fast plass i en barnehage før den permanente barnehagen er ferdig. Midlertidige barnehagelokaler vil gi barn et barnehagetilbud raskere. Tilskuddet vil bli gitt til nye barnehageplasser som opprettes etter 1. januar 2007. De samme kravene til kvalitet og innhold gjelder for disse plassene som for ordinære plasser. Det vil dessuten være et krav om at det er konkrete planer om etablering av permanent barnehage, og det vil bli satt en frist for utbygger for overføring av barn og tilsatte til permanente lokaler. Satsen for tilskuddet til etablering av midlertidige lokaler settes til 8 400 kroner for en heltidsplass og 4 200 kroner for en deltidsplass.

Regjeringen foreslår at foreldrebetalingen blir videreført på samme reelle nivå som i 2006. Dette innebærer at foreldrebetalingen vil utgjøre 2 330 kroner per måned og 25 630 kroner på årsbasis for en heltidsplass.

Grunnopplæringen

Regjeringen ønsker en skole som gir god kunnskap og trygg oppvekst, og som samtidig legger grunnlaget for et solidarisk, demokratisk og produktivt samfunn. En del av dette er innføringen av Kunnskapsløftet. Regjeringen foreslår å styrke grunnopplæringen med om lag 400 mill. kroner i 2007. I tillegg foreslås det å videreføre bevilgningen til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen med i underkant av 1 mrd. kroner.

Regjeringen vil innføre gratis læremidler til elever i videregående opplæring. Det foreslås å innføre en todelt ordning der fylkeskommunene får ansvar for at elevene får nødvendige trykte og digitale læremidler. I tillegg foreslås det et ikke-behovsprøvd stipend gjennom Statens lånekasse for utdanning som skal bidra til å dekke utgifter elevene har til andre læremidler og annet nødvendig individuelt utstyr. Stipendet vil bli gitt med tre ulike satser avhengig av studieprogram. Ordningen med gratis læremidler vil bli innført gradvis, først for elever i videregående trinn 2 fra skoleåret 2007–08, deretter for elever i videregående trinn 3 fra skoleåret 2008–09, og til sist for elever i videregående trinn 1 fra skoleåret 2009–10. Den gjeldende ordningen med behovsprøvde læremiddelstipend vil bli avviklet suksessivt for det trinnet som blir omfattet av den nye ordningen. I 2007 blir det foreslått å bevilge drøyt 370 mill. kroner til den nye ordningen.

Regjeringen foreslår å utvide investeringsrammen for ordningen med rentekompensasjon for investeringer i skoleanlegg med ytterligere 2 mrd. kroner i 2007. Forslaget innebærer 39 mill. kroner i økte utgifter til rentekompensasjon. Med dette er det faset inn en rentekompensasjonsordning knyttet til investeringer i skolebygg på i alt 15 mrd. kroner. Investeringsrammen er dermed faset inn to år tidligere enn planlagt.

Regjeringen vil styrke arbeidet mot fattigdom og bedre integrering og inkludering av innvandrere i det norske samfunnet. Det foreslås derfor å bevilge 6 mill. kroner til utviklingsprosjekt ved skoler som har mer enn 25 pst. minoritetsspråklige elever. Av disse vil 3 mill. kroner bli øremerket tiltak i Groruddalen i Oslo. Regjeringen vil videre sette i gang et prosjekt som skal føre til bedre oppfølging av barn på grunnlag av språkkartlegging på helsestasjonen. Dette gjelder både minoritetsspråklige og etnisk norske barn. Det blir foreslått å bevilge 5 mill. kroner til dette tiltaket. Av dette vil 3 mill. kroner bli øremerket tiltak i Groruddalen.

Regjeringen ønsker at flere innsatte i fengsler skal få tilbud om opplæring, og foreslår derfor å bevilge 10 mill. kroner til styrking av opplæring innenfor kriminalomsorgen. Tiltaket er en del av Regjeringens tiltakspakke mot fattigdom . I tillegg foreslår Regjeringen å øke bevilgningen med drøyt 7 mill. kroner i tilknytning til videre utbygging av soningskapasiteten.

Bevilgningen til folkehøyskoler foreslås redusert med 20 mill. kroner i 2007. Reduksjonen vil føre til lavere statsstøtte til skolene fra høsten 2007.

Kompetansepolitikken

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til studieforbund med 58 mill. kroner nominelt i forhold til saldert budsjett 2006. Regjeringen legger med dette bevilgningsmessig til rette for at aktiviteten i studieforbundene kan opprettholdes på samme nivå som i 2005.

Regjeringen ønsker at Norge skal ta aktivt del i EUs handlingsprogram for livslang læring og foreslår derfor å bevilge 142 mill. kroner til dette. Programmet er en videreføring og utvidelse av dagens EU-program på utdanningsområdet.

Til styrking og utvidelse av Program for basiskompetanse i arbeidslivet foreslår Regjeringen å bevilge 10 mill. kroner slik at rammen for programmet blir 35 mill. kroner. Programmet er et viktig tiltak for å nå målet om at alle skal ha mulighet til å tilegne seg grunnleggende kompetanse for å kunne møte kravene i samfunns- og arbeidslivet.

Høyere utdanning

Budsjettforslaget for universitet- og høgskolesektoren utgjør 20,6 mrd. kroner i 2007. Dette tilsvarer en økning på om lag 0,6 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2006, tilsvarende 2,8 pst. økning. Det har vært en betydelig bevilgningsøkning i sektoren de siste årene. Forslaget til statsbudsjettet for 2007 innebærer likevel en viss realnedgang for universitetene og høyskolene. Reduksjonen må bl.a. ses i sammenheng med omfanget av avsatte midler i sektoren. Deler av reduksjonen er også knyttet til omdisponeringer innenfor budsjett­rammene til universiteter og høyskoler for å dekke prioriterte områder som for eksempel tiltak i lærerutdanningene og husleiekompensasjon for noen institusjoner. Realnedgangen i 2007 innebærer ikke en reduksjon i antallet studieplasser.

Den resultatbaserte undervisningskomponenten i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler justeres årlig for endringer i avlagte studiepoeng og antall utvekslingsstudenter. På denne bakgrunn økes den resultatbaserte undervisningskomponenten med 68,9 mill. kroner fra 2006 til 2007.

Forskning

De totale bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet økte med 1,4 mrd. kroner fra 2005 til 2006. Bevilgningene over statsbudsjettet i 2007 er anslått til om lag 16,3 mrd. kroner, noe som innebærer en nominell vekst på nær 0,9 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006. I tillegg kommer ordningen med skattefradrag for bedrifters kostnader til FoU, Skattefunn.

Regjeringen foreslår videre å øke kapitalen i Fondet for forskning og nyskaping med 10 mrd. kroner til 60 mrd. kroner. Med dagens rente vil dette gi en økt avkastning på om lag 440 mill. kroner i 2008.

Økt internasjonalisering av norsk forskning er en sentral prioritering i forsknings­politikken. Regjeringen ønsker at Norge skal delta i EUs sjuende rammeprogram for forskning og teknologisk utviklingog foreslår å bevilge 184 mill. kroner til dette. Det internasjonale polaråret 2007–2008 er også en viktig prioritering i 2007, og Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til dette med 80 mill. kroner.

Budsjettforslaget innebærer en tydelig prioritering av det forsknings­etiske arbeidet. Regjeringen foreslår å styrke dette med til sammen 9,5 mill. kroner. Av dette skal 7,1 mill. kroner gå til å styrke de regionale komitéene for medisinsk forsknings­etikk.

Regjeringen foreslår også å øke bevilgningen til ordningen med offentlig gave­forsterking av private donasjoner til grunn­forsking med 30 mill. kroner. Fra og med 2007 vil ordningen gjelde gaver fra bl.a. frivillige organisasjoner.

For å styrke langsiktig, grunnleggende forskning i næringslivet er Senter for forskningsdrevet innovasjon etablert. Norges forskningsråd har pekt ut 14 sentre som i gjennomsnitt vil få 10 mill. kroner hver i inntil åtte år. Dette skal bygge opp eller styrke norske forsknings­miljøer som arbeider i tett samspill med innovativt næringsliv, samt å støtte langsiktig forskning som fremmer innovasjon og konkurranse­kraft i næringslivet.

3.4  Kultur- og kirkedepartementet

Kultur- og kirkedepartementets budsjettramme foreslås økt med 523,8 mill. kroner, eller 7,9 pst. i forhold til saldert budsjett for 2006. Justert for lønns- og prisstigning og tekniske endringer gir dette en økning på 276,6 mill. kroner.

Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettforslaget er:

• Opptrapping av Kulturløftet: Bevilgningene til kulturformål på Kultur- og kirkedepartementets budsjett foreslås økt med 448,0 mill. kroner, mens bevilgningene til formålet på Utenriksdepartementets budsjett foreslås økt med 10,6 mill. kroner. Samlet gir dette en økning på knapt 460 mill. kroner som innebærer en jevn opptrapping av Kulturløftet med sikte på innfrielse i 2014.

• Opptrapping av trosopplæringsreformen: Bevilgningen til trosopplæringsreformen i Den norske kirke foreslås økt med om lag 24 mill. kroner til 100 mill. kroner i 2007.

Bevilgningen under 08.10 Administrasjon m.m. foreslås økt med 25,6 mill. kroner, tilsvarende en nominell økning på 4,7 pst. i forhold til saldert budsjett for 2006. Økningen skyldes i hovedsak økt bevilgning til frivillighetsformål under kap. 315 som ledd i oppfølgingen av Kulturløftet. Følgende områder foreslås prioritert til oppfølging av Kulturløftet:

• 5 mill. kroner til bl.a. opprettelse av minst 20 nye frivillighetssentraler

• Frifondsordningen styrkes med 10 mill. kroner. Sammen med 5 mill. kroner i økte spillemidler gir det 15 mill. kroner i friske midler til fordeling i 2007

• 3 mill. kroner til utvikling av et eget frivillighetsregister.

Bevilgningen under 08.20 Kulturformål foreslås økt med 375,7 mill. kroner, tilsvarende en nominell økning på 9,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2006. I budsjettforslaget er bl.a. følgende områder prioritert:

• musikkfeltet; både det profesjonelle og frivillige området

• institusjoner og tiltak på scenekunstområdet; Den Norske Opera, Dansens Hus og teatrene

• flere støtteordninger, herunder tiltak for barn under Norsk kulturfond

• utvikling av museene i hele landet

• norsk språk og litteratur

• kunstformidling og design

• billedkunst og kunstformidling

• nasjonale kulturbygg

• tiltak som fremmer kulturbasert næringsutvikling

• flerkulturelle tiltak

• oppfølging av bevilgning til Stavanger som europeisk kulturhovedstad i 2008.

Det foreslås investeringsmidler til Østsamisk museum i Neiden, Ája Samisk Senter, Museum for musikk og visuell kunst, avd. Bergen Kunstmuseum, Norsk Industriarbeidermuseum, Monument over trolldomsdømte i Vardø, samt midler til ekstraordinært vedlikehold m.m.

Bevilgningen under 08.30 Film- og medieformål foreslås økt med 52,1 mill. kroner eller 6,3 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2006. I budsjettforslaget er bl.a. følgende områder prioritert:

• økt satsing på norsk film, både gjennom økte tilskudd til filmproduksjoner generelt og gjennom økte tilskudd til regional filmsatsing

• en styrking av pressestøtten gjennom en videreføring av tilskuddet til portokompensasjon, samt en omlegging og større grad av målretting av pressestøtten mot de avisgruppene som har strammest økonomi.

Regjeringen har gjennom Kulturløftet forpliktet seg til å følge opp den norske filmsuksessen de senere årene og vil føre en offensiv filmpolitikk. Målene er at det skal produseres minst 20 spillefilmer i året i Norge og at minst 25 pst. av kinobesøket skal være på norske filmer.

Kringkastingsavgiften foreslås økt med 60 kroner til 1 948 kroner utenom merverdiavgift, tilsvarende en økning på om lag 3 pst. Kringkastingsavgiften for 2007 blir etter dette 2 103,80 kroner medregnet merverdiavgift.

Bevilgningen under 08.40 Den norske kirke foreslås økt med 70,3 mill. kroner eller 5,8 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2006. I budsjettforslaget økes bevilgningene til trosopplæringsreformen i Den norske kirke med om lag 24 mill. kroner til 100 mill. kroner i 2007.

Den pågående organisasjonsutviklingen innen prestetjenesten er blant de største og viktigste tiltakene som er gjennomført overfor tjenesten i senere tid. For å sikre framdriften i omstillingsarbeidet, foreslås det en bevilgningsøkning til formålet på 7 mill. kroner i 2007.

De eldste kirkene er blant de mest betydningsfulle kulturminnene vi har. Alle kirker bygd før 1650 er derfor automatisk fredet etter kulturminneloven. For å sette disse kirkene i forsvarlig stand, vurderer Regjeringen å gi investeringstilskudd til de kommunene der kirkene er lokalisert, i et omfang på inntil 30 pst. av istandsettingskostnaden, med finansiering fra Opplysningsvesenets fond. Kultur- og kirkedepartementet vil komme tilbake til forslaget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2007.

Det foreslås en videreføring av sentrale tiltak for kirkebyggene med 24 mill. kroner i 2007, bl.a. til den sentrale forsikringsordningen for kirkene, kirkebyggdatabasen og tiltak for å forebygge brann og innbrudd.

Siden 1997 har det vært gitt et generelt driftstilskudd til de kirkelige fellesrådene. Det generelle driftstilskuddet er på om lag 49 mill. kroner i 2006. Tilskuddet foreslås videreført med 44 mill. kroner i 2007.

3.5  Justis- og politidepartementet

Regjeringens forslag til bevilgninger til justissektoren i 2007 utgjør 16 623,6 mill. kroner. Hovedtyngden av bevilgningene går til virksomhetene i straffesakskjeden, det vil si politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen.

Regjeringen legger særlig vekt på tiltak innenfor fire viktige områder i justispolitikken i 2007:

• Forebygging og bekjempelse av kriminalitet.

• Individuell tilpasning av straffereaksjoner og tilrettelegging for rehabiliterende straffegjennomføring.

• Effektivisering av og økt kvalitet i straffesakskjeden.

• Økt samfunnssikkerhet.

Den største utfordringen i straffesakskjeden er å avvikle soningskøen, og Regjeringen har i mai 2006 lagt fram en plan for avvikling av soningskøen innen 2009. I budsjettforslaget for 2007 prioriteres derfor tiltak innenfor kriminalomsorgen. Det foreslås å øke bevilgningen til kriminalomsorgen med 105,2 mill. kroner til videreføring av kapasitetsutvidelsene (totalt 248 soningsplasser) og styrking av friomsorgen i 2006, samt til å øke soningskapasiteten med ytterligere 68 plasser i 2007. Den samlede kapasitetsutvidelsen for 2006 og 2007 blir med Regjeringens forslag på om lag 316 nye plasser. Det er den største økningen i soningsplasser over en toårsperiode på lang tid. Det foreslås i tillegg bevilget 134,5 mill. kroner i 2007 over Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjett til bygging av Halden fengsel i 2007. Halden fengsel vil etter planen gi ytterligere 251 nye soningsplasser i 2009.

Bevilgningen til Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) foreslås økt med til sammen 36,7 mill. kroner. Dette gir grunnlag for å videreføre det ekstraordinære aspirantopptaket av to nye klasser i 2006, samt videreføring av et grunnopptak av 150 nye aspiranter i 2007. Det foreslås 7 mill. kroner i økt bevilgning for å øke opptaket med ytterligere to ekstraordinære klasser (50 personer) for å øke antall fagutdannet personell i kriminalomsorgen i forbindelse med etablering av Halden fengsel.

I tillegg til kapasitetsøkninger er det viktig å sikre tilstrekkelig vedlikehold av bygningsmassen, slik at god utnyttelse av fengslene kan fortsette. Regjeringen vil derfor videreføre vedlikeholdsarbeidet ved bl.a. Ullersmo fengsel.

Forslaget om opprettelse av nye fengselsplasser har også virkning for bevilgninger på noen øvrige departementers budsjetter. Disse bevilgningene foreslås økt med til sammen 27,8 mill. kroner i 2007, særlig for å styrke utdanningstilbudet i anstaltene, men også for å ivareta helse- og kulturtilbudet ved opprettelse av de nye fengselsplassene.

Regjeringen vil også øke satsingen på tiltak mot rusmisbruk i fengslene. Innenfor kriminalomsorgen foreslås det bevilget 5 mill. kroner til etablering av rusmestringsenheter ved utvalgte fengsler i 2007.

Det foreslås å øke bevilgningen til domstolene med om lag 22 mill. kroner tilsvarende helårsvirkning av igangsatte lokalprosjekter i 2006, og til gjennomføring av lokalprosjekter for Haugaland og Gjøvik tingretter i 2007. Videre foreslås det å øke bevilgningen med 17,5 mill. kroner til dekning av utgifter i forbindelse med forberedelser til innføring av ny tvistelov fra 1. januar 2008. Den nye tvisteloven forventes å gi en mer effektiv sivil rettspleie som gir raskere, billigere og riktigere tvisteløsning og en bedret produktivitet i domstolene.

Det foreslås å øke bevilgningen med 10 mill. kroner til dekning av merutgifter i forbindelse med opprettelse av Finnmarkskommisjonen med virkning fra 1. januar 2007. Kommisjonen skal kartlegge eksisterende rettigheter på Finnmarkseiendommens grunn. I tillegg skal det opprettes en særdomstol (Utmarksdomstolen for Finnmark) noe senere i 2007 som skal avgjøre tvister om slike rettigheter. Kommisjonen og domstolen kan avvikles når arbeidet er sluttført.

Regjeringen legger videre vekt på at det høye aktivitetsnivået i politi- og lensmannsetaten skal opprettholdes i 2007. Regjeringen ønsker å styrke bemanningen i politi- og lensmannsetaten på sikt, og foreslår derfor å bevilge 14,1 mill. kroner for å øke opptaket ved Politihøgskolen (PHS) fra 360 til 432 nye studenter i 2007. Satsingen på økonomisk kriminalitet skal videreføres, og følges opp ved at midlene til bistandsrevisorer som bistår politidistriktene i 2007 foreslås økt med 10 mill. kroner (over Finansdepartementets budsjett) for at dette skal bli en landsdekkende ordning. Den økte innsatsen mot gjengkriminalitet i 2006 skal videreføres i 2007.

Døgnkontinuerlig tilstedevakt ble igangsatt ved redningshelikopterbasen på Banak 1. juli 2006. Det foreslås å bevilge 16,5 mill. kroner for å igangsette tilsvarende ordning også for redningshelikopterbasen i Bodø i løpet av 2. halvår 2007. Det arbeides videre med etablering av tilstedevakt ved de resterende redningshelikopterbasene på Ørlandet og ved Rygge.

Arbeidsgruppen som vurderer det samlede skatte- og avgiftssystemet på Svalbard skal være ferdig med arbeidet i løpet av 2007. Regjeringen foreslår som en midlertidig løsning at alle som er skattemessig bosatt på Svalbard i mer enn tolv måneder skal få et fradrag i skatt på inntil 7 200 kroner i 2007. Dette tilsvarer et redusert skatteproveny på 13 mill. kroner på Svalbardbudsjettet.

Regjeringen vil skjerme mennesker med gjeldsproblemer fra for høye gebyrer på tvangsinndrivelse og utleggsforretninger. Det foreslås derfor å redusere gebyrene for enkelte tvangsforretninger i 2007 tilsvarende 230 mill. kroner. Tiltaket medfører reduserte inntekter tilsvarende 221,4 mill. kroner på Justisdepartementets budsjett og 8,6 mill. kroner på Finansdepartementets budsjett.

3.6  Kommunal- og regional- departementet

Regjeringen har prioritert følgende områder under Kommunal- og regionaldepartementet i budsjettforslaget for 2007:

• Styrking av kommunesektoren gjennom en økning av de frie inntektene.

• Styrking av det regionale utviklingsarbeidet i fylkene og en mulighet for at fylkeskommunene kan prioritere mer midler til bedriftsutvikling gjennom Innovasjon Norge.

• Økt bevilgning til den særskilte distrikts- og regionalpolitikken gjennom småsamfunn, Norwegian Centres of Expertise (NCE), kultur og næring og kvinner og entreprenørskap.

• Videreutvikling av Husbankens virkemidler for å framskaffe boliger til bostedsløse og andre vanskeligstilte.

• Satsing på arbeidet med å bedre miljø- og leveforholdene i Groruddalen og andre storbyområder som har særlige miljømessige og sosiale utfordringer.

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2007

Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på om lag 5,4 mrd. kroner i 2007, tilsvarende 2,2 pst. Veksten er i henhold til vanlig praksis regnet i forhold til anslått inntektsnivå for 2006 i Revidert nasjonalbudsjett 2006.

Av veksten i de samlede inntektene på 5,4 mrd. kroner er 2,4 mrd. kroner frie inntekter. Veksten vil bl.a. dekke kommunesektorens merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen og merutgiftene knyttet til NAV-reformen. Inntektsveksten til kommunene i 2007 bidrar til at målsettingen om 10 000 nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten fra 2004 til utgangen av 2009 er innen rekkevidde.

I Regjeringens handlingsplan mot fattigdom foreslås en økning på 5 pst. i de veiledende satsene for utmåling av økonomisk sosialhjelp utover ordinær prisjustering. Dersom kommunene øker sine satser like mye som økningen i de veiledende satsene, vil den ekstraordinære økningen utgjøre om lag 200 mill. kroner i økte utbetalinger til mottakerne av sosialhjelp. For kommunesektoren vil de økte sosialhjelpssatsene isolert sett bety en reell utgiftsøkning på om lag 160 mill. kroner.

Regjeringen legger til grunn at det er et effektiviseringspotensial i kommunesektoren. Dersom kommunesektoren eksempelvis effektiviserer virksomheten med ¼ pst. i 2007, tilsvarer dette om lag 600 mill. kroner.

Realveksten i øremerkede overføringer til kommunesektoren er om lag 2,5 mrd. kroner, hvorav barnehager og opptrappingsplan for psykisk helse er de viktigste satsingsområdene.

Gratis læremidler i videregående opplæring innfases fra 2007. Fylkeskommunenes rammetilskudd er i den forbindelse styrket med 287 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til veksten i frie inntekter på 2,4 mrd kroner.

Rammetilskudd til kommunesektoren bevilges over programkategori 13.70. For 2007 foreslås knapt 56,5 mrd. kroner i rammetilskudd. Dette utgjør om lag 22 pst. av kommunesektorens samlede inntekter. Bevilgningen foreslås fordelt med vel 42,2 mrd. kroner til kommunene og vel 14,2 mrd. kroner til fylkeskommunene.

Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2007 er nærmere omtalt i Nasjonalbudsjettet 2007 (St.meld. nr. 1 (2006-2007)) og i Kommunal- og regionaldepartementets budsjettproposisjon (St.prp. nr. 1 (2006-2007)).

Distrikts- og regionalpolitikk

Regjeringen ønsker å gi folk en reell frihet til å velge hvor de vil bo og legge grunnlaget for å ta hele landet i bruk. Regjeringen vil opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og legge til rette for likeverdige levekår i hele landet. Politikken skal bidra til en balansert utvikling mellom by og land. Økt verdiskaping og styrket lokal og regional vekstkraft er både et virkemiddel for å få dette til, og et mål i seg selv.

Regjeringen foreslår en bevilgning til de særskilte distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene for 2007 på til sammen 1 616,5 mill. kroner. Dette er en økning på 153,5 mill. kroner, eller 10,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2006. Her er midler til kompensasjon for bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift holdt utenfor. Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift gjeninnføres fra 2007. Områdene som ikke, eller ikke fullt ut får gjeninnført ordningen, vil fortsatt få kompensasjon. Dette innebærer at de alternative virkemidlene over programkategori 13.50 settes ned fra 1 405 mill. kroner i saldert budsjett 2006 til 1 130 mill. kroner.

Viktige satsinger innenfor distrikts- og regionalpolitikken i 2007 er småsamfunnssatsingen med 50 mill. kroner, Norwegian Centres of Expertise (NCE) med 30 mill. kroner, kultur og næring med 15 mill. kroner og kvinner og entreprenørskap med 16 mill. kroner. Økningen i de desentraliserte midlene til regional utvikling til fylkeskommunene innebærer en styrking av det regionale utviklingsarbeidet i fylkene og gir fylkeskommunene en mulighet til å prioritere mer midler til bedriftsutvikling gjennom Innovasjon Norge.

Bolig, bomiljø og bygg

Regjeringen ønsker at alle skal kunne bo godt og trygt. En god bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv, og det er derfor viktig at alle kan sikres en bolig som tilfredsstiller deres behov. Framskaffelse av boliger til bostedsløse og andre vanskeligstilte vil være særlig prioritert innenfor Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Regjeringen vil videreutvikle de økonomiske virkemidlene som bostøtte, boligtilskudd og startlån, slik at ordningene blir mer effektive for dem som faller utenfor boligmarkedet.

Det foreslås videre at det innføres løpende behandling av bostøttesøknader og månedlige vedtak for nye bostøttesøkere, mot tidligere tre ganger i året. Bostøttesøkere kan dermed få beregnet og utbetalt bostøtte kort tid etter at et berettiget behov for hjelp har inntruffet. Samtidig avvikles plikten til å melde fra om inntektsøkning. Ved bruk av nyere inntektsopplysninger kan en følge endringer i inntektsgrunnlaget til søkerne bedre enn gjennom meldeplikten.

Enkelte områder i de største byene har særlige miljømessige og sosial utfordringer. Ikke minst gjelder dette Groruddalen i Oslo. Regjeringen foreslår derfor en bevilgning på 43 mill. kroner til en satsing i Groruddalen. Satsingen vil være et samarbeid mellom flere departementer og Oslo kommune.

Regjeringen foreslår at rentekompensasjonsordningen for opprustning og rehabilitering av skolebygg utvides til å omfatte ytterligere investeringer på 2 mrd. kroner i 2007, jf. omtale under Kunnskapsdepartementet. Staten dekker kommunesektorens renteutgifter i tilknytning til denne ordningen med 541 mill. kroner i 2007.

Husbankens ordinære utlånsramme videreføres uendret på 13 000 mill. kroner. Ordningen med lånemidler til sykehjemsplasser, eldreboliger og rehabiliteringshjem i utlandet på 500 mill. kroner avvikles. Siden ordningen ble innført i 2003 har det kun blitt gitt ett tilsagn om lån. Husbankens lånevirksomhet skal ha særlig fokus på startlån til unge og vanskeligstilte, slik at de skal kunne etablere seg i egen bolig. I tillegg vil lånefinansiering av nye barnehager ha prioritet i 2007.

Administrasjon m.m.

Økningen i bevilgningene over programkategori 13.10 Administrasjon m.m. skyldes i hovedsak valgutgifter i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2007.

3.7  Arbeids- og inkluderings- departementet

Det samlede budsjettforslaget under Arbeids- og inkluderingsdepartementet for 2007 er på om lag 239,3 mrd. kroner. Folketrygdens utgifter på 214,4 mrd. kroner utgjør om lag 90 pst. av de samlede utgiftene på departementets budsjett. Budsjettforslaget innebærer en samlet vekst i utgiftene på vel 11,3 mrd. kroner målt i løpende priser, eller 5,0 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2006. Det er innarbeidet virkning av pensjonsreguleringen pr. 1. mai 2006 på nærmere 6 mrd. kroner og justert for antatt lønns- og prisvekst på vel 2,2 mrd. kroner, til sammen nærmere 8,2 mrd. kroner. Reell økning i bevilgningene blir dermed på vel 3,1 mrd. kroner eller om lag 1,4 pst. Økningen skyldes først og fremst økte utgifter til uføretrygd, pensjoner, NAV-reformen og pensjonsreformen. På den annen side trekker ventet nedgang i arbeidsledigheten og forslag til endring i sykepengeordningen i motsatt retning.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet for 2007 er:

• Tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen

• Arbeidsmarkedstiltak rettet mot ungdom, langtidsledige, innvandrere og yrkeshemmede

• Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV)

• Tilrettelegging for pensjonsreformen

Det vises til nærmere omtale av hovedprioriteringene under de ulike programområdene nedenfor.

Programområde 09 Arbeid og sosiale formål

Under programområde 09 Arbeid og sosiale formål foreslås en bevilgning på 24 855 mill. kroner, mot 17 733 mill. kroner i saldert budsjett 2006. Økningen skyldes primært at utgiftene vedrørende den tidligere trygdeetaten fra 2007 er ført opp her, mot tidligere under folketrygdens programområde 29. Økningen i utgiftene skyldes også bl.a. økt innsats mot fattigdom og økte bevilgninger til NAV-reformen og tilrettelegging for pensjonsreformen.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet koordinerer Regjeringens innsats mot fattigdom og tiltak rettet mot innvandrerbefolkningen. Det foreslås en samlet satsing på til sammen 1 016 mill. kroner i tilknytning til handlingsplanene mot fattigdom og for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Den økte bevilgningen i 2007 foreslås fordelt på tiltak på Arbeids- og inkluderingsdepartementets, Kunnskapsdepartementets, Barne- og likestillingsdepartementets, Kommunal- og regionaldepartementets, Helse- og omsorgsdepartementets og Justis- og politidepartementets budsjetter. Under Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett er det foreslått bevilget om lag 694 mill. kroner til nye tiltak mot fattigdom og for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen, inkludert en økning i sosialhjelpssatsene.

Regjeringen vil legge til rette for høy yrkesdeltakelse og god utnyttelse av arbeidskraften. For arbeidsledige legges det gjennom hele ledighetsfasen vekt på aktiv jobbsøking, slik at disse raskest mulig kan komme over i ordinært arbeid. Arbeids- og velferdsetaten spiller en sentral rolle i gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken bl.a. gjennom aktiv oppfølging av arbeidssøkere som trenger bistand i arbeidssøkingsprosessen. Arbeidsmarkedstiltak er et viktig virkemiddel for å styrke den enkeltes muligheter på arbeidsmarkedet. Langtidsledige, innvandrere og ungdom vil bli prioritert ved inntak på arbeidsmarkedstiltak. Det foreslås iverksatt en oppfølgingsgaranti for unge i alderen 20-24 år som har vært ledige de siste tre månedene. Samlet gir Regjeringens budsjettforslag rom for et gjennomsnittlig nivå på om lag 11 800 plasser under de ordinære arbeidsmarkedstiltakene i 2007. Omfang og innretting av arbeidsmarkedstiltakene er viktige elementer i Regjeringens arbeid for å øke overgang til arbeid, å bekjempe og forebygge fattigdom, samt å følge opp handlingsplanen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

Regjeringen legger vekt på at yrkeshemmede med usikre yrkesmessige forutsetninger på arbeids­markedet raskt skal komme i gang med et attfø­ringsopplegg. Målet er å få flere yrkeshemmede over til ordinært arbeidsliv uten unødige forsinkelser. Forslaget for 2007 gir rom for gjennomsnittlig om lag 28 000 tiltaksplasser under de spesielle arbeids­markedstiltakene for yrkeshemmede. Det er en økning på om lag 700 tiltaksplasser i forhold til nivået i 2. halvår 2006. I tillegg vil mange yrkeshemmede delta på tiltak finansiert over folketrygden. Forslaget for 2007 inkluderer økt inn­sats i forbindelse med Regjeringens handlingsplan mot fattigdom, samt økt satsing på personer med psykiske lidelser i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse. Det legges i tillegg opp til en forsøksordning med tidsubestemt lønnstilskudd. Forsøket er i første omgang planlagt iverksatt i seks fylker.

Tiltakene mot sosial dumping som ble foreslått og vedtatt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006, videreføres med helårsvirkning i 2007. Dette innebærer en styrking av bevilgningene til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. Styrkingen kan blant annet ses i sammenheng med iverksettelse av de nye sanksjonsmidlene som Regjeringen har lagt fram for Stortinget i Ot.prp. nr. 92 (2005-2006).

Den offentlige granskningen av Utlendingsdirektoratet (UDI) har synliggjort et behov for å sikre at saksbehandlingen i direktoratet har tilstrekkelig kvalitet, og at den skjer i overensstemmelse med regelverket og internasjonale konvensjoner. Regjeringen foreslår på den bakgrunn å øke UDIs driftsramme med 64,5 mill. kroner, hvorav 58 mill. kroner skal benyttes til å øke direktoratets saksbehandlingskapasitet og -kvalitet, og 6,5 mill. kroner settes av til lederutvikling og styrking av internkontrollfunksjonen.

UDIs driftsbevilgning foreslås i tillegg økt med 2,5 mill. kroner for å styrke arbeidet med rekruttering av kvalifisert arbeidskraft fra utlandet. For å redusere antall ubehandlede asylsaker foreslås driftsbevilgningen til Utlendingsnemnda (UNE) styrket med 27,9 mill. kroner. I tillegg er det budsjettert med en utvidelse av kvoten for overføringsflyktninger fra 1 000 personer i 2006 til 1 200 personer i 2007. Dette innebærer samlede økte utgifter på om lag 25,6 mill. kroner.

Prinsippene for en ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV-reformen) ble lagt gjennom Stortingets behandling av St.prp. nr. 46 (2004-2005). Gjennom Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) er de formelle rammene for en ny arbeids- og velferdsforvaltning etablert, jf. Ot. prp. nr. 47 (2005-2006) og Innst. O. nr. 55 (2005-2006). Reformen er nå under iverksettelse. Den nye Arbeids- og velferdsetaten ble formelt etablert 1. juli 2006.

Fra oktober 2006 skal 20 lokale NAV-kontorer (pilotkontorer) klargjøres for drift. NAV-kontorene skal være basert på samarbeidsavtaler mellom Arbeids- og velferdsetaten og den enkelte kommune. I 2007 tas det sikte på å etablere 110 nye NAV-kontorer. Innen utgangen av 2009 skal det etter planen være tilgjengelig felles lokale arbeids- og velferdskontor som dekker alle landets kommuner.

De totale reformkostnadene anslås nå til om lag 4 mrd. kroner, hvorav IKT-relaterte utgifter utgjør om lag 1,3 mrd. kroner. De årlige utgiftene framover vil i det alt vesentlige styres av takten for etablering av nye NAV-kontorer. Innenfor veksten i kommunesektorens frie inntekter i 2007 er om lag 100 mill. kroner knyttet til økningen i kommunenes utgifter til NAV-reformen. For 2007 foreslås bevilget 727 mill. kroner til dekning av statlige utgifter knyttet til NAV-reformen, en økning på 400 mill. kroner fra saldert budsjett 2006. Samlet bevilgning til NAV-reformen i 2006 er 696,5 mill. kroner etter behandlingen av St.prp. nr. 42 (2005-2006), jf. Innst. S. nr. 116 (2005-2006).

Til tilrettelegging av pensjonsreformen - IKT-utvikling - foreslås en bevilgningsøkning på 450 mill. kroner til en samlet bevilgning på 503 mill. kroner i 2007. IKT-prosjektet i tilknytning til pensjonsreformen vil strekke seg over 2 år (2007-2008), og samlet kostnadsoverslag er vel 900 mill. kroner.

Programområde 29 Sosiale formål, folketrygden

Under programområde 29 Sosiale formål, folketrygden foreslås bevilget 207 098 mill. kroner, mot 188 386 mill. kroner i saldert budsjett for 2006. Dette er en økning på 18 712 mill. kroner, eller 9,9 pst. Av dette skyldes 12 197 mill. kroner at ytelsene til yrkesrettet attføring er flyttet over fra programområde 33 Arbeidsliv. Samtidig er utgiftene knyttet til trygdeetaten, om lag 5 147 mill. kroner, flyttet til programområde 09 Sosiale formål.

Regelverket for folketrygdens ytelser videreføres i store trekk uendret i 2007, men som følge av den sterke økningen i sykefraværet foreslår Regjeringen å innføre et medfinansieringsansvar for arbeidsgivere i hele trygdeperioden. Det legemeldte sykefraværet var første halvår 2006 vel 6 pst. høyere enn i samme periode i fjor. Sykefraværet finansiert av folketrygden har i samme periode vokst enda sterkere. Som følge av den sterke økningen i sykefraværet, foreslår Regjeringen å innføre et medfinansieringsansvar for arbeidsgivere for sykepenger i trygdeperioden. Forslaget innebærer at arbeidsgiverne etter utløpet av arbeidsgiverperioden får et medfinansieringsansvar på 20 pst. de første 6 månedene av sykepengeperioden, og deretter 10 pst. de siste 6 månedene. Det foreslås at arbeidsgiverne delvis kompenseres for dette ved at arbeidsgiverperioden reduseres med to kalenderdager, fra 16 til 14 dager. Tiltaket iverksettes for nye sykepengetilfeller etter 1. mars 2007.

Bakgrunnen for forslaget er at kostnadene ved langtids sykefravær må synliggjøres for arbeidsgiverne for å stimulere til større innsats for å forebygge sykefravær og arbeide for et godt arbeidsmiljø. Økt sykefravær, og spesielt lange sykefravær, øker sannsynligheten for at flere personer ender opp med langvarige trygdeytelser. Tett oppfølging tidlig i sykmeldingsperioden og tilrettelegging på arbeidsplassen er følgelig viktig for å få sykmeldte tidligere tilbake i arbeid. Det at veksten først og fremst skjer i den delen av sykefraværet som betales av staten, er etter Regjeringens syn en indikasjon på at de økonomiske motivene til å forebygge sykefravær på den enkelte arbeidsplass ikke er gode nok.

Regjeringen har i budsjettforslaget lagt til grunn 1 pst. lavere sykefravær i 2007 enn det anslås å ville bli uten dette tiltaket, og det forventes at effekten av tiltaket vil øke over tid. For at tiltaket ikke samtidig skal føre til utstøting eller gjøre det vanskelig for svake grupper å komme inn på arbeidsmarkedet, innføres unntak/skjerming for kronisk syke, personer som kommer tilbake i arbeid etter en periode på trygdeytelser, sykmeldte gravide mv. For å unngå at småbedrifter blir rammet tilfeldig foreslås også at dagens forsikringsordning utvides til å gjelde arbeidsgivernes medfinansieringsansvar i trygdeperioden, og at den gjøres gjeldende for arbeidsgivere som har en samlet lønnsutbetaling på opp til 80 ganger grunnbeløpet (mot 40 G i dag). Ordningen innebærer at disse arbeidsgivere kan forsikre seg mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden utover tre kalenderdager.

Som følge av forslaget til endringer i sykelønnsordningen er bevilgningen til sykepenger redusert med 2 460 mill. kroner i 2007, inkl. anslått effekt av 1 pst. redusert sykefravær som følge av tiltaket. I tillegg er arbeidsgiveravgiften anslått å øke med 320 mill. kroner som følge av tiltaket, slik at samlet provenyvirkning er om lag 2 780 mill. kroner.

Det er nedsatt et partssammensatt utvalg under ledelse av statsministeren for å gjennomgå Regjeringens forslag til endringer i arbeidsgivers medfinansiering av utgiftene til sykepenger, og å gjennomgå forslag fra organisasjonene i arbeidslivet. Utvalget kan foreslå alternative løsninger som vil gi tilsvarende forventet nedgang i sykefraværet og i statens kostnader til sykepenger innenfor samme budsjettramme i folketrygden som i Regjeringens forslag. Utvalgets forslag skal foreligge innen 1. november 2006. Dersom utvalgets anbefalinger gir grunnlag for det, vil Regjeringen legge fram en sak for Stortinget om oppfølging av utvalgets forslag.

Bevilgning til tilretteleggingstilskuddet foreslås økt fra 42,7 mill. kroner i 2006 til 204,3 mill. kroner i 2007.

Programkategori 33.3 Arbeidsliv, folketrygden

Under Arbeids- og inkluderingsdepartementets del av programområde 33 foreslås bevilget 7 327 mill. kroner for 2007, mot 21 851 mill. kroner for 2006. Dette innebærer en nominell reduksjon på om lag 14 524 mill. kroner. Bevilgningen til yrkesrettet attføring på 12 197 mill. kroner er for 2007 ført opp under nytt kap. 2653 under programområde 29.

Dagpenger under arbeidsløshet skal gi økonomisk trygghet ved inntektsbortfall på grunn av arbeidsledighet og samtidig stimulere til å komme tilbake i arbeid. Dagpengeordningen støtter opp under den aktive arbeidsmarkedspolitikken ved at det stilles krav om at man skal være reell arbeidssøker. Dette forutsetter aktivitet og mobilitet hos den arbeidsledige. Dagpengebevilgningen for 2007 foreslås satt til 6 837 mill. kroner, mot 8 680 mill. kroner i saldert budsjett 2006. Til grunn for forslaget ligger bl.a. utsikter til lavere arbeidsledighet. Antall ventedager før man har rett til dagpenger foreslås redusert fra fem dager til fire dager.

Ansvaret for den statlige lønnsgarantiordningen skal overføres fra Direktoratet for arbeidstilsynet til Arbeids- og velferdsetaten fra 1. januar 2007.

3.8  Helse- og omsorgsdepartementet

Det samlede budsjettforslaget under Helse- og omsorgsdepartementet innebærer en nominell vekst på 7 ½ pst., eller om lag 7,7 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2006. Regnet i faste priser tilsvarer dette en vekst på om lag 3,8 mrd. kroner, hvorav refusjoner under folketrygden utgjør om lag 800 mill. kroner. Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Helse- og omsorgsdepartementet er:

• Styrking av sykehusøkonomien og gjennomføring av store sykehusprosjekter

• Gjennomføring av opptrappingsplanen for psykisk helse

• Tiltak på rusfeltet, arbeid for bedre folkehelse og mindre sosial ulikhet i helsetilstand, og tiltak som ledd i Regjeringens handlingsplaner mot fattigdom og for integrering og inkludering

• Sikre lavere priser på viktige legemidler

• Ingen økning av egenandeler ut over en justering om lag i tråd med forventet prisstigning

Regjeringen legger fram et budsjettforslag for helseforetakene i 2007 der de samlede bevilgningene til drift økes med 1,646 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2006. Dette gjelder følgende elementer:

• Økte pensjonskostnader i helseforetakene på 1 mrd. kroner dekkes inn ved at bevilgningene økes tilsvarende.

• Aktivitetstall for første tertial i år indikerer en vekst i pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering med 1,6 pst. fra 2005 til 2006, mens det opprinnelig var budsjettert med uendret aktivitet i samme periode. Dette er derfor 1,6 pst. over styringskravet for 2006. Det legges til rette for at det høye aktivitetsnivået i 2006 kan videreføres i 2007. Bevilgningene til innsatsstyrt finansiering og poliklinisk behandling foreslås derfor økt med 390 mill. kroner.

• Overgangsperioden for ny fordeling av basisbevilgningen til de regionale helseforetak sluttføres i 2007. For å få til dette uten at noen av helseforetakene får redusert bevilgning som følge av den raskere omleggingen, foreslås det å bevilge 256 mill. kroner mer enn i saldert budsjett 2006. Av dette er 104 mill. kroner videreføring av vedtatt tilleggsbevilgning på 100 mill. kroner til Helse Vest RHF og Helse Midt-Norge RHF i forbindelse med St.prp. nr. 66 (2005–2006).

Etter sykehusreformen i 2002 har helseforetakene fått bevilgninger som ikke har tatt tilstrekkelig høyde for kostnadene ved gjenanskaffelse og vedlikeholdsinvesteringer av bygninger og utstyr. I dette statsbudsjettet varsles det en opptrapping av bevilgningene til helse­foretakene med til sammen 1 mrd. 2007-kroner over årene 2008 til 2010 slik at helse­foretakene gis et økonomisk grunnlag til å kunne gjenanskaffe om lag 80 pst. av de estimerte gjenanskaffelsesverdiene av de bygg og det utstyr de overtok i 2002.

Det foreslås en økning på vel 1,6 mrd. kroner i helseforetakenes inntekter i 2007 mens det varsles en opptrapping av bevilgningene med til sammen 1 mrd. kroner i løpet av de påfølgende årene. Budsjettforslaget for 2007 gir dermed viktige avklaringer og økt forutsigbarhet for helseforetakenes samlete virksomhet.

Fra og med 2007 legges det opp til at det regnskapsmessige årsresultatet til foretakene ikke lenger skal korrigeres for meravskrivninger knyttet til verdien av åpningsbalansen og levetider for bygningene. Disse avskrivningskostnadene, som det tidligere ble korrigert for, og som i 2005 utgjorde om lag 1,6 mrd. kroner, vil nå inngå i det resultatet som det skal styres etter. Resultatkravet for 2007 settes til et regnskapsmessig ukorrigert underskudd på inntil 1,4 mrd. kroner for de regionale helseforetakene samlet sett. Resultatkravet innebærer en effektivisering av driften i de regionale helseforetakene på om lag 0,2 mrd. kroner. Med en slik effektivisering av driften vil de regionale helseforetakene samlet sett gå i balanse når en ser bort fra de ovenfor nevnte meravskrivningene på 1,6 mrd. kroner. Det er ikke akseptabelt med vedvarende underskudd på den ordinære driften. Virksomheten må tilpasses de økonomiske rammebetingelsene som nå er lagt på plass for sektoren.

Regionale helseforetak har et helhetlig ansvar for drift og investeringer i sine respektive regioner. Det er meget høy investeringsaktivitet i helseforetakene. Blant annet gjennomføres nå utbyggingsprosjektene Nye Ahus, nytt St. Olavs Hospital og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet. Statens bidrag, som legger til rette for realisering av disse prosjektene, økes med 558,4 mill. kroner i 2007. I tillegg settes lånerammen til gjennomføring av investeringsprosjekter til 3,5 mrd. kroner i 2007.

Opptrappingsplanen for psykisk helse vil i 2007 være inne i sitt niende og nest siste år. Det foreslås bevilget 700 mill. kroner mer til gjennomføring av opptrappingsplanen sammenliknet med saldert budsjett 2006. I tillegg foreslås 15 mill. kroner mer til tiltak for barn med psykisk syke/rusavhengige foreldre som ledd i Handlingsplan mot fattigdom.

Høsten 2006 vil Regjeringen ferdigstille en opptrappingsplan for rusfeltet. Regjeringen vil gjennom arbeidet på forebyggingsområdet, i kommunal sektor og i spesialisthelsetjenesten synliggjøre at russpørsmål er en del av det integrerte arbeidet i helse- og omsorgstjenesten. Styrking av kommunesektoren og sykehussektoren gir derfor et godt fundament for planen. Samtidig kreves det på enkelte områder tiltak som er spesifikt rettet mot rusfeltet. Disse tiltakene skal koordineres gjennom planen. For 2007 foreslås 50 mill. kroner mer til tiltak på rusomsorgsfeltet. Budsjettet foreslås videre styrket med til sammen 28 mill. kroner til å følge opp St.meld. nr. 16 (2002–2003) om folkehelsepolitikken. I tillegg foreslås 3 mill. kroner til folkehelsetiltak som ledd i Handlingsplan for integrering og inkludering. Regjeringen vil våren 2007 legge fram en stortingsmelding som presenterer en strategi for å redusere sosial ulikhet i helse. Meldingen vil være førende for hvordan Regjeringen og den sentrale forvaltningen skal ta hensyn til sosial utjamning i helse de kommende ti årene.

Regjeringen vil legge til rette for at den kommunale omsorgstjenesten kan styrkes med 10 000 nye årsverk innen utgangen av 2009, sammenliknet med nivået i 2004. Inntektsveksten til kommunene i 2007 bidrar til at målsettingen om 10 000 nye årsverk i den kommunale omsorgstjenesten innen utgangen av 2009 er innen rekkevidde.

Foretrukket legemiddel innebærer at myndighetene, ut fra kunnskap om legemidlenes effekt, angir det legemiddelet som skal være førstevalg for en gitt behandling. Ordningen er innført for legemidler for kolesterolsenkende behandling, men fortsatt er det for mange pasienter som får unødig dyre kolesterolsenkende legemidler. Dersom forbruk av det dyre alternativet (atorvastatin) ikke reduseres f.eks. til et nivå som i Danmark, vil det kunne bli aktuelt å overføre legemiddelet fra forhåndsgodkjent refusjon til refusjon etter individuell søknad. Dette kan eventuelt gjennomføres fra sommeren 2007. Økt grad av bytte er isolert sett anslått å gi en innsparing på 80 mill. kroner i 2007. Det planlegges også å innføre foretrukket legemiddel for behandling av migrene. Det er anslått at dette vil kunne gi en innsparing på 5 mill. kroner i 2007.

Kolinesterasehemmere er legemidler som kan dempe symptomene for noen pasienter med mild eller moderat alzheimer demens. Det foreslås å gi refusjon for kolinesterasehemmere etter individuell søknad, og dette anslås å gi en innsparing på 50 mill. kroner. I forhold til regelverket innebærer ikke endringen noen innstramming med hensyn til hvilke pasienter som skal gis refusjon, men refusjonen vil kunne målrettes bedre til de pasientene som har god effekt av behandlingen.

Det foreslås endringer i prissystemet for såkalte generiske legemidler (legemidler med virkestoff som har mistet patentbeskyttelsen), slik at prisene reduseres ytterligere. De foreslåtte endringene forutsettes å gi en innsparing for folketrygden i 2007 på 190 mill. kroner. I tillegg vil pasientenes egenbetaling reduseres med vel 50 mill. kroner.

3.9  Barne- og likestillings­- departementet

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2007 for Barne- og likestillingsdepartementet omfatter programområde 11 Familie- og forbrukerpolitikk og programområde 28 Foreldrepenger. For 2007 foreslås det en bevilgning på 32 820,3 mill. kroner under disse to områdene, hvorav 21 840,4 mill. kroner på programområde 11 og 10 979,9 mill. kroner på programområde 28. Totalt sett innebærer dette en økning av departementets budsjett sammenliknet med saldert budsjett 2006 på 1,7 prosent.

Barne- og likestillingsdepartementet har som hovedmål for sine politikkområder en trygg økonomisk og sosial situasjon for barnefamilien, gode oppvekst- og levekår for barn og ungdom, full likestilling mellom kvinner og menn, å forebygge og hindre diskriminering basert på kjønn og seksuell orientering, gode og trygge rammevilkår for forbrukerne, og en kvalitetsbevisst, effektiv og åpen barne-, familie- og forbrukerforvaltning.

Hovedprioriteringene i Barne- og likestillingsdepartementets budsjettforslag for 2007 er:

• Økte bevilgninger til det statlige barnevernet grunnet forventet vekst i antall barn under offentlig omsorg.

• Igangsette et kompetanseprogram for det kommunale barnevernet.

• Styrke innsatsen mot fattigdom og øke innsatsen for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen.

• Styrke innsatsen for likestilling mellom kvinner og menn.

• Sikre drift av en nasjonal, døgnåpen hjelpetelefon for incestofre.

• Styrking av tiltak for å bedre homofile og lesbiskes levekår.

Regjeringen legger vekt på å videreutvikle et faglig godt barnevern med god ressursutnyttelse. I 2007 vil arbeidet med å sikre et likeverdig tilbud i hele landet videreføres. Tiltak skal i størst mulig grad tilbys uavhengig av bosted og tilpasses det enkelte barns individuelle behov. Regjeringen viderefører arbeidet med å vri tilbudene fra bruk av institusjonsplasser til fosterhjem og nærmiljøbaserte tiltak. Statistikk per 1. april 2006 viser en økning av antall barn under offentlig omsorg sammenliknet med tilsvarende periode året før. Det er lagt til grunn tilsvarende klientvekst for 2007, og den isolerte budsjettvirkningen av klientveksten er beregnet til 105,8 mill. kroner for det statlige barnevernet. Arbeidet med å iverksette tiltak for å øke kostnadseffektiviteten i det statlige barnevernet vil fortsette i 2007.

Barne- og likestillingsdepartementet vil i løpet av 2007 starte et flerårig kunnskaps- og kompetanseprogram rettet mot kommunene for å styrke kompetansen i det kommunale barnevernet. Målsettingen er å bedre kommunenes forutsetninger for å løse et økende antall sammensatte og komplekse barnevernssaker. Programmet vil bli utformet som et styrket etter- og videreutdanningstilbud til ansatte i barnevernet og et forbedret praksisrelatert utviklingsarbeid på området barnevern ved enkelte høyskoler. Det skal bidra til at høyskolene kan gi et bedre regionalt tilbud til kommunene om opplæring og kursvirksomhet for kommunalt ansatte. Det foreslås 12 mill. kroner til oppstart av dette arbeidet.

Det foreslås å øke bevilgningen til tilskuddsordningen Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn med 10 mill. kroner for å styrke tiltak mot fattigdom innenfor ordningen. Formålet er å bidra til bedre oppvekst- og levekår og utjevne levekårsforskjeller blant barn, unge og familier berørt av fattigdomsproblemer i områder med store levekårsproblemer. Det foreslås videre å bevilge 5 mill. kroner til tiltak for ungdom i risikosonen som en del av satsingen for å redusere fattigdom. Dette skal gå til utviklingsarbeid rettet mot ungdom som ikke mestrer utdanningsløpet og har problemer med å få innpass på arbeidsmarkedet.

Det foreslås å etablere et mentorprosjekt for barn i grunnskolealder som en del av Regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen. Formålet er å gi barna positive rollemodeller som kan medvirke til at flere unge med innvandrerbakgrunn fullfører videregående opplæring og fortsetter i høyere utdanning.

Regjeringen ønsker å satse videre på likestillingsarbeidet i Norge. Likestilling mellom kjønnene innebærer en omfordeling av makt og omsorgoppgaver mellom menn og kvinner. Det regionale likestillingsarbeidet blir styrket, og bevilgningen til organisasjoner som arbeider med kvinnepolitiske, mannspolitiske og familiepolitiske saker foreslås økt. Regjeringen vil videre styrke innsatsen mot kjønnslemlestelse. Kjønnslemlestelse er et menneskerettighetsbrudd og ble forbudt i egen lov om forbud mot kjønnslemlestelse i 1995. Barne- og likestillingsdepartementet har pådriver- og koordineringsansvaret for det videre arbeidet mot kjønnslemlestelse. I tillegg fortsetter Regjeringens arbeid for å forhindre tvangsekteskap. Det vil bli lagt vekt på informasjonsarbeid, blant annet om de siste lovendringene som er gjort for å forhindre tvangsekteskap. Bevilgningen til likestillingsarbeidet foreslås styrket med 20 mill. kroner.

Høsten 2006 åpnet det en nasjonal hjelpetelefon for incestofre tilknyttet Incestsenteret i Vestfold. Bevilgningen til dette formålet er foreslått økt med ytterligere 2,2 mill. kroner til helårsdrift i 2007.

Regjeringen vil styrke innsatsen for å sikre lesbiske og homofiles rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering. Informasjon, kunnskap, målrettede tiltak og politisk handling er nøkkelen til bedre levekår. På denne bakgrunn er bevilgningen til dette arbeidet foreslått økt med 6 mill. kroner.

Det foreslås inntil 5 mill. kroner til arbeidet med å utforme et forbrukerpolitisk handlingsprogram som en tar sikte på å legge fram i 2007. Programmet skal gi en systematisk gjennomgang av utfordringer, mål og tiltak på områder som er viktige for forbrukernes hverdag. Videre er det foreslått å etablere en forbrukerportal for finansprodukter for at publikum lettere skal kunne orientere seg i markedene for sparing, lån og ulike typer forsikring.

3.10 Nærings- og handelsdepartementet

Regjeringen foreslår en samlet bevilgning på 5 425,4 mill. kroner for 2007 utenom lånetransaksjoner under Nærings- og handelsdepartementet.

I Regjeringens forslag til budsjett for Nærings- og handelsdepartementet er følgende områder gitt særlig prioritet:

• Økte bevilgninger til næringsrettet forskning.

• En videreføring av den kraftige satsingen på innovasjon.

• Økt satsing på markedsføring av Norge som reisemål.

• Bedre vilkår for norsk eksportindustri gjennom utvidede garantirammer under GIEK.

• Satsing på å sikre vekst og arbeidsplasser i de maritime næringene.

Regjeringen øker satsingen på næringsrettet forsk­ning i 2007. Over Nærings- og handelsdepartementets budsjett foreslås det om lag 1,8 mrd. kroner til forskning. Det er om lag 170 mill. kroner eller 10,6 pst. mer enn i saldert budsjett for 2006. Det foreslås en økning på 158,6 mill. kroner i bevilgningene til romvirksomheten, særlig knyttet til romfartsprogrammer gjennom den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Fortsatt satsing på forsknings- og utviklingskontrakter bidrar til å stimulere til innovasjonsprosjekter med høyt teknologiinnhold innenfor prioriterte områder. Skattefunnordningen videreføres, og økonomistyringen i ordningen vil bli gjennomgått.

Regjeringen viderefører den kraftige satsingen på innovasjon. Innovasjon Norge er Regjeringens fremste virkemiddel for å fremme innovasjon, internasjonalisering og profilering av Norge og derigjennom nå målene om at Norge skal bli en ledende, innovativ og kunnskapsbasert økonomi. Regjeringen foreslår bevilgninger på i overkant av 1,1 mrd. kroner til landsdekkende ordninger under Innovasjon Norge i statsbudsjettet for 2007.

Regjeringen foreslår en utvidet offentlig satsing på profilering og markedsføring av Norge som reisemål både i Norge og i utlandet. Regjeringen foreslår å avsette 200 mill. kroner til reiselivssatsing i regi av Innovasjon Norge i 2007. Dette er en økning på 27,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2006.

Regjeringen foreslår å bedre vilkårene for norsk eksportindustri ved å utvide rammen for Garanti-Instituttet for Eksportkreditts (GIEK) Alminnelige garantiordning fra 40 mrd. kroner til 50 mrd. kroner. Garantiordningene til GIEK bidrar til å sikre kontrakter for norske eksportører av varer og tjenester og til å fremme norske investeringer i utlandet. GIEKs garantiordning for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen) medvirker til at norske eksportører kan delta i utviklingsfremmende prosjekter i de fattigste landene. Rammen for U-landsordningen foreslås utvidet fra 1,5 til 2,1 mrd. kroner.

Nettolønnsordningen for sjøfolk ble utvidet fra 1. juli 2006. Regjeringen foreslår nå at også sikkerhetsbemanningen på Hurtigruteskipene, som betjener strekningen Bergen-Kirkenes, tas inn i nettolønnsordningen fra 1. juli 2007. Totalt foreslås 1 330 mill. kroner til tiltak for sysselsetting av sjøfolk i statsbudsjettet for 2007.

Norge er gjennom Gøteborgprotokollen forpliktet til å redusere årlige utslipp av NO_X betydelig fram mot 2010. For å bidra til at skipsfarten kan gjennomføre nødvendige utslippsreduserende tiltak legger Regjeringen opp til å videreføre NO_XRED-programmet med bevilgninger på til sammen 50 mill. kroner over tre år. Det foreslås bevilget 30 mill. kroner til utvikling av NO_X-relatert teknologi under ordningen Maritim utvikling i Innovasjon Norge og forskningsprogrammet Maroff i Norges forskningsråd.

Regjeringen vil redusere den tiden næringslivet må bruke på administrasjon. Gjennom prosjektet Kartlegging og forenkling 2006-2009 skal bedriftenes administrative kostnader ved etterlevelse av myndighetenes informasjonskrav kartlegges. Arbeidet skal gi grunnlag for å sette inn treffsikre forenklingstiltak som skal bidra til å gi norsk næringsliv en betydelig kostnadsreduksjon. Utvikling av gode og brukervennlige offentlige elektroniske tjenester til næringslivet vil være viktige bidrag. Regjeringen tar sikte på å gjøre Altinn til næringslivets felles portal for elektroniske tjenester fra det offentlige.

3.11 Fiskeri- og kystdepartementet

Fiskeri- og kystdepartementets budsjettforslag for 2007 har en utgiftsramme på 3 020,3 mill. kroner. Dette er en økning på 185 mill. kroner eller 6,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2006.

Regjeringen vil føre en ny og helhetlig kystpolitikk. Fiskeri- og havbrukspolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene.

Hovedprioriteringene under Fiskeri- og kystdepartementet er:

• styrket marin forskning, herunder vaksineprogrammet

• nytt marint verdiskapingsprogram

• nordområdene, herunder styrket innsats mot ulovlig, udokumentert og uregulert fiske

Bevilgningene til marin forskning foreslås økt. Havforskningsinstituttets budsjett foreslås styrket med 2 mill. kroner til oppfølging og evaluering av nasjonale laksefjorder og laksevassdrag. I tillegg foreslås Fiskeridirektoratets budsjett styrket med 2 mill. kroner til oppfølging av arbeidet mot rømming av oppdrettsfisk, herunder kostnader knyttet til rømmingskommisjonen. Det foreslås å øke bevilgningen til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) med 2,5 mill. kroner for å styrke arbeidet med overvåking og dokumentasjon av fremmedstoffer, med særlig vekt på nordområdene. Det er satt i gang et norsk-indisk samarbeid innen vaksineforskning. Som en oppfølging av dette samarbeidet foreslås det en bevilgning på 20 mill. kroner til forskning på dyre- og fiskevaksiner innenfor Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd.

Det foreslås opprettet et marint verdiskapingsprogram med en bevilgning på 75 mill. kroner. Verdiskapingsprogrammet skal bygge på det marine innovasjonsprogrammet. Hoveddelen av økningen på 35 mill. kroner fra saldert budsjett 2006 skal gå til styrking av marint næringsliv i områder med særlige omstillingsbehov, i samspill med regionale marine miljø.

Det foreslås å styrke Fiskeridirektoratets budsjett med 7,5 mill. kroner som en videre opptrapping av innsatsen mot ulovlig, urapportert og uregulert fiske i Barentshavet.

Det foreslås innført et tilskudd til NO_x-reduserende tiltak i fiskeflåten, med en bevilgning på 75 mill. kroner i 2007. I tillegg foreslås det at Havforskningsinstituttet og Kystverket kompenseres for merkostnader knyttet til den foreslåtte avgiften på utslipp av NO_x.

Kystverkets budsjett foreslås styrket med 13,5 mill. kroner knyttet til arbeidet med å følge opp internasjonale krav til sikkerhetstiltak som skal gjennomføres i havneanlegg som betjener skip i internasjonal fart. Det foreslås at disse kostnadene finansieres av brukerne ved at det innføres en årsavgift for de havneterminalene som er omfattet av regelverket.

Det fremmes forslag om en bevilgning på 19,7 mill. kroner til utbygging av trafikksentralen i Vardø i tråd med investeringsplanen. 2007 er det første driftsåret til trafikksentralen, og bevilgningen til Kystverkets driftsutgifter foreslås derfor økt med om lag 5,5 mill. kroner knyttet til dette.

3.12  Landbruks- og matdepartementet

Landbruks- og matdepartementets budsjettområde er økt med om lag 248 mill. kroner, eller 1,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2006.

Hovedprioriteringene i budsjettforslaget for Landbruks- og matdepartementets budsjettforslag for 2007 er:

• Økning i bevilgningene og styrking av virkemidlene under jordbruksavtalen som styrker distrikts- og strukturprofilen, prioriterer bønder som henter en vesentlig del av inntektene fra gården, bedrer kapitaltilgangen ved å øke investeringsvirkemidlene, styrker miljøprofilen, styrker tiltak for beiting vesentlig, forbedrer velferdsordningene, styrker det økologiske jordbruket kraftig og legger til rette for næringsutvikling.

• Økning i bevilgningene til skogbruk og bioenergi, samt en styrking av virkemidlene.

• Reduksjon i avgifter og gebyrer i Mattilsynet, oppfølging av effektiviseringsforutsetningene, videreføring av en særskilt bevilgning til omstilling og økt innsats på områdene sporing av mat, kartlegging av E. coli og dokumentasjon av fremmedstoff i sjømat.

• Økning i bevilgningen til omstilling i Bioforsk med 20 mill. kroner.

Hoveddelen av Landbruks- og matdepartementets budsjettforslag gjelder bevilgningene til næringsavtalene for jordbruk og reindrift. Bevilgningene til næringsavtalene er på til sammen 11 673 mill. kroner og tilsvarer om lag 83 pst. av budsjettet.

Regjeringen foreslår et budsjett under programkategori 15.10 Matpolitikk på om lag 1 291 mill. kroner. I forhold til saldert budsjett 2006 er budsjettet økt med 17,9 mill. kroner. Mattilsynets budsjett foreslås økt med 7 mill. kroner. Videre er det foreslått en økning i tilskudd til veterinær beredskap på 8,7 mill. kroner. Budsjettforslaget under Mattilsynet følger opp effektiviseringsforutsetningene og viderefører en særskilt bevilgning til omstilling på 15 mill. kroner. Videre er det satt av 10 mill. kroner til å øke innsatsen innen sporing av mat, kartlegging av E. coli og dokumentasjon av fremmedstoff i sjømat. Reduksjoner i omstillingskostnader og effektivisering i matforvaltningen har gitt grunnlag for å redusere gebyrer og avgifter på matområdet. Satsene på matproduksjonsavgiftene foreslås redusert med om lag 6 pst. I tillegg avvik­les en rekke gebyrordninger.

Regjeringen foreslår et budsjett på 367,9 mill. kroner under programkategori 15.20 Forskning og utvikling i 2007. Dette er en økning på om lag 27 mill. kroner fra saldert budsjett 2006. Økningen omfatter 20 mill. kroner til omstilling i Bioforsk og 7 mill. kroner til forskningsinstituttene. Regjeringen vil prioritere forskning på matområdet med 10 mill. kroner fra den økte avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping.

Regjeringen foreslår et budsjett under programkategori 15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak på 12 262 mill. kroner. Dette er en økning på om lag 196 mill. kroner fra saldert budsjett 2006. Endringene er i hovedsak knyttet til jordbruksavtalen fra våren 2006. Jordbruksavtalen legger til rette for en nivåheving av inntektene i landbruket og styrker distrikts- og strukturprofilen. Regjeringen vil legge til rette for å styrke den skogbaserte verdiskapingen, og det foreslås å styrke virkemidlene knyttet til skogbruk og bioenergi vesentlig. Tilskuddene til dette foreslås styrket med 20 mill. kroner som en følge av jordbruksavtalen.

3.13  Samferdselsdepartementet

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 23,6 mrd. kroner under Samferdselsdepartementet, en økning på 9,7 pst. eller om lag 2,1 mrd. kroner fra saldert budsjett 2006. Regjeringen foreslår en økning i bevilgningen til innenlands transport på om lag 10 pst. Herunder foreslås en vesentlig opptrapping av bevilgningene til transportinfrastrukturen, i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med Nasjonal transportplan. Forslaget om en reduksjon i bevilgningen til post- og telekommunikasjon skyldes først og fremst lavere budsjett for Luftfartstilsynet fordi flyttingen av tilsynet til Bodø i hovedsak er fullført i 2006.

Regjeringens hovedprioriteringer i budsjettforslaget:

• Bevilgningen til Statens vegvesen og Jernbaneverket innebærer at Regjeringen for 2007 følger opp Stortingets vedtak ved behandlingen av Nasjonal transportplan for 2006-2015, med 1 milliard kroner mer per år både til veg- og jernbaneinfrastruktur enn i forslaget fra Regjeringen Bondevik II i Nasjonal transportplan.

• Regjeringen foreslår et historisk løft i jernbaneinvesteringene, med en økning på om lag 50 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2006. For å prioritere oppgaver som er nødvendige for å ha en sikker og driftsstabil avvikling av togtrafikken, foreslås det å øke bevilgningene til vedlikehold av jernbanenettet med 15 pst. i forhold til saldert budsjett 2006. Bevilgningen til Jernbaneverket øker totalt med om lag 920 millioner kroner sammenliknet med saldert budsjett 2006.

• Forslaget til vegbudsjett innebærer et betydelig løft sammenliknet med bevilgningene de senere år. For å snu den mangeårige trenden med økt etterslep i vegvedlikeholdet, foreslås det å øke bevilgningen til vedlikehold med 25 pst. sammenliknet med saldert budsjett 2006. Samlet øker bevilgningen til Statens vegvesen med om lag 1,2 milliard kroner fra saldert budsjett 2006.

Budsjettforslaget til administrasjon m.m. omfatter Samferdselsdepartementets driftsbudsjett og bevilgningen til forskning og utvikling mv. Den høye innsatsen på forskning og utvikling mv. er opprettholdt fra 2006 til 2007.

De største bevilgningene til luftfartsformål er bevilgninger til kjøp fra flyselskaper for å opprettholde flyruter som ikke ellers ville blitt betjent. Formålet omfatter også bevilgninger til Luftfartstilsynets virksomhet.

Bevilgningsforslaget til veginvesteringer innebærer rasjonell utbygging av de veganlegg som er påbegynt på stamvegnettet. Det er lagt opp til anleggsstart i 2007 av seks større prosjekter på det øvrige riksvegnettet.

Økningen i bevilgningen til jernbaneinvesteringer med om lag 50 pst. innebærer blant annet at byggingen av nytt dobbeltspor på strekningen Lysaker-Sandvika kan starte i 2007. Videre innebærer det ombygging av Lysaker stasjon, dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger, og flere prosjekter som vil gi betydelig bedre avvikling av både gods- og persontransporten.

Særskilte transporttiltak omfatter bl.a. bevilgninger til en belønningsordning for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene, tilskudd til tilgjengelighetstiltak på transportområdet og kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen – Kirkenes (Hurtigruta).

Nedgangen i budsjettforslaget for post og telekommunikasjoner på 6,2 pst. fra saldert budsjett for 2006 skyldes at flyttingen av Post- og teletilsynet til Lillesand i hovedsak er gjennomført i 2006.

3.14  Miljøverndepartementet

Miljøverndepartementets budsjett for 2007 foreslås økt med 89 mill. kroner til nye miljøtiltak, når en justerer for endringer i finansieringen av bilvraksystemet og forsinkelser i utbetalingene til nikkelverkene på Kolahalvøya. Hovedprioriteringene er:

• bevaring av naturmangfoldet,

• sikring av områder for friluftsliv,

• kulturminnevern,

• tiltak mot forurenset grunn og sjøbunn,

• oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og

• styrking av det folkelige miljøengasjementet.

I budsjettforslaget legger Regjeringen stor vekt på å bevare det norske naturmangfoldet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til nytt skogvern med om lag 25 mill. kroner. Det frivillige vernet vektlegges. Regjeringen vil i 2006 ta stilling til verneomfanget for Trillemarka-Rollagsfjell og legge saken fram for Stortinget tidlig i 2007. Bevilgningene til forvaltning og skjøtsel av verneområder foreslås økt med i alt 8,5 mill. kroner.

Bevilgningene til kartlegging og overvåking av biologisk mangfold foreslås økt med 9,4 mill. kroner. Det foreslås også en bevilgning på 5 mill. kroner til de to villreinsentrene som ble etablert i 2006.

Bevilgningen til arbeid mot parasitten Gyrodactylus salaris foreslås økt med 8,5 mill. kroner fra saldert budsjett 2006. Bevilgningen til kalking av vassdrag foreslås videreført på samme høye nivå som i 2006.

Regjeringen prioriterer arbeidet med å sikre friluftsområder for folk flest, særlig i strandsonen og i og omkring de store byene. Den foreslåtte økningen i tilsagnsfullmakten på 30,9 mill. kroner gjør at Miljøverndepartementet vil kunne holde innsatsen til oppkjøp av arealer i strandsonen på det samme høye nivået som i 2006. Miljøverndepartementet og andre departementer samarbeider med Oslo kommune om utvikling av grøntområder og kulturmiljø i Groruddalen. Handlingsplanen for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming vil bli fulgt opp.

Innsatsen for kulturminnevern foreslås økt i 2007. Blant annet foreslås bevilgningen til Riksantikvarens verdiskapingsprogram økt med 3 mill. kroner fra saldert budsjett 2006. Forslaget om økt kapital i Norsk kulturminnefond på 200 mill. kroner vil gi grunnlag for ytterligere satsing på kulturminneformål i årene framover.

Mye av arbeidet med miljøgifter og helsefarlige kjemikalier skjer internasjonalt. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til internasjonalt arbeid med 2,5 mill. kroner. Høsten 2006 vil det bli lagt fram en stortingsmelding om helse- og miljøfarlige kjemikalier for å styrke innsatsen på dette feltet.

Arbeidet med opprydding i forurenset sjøbunn og forurenset jord fortsetter med høy prioritet. I løpet av høsten 2006 vil det bli lagt frem to handlingsplaner for henholdsvis arbeidet med forurenset jord i barnehager og på lekeplasser og opprydding i forurenset sjøbunn. Handlingsplanene vil bli fulgt opp i 2007.

Helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av hav og vannforekomster er et viktig arbeid som blir foreslått videreført i 2007. Programmet for overvåking av sjøfugl, SEAPOP, og programmet for kartlegging av sjøbunn, MAREANO, videreføres. Tiltak i de nordlige havområdene foreslås i tillegg økt med 10 mill. kroner for å følge opp Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet.

Regjeringen legger stor vekt på det folkelige miljøengasjementet og foreslår å bevilge om lag 6 mill. kroner til tiltak for å styrke miljøinteressen i befolkningen.

3.15  Fornyings- og administrasjons- departementet

Forslag til budsjettramme for Fornyings- og administrasjonsdepartementet for 2007 er på 14 183,8 mill. kroner når lånetransaksjoner er holdt utenom. Dette er en økning med 311,4 mill. kroner (2,2 pst.) i forhold til saldert budsjett 2006.

Fornyings- og administrasjonsdepartementet har koordineringsansvaret for den nasjonale IT-politikken. Fornyings- og administrasjonsdepartementet arbeider for at informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal støtte opp om en helhetlig politikk for å bedre velferdssamfunnet. Regjeringen tar sikte på å legge fram en egen melding til Stortinget om IKT i løpet av 2006. IKT er et av de sentrale virkemidlene i arbeidet med å fornye offentlig sektor og for å kunne tilby brukertilpassede, offentlige, digitale tjenester. Utviklingen av tjenestene skal drives fram av innbyggernes behov, og være med på å forenkle samhandlingen mellom innbyggerne og det offentlige.

Soria Moria-erklæringen har som mål at hele landet skal ha tilbud om tilknytning til bredbåndsnett innen utgangen av 2007. Ifølge en rapport fra Teleplan vil bredbåndsdekningen i løpet av 2006 være om lag 95 pst. og fremdeles økende. Det vil allikevel være behov for særskilt stimulering av bredbåndsutviklingen i visse områder. Regjeringen foreslår derfor å videreføre tilleggsbevilgningen på 50 mill. kroner til utbygging av bredbånd som ble gitt i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 66 (2005-2006). Regjeringen vil videre understøtte den markedsbaserte bredbåndsutbyggingen gjennom en tilpasning av den eksisterende Høykom-ordningen, og legger opp til at fylkeskommunene vil bli oppfordret til å ta på seg en samordnende rolle. Den totale bevilgningen til Høykom i 2007 blir med Regjeringens forslag nær 122 mill. kroner.

Til sentrale tiltak i arbeidet med fornying av offentlig sektor foreslås det bevilget midler til bl.a. disse tiltakene:

• Styrke innsatsen for utvikling av elektroniske tjenester, bruk av åpne IT-standarder og felles offentlige infrastrukturkomponenter.

• Arbeide med å etablere en bedre plattform for styring, organisering og ledelse i staten.

• Understøtte de ulike sektorenes fornyingsarbeid i spørsmål om organisering, finansieringsformer og arbeidsdeling mellom ulike typer statlige organer.

• Lansere systemet «StatRes» som skal utvikle og formidle kunnskap om statlig produksjon, kvalitet, resultater og ressursbruk, i første omgang for en avgrenset mengde med pilotområder, inkludert høyere utdanning.

• Igangsette forsøksvirksomhet med arbeidstidsreformer i samarbeid med partene i arbeidslivet, hvor en vil undersøke om tilpasset arbeidstid kan medvirke til at seniorer venter med å gå av med pensjon.

Programkategori 00.10 Det Kongelige hus omfatter bevilgningene til kongehuset. Økningen på 15 pst. fra saldert budsjett 2006 har bl.a. sammenheng med oppstart av interiørprosjektet ved Oscarshall slott, som Det Kongelige Hoff har ansvaret for. Prosjektet gjelder innvendig rehabilitering av bygget, og omfatter sikring og restaurering av kunst, møbler og annet inventar. Prosjektet har en ramme på 45 mill. kroner.

Bevilgningen på programområde 01 Fellesadministrasjon foreslås økt med om lag 290 mill. kroner utenom lånetransaksjoner. Dette tilsvarer en økning på 2,1 pst. En vesentlig del av bevilgningene til fornyingsarbeidet, herunder IKT-området, budsjetteres over denne programkategorien.

Under programkategori 01.30 Partistøtte er økningen i budsjettforslaget på 8,6 pst. Dette skyldes bl.a. at støtten til de politiske fylkesungdomsorganisasjonene er økt sammenliknet med saldert budsjett 2006.

Under programkategori 01.40 Pensjoner m.m. er det i 2006 budsjettert med 1 660 mill. kroner i forbindelse med sluttoppgjør for Posten Norge AS i Statens Pensjonskasse. Dette elementet faller følgelig bort i 2007. På den annen side bidrar en forventet økning i pensjonsutbetalingene til økte utgifter, noe som bidrar vesentlig til at den samlede utgiftsbevilgningen foreslås redusert med 430,5 mill. kroner.

Nedgangen med 10,2 pst. i bevilgningsforslaget under programkategori 01.50 Konkurransepolitikk er i hovedsak knyttet til at bevilgningen i forbindelse med flyttingen av Konkurransetilsynet til Bergen ikke videreføres.

Under programkategori 01.60 Statsbygg skyldes bevilgningsøkningen fra 2 313,5 mill. kroner i saldert budsjett 2006 til 2 891,3 mill. kroner (25 pst.) i hovedsak at flere byggeprosjekter som Stortinget har vedtatt igangsatt tidligere år, har økt aktivitet i 2007.

3.16  Finansdepartementet

Under Finansdepartementet foreslås det bevilget totalt 71 315,0 mill. kroner. Utenom lånetransaksjoner er forslaget på 35 294,9 mill. kroner. Dette er en reduksjon på 1 132,0 mill. kroner, eller 3,1 pst., i forhold til saldert budsjett 2006.

I Regjeringens forslag til budsjett for Finansdepartementet er følgende områder gitt særlig prioritet:

• Arbeidet med Statens pensjonsfond

• Kjøp av klimakvoter i samsvar med Kyotoavtalen

• IT-investeringer i skatteetaten, toll- og avgifts­etaten og Senter for statlig økonomistyring

• Innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

• Reorganisering av skatteetaten

Programområde 00 Konstitusjonelle institusjoner omfatter Regjeringen, Statsministerens kontor, Regjeringsadvokaten og Stortinget med underliggende institusjoner, og er økt med 58,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2006.

Programområde 23 Finansadministrasjon er økt med 837,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Hovedårsakene til økningen er økte utgifter til merverdiavgiftskompensasjon til private og idéelle virksomheter, og at det for 2007 fremmes forslag om kjøp av klimakvoter for å bidra til å oppfylle Norges forpliktelser i Kyotoavtalen.

Programområde 24 Statlig gjeld og fordringer, renter og avdrag mv. Utgiftene til renter på den innenlandske statsgjelden anslås å bli redusert med vel 2,0 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett 2006. Økte utgifter til lånetransaksjoner er knyttet til forfallsstrukturen på innenlandsk statsgjeld.

3.17  Forsvarsdepartementet

Forsvarsdepartementets budsjettforslag for 2007 har en utgiftsramme på 30 988,9 mill. kroner. Dette er en økning på 378,7 mill. kroner eller 1,2 pst. i forhold til saldert budsjett for 2006. Justert for lønns- og priskompensasjoner og andre tekniske endringer innebærer budsjettforslaget en reell reduksjon på 366 mill. kroner, eller 1,2 pst., i forhold til saldert budsjett for 2006.

De viktigste budsjettprioriteringene er:

• Operativ virksomhet styrkes med om lag 0,5 mrd. kroner, som hovedsakelig skal gå til nordområdene samt styrke evnen til deltakelse i internasjonale operasjoner i FN- og NATO-regi.

• Materiellinvesteringer videreføres på 2006-nivå.

• Bygge- og anleggsvirksomhet reduseres med om lag 0,5 mrd. kroner.

Regjeringen vil ha et moderne forsvar, tilpasset nye sikkerhetsutfordringer. Nye og mer sammensatte trusler øker behovet for et fleksibelt forsvar som kan håndtere et bredt spekter av ulike oppgaver.

I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen pekt ut nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde i årene som kommer. Regjeringen vil styrke Forsvarets evne til oppgaveløsning, med vekt på tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i nord. Dette følges opp med forslag om økte bevilgninger til forsvarsaktivitet i nord. Regjeringen vil videre legge opp til et aktivt internasjonalt engasjement, med ambisjon om økt satsing på FN-ledede operasjoner.

Med vekt på Soria Moria-erklæringens formuleringer om forsvarspolitikken vil Regjeringen følge opp gjeldende langtidsplan for Forsvaret i perioden 2005-2008, jf. Innst. S. nr. 234 (2003-2004) og St.prp. nr. 42 (2003-2004). Kapasiteter som dekker et bredt oppgavespekter, har hurtig reaksjons- og forflytningsevne og som bidrar til reell fornyelse, gis høy prioritet. Budsjettmessig skjerming av materiellinvesteringene, og målrettet bruk av investeringsmidlene, er nødvendig for å tilrettelegge for dette og for å styrke Forsvarets operative evne. På personellområdet overføres ressurser fra støttevirksomhet til operativ virksomhet. Den allmenne verneplikten opprettholdes, men må tilpasses en ny tid. Forsvarets behov skal legges til grunn for praktiseringen.

Budsjettforslaget for 2007 gir rom for fortsatt modernisering og betydelig operativ aktivitet. Lavere budsjettrammer og forsinkelser i planlagte innsparinger medfører imidlertid at innfasing av enkelte nye kapasiteter forsinkes og forskyves ut over planperioden 2005-2008. De betydelige strukturelle utfordringene dette skaper, vil best kunne håndteres i en helhetlig sammenheng gjennom neste langtidsplan for Forsvaret, som er planlagt lagt fram for Stortinget våren 2008.

Det foreslås økte driftsbudsjetter til alle forsvarsgrenene, slik at operative og utøvende aktiviteter, spesielt i nordområdene, kan styrkes. Hæren styrkes mest for å kunne bygges opp mot vedtatte mål for 2008. Regjeringens ambisjon om gradvis å øke den norske deltakelsen i internasjonale freds- og stabiliseringsoperasjoner i FN- og NATO-regi vil dermed kunne følges opp. Styrkingen av Sjøforsvaret går i hovedsak til å dekke innfasingen av nye fregatter. I Luftforsvaret økes vedlikeholdet av de sentrale flysystemene og treningen for kampfly. Kvalitetsreformen i Heimevernet videreføres. Kystvaktens budsjett økes for å tilrettelegge for økt aktivitet, med fokus på nordområdene. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når de presise rammene og kostnadene for norsk deltakelse i internasjonale operasjoner i 2007, bl.a. i Sudan og Libanon, er endelig avklart. For å bidra til varig stabilitet og demokrati i Afghanistan, vil ISAF (International Security Assistance Force) også i 2007 være hovedsatsingsområdet for vårt militære engasjement i utlandet. Antall vernepliktige opprettholdes minst på 2006-nivå. Ved innkalling av kvinner til frivillig sesjon i 2007 legges det til rette for at kvinneandelen i førstegangstjenesten kan øke.

Materiellinvesteringene foreslås holdt på tilnærmet samme nivå som i saldert budsjett 2006. Dette vil muliggjøre en betydelig fornyelse av strukturen, men er ikke tilstrekkelig til å følge opp fornyelsen av Forsvaret i det tempo som er forutsatt i langtidsplanen. Den største satsingen i 2007 er innenfor sjøstridssystemer, med hovedvekt på nye fregatter og nye Skjold-klasse missiltorpedobåter. Bygge- og anleggsinvesteringene foreslås redusert. Dette er forsvarlig, da det i grunnlaget for neste langtidsplan blir utredet endringer i basestrukturen som, dersom disse blir besluttet, vil kunne påvirke innrettingen på bygge- og anleggsinvesteringene. Bevilgningen i 2007 vil derfor i hovedsak bli benyttet til å gjennomføre prioriterte omstillingstiltak, effektiviseringstiltak og fornyelse av eiendom, bygg og anlegg som har nådd sin tekniske levealder.

3.18  Olje- og energidepartementet

Under Olje- og energidepartementet foreslås det bevilget totalt 32 075,9 mill. kroner. Utenom petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner er forslaget på 2 475,9 mill. kroner. Dette er en økning på 754,6 mill. kroner eller 43,8 pst. i forhold til saldert budsjett 2006.

I Regjeringens forslag til budsjett for Olje- og energidepartementet er følgende områder gitt særlig prioritet:

• Rensing av CO₂ fra gasskraftverk på Kårstø og CO₂-kjeder.

• Energieffektivisering og fornybar energi.

• Oppfølging av Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet gjennom ressurskartlegging utenfor kysten av de nordlige delene av Nordland og Troms.

Regjeringspartiene har i Soria Moria-erklæringen sagt at Regjeringen vil samarbeide med utbyggere av gasskraftverk om anlegg for CO₂-fangst og bidra økonomisk til at dette kan gjennomføres. For 2007 foreslås det bevilget 720 mill. kroner til det videre arbeidet med å realisere et renseanlegg på Kårstø, arbeid med CO₂-kjeder og til juridiske vurderinger vedrørende statlig engasjement.

Regjeringen ønsker å utvide satsingen på energieffektivisering, fornybar varme og fornybar elektrisitet gjennom Energifondet og Enova ved å etablere Grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi. Det foreslås bevilget et kapitalinnskudd på 10 mrd. kroner i grunnfondet i 2007. Avkastningen vil komme inn på statsbudsjettet fra og med 2008. Det foreslås en tilsagnsfullmakt på 400 mill. kroner som gjør at Enova allerede fra 2007 kan øke innsatsen på området. Regjeringen vil foreslå ytterligere 10 mrd. kroner i innskudd i 2009. Avkastningen fra grunnfondet anslås dermed til om lag 880 mill. kroner fra 2010, og vil bidra til at Enovas aktivitetsnivå blir mer enn dobbelt så høyt som i 2006. Regjeringen har fastsatt et samlet mål på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering fra 2001 til 2016.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljøet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, foreslås det å starte opp et program for ressurskartlegging i Nordland VII og Troms II i 2007. Programmet vil være flerårig og følger opp Regjeringens ønske om å styrke kunnskapsgrunnlaget i områdene utenfor Vesterålen. I 2007 foreslås det bevilget 70 mill. kroner til innsamling av seismikk i Nordland VII.

Arbeidet med å avdekke og sikre områder som er utsatt for skred i tilknytning til vassdrag videreføres i 2007 på om lag samme nivå som lagt til grunn i saldert budsjett 2006.

Foruten utgifter knyttet til Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (19 600 mill. kroner) og lånetransaksjoner, består den største delen av utgiftene på Olje- og energidepartementets budsjett i 2007 av utgifter til drift av departementet og underliggende virksomheter, og til etablering av renseanlegg på Kårstø. Ut over dette består utgiftene hovedsakelig av tilskudd til forskning og teknologiutvikling, infrastruktur for naturgass og internasjonalisering av petroleumsvirksomheten.

3.19  Ymse utgifter og inntekter

Under programområde ymse utgifter foreslås det bevilget 9 719,7 mill. kroner, som i sin helhet er ført under kap. 2309 Tilfeldige utgifter. Bevilgningen står som motpost til tilleggsbevilgninger, bl.a. til lønnsoppgjør for statsansatte, regulering av pensjoner mv. i folketrygden, takstforhandlinger for privatpraktiserende leger, fysioterapeuter og psykologer og til uforutsette utgifter.

På kapittel 5309 Tilfeldige inntekter foreslås det bevilget 52,8 mill. kroner. Dette gjelder enkelte mindre, uforutsette inntekter som ikke inngår på andre inntektskapitler i statsbudsjettet.